Kategori: Bibelstudie

Hva betyr det egentlig å være en lagspiller – og hvordan påvirker det din tjeneste og fellesskapet?

Når vi ser på en menighet eller et team, kan spørsmålet om du er en solo- eller lagspiller være avgjørende for hvordan du leder og hvordan fellesskapet utvikler seg. Akkurat som i fotball, der både individuelle ferdigheter og samarbeid er avgjørende, er balansen mellom personlig ansvar og kollektiv innsats en nøkkel i tjenesten og ledelsen.

I fotball vet vi at et lag som fungerer godt sammen, har større sjanser for å vinne enn en gruppe individuelle stjerner som spiller for seg selv. Det samme prinsippet gjelder i menighetslivet og i tjenesten – vellykkethet kommer fra å tjene sammen mot et felles mål, ikke fra enkeltprestasjoner alene. Så, er vi en solo- eller lagspiller i vår tjeneste?

1. Finn din styrke på laget

Akkurat som på et fotballag har hver spiller en bestemt rolle å fylle. En god leder eller medarbeider må forstå sin egen plass og hvordan denne rollen støtter helheten. Ingen kan fylle alle posisjoner, og å prøve å gjøre alt alene er en sikker vei til utbrenthet og sviktende samarbeid. Paulus sammenligner menigheten med en kropp, der hver del har en unik funksjon:

“For slik som vi har én kropp, men mange lemmer, og alle lemmene har forskjellig oppgave,  slik er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.” (Romerne 12:4-5)

Denne forståelsen hjelper oss å se vår unike verdi og rolle i fellesskapet.

2. Styrk fellesskapet gjennom samarbeid

I fotball er det samspillet som skaper målsjanser – pasninger, bevegelser og oppbygging av spillet. På samme måte er godt samarbeid avgjørende i menighetslivet. Det handler om å støtte og styrke hverandre, bidra der du kan, og stole på at andre gjør det samme. Apostelen Paulus minner oss om viktigheten av å oppmuntre og bygge hverandre opp:

“Forman derfor hverandre og oppbygg hverandre,
som dere også gjør.” 
(1 Tessalonikerne 5:11)

En lagspiller setter fellesskapets beste foran sin egen ære og jobber for å skape et miljø der alle føler seg verdsatt og kan bidra.

3. Invester i andre

En god lagspiller investerer ikke bare i egen utvikling, men hjelper også andre til å vokse og utvikle seg. Dette skaper et sterkt fellesskap som kan vokse og bære frukt. Paulus skriver om hvordan Gud har gitt forskjellige gaver for å bygge opp menigheten:

“Han gav noen til apostler, noen til profeter, noen til evangelister,
noen til hyrder og lærere, for å utruste de hellige til tjenestegjerning,
så Kristi kropp kan bygges opp.”
(Efeserne 4:11-12)

Paulus minner oss også i Romerne 12:5 om at vi ikke bare er én kropp i Kristus, men også “hverandres lemmer”. Dette betyr at vi ikke bare har ansvar for vår egen vekst, men også for å støtte og bygge opp hverandre i fellesskapet.

Når vi investerer i andre, hjelper vi dem å oppdage og bruke sine gaver, noe som styrker hele fellesskapet.

Oppsummering
Fotball er et spill hvor suksessen avhenger av hvordan laget jobber sammen, ikke av enkeltprestasjoner alene. Det samme gjelder i tjenesten og menighetslivet. Vi er kalt til å erkjenne vår plass, styrke fellesskapet og investere i hverandre. Solo-spill kan noen ganger vinne kamper, men det er lagspillet som skaper langvarig vekst og seier.

Refleksjon
1. Er du en solo- eller lagspiller? Hva kan du gjøre for å bedre balansere disse rollene?
2. Hvordan kan du bedre støtte og samarbeide med de rundt deg i fellesskapet?
3. Hvem kan du investere mer i, for å styrke fellesskapet og skape varig vekst?

Del 2

Holdninger, valg og handlinger former enhver lederstil, men på hvilke måter påvirker de oss? Gjennom livene til Saul, David og Jonatan ser vi tre forskjellige tilnærminger til ledelse. Hvordan kan vi bruke innsikten fra deres liv og erfaringer til å styrke bevisstheten i vårt eget lederskap?

I 1. Samuels bok kapittel18-20 får vi et dypt innblikk i lederstilen til tre av de mest sentrale personene i Bibelen. Saul, David og Jonatan står som kontraster i måten de håndterer utfordringer, relasjoner og ansvar. Hver av dem gir oss verdifulle innsikter om lederskap. Ved å bruke VIP-akronymet (Visjon, Inkludering, Praktisk tilnærming), kan vi analysere deres lederskap og reflektere over hvordan deres holdninger og atferd enten fremmet eller hindret dem i deres roller.

1. Saul – Lederen som mistet visjonen

Visjonært: Saul starter sitt lederskap med store løfter, men mistet raskt det store bildet. Han ble mer opptatt av personlig makt og status enn av å lede folket i samsvar med Guds plan. Saul manglet en klar visjon, og hans frykt og usikkerhet ledet til dårlig dømmekraft (1 Sam18:7-9). Han så David som en trussel, og i stedet for å samle folket og bygge nasjonen, ble han fokusert på å eliminere en konkurrent.

Inkluderende: Saul var ikke inkluderende. Han mistet evnen til å lytte til råd, isolerte seg fra sine nærmeste, og gjorde sine beslutninger i frykt. Hans relasjoner med både Gud og folket forverret seg fordi han ikke involverte andre i lederskapet.

Praktisk tilnærming: I stedet for å handle strategisk, ble Sauls handlinger mer impulsive og drevet av følelser. Hans forsøk på å drepe David viser en leder som ikke klarer å tenke langsiktig, men er fanget i øyeblikkets frykt og sinne (1 Sam19:1).

Fallgruve: Saul viser at mangel på visjon og en inkluderende lederstil kan føre til at man mister fokus. Når frykt og usikkerhet styrer handlingene, kan en leder ende opp med å sabotere sitt eget lederskap.

2. David – Den visjonære og pragmatiske lederen

David er en av Bibelens mest allsidige ledere. Han hadde ikke bare en sterk visjon og trofasthet til Guds vilje og plan, men han utviste også pragmatisme og var flink til å inkludere andre i sitt lederskap.

Visjonært: David hadde tidlig en klar visjon. Han visste at hans oppdrag var å tjene Gud og folket, og selv om han ble jaget av Saul, beholdt han sitt langsiktige perspektiv (1 Sam. 18:14). Hans tillit til Guds plan holdt ham på rett kurs, selv i tøffe tider. Davids visjon kom til uttrykk gjennom hans ønske om å bygge et tempel for Gud (2 Sam. 7), selv om det ble Salomo som til slutt fullførte det. Hans langvarige perspektiv viser hans trofasthet mot Guds plan.

Inkluderende: David var fremragende til å samle mennesker rundt seg. Han lyttet til sine nærmeste og bygde lojalitet blant sine tilhengere (1 Sam. 18:16). Selv når han var på flukt, var han i stand til å bygge en hær og inspirere sine menn til å følge ham. Dette ser vi tydelig da de som kom til David i Adullams hule var «Alle slags nødlidende, gjeldbundne og misfornøyde samlet seg om ham, og han ble høvding for dem.» (1 Sam. 22:1-2). David inkluderte disse utstøtte og gjorde dem til sterke krigere og trofaste følgere.

Praktisk tilnærming: David var en mester i å tilpasse seg situasjoner. Han visste når han skulle handle med styrke, som i møtet med Goliat (1 Sam. 17), og når han skulle være taktisk og trekke seg tilbake, som da han valgte å ikke drepe Saul, selv om han hadde muligheten (1 Sam. 24:4-7). David kombinerte sin visjon med en pragmatisk lederstil, og dette gjorde ham i stand til å håndtere både store strategiske utfordringer og daglige beslutninger.

Fallgruver: David, som mange store ledere, hadde sine feil. En av de mest alvorlige var da han lot seg drive av stolthet og pragmatisme uten tilstrekkelig etisk refleksjon. Da David telte sitt folks militære styrke, viste han en manglende tillit til Guds ledelse og ble straffet for sin hovmodighet (1 Krøn. 21:1-7). I tillegg viser hans forhold til Batseba og mordet på hennes ektemann Uria hvordan en pragmatisk lederstil uten et etisk fundament kan føre til katastrofale resultater (2 Sam. 11). Disse hendelsene illustrerer at selv de største ledere kan falle når de lar stolthet eller pragmatikk overskygge deres moralske verdier.

Bredde i lederskapet: David var en visjonær, inkluderende og praktisk leder. Han lyttet til Gud, til folket, og til sine rådgivere. Hans evne til å forene disse egenskapene gjorde ham til en leder med en bredt sammensatt lederstil, som både kunne være strategisk og taktisk, men også empatisk og relasjonsorientert.

3. Jonatan – Den inkluderende og lojale lederen

Visjonært: Jonatan hadde en dyp forståelse av Guds plan og støttet den, selv når det betydde å gi opp sin egen posisjon som tronarving (1 Sam. 18:4). Han hadde en klar visjon for hva som var riktig, og han var villig til å handle deretter.

Inkluderende: Jonatan er et forbilde på en inkluderende lederstil. Hans dype vennskap med David og lojalitet til sin far Saul viser en leder som klarte å balansere relasjoner på en god måte. Han bygget broer mellom to rivaler og forsøkte å skape fred, selv i vanskelige omstendigheter (1 Sam. 19:4-5).

Praktisk tilnærming: Jonatan var både visjonær og pragmatisk. Han tok praktiske skritt for å beskytte David, som da han advarte ham om faren fra Saul (1 Sam. 20:41-42). Hans praktiske handlinger ble alltid styrt av hans moralske kompass.

Fallgruve: Jonatans største utfordring var kanskje at hans lojalitet til både faren og David trakk ham i ulike retninger. Noen ganger kan lojalitet til relasjoner gjøre det vanskelig å ta de nødvendige valgene for å oppnå fremgang.

Oppsummering
Saul, David og Jonatan gir oss tre ulike bilder av lederskap. Davids lederskap, særlig, viser en bredde av egenskaper som favner alle tre fuglesymbolene. Han var en visjonær som ørnen, en inkluderende leder som duen, og pragmatisk som kråka. Deres holdninger og adferd viser hvordan VIP-elementene – Visjon, Inkludering, og Praktisk tilnærming – påvirker hvordan vi leder. Når visjon blir overskygget av frykt, som med Saul, eller når pragmatismen blir for sterk, som med David, kan det lede til fallgruver. På den andre siden viser Jonatan en balanse mellom inkludering og praktisk handling, selv om lojalitet til flere kan gjøre det utfordrende å lede effektivt.

Refleksjon
1. Hvordan påvirker din visjon for fremtiden de valgene du tar i dag som leder?
2. Hvor inkluderende er du i din lederstil, og hvordan bygger du lojalitet og tillit blant dine medarbeidere og kolleger?
3. I hvilke situasjoner har du brukt en pragmatisk tilnærming, og hvordan påvirket det utfallet?

Del 1

I oldkirken ble fugler brukt som symboler for ulike egenskaper, ofte knyttet til personer. Ørnen er kanskje det mest kjente symbolet, ofte assosiert med apostelen Johannes. Hva om vi bruker fuglene – ørnen, duen og kråka – for å utforske ulike lederstiler i dag?

Hver fugl representerer ulike aspekter av lederskap som kan hjelpe oss til å reflektere over hvordan vi leder.

Vi vil bruke akronymet VIP. – Visjon, Inkludering og Praktisk tilnærming – for å tydeliggjøre de ulike aspektene ved lederskap.

1. Ørnen – Visjonær og målrettet

Ørnen symboliserer styrke, visjon og ledelse. Den flyr høyt, ser langt, og beveger seg målrettet. I oldkirken ble Johannes ofte knyttet til ørnen, særlig på grunn av hans dype åndelige innsikt, slik vi ser i Åpenbaringen (Johannes’ Åpenbaring 4:7, 10:1-2). Johannes’ evangelium reflekterer også ørnens visjon, med sitt fokus på Guds evige plan.

Johannes-brevene fremhever hvordan sannhet og kjærlighet er avgjørende for lederskap. I 1 Johannes 4:16 leser vi: “Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i Gud, og Gud i ham.” Dette viser Johannes’ evne til å kombinere åndelig visjon med praktisk lederskap.

a. Visjonær: Ørnen representerer en lederstil som ser helheten, både langt inn i fremtiden og dypt inn i fortiden. Johannes’ evangelium begynner med de tidløse ordene: “I begynnelsen var Ordet…” (Johannes 1:1-3), som gjenspeiler ørnens evne til å se Guds evige plan. Johannes’ visjoner om en ny himmel og jord (Åpenbaringen 21:1) illustrerer også ørnens evne til å se hva som kommer, selv når omgivelsene er usikre.

b. Strategisk: Ørnens lederskap tar klare, målrettede beslutninger. Johannes viser dette ved å formidle Guds frelsesplan med presisjon, som i Johannes 3:16-17. I Åpenbaringen 12 gir han en symbolsk beskrivelse av frelsens kamp, og i sendebrevene (Åpenbaringen 2-3) gir han strategiske råd til hver menighet, skreddersydd etter deres behov.

c. Trygg og selvsikker: Johannes’ lojalitet og trygghet sees tydelig ved Jesu kors (Johannes 19:26-27). Jesus betrodde sin mor til ham, en handling som viser hans pålitelighet. I 1 Johannes 4:18 uttrykker Johannes: “Den fullkomne kjærligheten driver frykten ut,” og viser en leder som er trygg i sin teologiske overbevisning. Selv i møtet med den oppstandne Kristus (Åpenbaringen 1:17-18) bevarer Johannes sin ro, og mottar budskapet med selvsikkerhet.

d. Fallgruver for ørnen: En leder som er fokusert på visjon og strategi, kan risikere å miste kontakten med menneskene rundt seg. Ørnen kan bli så opptatt av det store bildet at den overser viktigheten av mellommenneskelige relasjoner og daglig oppfølging. Dette kan skape en følelse av distanse og isolasjon blant de som følger. Som uttrykket sier: “Djevelen er i detaljene” – uten å følge opp de små, men viktige elementene i organisasjonen kan en visjonær leder risikere at de store planene faller fra hverandre på grunn av manglende oppmerksomhet til hverdagslige utfordringer.

2. Duen – Inkluderende og fredfull

Duen er et symbol på fred og enhet, kjent fra Noahs ark (1 Mosebok 8:11), men også fra Jesu dåp, der Den hellige ånd viste seg som en due (Matteus 3:16). Duen representerer en lederstil som fremmer balanse, samarbeid og inkludering.

a. Inkludering: Duen søker harmoni og fellesskap, akkurat som Den hellige ånd bringer fred og enhet til Guds folk (Efeserne 4:3). Denne lederstilen skaper et miljø der fellesskap og inkludering er i fokus. Johannes’ fokus på kjærlighet og fellesskap i 1 Johannes 4:7-8 er et eksempel på denne tilnærmingen, der han legger vekt på viktigheten av samhold blant troende.

b. Lyttende: Som duen lytter til omgivelsene, er denne lederstilen opptatt av å høre på andres meninger og bygge broer i krevende og konfliktfylte situasjoner. Dette ser vi i hvordan Jesus henvendte seg til synderinnen med en mild og tilgivende tone (Johannes 8:10-11). Vi ser også dette i fortellingen om Jesus som tolvåringi tempelet, hvor han “satt midt blant lærerne, lyttet til dem og stilte spørsmål” (Lukas 2:46). Denne episoden viser hvordan selv i ung alder, Jesus demonstrerte en ydmyk og lyttende holdning som fremmet læring og forståelse før han selv talte. En leder som duen skaper tillit ved å lytte før de handler.

c. Tilpasningsdyktig: Duen tilpasser seg situasjonen og finner løsninger som fungerer for alle parter. Johannes, som en hyrde for menighetene, tilpasset sin ledelse til deres behov gjennom sine brev, og ga dem veiledning og praktiske råd (1 Johannes 4:7-8).

d. Fallgruver for duen: En leder som er for opptatt av harmoni og inkludering kan bli konfliktsky og unngå vanskelige konfrontasjoner. Duen kan bli så fokusert på å bevare fred at den ikke tar opp viktige problemer som må løses. Dette kan føre til at underliggende konflikter får utvikle seg i det skjulte, og til slutt svekke teamets tillit og effektivitet.

3. Kråka – Praktisk og tilpasningsdyktig

Kråka er kjent for sin evne til å overleve i krevende omgivelser, og den tilpasser seg raskt nye situasjoner. Som lederstil representerer kråka en pragmatisk, problemløsende tilnærming.

a. Praktisk: Kråka handler raskt og finner effektive løsninger, som Nehemja, som gjenoppbygde Jerusalems murer til tross for stor motstand (Nehemja 2:17-18). Denne lederstilen fokuserer på å gjøre det som trengs for å løse utfordringer her og nå. Johannes viste denne tilnærmingen i sine brev der han ga klare, praktiske råd til menighetene for hvordan de kunne leve i tro i møte med utfordringer (2 Johannes 1:4-6).

b. Innovativ: Kråkas evne til å finne kreative løsninger reflekterer også hvordan Johannes møtte menighetenes ulike utfordringer med pragmatisk visdom.

c. Uredd: Kråka møter motstand uten å nøle, som Paulus, som sto fast i sitt kall til tross for forfølgelse (2 Korinterne 11:23-28).

d. Fallgruver for kråka: En pragmatisk leder som kråka kan bli så opptatt av å finne raske løsninger at de overser langsiktige konsekvenser. Denne tilnærmingen kan også føre til at lederen ser på relasjoner og prosesser som verktøy for å nå mål, noe som kan skade tilliten og motivasjonen hos de som følger. Kråkas sterke fokus på det praktiske kan også resultere i at den undervurderer viktigheten av visjon og langsiktig planlegging. Her er det bare en hårsbredd mellom å motivere og manipulere.

Johannes’ lederstil …

Johannes, ofte symbolisert som ørnen, viser i sine skrifter at han hadde egenskaper fra alle tre fuglene. Han var visjonær som ørnen, så langt inn i fremtiden i Åpenbaringen (Åpenbaringen 21:1), fredfull som duen, og la vekt på kjærlighet og fellesskap (1 Johannes 4:7-8), samtidig som han viste pragmatisme i møte med menighetenes utfordringer (2 Johannes 1:4-6).

Lederstil tilpasset situasjonen

Selv om ørnen, duen og kråka representerer ulike lederstiler, er det situasjonen som avgjør hvilken som er mest hensiktsmessig. Duen symboliserer balanse, men både ørnen og kråka har sine styrker når situasjonen krever mer direkte handling eller tilpasning.

Oppsummering
Ørnen, duen og kråka viser oss at godt lederskap handler om fleksibilitet og evnen til å tilpasse seg ulike situasjoner. 

Refleksjon
Hvilke trekk fra disse fuglene kan du se i din egen lederstil? Og hvilke er nødvendige å utvikle videre for å bli en mer helhetlig og sunn leder?

Har du noen gang ventet på det perfekte øyeblikket, bare for å innse at muligheten gikk fra deg? Hva om det er selve ventingen som holder deg tilbake?

I H.C. Andersens eventyr “Sneglen og rosehekken” (1861) ser vi en skarp kontrast mellom to livsholdninger. Rosehekken blomstrer utrettelig og gir sitt beste, mens sneglen venter på noe stort, men aldri tar initiativ. Denne motsetningen mellom handling og passivitet finner vi også i Bibelen, der noen griper muligheten, mens andre lar den passere.

Å blomstre i handling

Rosehekken er et symbol på de som handler med det de har fått, uten å vente på ideelle forhold. Den gir velsignelse til andre gjennom sin trofasthet, år etter år. På samme måte ser vi Maria, Jesu mor, som ikke nølte da hun fikk kallet fra Gud. Hun sa et ydmykt «ja» (Lukas 1:38) og handlet i tro, selv uten å vite hva fremtiden ville bringe. Dette reflekterer også prinsippet i Ordspråkene 3:5-6: 

“Stol på Herren av hele ditt hjerte, og sett ikke lit til din egen forstand!” 

Maria stolte på Gud, og hennes handlinger ble et forbilledlig eksempel på hvordan det å gripe øyeblikket kan gi frukt utover hva vi kan se.

En annen sterk illustrasjon finner vi i historien om gutten med de to fiskene og fem brødene (Johannes 6:9). Da Jesus skulle mette tusenvis av mennesker, hadde gutten kun en liten matpakke å tilby. Likevel valgte han å gi det lille han hadde, og Jesus brukte denne handlingen til å velsigne mange. Dette viser effekten i å handle med det vi har, uavhengig av om det virker lite i våre øyne. Som det står i Jakobs brev 1:22: 

“Vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers vil dere bedra dere selv.” 

Gutten handlet, og resultatet ble langt større enn det han selv kunne forestille seg. Hans handling har siden inspirert utallige mennesker gjennom kirkehistorien.

Faren ved passiv venting

Sneglen i eventyret er klar over sitt uforløste potensial, men velger likevel å vente på det perfekte øyeblikket som aldri kommer. Dette minner om kong Saul, som ventet for lenge med å handle og til slutt mistet sitt kongedømme på grunn av sin passivitet. I 1 Samuelsbok 13:13-14 sier profeten Samuel til Saul: “Du har handlet uklokt. […] Nå skal ditt kongedømme ikke bestå.” Saul hadde muligheten til å handle i tro, men hans nøling og ulydighet førte til et uopprettelig feilgrep. Dette advarer oss om faren ved å la frykt og usikkerhet holde oss tilbake.

En lignende historie ser vi i møte mellom Jesus og den rike unge mannen (Matteus 19:16-22). Jesus utfordret mannen til å selge alt han eide og følge ham, men mannen gikk bedrøvet bort, for han var svært rik. Matteus 19:22 sier: “Men da den unge mannen hørte dette, gikk han bedrøvet bort, for han hadde mye gods.” Denne mannen mistet sitt potensial fordi han ikke handlet når muligheten var der. Passiviteten og frykten for å gi slipp på det han hang fast ved, hindret ham fra å oppleve noe langt større.

Vi ser samme tema i lignelsen om talentene (Matteus 25:14-30). Herren ga tre tjenere ulike mengder talenter før han reiste bort. To av dem investerte det de hadde fått, og fikk stor belønning. Men den tredje tjeneren, som av frykt gravde ned sitt talent i stedet for å bruke det, mistet alt. Herren sa til ham: “Du dårlige og late tjener!” (Matteus 25:26). Denne tjenerens frykt for å miste gjorde at han aldri handlet, og dermed gikk han glipp av muligheten til å vokse og bære frukt. Lignelsen viser oss at nøling og passivitet kan føre til tapte muligheter og uforløst potensial.

Saul, den rike unge mannen, og den late tjeneren viser oss hvordan frykt og passivitet kan hindre oss fra å oppfylle det Gud har kalt oss til. Vi risikerer å gå glipp av Guds planer for oss dersom vi venter for lenge med å handle.

Livet skjer nå – ikke senere

Eventyret om rosehekken og sneglen minner oss om at livet ikke alltid venter på perfekte forhold. Noen ganger må vi handle med det vi har, her og nå – slik som gutten med nistepakken. Maria grep sitt øyeblikk, og velsignelsen som fulgte, påvirket hele verden. På samme måte oppfordrer Forkynneren 11:4 oss: 

“Den som akter på vinden, får ikke så, den som kikker på skyene, får ikke høste.” 

Våre små handlinger i dag kan være det som åpner døren til større muligheter i morgen.

Oppsummering:
Nøling og utsettelse kan bli våre verste fiender. Gjennom H.C. Andersens eventyr og bibelske eksempler ser vi at det er viktig å handle når muligheten er der. Modning og vekst kommer ikke gjennom å vente på perfekte omstendigheter – den kommer gjennom bevisste valg og handlinger.

Refleksjonsspørsmål:
Hva er det du venter på i dag, som kanskje kunne bli til noe stort om du bare handlet?

Hva skal til for å finne den rette balansen mellom å støtte og gi nødvendig frihet?

Lederskap er som et kulelager: Hvis det er for stramt, skjærer det seg, men hvis det er for løst, mister det sin hensikt og funksjon. Mange ledere står i spenningen mellom å lede med tydelighet og kontroll, og å gi nok frihet til at medarbeiderne kan vokse og utvikle seg. Så hvordan vet vi om vi er for stramme eller for løse i vårt lederskap?

Mye av innsikten i denne artikkelen er inspirert av Dan Reilands refleksjoner om mikrostyring, som du kan lese mer om i lenken nederst i artikkelen * og boken MULTIPLISERS av Liz Wiseman, 2022 **.

SEKS SPØRSMÅL SOM KAN AVSLØRE OM KULELAGERET I DITT LEDERSKAP ER FOR STRAMT (ELLER FOR SLAKT)

1. Sliter du med å stole på andre?

Hvordan påvirker tidligere erfaringer din evne til å gi teamet ditt tillit? Hva hindrer deg i å gi andre rom til å vokse i sitt ansvar? Salme 37,5 oppmuntrer oss til å stole på Herren og legge vår vei i Hans hender. I lederskap kan tillit til andre være en av de viktigste gavene du gir teamet ditt.

2. Har du perfeksjonistiske tendenser?

Kan høye standarder i ditt lederskap noen ganger legge unødig press på medarbeidere eller teamet? Hvordan kan du oppmuntre til dyktighet uten at perfeksjonistiske krav hemmer kreativitet, kveler motivasjon og arbeidsflyt? Paulus minner oss i Kol 3,23 om at vi skal arbeide helhjertet for Herren, ikke for mennesker. Å gi medarbeidere og teamet ditt frihet til å utføre oppgaver på sin måte kan frigjøre deres potensial.

3. Føler du et behov for å vite alt som skjer?

Hvor ofte opplever du at du må ha oversikt over alle detaljer i organisasjonen? Hva lærer Moses oss? Da han fikk rådet fra Jetro om å delegere ansvar til andre (2 Mos 18,17–23), ble det klart at effektivt lederskap handler om å gi ansvar videre og stole på at andre kan vokse i sine roller.

4. Lar du lidenskapen din forstyrre arbeidsflyten i teamet?

Har din lidenskap noen ganger ført til at du følger opp teamet for mye? Lidenskap er som olje i kulelageret – den holder alt i bevegelse, men for mye oppfølging kan ta pusten fra en. Som Paulus sendte Timoteus og Titus ut på oppdrag uten konstant oppfølging (2 Tim 4,9–12 og Titus 1,4–5), kan du også gi teamet rom til å arbeide selvstendig når de har vist seg pålitelige.

5. Ønsker du mer kontroll enn det som er nødvendig?

Kan et ønske om kontroll noen ganger hindre teamets frihet og vekst? Ordspråkene minner oss om at “Der det ikke er ledelse, faller folket, men der det er mange rådgivere, er det frelse” (Ordsp 11,14).

Hvordan kan kontroll balanseres med tillit, slik at lederskapet ditt fremmer styrke og vekst fremfor å begrense?

6. Er du mer opptatt av etterlevelse enn fremgang?

Hvordan sikrer du at regler og prosedyrer støtter teamets mål og ikke hindrer dem? Jesus utfordret fariseerne på deres overdrevne fokus på lovens detaljer og minnet dem om det viktigste – rettferdighet, barmhjertighet og troskap (Matt 23,23). Hvordan kan du sikre at dine regler og rutiner ikke blir en unødvendig byrde som hindrer teamet i å nå sine mål?

TRE PRAKSISER FOR Å FINNE BALANSEN

1. Praktiser tillit fremfor skepsis

Gi medarbeidere, ledere og teamet ditt tillit, slik at kulelageret kan bevege seg fritt og smidig. 2 Timoteus 2,2 minner oss om å overgi oppgaver til trofaste mennesker som er i stand til å lede videre. På samme måte kan du som leder gi teamet ditt frihet til å gjøre jobben sin, med tillit til at de leverer, med mindre det er grunn til betenkelighet.

2. Praktiser utvikling fremfor direktiver

Et godt smurt kulelager fungerer fordi det holdes vedlike. På samme måte fungerer et team når det får nødvendig opplæring og utvikling. Jo mer dine medarbeidere vokser, desto mer kan du gi dem ansvar og lederskap. Som Paulus investerte i Timoteus, bør vi investere i utvikling av potensielle ledere, medarbeidere og teamet vårt.

3. Praktiser myndiggjøring fremfor usunn kontroll

Å myndiggjøre handler om å finne den rette balansen, som å justere et kulelager – verken for stramt eller for løst. Når teamet har fått klare mål og nødvendig utvikling, er det viktig å gi frihet til å løse oppgavene selvstendig. I Apostlenes gjerninger 6 ser vi hvordan apostlene delegerte ansvar til pålitelige medarbeidere, slik at de selv kunne fokusere på sin primæroppgave. Ved å gi tillit skapes et rom for vekst, der både medarbeidere, ledere og hele organisasjonen kan fungere optimalt.

Oppsummering
Lederskap krever balanse mellom kontroll og frihet. Når kulelageret i ditt lederskap er riktig justert, vil teamet fungere effektivt og trives. Bibelen minner oss om at godt lederskap er å tjene, stole på Gud og andre, og gi rom for vekst og utvikling.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvor kan jeg justere mitt lederskap for å gi mer frihet til teamet?   
2. Hvordan kan jeg bedre utvikle medarbeiderne mine for å unngå mikrostyring?    

* https://danreiland.com/how-to-recognize-remedy-micromangement/
** Wiseman, Liz. MULTIPLISERS. Hvordan de bedste ledere gør alle klogere. 2022.

Hva om nøkkelen til bedre selvledelse ligger i de spørsmålene du stiller?

Når vi møter utfordringer, enten det er i livet eller i lederskap, har vi en tendens til å bli frustrerte. I slike øyeblikk kan spørsmål være et kraftfullt verktøy for å ta oss videre. John Maxwell kaller disse «smeltedigel-øyeblikkene» – de vanskelige situasjonene som kan forme oss til bedre ledere, forutsatt at vi lærer å stille de rette spørsmålene. Hvordan kan vi bruke disse øyeblikkene til å vokse, lære og utvikle oss som ledere? Hemmeligheten ligger i å stille seg selv gode, selvreflekterende spørsmål som driver deg fremover.

Jesus er også et forbilde når det gjelder å stille gode spørsmål. I møte med mennesker stilte han en mengde spørsmål til sine disipler og de rundt ham, ofte for å utfordre, veilede og få dem til å reflektere dypere over sine egne liv og tro. Spørsmål som “Hvem sier dere at jeg er?” eller “Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” viser en virkningsfull strategi for å nå hjertene til de han møtte. Ved å stille spørsmål i stedet for å gi direkte svar, inviterte Jesus folk til å utforske sitt eget indre liv, ansvar og valg. På samme måte kan gode spørsmål være en nøkkel til bedre selvledelse og vekst.

Apostelen Paulus var også en mester i å bruke spørsmål for å utfordre sine lesere og tilhørere til dypere refleksjon. I sine brev stiller han en rekke retoriske spørsmål for å vekke ettertanke og endre perspektiver, som når han spør: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» (Rom 8:31). Paulus’ bruk av spørsmål var ikke bare en pedagogisk metode, men en måte å hjelpe mennesker til å tenke kritisk og åndelig, slik at de kunne vokse i sin tro og sitt lederskap. På samme måte som Paulus oppfordret menighetene til å reflektere over deres handlinger og relasjon til Gud, kan vi bruke spørsmål til å utvikle vår selvledelse.

Her er tre enkle og gode utgangspunkter for hvordan du kan konstruktivt evaluere deg selv.

1. Begynn med “hva” eller “hvordan” – unngå “hvorfor”, “når” eller “hvem.”

Når vi møter utfordringer, er det lett å bli sittende fast i spørsmålet “hvorfor.” Selv om “hvorfor” kan være nyttig i andre sammenhenger (jfr. Golden Circle), kan det i personlig refleksjon føre til at vi føler oss maktesløse. Å stille seg selv spørsmål som “hva” og “hvordan” åpner et større vindu. I stedet for å spørre “Hvorfor skjedde dette med meg?”, kan du spørre: “Hva kan jeg lære av dette?” eller “Hvordan kan jeg bruke denne situasjonen til å vokse?” Dette gjør deg mer fremoverlent og mindre reaktiv.

Eksempel: “Hva begeistrer meg? Hva lærte jeg?”

2. Må inneholde et “jeg” – unngå “de,” “dem” eller “vi.”

For å skape personlig ansvarlighet må du stille spørsmål som handler om deg selv. “Jeg”-spørsmål hjelper deg med å ta ansvar for egne handlinger, tanker og følelser. Når vi bruker ord som “de” eller “dem,” åpner vi for å legge skylden på andre. Men “jeg”-spørsmål gjør oss mer bevisste på vår egen rolle i situasjonen. De hjelper oss med å identifisere vår egen atferd og ta eierskap til hvordan vi velger å respondere.

Eksempel: “Hvordan har jeg det i mitt innerste? Elsker jeg det jeg gjør?”

3. Fokuser på handling – unngå passivitet.

Personlige lederskapsspørsmål skal ikke bare gi innsikt, men også motivasjon og virke frem en handling. Effektive ledere forvandler refleksjon til handling og holder seg selv ansvarlige for å vokse gjennom det de lærer. Spørsmål som får deg til å handle – ikke bare reflektere – er de som gjør størst forskjell. Når du er ærlig med deg selv og setter handling i fokus, skaper du bevegelse i stedet for stagnasjon.

Eksempel: “Hvordan kan jeg bedre leve ut verdiene mine i hverdagen?”

Oppsummering:
Gode lederskapsspørsmål gir ikke bare innsikt, men også motivasjon til å handle og vokse. Ved å stille spørsmål som starter med “hva” eller “hvordan,” fokusere på deg selv gjennom “jeg”-spørsmål, og rette oppmerksomheten mot handling, kan du ta selvledelsen din til et nytt nivå.

Refleksjon og avslutning:
I denne artikkelen har vi sett hvordan gode spørsmål kan være avgjørende for selvledelse og personlig vekst. Men hva med de situasjonene der et enkelt spørsmål kan forandre en hel nasjon? I neste del skal vi dykke ned i Nehemjas historie og se hvordan hans nysgjerrighet og ett enkelt spørsmål forvandlet historien.

Kilde/litteratur:
Maxwell, John C. Good Leaders Ask Great Questions. 2014

Hva skjer når vi stiller de rette spørsmålene? Kan et spørsmål være starten på en oppsiktsvekkende forandring? Nehemjas historie viser hvordan nysgjerrighet og engasjement kan være avgjørende for å skape en bedre fremtid.

I forrige artikkel så vi hvordan gode spørsmål kan ha avgjørende innflytelse på selvledelse og personlig vekst. Nå skal vi dykke ned i en av de mest betydningsfulle fortellingene i Bibelen, der ett spørsmål forandret en nasjons fremtid.

Nehemja var ikke bare en embetsmann i Perserriket på 400-tallet f.Kr. Han levde i en tid hvor jødene fortsatt var preget av eksilet, etter at Babylonia hadde erobret Juda og bortført mange av innbyggerne. Jerusalem lå i ruiner, og folket slet med å gjenoppbygge sin nasjonale og åndelige identitet. Midt i dette kaoset viste Nehemja en dyp interesse for sitt folks tilstand. Hans nysgjerrighet og vilje til å stille spørsmål om situasjonen i Jerusalem ble selve startskuddet for et av de mest bemerkelsesverdige gjenreisningsprosjektene i bibelhistorien. Hva kan vi lære av Nehemjas tilnærming, og hvordan kan vi anvende denne innsikten i vår egen tid?

I Nehemja 1:2-4 møter vi en leder som ikke tar ting for gitt. Nehemja, som levde et komfortabelt liv ved kongens hoff, kunne lett ha lukket øynene for sitt folks lidelser. Men da hans bror Hanani kom fra Juda, var Nehemjas første respons å stille spørsmål:

«Hvordan har det gått med dem som har sluppet unna fangenskapet,
og hvordan står det til i Jerusalem?»

Dette var ikke et tilfeldig spørsmål. Det var et uttrykk for dyp omsorg og genuin interesse for de overlevende og byen.

Denne nysgjerrigheten viser forskjellen mellom positiv og negativ nysgjerrighet. Positiv nysgjerrighet er drevet av et ønske om å forstå og hjelpe, med en genuin interesse for andres ve og vel. Det er denne typen nysgjerrighet som fører til handling og positive endringer. Negativ nysgjerrighet, derimot, kan være motivert av sladder eller en overfladisk interesse som ikke fører til noen meningsfull innsats. Nehemjas nysgjerrighet var tydelig positiv, siden den førte til:

Empati + Refleksjon = HANDLING

Svarene Nehemja mottok, rystet ham dypt. Murene i Jerusalem lå i ruiner, og folket levde i vanære. I stedet for å ignorere problemene eller overlate dem til andre, responderte Nehemja med empati, tårer og handling. Han fastet og ba, og hans nysgjerrighet førte til at han søkte Guds veiledning og utviklet en plan for å gjenoppbygge Jerusalem. Dette viser hvor kraftfullt det kan være å stille spørsmål – ikke bare for å få informasjon, men for å forløse løsninger på problemet.

Kontrasten mellom positive og negative spørsmål

Dette bringer oss til en viktig innsikt om hvordan intensjonen bak et spørsmål kan være avgjørende. Det første spørsmålet som stilles i Bibelen, kommer fra slangen i 1. Mosebok 3:1:

«Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal ete av noe tre i hagen?»

Dette spørsmålet er forførende og undergraver tillit, da det sår tvil om Guds karakter og hensikter. Det er konstruert for å forvrenge Guds ord og skape forvirring, noe som til slutt fører til ulydighet.

I motsetning til dette stiller Jesus sitt første dokumenterte spørsmål på jorden som barn i tempelet:

«Hvorfor lette dere etter meg?»
(Lukas 2:49).

Dette spørsmålet inviterer til refleksjon, dialog og forståelse, og det handler om Hans guddommelige hensikt og tilknytning til Faderen. Mens slangens spørsmål forsøker å rive ned tillit, trekker Jesu spørsmål mennesker inn i en dypere sannhet. Denne kontrasten viser hvordan intensjonen bak et spørsmål – enten det er å villede eller å invitere – er avgjørende for hvordan våre spørsmål og svar former utfallet.

Nehemjas eksempel på positiv nysgjerrighet

Nehemjas spørsmål om situasjonen i Jerusalem er et eksempel på positiv nysgjerrighet som ledet til empati og handling. Gjennom hele prosessen med gjenoppbyggingen av Jerusalem var Nehemjas lederskap preget av en kontinuerlig vilje til å spørre, lytte og tilpasse seg situasjonen, både når det gjaldt strategi og åndelig retning. Hans spørsmål førte til at han tok på seg lederrollen i gjenoppbyggingen av Jerusalem, møtte motstand og fortsatte likevel med en fast besluttsomhet.

Dette gjenspeiler en viktig lærdom for oss i dag: De beste lederne er ofte de som er nysgjerrige, de som tør å stille de vanskelige spørsmålene, og de som er villige til å handle når svaret krever det. For Nehemja førte et enkelt spørsmål til en stor gjenoppbygging, ikke bare av byens murer, men også av folkets tillit til Gud og deres fremtid.

Oppsummering:
Nehemjas historie viser oss at store forandringer ofte begynner med nysgjerrighet og de rette spørsmålene. I stedet for å la situasjonen forbli uendret, tok han initiativ basert på informasjonen han innhentet. Hans lederskap startet med omsorg nok til å spørre, og hans vilje til å handle ut fra det han fikk kunnskap om, forvandlet ikke bare en situasjon, men også historien og en hel nasjon.

Ettertanke og refleksjon
Hvilket spørsmål kan du stille i dag som kan være starten på en forandring? Nehemjas reise begynte med en enkel forespørsel om tilstanden til hans folk, men dens konsekvenser var enorme. Kanskje det samme kan være tilfelle for deg? Ved å stille et enkelt, men kraftfullt spørsmål, kan du åpne dører til innsikt, vekst og forandring – ikke bare i ditt eget liv, men også i menneskene og omstendighetene rundt deg.

1. Hvordan kan du bruke Nehemjas eksempel som en inspirasjon til å ta de første skrittene i å forandre din situasjon eller ditt lederskap?
2. Hva kan du gjøre i dag for å stille de spørsmålene som virkelig betyr noe?
3. Hvilke handlinger kan det føre til, og hva slags forvandling kan det resultere i?

Din positive nysgjerrighet og de spørsmålene du stiller, kan være nøkkelen til betydelige livsforandringer – både for deg selv og for de rundt deg. Ved å våge å stille de rette spørsmålene, kan du skape en bevegelse som ikke bare påvirker din egen livsretning, men også andres.

Hva om nøkkelen til fornyelse i menigheten eller i ditt eget liv ikke er strategi, men først og fremst bønn?

Når vi står overfor store utfordringer, enten i menigheten eller i våre egne liv, er det lett å føle seg overveldet. Men Nehemjas historie viser oss noe bemerkelsesverdig: Alt starter med bønn. Innvielse og bønn er første steg og grunnlaget for alle faser frem mot målet.

Nehemja var dypt berørt av Jerusalems ødelagte murer. Han vendte seg først til Gud i bønn, faste og sorg før han tok noen praktiske skritt. Hvorfor er dette så viktig? Fordi bønn er selve grunnmuren for enhver handling og gjenoppbygging.

I denne første artikkelen i vår serie ser vi nærmere på hvordan bønn og visjon kan lede til varig forandring – både i menigheter og i vårt personlige liv.

Bønn som utgangspunkt for all handling

Når Nehemja fikk høre om Jerusalems ødelagte murer, handlet han ikke umiddelbart. I stedet startet han med bønn.

“Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager,
fastet og ba for himmelens Gud.” (Nehemja 1:4)

Nehemjas umiddelbare respons var ikke å legge en plan, men å søke Guds hjerte. Dette er en påminnelse om at når vi står overfor store utfordringer, bør vårt første skritt alltid være innvielse og bønn. Det er gjennom bønn vi får klarhet i Guds vilje, og denne klarheten gir retning for vår handling. I menigheter og lederskap er det ofte fristende å hoppe rett på handling, men Nehemja viser oss at det er i bønn vi finner den avgjørende innsikten.

Hva ser du?

Når Nehemja ba til Gud, fikk han ikke bare trøst, men en klar visjon for hva som måtte gjøres. I hans bønn ser vi en ektefølt sorg over Jerusalems tilstand, men også en inderlig nød og dyp lengsel etter å være en del av løsningen.

«Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din … La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk
da dette hendte.» (Nehemja 1:11)

Gjennom bønn mottok Nehemja en visjon som gav ham retning. Han ba om å finne nåde hos kongen for å kunne gjenoppbygge Jerusalem. På samme måte kan bønn hjelpe oss til å få et klart bilde av hva Gud ønsker å gjøre i våre menigheter, familier eller personlige liv. Når vi ser det Gud ser, kan vi handle med trygghet og godt mot.

Planlegging basert på visjon

Etter bønn og visjon gikk Nehemja til handling. Men selv da han tok praktiske skritt, planla han klokt og med Guds ledelse som grunnlag. Han visste at gjenoppbyggingen av Jerusalem ville kreve et tydelig mandat, både ressurser og støtte, så han søkte kongens tillatelse og midler.

“Jeg svarte kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedre er gravlagt,
så jeg kan bygge den opp igjen.” (Nehemja 2:5)

Nehemja viser oss balansen mellom bønn og handling. Han brukte ikke bønn som en unnskyldning for passivitet, men som et grunnlag for å handle med klokskap. Hans handlinger var gjennomtenkte, godt planlagte og inspirert av den visjonen Gud hadde gitt ham i bønn.

Hvor begynner vi når vi møter utfordringer?

Når vi møter utfordringer i våre menigheter eller liv, hvor begynner vi? Nehemjas eksempel viser oss at den tryggeste grunnmuren for enhver form for fornyelse og gjenoppbygging er bønn. Gjennom bønn mottar vi visjon, mot og klarhet. Vi handler deretter med styrke og tillit, vel vitende om at vi ikke handler på egen hånd, men under Guds ledelse og beskyttelse.

Oppsummering
For å bygge en varig fremtid, enten i menigheten eller i våre personlige liv, må vi starte med bønn. Nehemja minner oss om at bønn er mer enn bare ord; det er grunnlaget for all handling. Når vi først søker Guds visdom og veiledning, mottar vi den visjonen vi trenger for å bygge noe varig og meningsfylt. La oss, som Nehemja, alltid starte med bønn før vi handler, slik at vår visjon og vei blir klar og vandringen stødig frem mot målet.

Ettertanke og refleksjon
1. Hva er din første respons når du møter store utfordringer? Hvordan kan du gjøre bønn til ditt første skritt?
2. Hvilken visjon har Gud gitt deg for din menighet eller ditt personlige liv? Har du søkt Ham for klarhet og veiledning?
3. Hvordan kan du planlegge og handle ut fra den visjonen Gud har gitt deg, akkurat som Nehemja?

Hvordan responderer du når motstand og kritikk dukker opp i din tjeneste – gir du opp, eller lar du det skjerpe din innstilling?

Alle ledere, spesielt når det handler om å gjenoppbygge noe som er ødelagt, vil møte motstand. I historien om Nehemja ser vi hvordan han møtte både kritikk, hån og trusler da han tok på seg oppgaven med å gjenoppbygge Jerusalems murer. Men i stedet for å bli motløs, lot Nehemja motstanden skjerpe ham.

Skille mellom god og dårlig kritikk

Kritikk er ikke nødvendigvis negativt. Noen ganger kan den være konstruktiv og hjelpe oss å vokse, mens annen kritikk kan være destruktiv og ment til å rive oss ned. Den største forskjellen mellom god og dårlig kritikk ligger i intensjonen bak og måten den blir formidlet på. God kritikk er rettet mot å hjelpe deg med å forbedre deg, den kommer ofte med forslag til endringer eller alternativer, og den er gitt med respekt. Dårlig kritikk, derimot, har ofte som mål å så tvil eller skape usikkerhet uten å tilby noen løsninger eller veiledning. Som ledere er det viktig å lære å gjenkjenne forskjellen, for selv i destruktiv kritikken som er ment for å såre, kan det finnes lærdommer vi kan trekke nytte av. Samtidig må vi være bevisste på å ignorere den type kritikk som er ubegrunnet og bare tjener til å distrahere oss fra oppdraget vårt.

Regn med motstand når du bygger noe viktig

Når du setter i gang et stort prosjekt, spesielt hvis det er Gud som har gitt deg visjonen, er motstand uunngåelig. Nehemja møtte raskt motstand fra Sanballat og Tobia, som hånte og latterliggjorde hans arbeid.

«Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at gjenreisningen av Jerusalems murer gikk framover, og at revnene nå var i ferd med å fylles, ble de rasende.  Alle slo seg sammen for å gå til krig mot Jerusalem og
skape forvirring der.» (Nehemja 4:7-8)

Motstand kan komme i mange former – fra mennesker som kritiserer dine handlinger, til utfordringer som ser ut til å stå i veien for fremgangen din. Nehemja opplevde både ytre motstand fra sine fiender og indre press fra folket som begynte å miste motet. Men han lot seg ikke stoppe!

Be og arbeid

En av Nehemjas største styrker var hans evne til å ikke la seg rive med av frykt eller frustrasjon når motstand oppsto. I stedet vendte han seg til Gud i bønn, og deretter fortsatte han arbeidet.

«Vi ba til vår Gud og satte vaktposter dag og natt for å beskytte oss mot dem.»
(Nehemja 4:9)

Nehemja visste at bønn var hans første linje av forsvar, men det betydde ikke at han ventet passivt. Samtidig som han ba til Gud, satte han ut vaktposter for å beskytte folket. Det er en viktig lærdom her: bønn og praktisk handling går hånd i hånd. Vi må være villige til å søke Gud i bønn for styrke og beskyttelse, men vi må også fortsette å arbeide, selv når motstanden kommer.

Fokuser på oppdraget, ikke kritikken

Når kritikk og motstand oppstår, er det lett å miste fokus. Men Nehemja nektet å la fiendens hån distrahere ham fra oppdraget Gud hadde gitt ham.

«Jeg svarte dem: “Himmelens Gud vil la oss lykkes. Vi, hans tjenere,
skal gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del,
ingen rett og ingen historie i Jerusalem.»
(Nehemja 2:20)

I stedet for å la fiendens hån få plass i hjertet sitt, valgte Nehemja å fokusere på det oppdraget Gud hadde gitt ham. Han var overbevist om at Gud ville gi dem fremgang. Som ledere må vi også lære å ignorere verdiløs kritikk og fokusere på det Gud har kalt oss til å gjøre. Vi kan ikke la andres negative stemmer påvirke vårt humør eller avgjøre retningen vår.

Stå sammen som et fellesskap

Etter hvert som motstanden økte, oppmuntret Nehemja folket til å stå sammen. Han sørget for at de arbeidet side om side, samtidig som de var forberedt på å beskytte hverandre hvis fienden angrep.

«Fra den dagen arbeidet halvparten av de unge mennene mine på muren, mens den andre halvparten sto med piler, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Juda-folket som bygde på muren. Bærerne gjorde arbeidet sitt ved å bære med den ene hånden og holde våpenet med den andre.» (Nehemja 4:16-17)

Sammen sto de sterkere mot fienden. På samme måte må vi som ledere forstå at vi ikke kan stå alene. Vi trenger et fellesskap av mennesker rundt oss som kan støtte oss, beskytte oss, og stå sammen med oss når motstanden kommer. Når vi står sammen i enhet, skulder til skulder, er vi sterke.

Motstand er en del av vekstprosessen

En viktig lærdom fra Nehemja er at motstand ikke nødvendigvis er et tegn på at du gjør noe galt – tvert imot, det kan være et tegn på at du gjør noe riktig. Motstand er ofte en del av vekstprosessen. Gud bruker motgang for å styrke oss og gjøre oss mer avhengige av Ham.

Jakob 1:2-4 minner oss om at prøvelser har en hensikt:

“Se det som en glede, mine søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, skaper det utholdenhet.”

Nehemja visste at prøvelser ikke var et tegn på Guds fravær, men en mulighet til å stole enda mer på Guds hjelp og favør. På samme måte bør vi se motstand som en del av Guds prosess for å forme oss til sterke, pålitelige og utholdende ledere.

Oppsummering
Nehemjas respons på motstand er et svært godt eksempel på hvordan vi som ledere kan håndtere kritikk og motgang. Han startet med bønn, fortsatte arbeidet og nektet å la seg distrahere av fiendens hån. Gjennom hele prosessen fokuserte han på oppdraget Gud hadde gitt ham, og han sørget for at folket sto sammen i enhet. Som ledere kan vi lære av Nehemjas eksempel: vi må forvente motstand, be om styrke, fokusere på oppdraget og hegne om fellesskapet.

Ettertanke og refleksjon
1. Hvordan kan du håndtere motstand og kritikk på en mer konstruktiv måte?
2. Hvordan kan du holde fokus på det Gud har kalt deg til, selv i møte med kritikk?
3. Hvordan kan du som leder bygge robuste relasjoner som tåler trykket fra motstand?

Hvordan bygger vi team som kan stå imot press og levere resultater når det virkelig gjelder?

Et av de mest inspirerende aspektene ved Nehemjas lederskap er hans evne til å bygge og lede et sterkt team. Da han fikk oppdraget med å gjenoppbygge Jerusalems murer, forsto han at dette var en oppgave som krevde mer enn én persons innsats. Han samlet en gruppe mennesker med ulike evner og ferdigheter, og fikk dem til å jobbe sammen mot et felles mål. I denne artikkelen ser vi på Nehemjas prinsipper for teamarbeid og hvordan vi kan bruke disse til å bygge sterke team i dag.

1. Del en felles visjon

Nehemja visste at det første skrittet for å bygge et funksjonelt og effektivt team var å dele en felles visjon. Han samlet folket og la frem planen for gjenoppbyggingen, og han overbeviste dem om at dette var en oppgave gitt av Gud. Ved å gjøre dette, fikk han folket til å eie visjonen selv.

“Så fortalte jeg dem om hvordan Guds hånd hadde vært med meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: ‘La oss gå i gang med å bygge!’
Så tok de fatt på det gode verket.” (Nehemja 2:18)

Når vi som ledere deler en klar visjon, gir vi teamet vårt et felles mål å jobbe mot. Uten en tydelig visjon vil folk lett miste retning og motivasjon. Nehemja fikk folket til å forstå at dette prosjektet handlet om mer enn bare mursteiner – det handlet om å gjenopprette Guds folk og deres fremtid. En klar, inspirerende visjon er avgjørende for å motivere og forene et team.

2. Sett rett person på rett plass

Nehemja visste at for at arbeidet skulle lykkes, måtte han plassere de rette menneskene på de rette stedene. Han var strategisk i å fordele oppgaver, basert på folks ferdigheter og tilknytning til forskjellige deler av muren. Ved å delegere ansvar, sørget han for at arbeidet ble effektivt, samtidig som folk følte et eierskap til oppgaven.

“Ved siden av ham arbeidet mennene fra Jeriko, og ved siden av dem
bygget Sakkur, sønn av Imri.” (Nehemja 3:2)

Dette prinsippet gjelder også for oss i dag. Som ledere må vi være bevisste på å identifisere menneskers styrker og plassere dem der de kan bidra mest effektivt. Nehemja sørget for at folk arbeidet på deler av muren som var nærmest deres hjem, noe som ga dem ekstra motivasjon til å gjøre en god jobb. Ved å ha de rette personene på de rette plassene, skapes et team som både er motivert og effektivt:

• 

3. Skap en kultur av samarbeid og fellesskap

Nehemja skapte ikke bare et team som jobbet sammen – han skapte et fellesskap. Han oppmuntret til samarbeid på tvers av ulike grupper og fikk folk til å jobbe side om side, uavhengig av deres sosiale status.

“Noen av lederne jobbet sammen med de lavere rangerte innbyggerne for å
reparere muren.” (Nehemja 3:5)

Dette viser at Nehemja ikke lot hierarkier eller sosiale forskjeller hindre samarbeidet. Alle bidro til det felles målet, og dette skapte en dypere følelse av fellesskap og enhet. I dag kan vi lære av dette ved å skape en kultur der alle føler seg verdsatt, uansett deres bakgrunn eller sosial status. Når alle bidrar, vokser teamets følelse av eierskap og samhold.

4. Forbered teamet på motstand

Nehemja forsto at et sterkt team ikke bare er i stand til å bygge – det er også i stand til å stå imot motstand. Da fiendene forsøkte å stanse gjenoppbyggingen, sørget Nehemja for at teamet hans var forberedt. Han satte ut vaktposter og bevæpnet arbeiderne, slik at de både kunne bygge og forsvare seg samtidig.

“De som bygde på muren, arbeidet med den ene hånden og
holdt et våpen i den andre.” (Nehemja 4:17)

Som ledere må vi være realistiske om at det vil komme motstand når vi arbeider med noe viktig. Nehemja forberedte folket både mentalt og fysisk på utfordringene som kunne komme. På samme måte må vi sørge for at teamet vårt er rustet til å møte både interne og eksterne utfordringer. Dette kan innebære å bygge opp emosjonell motstandskraft, omfavne etiske og moralske standarder, utvikle gode strategier og sikre at teamet er i stand til å håndtere stress.

5. Oppmuntre og styrk teamet underveis

Gjennom hele gjenoppbyggingen sørget Nehemja for å oppmuntre folket. Han minnet dem på hvorfor arbeidet var viktig, og han hjalp dem å holde fokus på det større bildet. Han visste at et team som er oppmuntret og styrket underveis, er mer utholdende og motstandsdyktig.

“Jeg så over alt og sa til de fremste og til lederne og til resten av folket: ‘Vær ikke redde for dem! Husk på Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, for sønnene deres og døtrene deres, for konene deres og hjemmene deres.’”
(Nehemja 4:14)

Som ledere må vi også sørge for å oppmuntre og styrke teamet vårt, særlig når utfordringene blir store. Å gi folk en følelse av håp og mening, spesielt når arbeidet er tøft, kan være avgjørende for å holde dem motivert og engasjert.

Oppsummering:
Nehemjas lederskap gir oss verdifulle innsikter i hvordan vi kan bygge sterke team som kan stå imot press og levere resultater. Ved å dele en felles visjon, sette rett person på rett plass, skape en kultur av samarbeid, forberede teamet på motstand og oppmuntre dem underveis, bygde Nehemja et team som ikke bare fullførte oppgaven, men også vokste i prosessen.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du bedre dele visjonen din med teamet, slik at de føler eierskap og motivasjon?
2. Er folk på teamet ditt plassert der de kan bruke sine styrker best mulig? Hva kan du gjøre for å optimalisere dette?
3. Hvordan kan du skape en sterkere kultur av samarbeid og fellesskap i teamet ditt?
4. Hvordan kan du forberede teamet ditt på de utfordringene dere står overfor, både praktisk og mentalt?