Kategori: Bibelstudie

Hvordan påvirker karakter håndtering av makt?

Hvordan vi håndterer makt avslører tydeligst vår karakter, ifølge Peter Scazzero. Og han understreker at for å bruke makten vår på en positiv måte, bør vi vurdere tre viktige aspekter: 1) Identifisere og kartlegge vår makt. 2) Forvalte makten ansvarsfullt under en overordnet. 3) Være oppmerksom på situasjoner der vi kan ha flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter *.

Hawkins og Hamilton har jobbet tett sammen i over 20 år. Etter å ha undersøkt hva som kreves for at menigheten skal ha tillit til sin pastor, havnet karakter øverst på listen.

– For pastorer er ingenting viktigere enn karakter preget av integritet **.

– Karakter er grunnleggende dersom en leder skal påvirke mennesker for Guds formål (Dr. J. Robert Clinton) ***

Forholdet mellom karakter og hvordan makt håndteres

JESUS understreker viktigheten av tjenerskap og advarer mot å etterstrebe makt for egen vinning. Mesteren anfører et radikalt perspektiv:
Den som ønsker å være stor, skal være en tjener for andre, og den som vil være den første, skal være alles tjener ****. 

Kong Ahab er et grelt eksempel på maktmisbruk. Han var konge over Israel og blir beskrevet som en ond konge som gjorde mye ondt i Guds øyne (1 Kong. 16–22). En av de mest kjente hendelsene er hans ønske om å kjøpe Nabots vinmark. Men Nabot nektet å selge den til kongen med begrunnelse i fedrearven. Det kostet Nabot livet.
Dronningen Jesabel utmeislet en kynisk plan for å tilfredsstille kong Ahabs begjær. Gjennom denne manipulative manøveren utnyttet både kongen og dronningen sin posisjon og makt for egen vinning, med Nabots liv som offer (1 Kongebok 21).

Daniel er et klart motstykke til den typen lederskap. Selv når Daniel sto overfor politisk press og maktspill i det babylonske riket, viste Daniel urokkelig karakter ved å stå fast ved sine overbevisninger og integritet.

«Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.» (Daniel 6:4)

I lederskapets skiftende og dels krevende landskap er karakter essensiell.
Dr. Dan Reiland peker i boken «Confident Leader!» på viktigheten av å være bevisst betydningen av å utvikle karakter. – Din karakter er kjernen i din selvtillit. Jo sterkere karakteren din er, desto høyere er selvtilliten din.***+

Hva er karakter?

I EQUIP, Million Leaders Mandate, anføres det fire ingredienser som sammen utgjør en leders karakter: 1) Identitet. 2) Selvfølelse. 3) Verdier. 4) Selvdisiplin.
Summen danner grunnlaget for karakterens styrke. Daniel og Samson er eksempler på det.

1. Identitet er som rota på et tre. Hvorvidt treet er rotfestet påvirker treets stabilitet og styrke. Daniel er kjent for sin integritet; han fastholdt sin identitet i Gud selv under press og trussel (Daniel 1:8). Daniels Gudsbevissthet var som røtter som kloret seg fast i dypet og sugde liv, kraft og styrke fra sin Skaper, Frelser og Herre.
   
2. En sunn selvfølelse henger sammen med en bevissthet om sin identitet i Gud. Den gir kraft til å møte utfordringer og stå oppreist under ulike typer fristelser og belastninger. Daniel opprettholdt selvfølelsen ved å stole på Herrens ord. Det styrket også hans evne til å påvirke kongen og omgivelsene (Daniel 2:27-30). I motsetning viste Samson en svak karakter, særlig i forholdet til Dalila. Det førte til hans fall, blindhet, svekkelse og gudsforlatthet (Dommerne 16:15-21).
   
3. Verdier er som stjerner, tidløse og sikre holdepunkt å navigere etter. Daniel, med sine solide verdier, lydighet og trofasthet mot Gud, gjorde ham urokkelig midt i stormkastene (Daniel 6:10-12). Samson derimot manglet klare holdepunkt. Det førte ham i lenker og fangenskap (Dommerne 16:1-21).
   
4. Selvdisiplin gir retning og fremdrift. Daniels selvdisiplin i bønn og overgivelse til Gud utviklet hans karakter (Daniel 6:10). I motsetning til Samsons manglende selvdisiplin, spesielt når det gjaldt det motsatte kjønn. Det gjorde ham sårbar og svak, på tross av hans ualminnelige fysiske krefter (Dommerne 16:1-4).

III. Oppsummering

Kong Ahab, Daniel og Samson illustrerer at karakter ikke er statisk, men en dynamisk kraft. En rotfestet karakter som Daniels, håndterer makt til andres fordel, i motsetning til kong Ahab og dronningen Jesabel. Samtidig viser en leder med karakterbrist, som Samson, hvordan en svak karakter kan føre til ødeleggende konsekvenser, både for en selv og andre.

TIL ETTERTANKE

«Den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» –Paulus

1. Hvordan kan du identifisere og kartlegge din egen makt for å forstå hvordan den påvirker dine handlinger og beslutninger?
2. Hvilke tiltak kan du implementere for å forvalte din makt ansvarsfullt under en overordnet?
3. Hvordan kan du være mer bevisst på situasjoner der du har flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter, og hvordan kan du håndtere disse situasjonene på en etterrettelig måte?

* Scazzero, Peter. The Emotionally Healthy Leader: How Transforming Your Inner Life Will Deeply Transform Your Church, Team, and the World (p. 248). Zondervan. Kindle Edition.
** Hawkins, O. S.. The Pastor’s Guide to Leading and Living (pp. 95-96). Thomas Nelson. Kindle Edition. 
*** Clinton, J. Robert . The Making of a Leader: Recognizing the Lessons and Stages of Leadership Development (p. 63). The Navigators. Kindle Edition. 
**** Mark 10,42-45 og Matt. 20,25-28
***+ Reiland, Dan. Confident Leader!: Become One, Stay One (p. xix). HarperCollins Christian Publishing. Kindle Edition. 

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?

For en tid siden reflekterte jeg en del på emnet, VEKST. Da oppdaget jeg et akronym jeg ble nysgjerrig på (jfr bilde).

Selv om akronymer er ufullstendige, kan dem likevel aktualisere og belyse sider ved emner det kanskje ellers er vanskelig å få øye på. Det kom for meg i forbindelse med forberedelsene til en menighetsweekend hvor jeg hadde ansvaret for undervisningen. 

Faktorene i modellen viser at vekst er sammensatt, sårbart, men mulig å erfare, både individuelt og som fellesskap. 

Vekst har sammenheng med de valg du tar
– Hvordan har du kommet dit du er i dag? Mitt svar kan jeg sammenfatte i ett ord: Valg. Ikke en enkeltstående beslutning, men en rekke valg. De har vært forskjellige, ikke like viktige, eller gode, men likevel har de i mer eller mindre grad påvirket retningen, og brakt meg dit jeg er i dag.

Om du vil fordype deg i kildematerialet, kan du lese 1. Korinterbrevet, Filipperbrevet, Brevet til Filemon og Apostelens gjerninger (Apg). Om det er for omfattende, kan du avgrense lesningen til kapittel 6, vers 1 – 7 i Apg. 

En mulig modell
V = Visdom
E = Ekspansjon
K = Konflikt
S = Samarbeid
T = Tro-fast-het

Visdom

Visdom og kunnskap er ikke det samme, og kan lett forveksles. Selv om kunnskap er fundamentalt, kan kunnskap ikke erstatte eller kompensere for visdom.

«Vismenn har legedom på tungen» – Kong Salomo

Kunnskap opplyser oss og gir oss mer eller mindre viktig informasjon om ting og tang, personer, steder og innen ulike fag- og saksfelt. Hvordan vi gjøre oss bruk av kunnskapen og nyttiggjør oss av den, avgjøres hvorvidt visdommen får gjøre seg gjeldende.

I trafikken kan vi se forskjellen nokså tydelig. Det er vanligvis ikke kunnskap det skorter på når vi får fartsbøter, men heller mangel på årvåkenhet og viselig framferd?

«Si til Visdommen: “Du er min søster”, kall innsikt (kunnskap) for din nære slektning. Så vokter de deg …» – Kong Salomo

ekspansjon

Tidlig i Jesu offentlige tjeneste håndplukket Han potensielle ledere. De var sammen med Ham og de observerte sin Mester nærmest døgnet rundt. Han lyttet, underviste, trente, utfordret og utrustet lærlingene til tjenende lederskap.

Det er verd å legge merke til hvordan legen Lukas, forfatteren av Apostelens gjerninger, beskriver evangeliets utbredelse de første tiårene etter Jesu oppstandelse og himmelfart. 

Minuttene før himmelfarten gav Jesus dem et oppdrag og en tydelig plan. Den pekte på territorial utvidelse, multiplikasjon av ledere og en forsikring om Åndens kraft, langt utover deres kapasitet:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1,8

Bibelfortolkere* viser at Apostelens gjerninger har 7 deler, og hver del avslutter med en oppsummering, etter å ha beskrevet utbredelsen og effekten budskapet om Jesus Kristus hadde:

1. «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» (2,47)
2. «Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.» (6,7)
3. «Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.» (9,31)
4. «Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.» (12,24)
5. «Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» (16,5)
6. «Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.» (19,20)
7. «Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.» (28,31)

Bøker har vanligvis en avslutning, men det har ikke Apostelens gjerninger, nettopp fordi historien ikke er slutt! Fortellingen om Jesus fortsatte etter aposteltiden …  Og fortsatt «skrives» det historie om hvem Jesus er, og hva han gjør gjennom sin verdensomspennende kirke. Og det på tross av ytre motstand, forfølgelser, forførelser, spenninger og indre konflikter, så ekspanderer kirken!

Konflikt

Konflikt er noe de færreste av oss liker, selv om det er normalt, naturlig og nøytralt i seg selv. Men hvordan vi håndterer uenigheter, påvirker utfallet. Det gir forfatteren av Apostelens gjerninger, legen Lukas: eksempler på, kapittel 6:1-7; 11:1-3; 15:1-35.

Ingen unngår konflikter, det være seg indre konflikter på det personlige plan, hvor vi hver for oss, mer eller mindre, kan kjempe med; frykt, tvil, lav selvfølelse, motvilje og sinne, osv. Ytre konflikter er gjerne uenigheter med andre, som for eksempel, interessekonflikter, verdikonflikter, ulike virkelighetsoppfatninger og kanskje uløste problemer, jevnfør: «elefanten i rommet». Slikt skaper støy, dårlig stemning og svekker samholdet og samarbeide. 

For å unngå at konflikter eskalerer, men heller tilføre ny innsikt og vekst, er det gjerne måten konflikthåndteringen utføres på, som blir tunga på vektskålen. Håndteringen kan enten svekke, eller styrke samholdet og samarbeidet.

«De vise får vreden til å legge seg» (Ordsp. 29:8)

Samarbeid

Å samarbeide om å dyrke frem god jord å vokse i, ren og frisk atmosfære å puste i, et hensynsfullt miljø å leve i og ryddige forhold å tjenestegjøre i, er verd innsatsen!

Hva kjennetegner slike vekstmiljøer? Maxwell sier**:
1. Andre har kommet lengre enn deg.
2. Du møter stadig utfordringer.
3. Fokuset ditt er fremover.
4. Atmosfæren er dannende.
5. Du er ofte utenfor komfortsonen.
6. Du våkner til en ny dag med forventning.
7. Å gjøre feil er ikke din fiende.
8. Andre vokser jevnt.
9. Folk ønsker forandring.
10. Vekst er normalen.

Ugress vokser fritt og vilt i motsetning til utsøkte planter som krever næringsrik jord, godt klima og årvåkenhet.

Søstrene: Skuffelse, Mistenksom og Bitterhet, samarbeider om å hindre deg i din vekst og utvikling 

En negativ innstilling ødelegger jordsmonnet, atmosfæren forgiftes, og veksten kveles. Men med en positiv holdning, derimot; forsterkes samholdet og samarbeidet, potensial frigjøres, fellesskapet løftes til nye høyder, flokken vokser, tjenester multipliseres, menighetens innflytelsen øker og territoriet ekspanderer.

TRO-FAST-HET

Tro-fast-het er et valg! «En tre-tvinnet-tråd ryker ikke så fort.» (Fork 4,12)

Refleksjon:

Visdom: Hva er forskjellen på kunnskap og visdom?
Ekspansjon: Hvordan sikrer du at arven etter deg vokser? 
Konflikter: Hvordan håndterer du konflikter?
Samarbeid: Hvilke ferdigheter bør du særlig være obs på, og fortsatt utvikle? 
Tro-fast-het: Hvor overbevisende er ditt valg?

Lykke til i din personlige vekst og for fellesskapet du tilhører!

* Walvoord & Zuck. William Berclay
** https://www.johnmaxwellacademy.com

Hva om kravene vi stiller oss selv og andre gjør at vi kan fristes til å resignere fremfor å se at menneskelige feil tilhører normalen? Og tenk om det ligger gjemt verdier i våre tabber som kan gå tapt om vi ikke tar oss bryet å grave frem gullet?

Selv om vi vet at alle gjør feil, og kanskje hver dag, kan det likevel være vanskelig å innse at det faktisk er en del av livet. Ingen av oss kjører vel feilfritt i trafikken? Feilen trenger ikke å være så grov som å kjøre på rødt lys, men kanskje vi glemmer eller lar være å blinke ut av en rundkjøring.

De fleste har kanskje minner fra skolen eller studier der det gikk mer eller mindre galt. Det var ikke for å ramme deg personlig, ydmyke eller såre deg da læreren eller sensor påpekte feil, men for å gi en pekepinn på hvor du var i forhold til læringsmålet.

Hvis du klager hver gang du feiler, så blir nederlag og feil kun noe negativt. Men hvis du heller omfavner en lærevillig innstilling og tar deg tid til refleksjon, vil du trolig finne skatter som ellers ville gått tapt! Men det fordrer en ydmyk, aktiv og lærevillig holdning. 

De fleste kan dra nytte av personlige seire, men viktigere er vel å lære av sine egne feil? 

En modell
La meg foreslå en modell som dukket opp i meg for en tid siden mens jeg søkte å løse et personlig problem. Den er både enkel å huske og anvende: F-E-I-L-modellen: 

Feil + Evaluering + Innstilling = Læring

FEIL
Alle kan som nevnt ta feil og følgelig også gjøre gale handlinger i forhold til en gitt standard. Det være seg leger og pasienter, advokater og klienter, lærere og elever, pastorer og medlemmer, arbeidsgivere og ansatte, trenere og utøvere, ledere og medarbeidere, politikere og velgere, forskere, dommere, leg og lærd, osv… 

Å gjøre feil er ydmykende. Som for eksempel da jeg ble oppringt fra Statoil (nå, CIRCLE) Hamar og vedkommende i andre enden sier, – ifølge videoen vår har du fylt tanken på bilen din uten å gjøre opp for deg. Jeg rødmet og kjente svetten presset på. – Noe så flaut, tenkte jeg! Jeg reiste umiddelbart tilbake og gjorde opp for meg og beklaget min forglemmelse.

EVALUERING
Hensikten med evalueringen er å hente frem dyrekjøpt lærdom. Evaluering åpner for kritiske spørsmål, ettertanke og refleksjon. – Hva var det som gikk galt og hvilket ansvar har jeg i sammenhengen?

INNSTILLING
Hvilken holdning du velger når først en feil har skjedd, vil i stor grad avgjøre om du kommer styrket eller svekket ut av hendelsen. 

LÆRE
Å late som man er perfekt er å bedra seg selv og andre.

«Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3:2)

«Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.» (Salme 19:13)

Uansett hvilke typer feiltrinn – store eller små, kjent eller ukjent – den ydmyke erkjenner sine skrøpeligheter. Også synder og feiltrinn uten å skylde på andre, bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Om feiltrinnet er konkret og har gått ut over andre blir det ikke feil med en oppriktig og spesifikk unnskyldning!

Bibelen holder ikke noe skjult uansett hvem eller hva det gjaldt. Helter avkles, og seirer og nederlag brettes ut …

Kong David gjorde feil ved flere anledninger. Men han innrømmet tabbene, som for eksempel etter en betydelig seier over filisterne. Her ble han fristet til å telle antall soldater under sin kommando. Triumfen gikk ham til hodet, og i stedet for å ære Gud som var hans «skjold og styrke» * – tok han ære til seg selv. Det reagerte Gud på. David ble hovmodig og led et smertelig nederlag **. Men han gav ikke andre skylda for sitt feilgrep, han tok ansvar for sitt valg, erkjente tabben, omvendte seg og tilbad Herren, og fornyet sin overgivelse til Gud!

Apostelen Peter opplevde både opp- og nedturer. Han var blant dem som fikk se Jesu herlighet – på forklarelsens berg (Mark 9:2-13). Han proklamerte at Jesus var Messias (Matt 16:13-20) og han gikk på vannet (Matt 14:27-30). Men når det gjaldt som mest, sviktet Peter sin Frelser ved å fornekte ham tre ganger den natten Jesus ble tatt til fange. Men Peter unngikk likevel den største feilen, nemlig å gi opp. Han erkjente fadesen overfor Ham han hadde sveket og sviktet totalt. Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser!

Historien om «Den bortkomne sønnen» som kom hjem til far igjen, viser at vi alle har fått vår frie vilje (Luk 15:11-32). Gutten valgte selv sin egen vei. Han ønsket frihet og uavhengighet, ødslet bort arven og tok en rekke dårlige valg. 

Men etter å ha nådd bunnen, begynte han å lengte etter et bedre liv. Han reflekterte og sammenlignet hvordan livet hans var før og nå. – Hva gikk galt og hvem andre enn meg selv har ansvaret for at jeg har havnet der jeg er nå? Han tok ansvar for sine gale valg og bestemte seg for å vende hjem og be om tilgivelse. Det valget ble hans redning og historien har blitt en av verdens mest kjente og gripende fortellinger.

Til ettertanke: Tenk på et feilgrep eller en tabbe du ikke har fått håndtert og bearbeidet. Ta deg tid til å grave frem gullet. Bruk gjerne F-E-I-L-modellen: Feil + Evaluering + Innstilling = Læring.

* 2. Sam 22:3
** 1 Krøn 21:1-28

Vinteren er omme og jordbruksmaskinene er i sving. Bonden gjør sitt, og Gud gir vekst! Et samarbeid mellom himmel og jord. Heller ikke åndelig vekst skjer tilfeldig. Det fordrer et jevnlig samarbeid mellom den troende, vår Herre og Guds vekstprinsipper.

Neil T. Anderson, grunnleggeren for, «Frihet i Kristus»*, viser til en vekstsirkel i Kolosserbrevet 1,9-12:

– Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.

Paulus peker i teksten på noen grunnleggende prinsipper, og viser hvordan vi kan erfare åndelig vekst og modenhet. 

Prosessen begynner med en gryende innsikt om Guds vilje. Og prosessen vil fortsette om den ikke blokkeres av vår egenvilje på et av stadiene i veksten.

Ydmyke hjerter omfavner Guds vilje slik den åpenbares i Bibelen (1). Ånden gir visdom og innsikt (2), som gleder Gud gjennom våre liv (3). Frukten kommer mer og mer til syne ettersom vi lar oss forme og lære Ham mer og mer å kjenne (4).

Vekstsirkelen viser at
– vi vil alltid ha et utviklingspotensial. 
– vi kan påvirke veksten alt etter hvordan vi responderer på Guds ord og Herrens Ånd.
– jo mer vi vokser vil våre evner og gaver blomstre – og komme til anvendelse på en måte som gleder Gud og beriker menneskers liv.
– bare gjennom vekst og modning kan du nå ditt potensial.

Til ettertanke:
– Hvordan er din holdning til vekst og modenhet? 
– Hvor i vekstsirkelen er du, og hva er eventuelt krevende for tiden? 
– Hva fornemmer du Den Hellige Ånd sier? 

Kilder:
* https://www.ficm.org 
https://www.ficm.org.uk 
Anderson, Neil T. Saucy, Robert L. Gods Power At Work In You, 2012.
Figuren, design: David André Erichsen