VEKST FREMFOR STAGNASJON …

For en tid siden reflekterte jeg en del på emnet, VEKST. Da oppdaget jeg et akronym jeg ble nysgjerrig på (jfr bilde).

Selv om akronymer er ufullstendige, kan dem likevel aktualisere og belyse sider ved emner det kanskje ellers er vanskelig å få øye på. Det kom for meg i forbindelse med forberedelsene til en menighetsweekend hvor jeg hadde ansvaret for undervisningen. 

Faktorene i modellen viser at vekst er sammensatt, sårbart, men mulig å erfare, både individuelt og som fellesskap. 

Vekst har sammenheng med de valg du tar
– Hvordan har du kommet dit du er i dag? Mitt svar kan jeg sammenfatte i ett ord: Valg. Ikke en enkeltstående beslutning, men en rekke valg. De har vært forskjellige, ikke like viktige, eller gode, men likevel har de i mer eller mindre grad påvirket retningen, og brakt meg dit jeg er i dag.

Om du vil fordype deg i kildematerialet, kan du lese 1. Korinterbrevet, Filipperbrevet, Brevet til Filemon og Apostelens gjerninger (Apg). Om det er for omfattende, kan du avgrense lesningen til kapittel 6, vers 1 – 7 i Apg. 

En mulig modell
V = Visdom
E = Ekspansjon
K = Konflikt
S = Samarbeid
T = Tro-fast-het

Visdom

Visdom og kunnskap er ikke det samme, og kan lett forveksles. Selv om kunnskap er fundamentalt, kan kunnskap ikke erstatte eller kompensere for visdom.

«Vismenn har legedom på tungen» – Kong Salomo

Kunnskap opplyser oss og gir oss mer eller mindre viktig informasjon om ting og tang, personer, steder og innen ulike fag- og saksfelt. Hvordan vi gjøre oss bruk av kunnskapen og nyttiggjør oss av den, avgjøres hvorvidt visdommen får gjøre seg gjeldende.

I trafikken kan vi se forskjellen nokså tydelig. Det er vanligvis ikke kunnskap det skorter på når vi får fartsbøter, men heller mangel på årvåkenhet og viselig framferd?

«Si til Visdommen: “Du er min søster”, kall innsikt (kunnskap) for din nære slektning. Så vokter de deg …» – Kong Salomo

ekspansjon

Tidlig i Jesu offentlige tjeneste håndplukket Han potensielle ledere. De var sammen med Ham og de observerte sin Mester nærmest døgnet rundt. Han lyttet, underviste, trente, utfordret og utrustet lærlingene til tjenende lederskap.

Det er verd å legge merke til hvordan legen Lukas, forfatteren av Apostelens gjerninger, beskriver evangeliets utbredelse de første tiårene etter Jesu oppstandelse og himmelfart. 

Minuttene før himmelfarten gav Jesus dem et oppdrag og en tydelig plan. Den pekte på territorial utvidelse, multiplikasjon av ledere og en forsikring om Åndens kraft, langt utover deres kapasitet:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1,8

Bibelfortolkere* viser at Apostelens gjerninger har 7 deler, og hver del avslutter med en oppsummering, etter å ha beskrevet utbredelsen og effekten budskapet om Jesus Kristus hadde:

  1. «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» (2,47)
  2. «Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.» (6,7)
  3. «Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.» (9,31)
  4. «Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.» (12,24)
  5. «Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» (16,5)
  6. «Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.» (19,20)
  7. «Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.» (28,31)

Bøker har vanligvis en avslutning, men det har ikke Apostelens gjerninger, nettopp fordi historien ikke er slutt! Fortellingen om Jesus fortsatte etter aposteltiden …  Og fortsatt «skrives» det historie om hvem Jesus er, og hva han gjør gjennom sin verdensomspennende kirke. Og det på tross av ytre motstand, forfølgelser, forførelser, spenninger og indre konflikter, så ekspanderer kirken!

Konflikt

Konflikt er noe de færreste av oss liker, selv om det er normalt, naturlig og nøytralt i seg selv. Men hvordan vi håndterer uenigheter, påvirker utfallet. Det gir forfatteren av Apostelens gjerninger, legen Lukas: eksempler på, kapittel 6:1-7; 11:1-3; 15:1-35.

Ingen unngår konflikter, det være seg indre konflikter på det personlige plan, hvor vi hver for oss, mer eller mindre, kan kjempe med; frykt, tvil, lav selvfølelse, motvilje og sinne, osv. Ytre konflikter er gjerne uenigheter med andre, som for eksempel, interessekonflikter, verdikonflikter, ulike virkelighetsoppfatninger og kanskje uløste problemer, jevnfør: «elefanten i rommet». Slikt skaper støy, dårlig stemning og svekker samholdet og samarbeide. 

For å unngå at konflikter eskalerer, men heller tilføre ny innsikt og vekst, er det gjerne måten konflikthåndteringen utføres på, som blir tunga på vektskålen. Håndteringen kan enten svekke, eller styrke samholdet og samarbeidet.

«De vise får vreden til å legge seg» (Ordsp. 29:8)

Samarbeid

Å samarbeide om å dyrke frem god jord å vokse i, ren og frisk atmosfære å puste i, et hensynsfullt miljø å leve i og ryddige forhold å tjenestegjøre i, er verd innsatsen!

Hva kjennetegner slike vekstmiljøer? Maxwell sier**:
1. Andre har kommet lengre enn deg.
2. Du møter stadig utfordringer.
3. Fokuset ditt er fremover.
4. Atmosfæren er dannende.
5. Du er ofte utenfor komfortsonen.
6. Du våkner til en ny dag med forventning.
7. Å gjøre feil er ikke din fiende.
8. Andre vokser jevnt.
9. Folk ønsker forandring.
10. Vekst er normalen.

Ugress vokser fritt og vilt i motsetning til utsøkte planter som krever næringsrik jord, godt klima og årvåkenhet.

Søstrene: Skuffelse, Mistenksom og Bitterhet, samarbeider om å hindre deg i din vekst og utvikling 

En negativ innstilling ødelegger jordsmonnet, atmosfæren forgiftes, og veksten kveles. Men med en positiv holdning, derimot; forsterkes samholdet og samarbeidet, potensial frigjøres, fellesskapet løftes til nye høyder, flokken vokser, tjenester multipliseres, menighetens innflytelsen øker og territoriet ekspanderer.

TRO-FAST-HET

Tro-fast-het er et valg! «En tre-tvinnet-tråd ryker ikke så fort.» (Fork 4,12)

Refleksjon:

Visdom: Hva er forskjellen på kunnskap og visdom?
Ekspansjon: Hvordan sikrer du at arven etter deg vokser? 
Konflikter: Hvordan håndterer du konflikter?
Samarbeid: Hvilke ferdigheter bør du særlig være obs på, og fortsatt utvikle? 
Tro-fast-het: Hvor overbevisende er ditt valg?

Lykke til i din personlige vekst og for fellesskapet du tilhører!

* Walvoord & Zuck. William Berclay
** https://www.johnmaxwellacademy.com

– Det blir kanskje aldri så feil at det ikke er godt for noe?

Hva om kravene vi stiller oss selv og andre gjør at vi kan fristes til å resignere fremfor å se at menneskelige feil tilhører normalen? Og tenk om det ligger gjemt verdier i våre tabber som kan gå tapt om vi ikke tar oss bryet å grave frem gullet?

Selv om vi vet at alle gjør feil, og kanskje hver dag, kan det likevel være vanskelig å innse at det faktisk er en del av livet. Ingen av oss kjører vel feilfritt i trafikken? Feilen trenger ikke å være så grov som å kjøre på rødt lys, men kanskje vi glemmer eller lar være å blinke ut av en rundkjøring.

De fleste har kanskje minner fra skolen eller studier der det gikk mer eller mindre galt. Det var ikke for å ramme deg personlig, ydmyke eller såre deg da læreren eller sensor påpekte feil, men for å gi en pekepinn på hvor du var i forhold til læringsmålet.

Hvis du klager hver gang du feiler, så blir nederlag og feil kun noe negativt. Men hvis du heller omfavner en lærevillig innstilling og tar deg tid til refleksjon, vil du trolig finne skatter som ellers ville gått tapt! Men det fordrer en ydmyk, aktiv og lærevillig holdning. 

De fleste kan dra nytte av personlige seire, men viktigere er vel å lære av sine egne feil? 

En modell
La meg foreslå en modell som dukket opp i meg for en tid siden mens jeg søkte å løse et personlig problem. Den er både enkel å huske og anvende: F-E-I-L-modellen: 

Feil + Evaluering + Innstilling = Læring

FEIL
Alle kan som nevnt ta feil og følgelig også gjøre gale handlinger i forhold til en gitt standard. Det være seg leger og pasienter, advokater og klienter, lærere og elever, pastorer og medlemmer, arbeidsgivere og ansatte, trenere og utøvere, ledere og medarbeidere, politikere og velgere, forskere, dommere, leg og lærd, osv… 

Å gjøre feil er ydmykende. Som for eksempel da jeg ble oppringt fra Statoil (nå, CIRCLE) Hamar og vedkommende i andre enden sier, – ifølge videoen vår har du fylt tanken på bilen din uten å gjøre opp for deg. Jeg rødmet og kjente svetten presset på. – Noe så flaut, tenkte jeg! Jeg reiste umiddelbart tilbake og gjorde opp for meg og beklaget min forglemmelse.

EVALUERING
Hensikten med evalueringen er å hente frem dyrekjøpt lærdom. Evaluering åpner for kritiske spørsmål, ettertanke og refleksjon. – Hva var det som gikk galt og hvilket ansvar har jeg i sammenhengen?

INNSTILLING
Hvilken holdning du velger når først en feil har skjedd, vil i stor grad avgjøre om du kommer styrket eller svekket ut av hendelsen. 

LÆRE
Å late som man er perfekt er å bedra seg selv og andre.

«Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3:2)

«Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.» (Salme 19:13)

Uansett hvilke typer feiltrinn – store eller små, kjent eller ukjent – den ydmyke erkjenner sine skrøpeligheter. Også synder og feiltrinn uten å skylde på andre, bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Om feiltrinnet er konkret og har gått ut over andre blir det ikke feil med en oppriktig og spesifikk unnskyldning!

Bibelen holder ikke noe skjult uansett hvem eller hva det gjaldt. Helter avkles, og seirer og nederlag brettes ut …

Kong David gjorde feil ved flere anledninger. Men han innrømmet tabbene, som for eksempel etter en betydelig seier over filisterne. Her ble han fristet til å telle antall soldater under sin kommando. Triumfen gikk ham til hodet, og i stedet for å ære Gud som var hans «skjold og styrke» * – tok han ære til seg selv. Det reagerte Gud på. David ble hovmodig og led et smertelig nederlag **. Men han gav ikke andre skylda for sitt feilgrep, han tok ansvar for sitt valg, erkjente tabben, omvendte seg og tilbad Herren, og fornyet sin overgivelse til Gud!

Apostelen Peter opplevde både opp- og nedturer. Han var blant dem som fikk se Jesu herlighet – på forklarelsens berg (Mark 9:2-13). Han proklamerte at Jesus var Messias (Matt 16:13-20) og han gikk på vannet (Matt 14:27-30). Men når det gjaldt som mest, sviktet Peter sin Frelser ved å fornekte ham tre ganger den natten Jesus ble tatt til fange. Men Peter unngikk likevel den største feilen, nemlig å gi opp. Han erkjente fadesen overfor Ham han hadde sveket og sviktet totalt. Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser!

Historien om «Den bortkomne sønnen» som kom hjem til far igjen, viser at vi alle har fått vår frie vilje (Luk 15:11-32). Gutten valgte selv sin egen vei. Han ønsket frihet og uavhengighet, ødslet bort arven og tok en rekke dårlige valg. 

Men etter å ha nådd bunnen, begynte han å lengte etter et bedre liv. Han reflekterte og sammenlignet hvordan livet hans var før og nå. – Hva gikk galt og hvem andre enn meg selv har ansvaret for at jeg har havnet der jeg er nå? Han tok ansvar for sine gale valg og bestemte seg for å vende hjem og be om tilgivelse. Det valget ble hans redning og historien har blitt en av verdens mest kjente og gripende fortellinger.

Til ettertanke: Tenk på et feilgrep eller en tabbe du ikke har fått håndtert og bearbeidet. Ta deg tid til å grave frem gullet. Bruk gjerne F-E-I-L-modellen: Feil + Evaluering + Innstilling = Læring.

* 2. Sam 22:3
** 1 Krøn 21:1-28

Hvordan vi håndterer våre følelser påvirker oss mer enn vi kanskje er villig til å innrømme?

Vi har alt å vinne med å være ærlige i møte med egne følelser. Å fortrenge, fornekte eller ignorere dem kan lede galt av sted og i verste fall ende opp med at vi blir slave under egne følelser.

Ingen andre eier mine følelser. Derfor er det feil om jeg skylder på andre for mine følelser: – Det er du som gjør meg sint! 

Vel, når en eller annen trykker på noen bestemte «knapper», kan jeg bli både provosert og indignert. Men ingen andre kan ta ansvar for hva jeg føler, velger å si eller gjøre! 

Det samme gjelder følelser som takknemlighet, glede og tilfredshet. Ingen har ansvar for at jeg skal føle meg takknemlig, glad eller begeistret. Dette er følelser jeg velger alt etter hvilke tanker jeg omfavner (Fil 4:8). Hvis andre enn meg selv var ansvarlige for min glede eller tilfredshet, kunne jeg bare oppleve så mye lykke som de unte meg eller evnet å gi meg. 

Dr. Dan Reiland anfører fire ulike følelser som kan være krevende å håndtere: Fryktsinnemotløshet og usikkerhet. Disse følelsene kan enten motivere eller paralysere, alt etter hvilke kognitive grep som velges.

En MC-fører kan, for eksempel, bli så redd i møte med en elg at vedkommende blir stiv og handlingslammet. Men det er mange eksempler på MC-førere som har håndtert følelsene og styrt unna faren ved å «bryte sykkelen ned» i ønsket retning!

Selv om jeg har kjørt en del storsykkel så er det ikke mc-førere jeg her tenker på, men vi som er ledere i en eller annen sammenheng.

1. Frykt kan lamme initiativ. Den kan skremme deg fra å ta den samtalen du innerst inne vet du bør gjennomføre. Den kan hindre deg fra å ta en «risiko», når Gud ber deg om å «gå på vannet». Den kan føre til at du lar muligheter gå tapt på grunn av hva andre måtte tenke i en gitt situasjon. «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget» (Ordspr 29,25).

Mot er ikke fravær av frykt. Ta grep! Konfronter frykten med en aktiv handling! 

2. Sinne. Om harme kommer ut av kontroll vil det koste dyrt. Lederskap kan gå tapt og personer kan bli påført skader det er krevende å reparere.

Vanligvis bærer vi over med hverandre om det koker over en sjelden gang. Men om vrede er en del av lederstilen er det uakseptabelt. Varsellampene bør da lyse og nødvendige tiltak iverksettes av ansvarlig ledelse.

Om ukontrollert sinne er din utfordring er det frihet innen rekkevidde. Men du kan neppe håndtere problemet helt på egen hånd. Jeg vil oppmuntre deg til å ta kontakt med en som evner å lytte til din fortelling, analysere og hjelpe deg til å løse opp i eventuelle underforliggende spenninger fra fortiden.

3. Motløshet kan se ut for å være et av de kraftigste våpen djevelen bruker for å nøytralisere åndelige ledere.

Motløshet i seg selv svekker ikke en leders tillit i samme grad som sinne kan forårsake. Og motløshet behøver heller ikke å lamme i samme grad som frykt. Men likevel har motløshet kapasitet til å forstyrre og tappe oss for kraft, kjærlighet og visdom (2Tim 1:7).

Motløshet stammer ofte fra løgnens far (Joh 8:44) som manipulerer frem gale perspektiver, slik Timoteus erfarte. Men Paulus oppmuntret ham: “For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»  

Å isolere seg når motløsheten begynner å feste sitt grep er uheldig. Ta heller kontakt med en du vet du kan være fortrolig med. Å be sammen og lese utvalgte bibelord gjør det ubekvemt for «motløshetens ånd». 

4. Usikkerhet er en ubehagelig følelse. Særlig når du aller helst vil være sikker i din sak. Kanskje vi oftere er usikre enn vi tør innrømme for oss selv og andre? 

Følelsen er nok mer alminnelig enn vi har til vane å være åpen om. Usikkerhet og motløshet er oftest ikke så negative som sinne og frykt. Men hvis vi ikke vokser ut av usikkerheten kan den hindre kreativ tenkning og fornyelse, samt en god og sunn utvikling. 

Til ettertanke: I hvilke situasjoner hindres du av følelser som frykt, sinne, motløshet og usikkerhet? Hvilke grep må du ta for å overvinne følelsene og bli herre i eget liv? 

Kilde/Litteratur
Reiland, Dan. Confident leader! 2020

Hva er avgjørende for å vokse som kristen?

– Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at det er Gud som gir åndelig vekst. Vi er helt avhengig av Guds hjelp – vår hjelp kommer fra Herren! Kristuslikhet er derfor et verk av Den hellige ånd, og ikke menneskers egen fortjeneste.

John Daniel L. Andersen er eldste i Filadelfiakirken Vestby og høyskolelektor/stipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi. Hans forskning inkluderer pentekostal hermeneutikk, bibelsyn og problemstillinger knyttet til forholdet mellom erfaring og systematisk teologi. John Daniel ville gjerne svare på spørsmål angående tema …

Hva er kristen vekst og åndelig modenhet?
– Enkelt sagt handler kristen vekst og åndelig modenhet om å bli mer som Jesus. Det er dette helliggjørelse virkelig handler om. Det innebærer både indre og ytre forandring. Eller som Paulus skrev til Timoteus: «målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Vekst og modning indikerer en prosess med ulike faser. Hvordan vil du beskrive prosessen?
– Litt som en reise med ulike etapper, samtidig som jeg vil understreke at folk har forskjellige opplevelser. Israelsfolkets reise fra Egypt til det lovede landet kan være en illustrasjon. En annen illustrasjon kan være Jesu lignelse om jordsmonnene i Lukas 8. Jordsmonnene taler om fire ulike personer, men det kan nok også illustrere fire livsfaser med varierende lengde.

Kan du forklare hvordan lignelsen om jordsmonnene illustrerer forskjellige livsfaser? 
– Veien symboliserer en ikke-kristen som ikke tar imot Guds ord. Steingrunnen en nyfrelst med stor glede og entusiasme, men som ennå ikke er blitt skikkelig rotfestet i troen. Jordsmonnet med tornebusker er dem som kanskje har vært kristen en lengre periode, men som strever med «bekymring, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt». En slik tilværelse kan nok også sammenlignes med en «ørkenvandring» der utholdenheten blir satt på prøve. Til sist kommer vi til den gode jorden som symboliserer modne kristne med «et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt». Dette bør ikke forstås som en passiv og inaktiv tilværelse, men som et kristenliv med synlig vekst, kjennetegnet av Åndens frukt (kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse, Gal 5,22-23)

Hva er avgjørende for å vokse som kristen?
– Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at det er Gud som gir åndelig vekst. Vi er helt avhengig av Guds hjelp – vår hjelp kommer fra Herren! Kristuslikhet er derfor et verk av Den hellige ånd, og ikke menneskers egen fortjeneste. Det er ikke uten grunn at det heter Åndens frukt. Som Paulus skriver: «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.» (Fil 2,13) 

Hva er vårt ansvar og hva kan vi gjøre?
– Det viktigste vi kan gjøre er å sette vår lit til Jesus og holde fast ved ham. I Hebreerbrevet tales det om at vi ikke skal være «likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.» (Hebr 6,12). Det er ikke slik at vi ikke skal være aktive, lese i Bibelen, be, faste, ta del i det kristne felleskapet, være generøs, og så videre. Men slike handlinger gjør oss ikke mer like Jesus per se. Det er ikke gode vaner som forandrer oss på dypet, for bare Kristus kan gi oss «et nytt hjerte og en ny ånd» slik at vi kan leve som kristne! På den ene siden kan vi fasilitere og tilrettelegge for vekst, på den andre siden må vi ikke sette vår lit til oss selv og våre egne gjerninger.

Hva vil du si til dem som kanskje strever og lengter etter å se mer av Åndens frukt i sine liv?
– Det første jeg vil si er å ikke gi opp håpet. Livet kan bestå av ulike faser. Samtidig kan vi få lov å tro at han som begynte sin gode gjerning i oss, også skal fullføre den.
– Det andre jeg vil si er at vi kan be med forventning. Kanskje vi kan lære litt av John Wesley, som vektla at helliggjørelse er noe konkret alle kristne kan erfare? Som han skriver, om dette ikke skjer ved egne gjerninger, men ved tro – hvorfor ikke tro Jesus for forandring nå, «i denne stund, dette øyeblikk?» *

Kilder
*Wesley, John. Sermon xxii “Scripture Way of Salvation” s. 214.
https://archive.org/details/sermonsonseveral01wesl/page/206/mode/1up

Åndelig vekst

Vinteren er omme og jordbruksmaskinene er i sving. Bonden gjør sitt, og Gud gir vekst! Et samarbeid mellom himmel og jord. Heller ikke åndelig vekst skjer tilfeldig. Det fordrer et jevnlig samarbeid mellom den troende, vår Herre og Guds vekstprinsipper.

Neil T. Anderson, grunnleggeren for, «Frihet i Kristus»*, viser til en vekstsirkel i Kolosserbrevet 1,9-12:

Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.

Paulus peker i teksten på noen grunnleggende prinsipper, og viser hvordan vi kan erfare åndelig vekst og modenhet. 

Prosessen begynner med en gryende innsikt om Guds vilje. Og prosessen vil fortsette om den ikke blokkeres av vår egenvilje på et av stadiene i veksten.

Ydmyke hjerter omfavner Guds vilje slik den åpenbares i Bibelen (1). Ånden gir visdom og innsikt (2), som gleder Gud gjennom våre liv (3). Frukten kommer mer og mer til syne ettersom vi lar oss forme og lære Ham mer og mer å kjenne (4).

Vekstsirkelen viser at
– vi vil alltid ha et utviklingspotensial. 
– vi kan påvirke veksten alt etter hvordan vi responderer på Guds ord og Herrens Ånd.
– jo mer vi vokser vil våre evner og gaver blomstre – og komme til anvendelse på en måte som gleder Gud og beriker menneskers liv.
– bare gjennom vekst og modning kan du nå ditt potensial.

Til ettertanke:
– Hvordan er din holdning til vekst og modenhet? 
– Hvor i vekstsirkelen er du, og hva er eventuelt krevende for tiden? 
– Hva fornemmer du Den Hellige Ånd sier? 

Kilder:
https://www.ficm.org 
https://www.ficm.org.uk 
Anderson, Neil T. Saucy, Robert L. Gods Power At Work In You, 2012.
Figuren, design: David André Erichsen

Tungens makt

«Død og liv er i tungens vold.» Prinsippet gjelder alle og enhver – så vel som presidenter, konger og andre maktpersoner som kommer og går.

I overgangen til et nytt år reflekterer vi vanligvis over året bak oss, og gjerne noe man opplever er særlig viktig å fokusere på inn i det nye året. Denne gangen var jeg innom flere områder og temaer som jeg ville vite mer om og også bli bedre på. Ett av dem var; hvilken kraft og makt dette lille lemmet tungen har, på godt og ondt.

Et spørsmål som diskuteres i forbindelse med riksrettssaken mot Trump, er hvorvidt hans tale til sine tilhengere den 6. januar påvirket pøbelens angrep på Kongressbygningen i Washington D.C.

TV-bilder og videoer viser at en mengde Trump-tilhengere knuste vinduer, vandaliserte kontorer, og okkuperte den demokratiske nasjonalforsamlingens lokaler i omkring fire timer. Altså: like etter at presidenten sa: «Dere kommer aldri til å ta tilbake landet med svakhet. Dere må vise styrke, og dere må være sterke.»

Nå tror ikke jeg at Trumps intensjon var å oppvigle til angrep på kongressen, vandalisering, brudd på lov og ordninger, og menneskers død. Likevel analyseres talen og det spørres: «Hvilken påvirkning hadde den på tilhørerne?»

Uansett hva utfallet av riksrettssaken mot den tidligere amerikanske presidenten blir – gjelder Guds ord, presidenter, alle og en hver – alle steder – og til alle tider, nemlig: «Tungen har makt over død og liv, de som gjerne bruker den, får smake frukten.»

– Den virkelige formen for samtalekunst er ikke bare å si det rette på rett sted, men å la det upassende være usagt når du fristes. ** 

Om ikke Bibelen hadde vært så tydelig på tungens kraft hadde det vært problematisk å tro det. Og den bruker bilder for å vise oss hvor lite som skal til for at tungen kan gi store utslag.

En uanselig gnist kan forårsake skogbranner og store landområder kan ligge i aske etter brannens nådeløse herjinger. Roret på et skip er lite og lett i forhold til skipets tyngde, lengde, bredde, høyde – men likevel er det roret som bestemmer kursen og hvor skipet havner! Bisselet på en hest er lett i vekt og for øyet kan det virke ubetydelig, men bisselet tvinger likevel hesten til å lystre. 

Metaforene over er fra Jakobs brev og forfatteren poengterer: «Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.» ** 

Kong David, fikk smake – som oss andre – frukten av ordene vi velger å legge på tungen. – Av skade blir en klok, sies det. Men det forutsetter vel at vi tar oss tid til refleksjon slik at vi lærer av feilene? 

David hadde nok lært: «Etter den søte kløe, kommer den den sure svie», siden han sier: «Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg selv …» (Salme 39:2) Og ber Gud om hjelp: «Herre, sett vakt om min munn, vern leppenes dør!»

Bøkenes bok, Bibelen, har en rekke eksempler på at tungen har potensiale til både å lege og såre, skape og ødelegge, bygge og rive, samle, men også skille nære venner, opprøre folk og forløse dårskap fra dårer. (Ordsp 12,18; 16,24; 16,27-28; 18,21; 30,15-16)

Den sannheten ser det ut for at Kong David hadde lært videre til hans tronarving, nemlig hans sønn, Salomo: «Seks ting er det Herren hater, og sju har han avsky for: hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger onde planer, raske føtter som løper etter ondt, det falske vitnet som farer med løgn, og den som sår splid mellom brødre. Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor! (Ordspr. 6,16-20)

Til ettertanke: Hvordan kan vi bedre forstå potensialet i ord og øve oss i å bruke tungen konstruktivt?

Bønn: Herre Jesus Kristus, min og vår Frelser. Takk for at Ditt Ord, skaper, inspirerer, gir innsikt, motiverer, rettleder og veileder! Tilgi meg alle de gangene jeg har syndet med tungen! Hjelp meg til å forstå og alltid være bevisst kraften i dette lille lemmet! Slik at når jeg taler blir ordene til velsignelse og liv!

* Salomos ordspråk kapittel 18 vers 21
** Dorothy Nevill
*** Jak 3,3-6

Hvorfor er tilgivelse viktig?

– Uforsonlighet er først og fremst selvdestruktivt. Dr. Neil Anderson sammenligner dette med å bli hektet fast i en fiskekrok. Så lenge vi lar være å tilgi sitter kroken fast i oss. Det eneste fornuftige å gjøre, er å få hektet av kroken. Tilgivelse er å slippe noen av kroken og oppdage at det er en selv som er blitt fri.  

Ole Kristian Sameien er daglig leder i Frihet i Kristus *. Han har mange års erfaring som pastor, sjelesørger og veileder, og vil gjerne svare på spørsmål rundt temaet.

Hva er tilgivelse?

– Tilgivelse er helt sentralt i den kristne troen. Noen vil hevde at det er selve bærebjelken troen hviler på, og på mange måter er jeg enig i det. Men det er også mye mer å si. 

– Det første jeg vil trekke frem er at Bibelen er krystallklar på at alle mennesker har syndet og at vi derfor trenger Guds tilgivelse. Og for at tilgivelse kan skje, måtte Gud først sørge for at synden ble betalt for, og at straffen ble sonet. Jesu død på korset er grunnlaget for at vi kan bli tilgitt. Dette viser oss at tilgivelse ikke er noe Gud tar lett på. Gud elsker oss betingelsesløst og gir oss tilgivelsen som en gave, men det var en høy pris å betale. Det kostet Jesus livet. 

– Tilgivelse er også det som skaper motivasjonen til etterfølgelse og nestekjærlighet. Den blinde tiggeren ved veien, Bartimeus, fikk tilgivelse for sine synder. Etter å ha fått synet igjen reiste han seg fra rennesteinen og begynte å følge sin nye Mester. Kvinnen som overøste Jesus med den fine og dyre salven gjorde det som et gjensvar på tilgivelsen: «Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet». 

– Men Jesus sa også at den som får lite tilgitt, elsker lite. Derfor er det viktig å minne hverandre på at vi alle dypest sett er helt avhengige av Guds tilgivelse. Har vi selv fått mye nåde, vil vi også ønske å vise andre nåde. 

Hvordan påvirker unåde relasjoner?

–  Godt spørsmål. Det leder meg til det andre jeg har lyst til å trekke frem. Tilgivelse synes å være en helt avgjørende ingrediens i gode relasjoner mellom mennesker. Kristne skal tilgi fordi de selv er blitt tilgitt, men også fordi Jesus tydelig ber oss om å gjøre det. Det at Bibelen så tydelig formaner oss til å tilgi betyr at det ikke skjer automatisk. Det er et valg vi må ta. 

Du sier tilgivelse er et valg, men hvorfor skal vi tilgi?

– Tilgivelse synes å være helt avgjørende for vår frihet som kristne. Det var en som sa at det er den samme døren vi bruker for å vise kjærlighet som vi bruker når vi mottar den. Hvis vi lukker døren for å tilgi noen, stenger vi oss fort inne i et mørke av bitterhet og uforsonlighet. Det er ikke sunt.

– Gud vil oss vel. Det er derfor han ber oss om å tilgi dem som har gjort oss urett. Tilgivelse er derfor en vei til frihet og glede. 

Hva gjør vi med de vonde følelsene? 

– Vi kan ikke unngå at vonde følelser dukker opp, men vi kan velge hva vi gjør med dem. Velger vi tilgivelsens frihet eller bitterhetens fengsel? Det er ditt og mitt valg. 

Mange sier at de ikke klarer å tilgi. Hva tenker du om det?

– Tilgivelse er ikke enkelt – spesielt ikke når vi tror at vi ved å tilgi ser mellom fingrene med det vonde som ble gjort mot oss. Mange tror at ved å la være å tilgi ansvarliggjør vi den som gjorde dem noe galt. Andre holder fast ved sin vrede som en slags hevn. Men det blir som å drikke gift og håpe på at noen andre skal skades av det. Uforsonlighet er først og fremst selvdestruktivt. Mangelen på tilgivelse forårsaker at det vonde som skjedde fortsetter å skade oss. 

– Hvis vi skjønner at tilgivelse er noe jeg gir for min egen del – noe som setter meg fri fra det vonde som skjedde – da blir det med en gang lettere å tilgi. Jeg skal tilgi for selv å bli fri. Og jeg trenger ikke engang at noen ber om tilgivelse for å kunne tilgi dem. 

– Mange går rundt og bærer nag fordi det aldri kom noen å ba om unnskyldning. Hva om den som gjorde dem vondt ikke oppfattet det som skjedde? Hva om de har glemt det? Hvis vår frihet skal være avhengig av hva andre velger å gjøre, kan den aldri garanteres. Derfor er det et viktig prinsipp at tilgivelse er noe jeg kan velge å gi – uavhengig om noen angrer eller ber om tilgivelse. 

Er tilgivelse og forlikelse det samme?

– Nei, tilgivelse er ikke det samme som å bli forsonet. Tilgivelse kan gis uavhengig om noen ber om den eller ikke. Forsoning er når to blir forlikte og er derfor avhengig av to parter. Men når begge velger å tilgi den andre, er det også en mye bedre forutsetning for at forsoning også kan skje. 

– For oss som er kristne hjelper det å tenke på at vi selv er vist nåde. «Gi som gave det dere fikk som gave», som Jesus formulerte det. 

Hvordan skal vi tilgi?

– Neil Anderson, som står bak undervisningen i Frihet i Kristus, er opptatt av at tilgivelse må skje av hjertet. Det må ikke bare være noen ord vi slenger ut om at jeg tilgir den og den, men en formulering som setter ord på det vonde som ble gjort og hva det følelsesmessig gjorde med meg. Derfor anbefaler han følgende formulering:

«Jeg velger å tilgi (navnet på den som gjorde deg vondt)
fordi han/hun (sett ord på det som ble gjort)
som fikk meg til å føle (sett ord på de vonde følelsene)».

– Slik kan tilgivelsen også berøre de vonde følelsene knyttet til det som skjedde, og dermed bli berørt av tilgivelsens helbredende egenskaper. 

– I disippelkurset Frihet i Kristus er det integrert en prosess som heter Stegene til frihet i Kristus. Den har hjulpet tusener til å gjenfinne sin frihet. Det å velge å tilgi er et av stegene i denne prosessen. Det innebærer at en ber Gud åpenbare for oss de vi trenger å tilgi for å bli frie, for så å tilgi dem Gud minner oss om. En skriver simpelthen navnene ned på et ark og tilgir disse menneskene ved å bruke formuleringen nevnt tidligere. 

Hvordan merker jeg forskjell?

– Det er ikke sikkert du merker den store forskjellen med det samme, men på sikt vil du merke at bitterheten og smerten mister tak. Neil Anderson sammenligner dette med å bli hektet fast i en fiskekrok. Så lenge vi lar være å tilgi sitter kroken fast i oss, slik bildet over illustrerer. Det eneste fornuftige å gjøre, er å få hektet av kroken. Tilgivelse er å slippe noen av kroken og oppdage at det er en selv som er blitt fri. 

https://www.frihetikristus.no

Tenk om 2021 ble året der ett av dine initiativ ble livsforvandlende for noen?

At jeg fikk anledning til å utvikle mine evner har jeg andre enn meg selv å takke for. 

Det var en merkedag da jeg som tenåring baket boller, snurret aniskringler og laget wienerbrød på linje med mine veiledere. De så potensialet i unggutten og sa: – Dette får du til, Kjell. Øving gjør mester!

Det fungerte. Jeg lærte med relativt lave skuldrer fordi testing og feiling, evaluering, læring og utvikling var det kultur for.

Modellen var velprøvd og er visstnok like gammel som håndverksyrket: 
1) Mesteren gjør det mens lærlingen ser på. 
2) Mesteren og lærlingen gjør det sammen. 
3) Lærlingen gjør det mens mesteren ser på. 
4) Evaluering. 
5) Lærlingen gjør det mens andre ser på.

For rundt 30 år siden spurte en av mine mentorer meg, – Hva er ledelse? Jeg tenkte vel og lenge, og så svarer han: – Jo det er for det første: oppfølging, for det andre oppfølging og for det tredje oppfølging. Da først så jeg betydningen av å være tett på mine medarbeidere. 

Hva er mentoring?
– at en mer erfaren kollega fungerer som en veileder for en med mindre erfaring. *
– Mentoring er en relasjonserfaring der én person bemyndiger en annen ved å dele Gudgitte ressurser slik at han eller hun kan tjene mer effektivt. **

I evangeliene ser vi en rekke eksempler på hvordan Jesus fulgte opp og utrustet sine disipler. Og det er interessant å merke seg at Amerikas fremste lederekspert peker på Bibelen når han forklarer hvor han har sin innsikt fra: – Jeg har studert Bibelen hele livet, og det har gitt meg min lederutdannelse. Alt jeg vet om ledelse, kan jeg koble til en uttalelse, en historie eller et prinsipp jeg lærte av i Bibelen. (Maxwell, 2020)

På Jesu tid la man åk på oksene når de arbeidet på åkrene. Og som «tømmermannens sønn» hadde Jesus trolig lært å lage åk. Åket var formet og tilpasset to okser – en erfaren og en uerfaren. Den uerfarne gikk i åk med den erfarne for å lære hvordan oppgaven skulle utføres. Den tyngste byrden bar den eldre oksen, helt til utviklingsprosessen var ferdig. 

Dr. Dan Reiland viser til modellen ovenfor, fra Moses og Josva til Paulus og Timoteus.  Jesus fostret også ledere som viste seg å være verd anstrengelsen. Tålmodig fostret han en relativ liten og brysom gruppe som kranglet om hvem som var størst, sutret over lav status og reiste en mengde spørsmål. Men nettopp det å trene og utvikle ledere var en vesentlig del av Guds plan. Derfor tilbrakte Jesus tid med disiplene, beskyttet dem, lærte dem, veiledet dem, trente dem, styrket dem og bemyndiget dem (2020).

Barnabas og Paulus er et eksempel på mentoring. Barnabas så potensialet i Paulus, i motsetning til andre som var mer opptatt av Paulus fortid – enn hans fremtid. Barnabas inspirerte og veiledet Paulus til utvikling – og til å gå lengre enn ham selv! Barnabas betyr, «oppmuntringens sønn». ***

Peter Drucker inviterte noen ledere til retreat på 80-tallet. Og på den siste dagen, sa han: – Alt jeg hittil har sagt er ikke så viktig som det jeg nå skal dele. Han åpnet da med å spørre: – Hvem skal du være mentor for? Han brukte de neste par timene på å understreke lederes ansvar for å trene og veilede andre ledere. Det ble et før og et etter, for Maxwell: –It marked my life. (2020)

Drucker oppfordret retreatdeltakerne til å være proaktive. Altså, ikke sitte å vente på å bli kontaktet, men ta initiativ fordi noen der ute ventet på dem.

I boken, The Leader’s Greatest Return, peker forfatteren på at det viktigste ledere kan gjøre i deres sammenhenger er å fostre ledere, fordi:  
– Det eneste som begrenser fremtiden til enhver organisasjon, er antallet gode ledere den utvikler.

Til ettertanke: Hvem vil du i 2021 kontakte med spørsmål om mentoring? 

Kilde/litteraturfortegnelse:
https://snl.no/mentoring
** EQUIP, Volume, 1.2.5
***  Ap gj 4,36; 11,23-24; 9,27, 11,25-26; 13,2; 13,50
Reiland, Dan. Confident leader! 2020
Maxwell, John C. The Leader´s Greatest Return. 2020

Manipulasjon

Det er en hårsbredd mellom det å bli manipulert og motivert. Hva er forskjellen og hvordan kan vi unngå å manipulere eller selv å bli manipulert?

For en tid siden delte en person en betenkelig hendelse med meg. Vedkommende kom flyttende med sin familie til et nytt sted og det var naturlig for dem å søke kontakt og tilhørighet i en kirke der de følte seg hjemme.

– Jeg ble spurt av lederen i menigheten om jeg ville ta ansvaret for lovsangen. Det hadde jeg ikke anledning til, men svarte: Jeg vil gjerne bidra kreativt i gruppa, og kanskje spille én til to søndager i måneden! Etter en ukes tid møtte jeg en av musikerne fra menigheten som var så begeistret over at jeg hadde tatt på meg lederansvaret for lovsangsteamet, men det var direkte usant.

Vedkommende tok heldigvis ikke skade av hendelsen, men: – tilliten til lederen ble borte og motivasjonen og lysten til å koble seg på kirka ble vanskelig fordi jeg opplevde det var etablert en urettmessig forventning i miljøet som jeg ikke hadde forpliktet meg til.

En annen delte følgende historie, men med motsatt fortegn: – Hun kom fra en stilling i Telenor og hadde gjort det svært bra der, men bommet på oppgaven hos oss, og møtte etter hvert veggen. Min underordnede som var hennes sjef gav henne 2 skriftlige advarsler. Etter en del mislykkede forsøk, ba han om et møte der han ville oppdatere meg på situasjonen. Jeg ba han da om å fortelle henne sannheten – men gi henne en sjanse til, der jeg tilbød å være hennes mentor. Hun var ganske stolt så det ble noen tøffe runder. Hun erkjente sitt forbedringspotensial og etter en tid oppnådde hun topp resultater!

Hva er manipulasjon? – Manipulasjon er en bevisst falsk/usaklig presentasjon, som på en skjult måte og med hensikt, får andre til å gjøre noe fordelaktig for manipulator, som de ikke er klar over at de ellers ikke ville gjøre (Nordhelle, 2014).

… Det betyr også å forandre noe på en utspekulert måte for at noe skal tjene ens egne hensikter. (Store Norske leksikon). Som for eksempel at du får noen til å tro at de gjør et godt kjøp og etter en stund oppdager vedkommende til sin fortvilelse at de har kjøpt katta i sekken. Med andre ord, han eller hun har blitt lurt!

Hva er den grunnleggende forskjellen mellom manipulasjon og motivasjon? Det er motivet *. Om jeg søker å fylle mine behov fremfor dine, ligger det snublende nært for deg å bli manipulert av meg. Men om jeg derimot setter deg og organisasjonen foran mine egne behov er sannsynligheten større for at du blir oppildnet og kanskje vokser ditt engasjement for hele fellesskapet.

Nordhelle skiller på uskyldig «hverdagsmanipulasjon» versus virkelig manipulasjon. Troskyldig manipulasjon kan for eksempel være barnebarnet som smisker med bestefar for å snike til seg et eller annet. Langt alvorligere er det når manipulator på andres bekostning er ute etter å dekke egne behov som potensielt kan skade eller forulempe andre.

– Manipulatoren er kynisk og strategisk, i tillegg har vedkommende høy sosial intelligens og er veltalende. **

Manipulasjon er ødeleggende for den som rammes, nettopp fordi han eller hun, – ikke tar tilstrekkelig hensyn til egne behov og lever etter den andres definisjon av virkeligheten (2014).

Hvordan kan vi unngå å manipulere andre? 

– Du skal elske din neste som deg selv ***

I boken, Leadershift, anfører forfatteren at det er en sammenheng mellom hvordan vi verdsetter oss selv og hvordan vi behandler andre. Vi ser andre slik vi ser oss selv og hvis vi verdsetter oss selv, er vi bedre rustet for å verdsette andre. Hvis du vurderer deg selv høyt, for eksempel, som 9 på en skala fra 1 til 10, vil du sannsynligvis verdsette andre høyt. Men hvis vi derimot devaluerer oss selv, som f eks som en treer, hvordan berører det vår neste? Maxwell sier:

  • Ledere som verdsetter sitt folk, gir dem sitt beste.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, gir dem ikke mer enn høyst nødvendig.
  • Ledere som verdsetter sitt folk, tjener dem.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, ønsker å bli tjent av dem.
  • Ledere som verdsetter sitt folk, styrker dem.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, kontrollerer dem.
  • Ledere som verdsetter sitt folk, motiverer dem.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, manipulerer dem.

Å bli manipulert kan være smertefullt, men bedre er det ikke å manipulere andre. Å vite forskjellen mellom motivasjon og manipulasjon kan beskytte oss fra å manipulere – og selv unngå å bli manipulert av manipulatorer eller av mennesker som selv har blitt manipulert.

Til ettertanke: Hvordan kan du unngå å manipulere andre og selv ikke bli manipulert?

Kilder og litteraturfortegnelse
Nordhelle, Grethe. Manipulasjon, 2014.
https://leaders.church
** https://www.nrk.no/livsstil/blir-du-manipulert_-1.6877938
*** 3Mos 19:18. Matt 19:19. 22:39. Mark 12:31. Luk 10:27. Rom 13:9.
Elstad, Gunnar. Sammen i tjenesten, 1994.
Maxwell, John. Leadershift, 2019.
Brandebo, Nilsson, Larsson. Destruktivt lederskap, 2019.
Sjøvold, Endre. Makt og maktmisbruk i arbeidslivet, 2016.

Alt står og faller på ledelse

En leders valg vil alltid påvirke livene til de menneskene han eller hun leder. Men er det likevel slik at: – Alt står og faller på ledelse? 

«Everything rises and falls on leadership» går igjen i bøkene til Amerikas fremste lederekspert, Dr. John C. Maxwell. Du kan knapt høre ham tale, delta i paneldebatter, lese bøker eller artikler av ham, uten at han med overbevisning og kraft smetter inn denne velkjente setningen. 

Bakgrunnen er en skjellsettende erfaring (kallsopplevelse) han hadde i 1976, og som siden har påvirket hans liv og tjeneste. Året etter, altså i 1977 kom hans første bok* i rekken av rundt hundre bøker med forskjellige titler. Hovedsakelig sortert under: Relationships, Attitude, Equipping, Leadership. Bøkene er solgt i over 30 millioner eksemplarer og oversatt til femti språk. Han er forøvrig rangert til: #1 New York Times Bestselling Author. **

Dersom ledelse er så viktig kan vi vel neppe investere for mye i egen og andres vekst og utvikling? 

Ledelse er innflytelse og vi kommer ikke utenom prinsippet vår Herre peker på bak god og dårlig frukt i Matt 7:17-19. Altså, skal en høste god frukt, det være seg i eget liv, teamet eller organisasjonen, forutsetter det modenhet hos lederne.

Når kan en organisasjon, leder eller menighet lene seg tilbake og si: – Nå har vi nok ledere og alle er fullvokst og fullt utviklet? Naturligvis aldri! Derfor er ledertrening et kontinuerlig tiltak og en pågående prosess. La meg forklare det i tre punkter …

1. Du kan ikke lede noen lengre enn du selv har kommet. 

Første gangen jeg hørte det – i alle fall som jeg virkelig ble oppmerksom på prinsippet – var da forstander, Morgan Kornmo på bibelskolen i Filadelfia Oslo (1977) poengterte og begrunnet påstanden med eksempler fra Bibelen for oss kommende evangelister, pastorer og ledere. Med andre ord, det er ikke tilstrekkelig med gode ønsker, drømmer, talenter, edle intensjoner og god vilje. Det fordres mer. 

For ledere med 2-3 etterfølger, eller mange, kan ikke slå seg til ro med status quo eller en holdning av at: – jeg vet – jeg er best – jeg kan alt og du har ingen ting å lære meg! Den type holdninger undergraver lederskapet og hemmer eget og andres potensial.

En av grunnene for at jeg abonnerer på leader.church er behovet av mer kunnskap. Likeså det at jeg månedlig følger: johnmaxwellacademy.com, «Maximum Impact Mentoring». Hans mål er å lære seg selv noe nytt hver dag. Ja, du leste riktig: «Hver dag»! Dét er noe å strekke seg etter!

Å høre Maxwell dele fra sitt rikholdige forråd og det han har av «ferskvare», samt høre hvordan han svarer på problemstillinger fra innringere, er en fest hver gang og verd å følge! 

2. For å ta bedre beslutninger

Vi kan aldri vaksinere oss mot å gjøre feil. Alle gjør feil, mer eller mindre. Men den største feilen kan vi alle unngå, nemlig å gi opp! 

Å lære av sine feil og å søke hjelp for å få bedre innsikt og større forståelse, hindrer gjerne at samme feil gjentar seg. I motsatt fall vokser usikkerheten med følgelig dårlige valg. 

En av oppgavene for ledere er jo nettopp å hjelpe etterfølgere og medarbeidere med å bøte på usikkerheten: gi tid og trygghet, oppmuntre dem til å utvikle talentene og gi selvtilliten god næring, slik at en tar bedre avgjørelser. 

Hva er bedre enn å følge opp, vise tillit, samt gi medarbeidere autoritet og frihet til å løse oppgavene på sin genuine måte? Og også bistå med coaching og mentoring/veiledning som oppmuntrer til personlig vekst, utvikling og formålstjenlige valg.

3. For bedre å møte folkets behov

Ledelse handler om mennesker og nettopp derfor kan ledere aldri bli gode nok på å vise respekt og stadig utvikle sine relasjonelle egenskaper og ferdigheter. God ledelse forutsetter ydmykhet, kjærlighet, aktiv og empatisk lytting, lærevillighet og tro på folkets evner og potensial.

Hvis det er slik at folk flest er utrygge, hvorfor ikke da gi dem tro på seg selv? De fleste liker jo å føle seg spesiell, hva hindrer deg fra å gi dem ros? En hel del er engstelige for morgendagen, gi dem håp! En del har mistet retningen og trenger hjelp, naviger for dem. Andre er nedbrutte og motløse, oppmuntre dem! Alle liker vel å lykkes? Hjelp dem til å vinne! Hvem har ikke behov for å kjenne seg elsket – vis at du er glad i dem! Vi er skapt til fellesskap, hvordan gi rom for flere? Folk søker forbilder, også ledere søker modeller det er trygt å følge. Vær et forbilde verdt å følge.

Til ettertanke: Hvilken forskjell vil det skape i ditt daglige liv og virke om du holdt det for sant at: – Alt står og faller på ledelse

Kilder/litteraturfortegnelse: 
* Maxwell, John. THINK ON THESE THINGS
** Maxwell, John. LEADERSHIFT: The 11 Essential Changes Every Leader Must Embrace, 2019.