Kategori: Preken/undervisning

Fra den dagen vi ble født til den dagen vi dør, er det én ting som er absolutt sikkert: Vi må alle forholde oss til endringer. Men hva avgjør om vi kommer styrket eller svekket ut av dem? At vi ber om hjelp til å skille vesentlig fra uvesentlig, og til å forstå og håndtere endringene. 

Når jeg ser meg i speilet, ser jeg samme person som første gang, men for en forandring! Utseende, kropp, emosjonell bevissthet og åndelig tilstand har stadig endret seg. Mange av disse endringene har skjedd naturlig, uten min innsats. For eksempel; håret mitt har blitt grått og vokser, som neglene mine, uten bevisst handling fra min side. 

Jeg kan, om jeg vil, bevisst påvirke prosessen med å spise sunt eller sørge for at kroppen får tilførsel av vitaminer og mineraler. Men uansett hvor mye jeg tilstreber sunnhet, kan jeg ikke helt kontrollere alle de naturlige endringene som skjer i kroppen min. 

Hvilke endringer kan jeg kontrollere?  

Det er imidlertid forandringer jeg har kontroll over; som relasjoner, hva jeg brenner for, mitt arbeid og tjeneste. Når det gjelder disse områdene, kan vi velge mellom to typer endringer: 

Forandring for forandringens skyld 

En ny forandring er iøynefallende, og den kan bringe med seg fornyet optimisme. Den kan skape forventninger og begeistring. Men denne typen forandring er ikke alltid nødvendig. Faktisk skjer den noen ganger kun for forandringens skyld. For eksempel kan mobiltelefonen plutselig bli «utdatert» når en ny modell kommer på markedet, selv om det bare har gått ett år siden du kjøpte den. Forskjellene mellom den gamle og den nye modellen er ofte små. Det er gjerne en «uvesentlig» forskjell, men likevel forlokkende.

Nødvendig forandring 

Viktige endringer blir ofte sett på med skepsis. Nødvendig forandring oppfattes gjerne som et problem i seg selv, i stedet for å fokusere på det egentlige problemet, nemlig vegring mot endring, og de mulighetene som denne kan skape. 

Nødvendig forandring er ikke alltid spennende eller lystbetont. Min erfaring fra eget liv og menighetslivet er at forandring ikke skaper umiddelbar entusiasme og energi, men heller, som nevnt; vegring og motstand. Kanskje fordi nødvendig forandring har en prislapp som føles ukomfortabel? 

Tenk på Abraham, som ble kalt av Gud til å forlate sitt land og sitt folk for å gå til et land Gud ville vise ham (1. Mos 12:1-2). Denne nødvendige forandringen krevde tro og lydighet, og selv om resultatene ikke var umiddelbart synlige, ble Abrahams mot og tro belønnet på lang sikt. 

Gevinsten 

Umiddelbart er gevinsten av nødvendig forandring skjult for de fleste, og det virker lite spennende og attraktivt. Men det er kun ved å gjøre nødvendige forandringer over tid at vi kan se effekten av dem. Det er ikke skippertakene som gir de langsiktige endringene, men overgivelsen til å gjennomføre planen. 

Tenk på det når det gjelder å holde seg i form. Du går ikke til sengs uten å ha tatt en eneste spasertur, og våkner neste morgen vital med økt utholdenhet og sterkere muskler – eller? Nei! Du må være bevisst på å gå turer regelmessig for å holde deg i god form, trosse dårlig vær og variabel dagsform. Du må konsekvent gjøre de nødvendige forandringene – som å ta daglige turer, planlegge aktivitetene dine og utøve personlig disiplin – det fordrer innsats, for å hente ut helsegevinsten. 

Apostelen Paulus minner oss om at vi må «ikke bli trett av å gjøre det gode, for når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp» (Gal 6:9). Det er ved å gjøre de nødvendige endringene over tid at vi ser fruktene av vårt arbeid. 

Hvordan kan vi forstå og navigere gjennom de utallige endringene som former våre liv og relasjoner, og utfordrer vår tro? 

Jeg har erfart at UTVIKLING kan staves som i akronymet E N D R I N G: 

E – Engasjement og Empati: Aktiv deltakelse i forandringsprosesser med ansvar og initiativ for forbedring, men med medfølelse og forståelse i samarbeid og konflikthåndtering. 

N – Nødvendig forandring: Grunnleggende og gjennomgripende forandringer som gir de beste resultatene over tid, både på det personlige plan, i lederskapet, teamene, menighetskulturen og strukturen. Slike forandringer fordrer ofte mot, utholdenhet og villighet til å møte og håndtere motstand. 

Tenk deg fortellingen om Nehemja* og gjenoppbyggingen av Jerusalems murer (Neh.1-6). Da Nehemja fikk vite at murene rundt Jerusalem lå i ruiner, ble han dypt bekymret. Han ba og fastet før han tok mot til seg og ba kong Artaxerxes om tillatelse til å dra tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge murene. Til tross for motstand fra fiender som Samballat og Tobia, samt interne utfordringer blant folket, holdt Nehemja fast ved sin plan. Han organiserte folket, fordelte arbeidet, og til slutt ble murene gjenreist på bare 52 dager. 

I våre egne liv kan nødvendig forandring være vel så utfordrende. Det kan bety å ta vanskelige avgjørelser, som å forlate en komfortabel jobb for å adlyde kallet, eller å konfrontere og håndtere konflikter. Selv om resultatene av disse forandringene ikke er umiddelbart synlige, kan de føre til betydelig vekst og forbedring over tid. 

D – Disippelskap: Å vokse i etterfølgelsen av Jesus gjennom innvielse og bønn, bibelstudier og fellesskap. Dette legger grunnlaget for utvikling og åpenhet for læring, endring og utvikling. Dette inkluderer også å søke mentorskap og være en mentor for andre. 

R – Relasjoner: Bygge støttende, meningsfulle og disippelgjørende fellesskap. Lytte og lære. Vise respekt for andres perspektiver, meninger og erfaringer. 

I – Integritet: Leve oppriktig og åpen. 

N – Nytenkning og Nysgjerrighet: Åpenhet for nye ideer og tilnærminger, med en kontinuerlig læringslyst. 

G – Guds ledelse: Søke veiledning og styrke hos Gud, Den hellige Ånd, og stole på Hans visdom og støtte i alle aspekter av livet. 

«Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne» (Ordsp 3,5-6). 

Oppsummering 

Jo mer du gjennomfører nødvendige forandringer, desto flere muligheter åpner seg i relasjoner, arbeid og tjeneste. Mens andre kanskje motstår forandring og må betale prisen for stillstand, vil de som omfavner nødvendig forandring, ydmykt og ofte ber om hjelp, fortsette å bevege seg fremover, skritt for skritt. Resultatene ser du kanskje ikke umiddelbart, men de vil komme. 

Refleksjon og ettertanke 
Hvordan kan du omfavne nødvendige endringer i ditt liv for å oppleve sunn og god vekst, og samtidig inspirere andre? 

* Nehemja ba både Gud og mennesker om hjelp: 
Dypdykk i boken etter Nehemja som viser hvordan han ber Gud og mennesker om hjelp 

I. Ber Gud om hjelp 

1. Nehemja 1:4-11:  

Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud. Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet. Vi har handlet ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses. Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.» De er tjenerne dine og folket ditt, som du har fridd ut ved din store kraft og sterke hånd. Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din og tjenerne dine, de som gjerne vil frykte ditt navn. La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk da dette hendte.  

2. Nehemja 2:4:  

Kongen sa til meg: «Hva ønsker du?» Jeg ba til himmelens Gud. 

3. Nehemja 4:4-5:  

«Hør, vår Gud, hvordan vi blir hånt! La spotten vende tilbake over deres egne hoder. La dem bli plyndret og ført som fanger til et fremmed land! Dekk ikke over deres skyld, og la ikke synden bli visket ut for ditt ansikt. De har krenket bygningsmennene.» 

4. Nehemja 5:19:  

Min Gud, regn meg til det gode alt det jeg har gjort for dette folket! 

5. Nehemja 6:9:  

For alle ville skremme oss. De sa: «De kommer til å miste motet, og arbeidet vil ikke bli gjort.» — Og nå, styrk hendene mine! 

6. Nehemja 6:14:  

Min Gud, husk Tobia og Sanballat for det de har gjort, og profetkvinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg. 

7. Nehemja 13:14:  

Husk meg, min Gud, for dette! Stryk ikke ut det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der. 

8. Nehemja 13:22:  

Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og forbarm deg over meg i din store godhet! 

9. Nehemja 13:29:  

Husk dem, min Gud, for de har sølt til presteskapet og preste- og levittpakten. 

10. Nehemja 13:31:  

Jeg sa også når de skulle komme med vedoffer og med førstegrøden, alt til fastsatte tider. Husk meg, min Gud, og regn meg dette til gode! 

II. Ber mennesker om hjelp 

1. Nehemja 2:5:  

Så sa jeg til kongen: «Om kongen finner det for godt og han synes godt om sin tjener, så send meg til Juda, til byen der fedrene mine er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen.» 

2. Nehemja 2:7:  

Jeg sa til ham: «Om kongen finner det for godt, så send med meg brev til stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, så de lar meg dra gjennom til jeg kommer til Juda, 

3. Nehemja 2:8:  

… og også et brev til Asaf, vokteren for kongens parker, slik at han gir meg tømmer til bjelker i portene i tempelborgen, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Kongen gjorde dette, for min Gud holdt sin gode hånd over meg. 

4. Nehemja 4:13-14:  

Så lot jeg folket stille seg opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg lot dem stille seg opp slekt for slekt med sverd, spyd og buer. Da jeg hadde sett på dette, reiste jeg meg og sa til de fremste, stormennene og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren, den store og skremmende, og kjemp for brødre, sønner og døtre, kvinner og hjem!» 

5. Nehemja 5:7-12:  

Neh 5,7-12 Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt ut til deres egne brødre?» Så innkalte jeg til et folkemøte om dette. Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi kunne, kjøpt ut våre judeiske brødre som var solgt til andre folk. Men dere selger deres egne brødre, så vi må kjøpe dem fri igjen.» De ble stumme og fant ikke ord. Så sa jeg: «Det er ikke rett, det dere gjør. Burde dere ikke heller leve i frykt for vår Gud, så de andre folkene, våre fiender, ikke skal spotte oss?  Jeg, brødrene og tjenestefolkene mine har også lånt dem penger og korn. La oss slette disse lånene!  La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem.»  De svarte: «Vi skal gi tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte på prestene og ba dem sverge på dette. 

6. Nehemja 7:5:  

Min Gud la meg på hjertet å samle lederne, stormennene og hele folket for å registrere dem. Og jeg fant slektsregistrene til dem som hadde dratt opp tidligere, og der sto det skrevet: 

Nehemja viser både en sterk tillit til Gud gjennom sine mange bønner og en praktisk tilnærming til lederskap ved å be om hjelp fra mennesker når det er nødvendig. 

Et høylytt gisp gikk gjennom bussen da vi plutselig dukket opp fra blindsonen. Jeg satt på en buss i Spania da jeg ble vitne til en nestenulykke. En bil fra høyre var på nippet til å bli klemt mellom oss og autovernet, men sjåføren klarte så vidt å bråbremse i tide. Denne skremmende hendelsen fikk meg til å tenke på våre egne blindsoner. Hva kan våre blindsoner være, og hvordan kan vi unngå at de skader både oss selv og de vi leder? 

En blindsone er et område hvor vi ikke ser hele bildet av oss selv eller situasjonen. I lederskap blir blindsoner enda mer forsterket, noe som i verste fall kan skade både oss selv og andre. 

Joharis vindu* er et verktøy som hjelper oss å forstå og gjøre oss bevisste på egen adferd og kommunikasjon.

Vinduet deler vår bevissthet inn i fire områder:
– det åpne feltet (hva både vi og andre vet om oss), 
– det skjulte feltet (hva vi vet, men ikke deler med andre),  
– det blinde feltet (hva andre ser, men vi selv ikke er klar over), og  
– det ukjente feltet (hva verken vi eller andre vet om oss).  

Vårt mål som ledere er å redusere de blinde feltene ved å være åpne for tilbakemeldinger og selvrefleksjon. 

HVA KAN VÅRE BLINDSONER VÆRE?

1. Et ensidig perspektiv 
Kanskje den viktigste evnen ledere har er å se andres synspunkter og inkludere deres perspektiver. 

Jeg har lagt merke til at når jeg lykkes med å motivere andre, er det ikke fra mitt perspektiv, men fra andres ståsted. Motsatt har det gjerne vært når jeg ikke evnet å se andres behov og perspektiver.  

Ledere med empati tenker: – Hvordan vil dette påvirke andre? Egosentriske ledere tenker: – Hvordan vil dette påvirke meg? Ledere med ensidige perspektiver strever ofte med å få bred oppslutning. 

Et eksempel på viktigheten av ydmykt å se og forstå andres perspektiver anfører Paulus i Filipperne 2:3-4: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.» 

Denne holdningen er kritisk for ledere, da den krever en genuin forståelse av og omsorg for de menneskene vi leder. Ved å anerkjenne og prioritere andres perspektiver, blir involveringen bredere, potensielle konflikter reduseres, og teamene blir styrket og mer engasjerte. 

2. Usikkerhet 
Under min sivilarbeidstid (76-77) måtte jeg en gang haike fra Korgen til Mo. En blid og hyggelig mann stoppet og tilbød meg skyss. Vanligvis blir jeg ikke uvel i bil, men denne gangen var det annerledes. Sjåføren virket nervøs og usikker; han kjørte ujevnt og anspent, med rykk og napp og et stivt blikk. Til tross for hans vennlighet, gjorde hans kjøreferdigheter turen ubehagelig. Jeg kom meg hjem, men kjøreturen var langt fra bekvem. 

Usikre ledere er det utfordrende å forholde seg til. Kjernen i lederskap er andre mennesker, men usikkerhet får lederen til å tenke hovedsakelig på seg selv. 

Når vi er usikre, har vi blindsoner fordi vi er for opptatt av oss selv til å se andre. 

Et eksempel på dette er historien om kong Saul. I 1. Sam. 18:6-9 leser vi hvordan Saul ble sjalu og usikker da David fikk mer ros og anerkjennelse enn ham etter å ha drept filisteren: «Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill. Mens de danset, sang kvinnene: ‘Saul slo tusener, men David slo titusener.’ Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: ‘De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongemakten!’ Fra den dagen så Saul skjevt til David.» 

Sauls usikkerhet og selvopptatthet førte til at han ikke kunne se Davids lojalitet og verdi som en del av Israels fremtidige lederskap. Hans usikkerhet skapte en blindsone som hindret ham i å lede folket effektivt og i å se hvordan han kunne samarbeide med David for landets beste. 

3. Devaluering av mennesker 
Ledere som verdsetter sine medarbeidere, gir dem sitt beste. De som devaluerer medarbeidere, holder igjen og gir minst mulig. Vi investerer i andre basert på vår vurdering av dem: 
– Ledere som verdsetter sine folk, tjener dem, mens ledere som devaluerer sine folk, forventer å bli tjent av dem. 
– Ledere som verdsetter sine folk, styrker dem, mens ledere som devaluerer sine folk, kontrollerer dem. 
– Ledere som verdsetter sine folk, motiverer dem, mens ledere som devaluerer sine folk, manipulerer dem. 

Et eksempel på dette er historien om Rehabeam, sønn av Salomo. I 1. Kongebok 12:1-16 leser vi hvordan Rehabeams beslutning om å devaluere folket og pålegge dem tung byrde førte til opprør: 

«Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge. Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var ennå i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo, og der var han blitt boende. Nå sendte de bud på ham. Og så kom han og hele Israel samlet til Rehabeam og sa: ‘Din far la et tungt åk på oss. Men nå må du lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.’ Men han svarte dem: ‘Gå bort og kom så tilbake til meg om tre dager!’ Og folket gikk sin vei. Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: ‘Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?’ De svarte: ‘Hvis du i dag stiller deg til tjeneste for dette folket og tjener dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager.’ Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham. ‘Hva råder dere oss til å svare dette folket?’ spurte han. ‘De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.’ Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: ‘Dette folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss!’ Slik skal du svare dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.’ Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik som kongen hadde bedt dem om da han sa: ‘Kom tilbake til meg om tre dager!’ Kongen ga dem nå et hardt svar. Han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, og svarte slik som de unge hadde rådet ham til: ‘Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.’ Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo. Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, ga de ham dette svaret: ‘Hvilken del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Hjem til teltene, Israel! David, sørg nå for ditt eget hus!’ Så dro israelittene hjem igjen.» 

Rehabeams beslutning om å devaluere folket og pålegge dem enda tyngre byrder førte som nevnt til at folket gjorde opprør, og riket ble delt. Denne historien viser hvordan devaluering av mennesker kan føre til katastrofale konsekvenser for en leder og deres fellesskap. 

Trygge ledere viser åpenhet og vilje til personlig vekst og utvikling ved å stille sine medarbeidere spørsmål som: 
1. Hva må jeg SLUTTE med? 
2. Hva må jeg FORTSETTE med? 
3. Hva må jeg BEGYNNE med? 

4. Et ego ute av kontroll 
Den største feilen vi som ledere kan gjøre, er å ikke innrømme når vi har gjort en feil. Det er menneskelig å feile, og alle gjør det. Men de klokeste erkjenner sine feil og lærer av dem. Stolthet er ofte årsaken til at vi ikke vil innrømme våre feil. Stolthet er opptatt av hvem som har rett. Ydmykhet er opptatt av hva som er rett og galt. 

«Stolthet er kostbart og destruktivt, og det er det motsatte av ydmykhet. I stedet for å ta ansvar, skylder du på andre. I stedet for å være objektiv, lever du i fornektelse. I stedet for å være åpen og mottakelig, er du lukket og defensiv. I stedet for lagånd, ender du opp med lav moral. I stedet for å være tilkoblet, finner du deg selv ute av kontakt.» – John C. Maxwell** 

Et eksempel på dette er historien om kong Nebukadnesar. I Daniels bok 4:28-33 leser vi hvordan hans stolthet førte til hans nederlag og fall: «Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, utbrøt han: “Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!” Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: “Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.” I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.» 

Nebukadnesars stolthet og mangel på ydmykhet førte som nevnt til hans fall. Det var først etter at han innså og erkjente Guds suverenitet at han ble gjenopprettet. Denne historien viser hvordan et ego ute av kontroll kan føre til alvorlige konsekvenser, men også hvordan ydmykhet kan bringe gjenopprettelse! 

5. Mangel på karakter 
Å være talentfull og ressurssterk er et gode, men karakter beskytter ditt talent. Selv om du er sårbar som alle oss andre, hjelper karakter deg med å stå støtt. 

Når våre verdier, tanker, følelser og handlinger er i harmoni, styrkes vår karakter. Karakter er summen av våre daglige valg. 

Karakter alene gjør deg ikke til en leder, men den beskytter og bærer deg. 

Et eksempel på dette er historien om Josef. I 1. Mosebok 39:6-10 leser vi hvordan Josefs karakter beskyttet ham mot å falle for fristelsene: 
«Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og vakker. En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. ‘Ligg med meg!’ sa hun. Men han ville ikke og sa til henne: ‘Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt. Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?’ Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.» 

Josef holdt fast ved sine verdier og nektet å gi etter for fristelsen, selv om det førte til falske anklager og fengsling. Hans karakter, basert på integritet og trofasthet mot Gud, beskyttet ham og førte til slutt til hans opphøyelse som en stor leder i Egypt. Historien om Josef viser hvordan sterk karakter kan beskytte en leder og føre til langsiktig innflytelse og velsignelse langt utover livslengden. 

6. Å leve i vår svake sone fremfor vår sterke sone 
Vi har alle ulike evner og talenter. Mange strever med å bli gode på områder de ikke er naturlig utrustet for. Ikke alle kan bli fremragende sangere for eksempel, uansett hvor mye de øver. Noen har en medfødt utrustning som gjør veien til fremragende bragder kortere. 

Å invitere andre til å vurdere en selv i forhold til Joharis vindu er sårbart, da det åpner for ærlige tilbakemeldinger som kan overraske. Dette kan skape usikkerhet, men gevinstene er store: økt selvforståelse, personlig vekst, varmere relasjoner og bedre samarbeid gjennom økt bevissthet om egen atferd.

HVA ER DIN PRIMÆRUTRUSTNING?  
Vi er mest intuitive og kreative innenfor våre områder vi er sterke. Her bruker vi mindre energi, og mange av oss opplever påfyll mens vi tjener ut fra vår naturlige og grunnleggende utrustning. 

Evnen til å handle raskt og riktig før andre er kanskje det største fortrinnet begavede ledere har. Blindsonene våre ligger vanligvis i skyggen av våre sterke sider, i de områdene der vi er svakere. 

Et eksempel på dette er historien om Moses. I 2. Mosebok 4:10-12 leser vi om Moses’ usikkerhet over sine evner og Guds svar: «Men Moses sa til Herren: ‘Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.’ Da sa Herren til ham: ‘Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.’» 

Moses følte seg usikker på sin evne til å tale og ønsket ikke å lede an. Men Gud visste at Moses hadde viktige styrker, som lederskap, klarsyn, utholdenhet og trofasthet, og lovte å være med ham og støtte ham. Ved å stole på Gud, fokusere på sine styrker, og delegere oppgaver, ansvar og autoritet til andre, ble Moses en stor leder for Israels folk. 

Historien om Moses viser viktigheten av å erkjenne våre svake soner, men også av å sette søkelys på og utvikle våre styrker med Guds hjelp. 

Avslutning 

For Krist etterfølgere er det spesielt viktig å være bevisst på blindsoner, da de påvirker både vår tjeneste og de menneskene vi leder. Å utvikle evnen til selvrefleksjon, søke hjelp og veiledning fra andre, og være åpen for tilbakemeldinger kan bidra til å redusere blindsonene og styrke lederskapet. Ved å integrere disse prinsippene kan vi bedre gjenspeile Guds rike, Kristi kjærlighet og klokskap i vårt lederskap og relasjoner. 

Kilde 
* https://www.youtube.com/watch?v=FQq06rPHnro 
** https://johnmaxwellleadershippodcast.com 

Hvordan kan vi, som kristne ledere, balansere styrke og sårbarhet? Og hva mener vi når vi karakteriserer ledere som sterke? Er det kanskje slik at å be om hjelp ikke er et tegn på svakhet, men tvert imot et sunnhetstegn og en styrke?

I en verden hvor sterk ledelse ofte forbindes med uovervinnelighet og ufeilbarlighet, møter vi som Jesu etterfølgere en utfordring: å være både sterke og sårbare samtidig. Hva kan vi lære av gode eksempler som har funnet en balanse som ærer Gud og styrker fellesskapet?

«En vis mann står over en sterk» –Kong Salomo*

STERK LEDELSE handler om å være en fast klippe i krevende tider og ta modige beslutninger, men med empati og respekt. Bibelen gir oss mange eksempler på sterke ledere som Moses, Deborah, Rut, David, Ester og Paulus. Disse lederne visste at troen og verdiene deres holdt under de verste stormene. Sårbare var de alle, men de erfarte det David uttrykker:

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?» (Salme 27:1)

LEDELSE ER SÅRBART, og det handler om å være oppriktig, vise ekte følelser, erkjenne feil og nederlag, ikke skylde på andre, lære av sine feil og være åpen om sine egne kamper og aktivt be om hjelp.

«Vår vilje til å vedkjenne oss vår egen sårbarhet og ta del i den bestemmer styrken i motet vårt og klarhet i visjonene våre» (2024)

I 1980/81 gikk jeg inn i mitt første kall som pastor. Jeg var usikker og hadde svært lite erfaring. Jeg glemmer ikke da den ledende eldste i Vahlsfjord PM (Bjugn) i et ledermøte overrakte meg «stafettpinnen» og hovedansvaret. Det gav meg blandede følelser. På den ene siden var jeg takknemlig for tilliten, men på den andre siden følte jeg det som å hoppe i fallskjerm uten trening og nødvendig innsikt. Selv hadde han lang erfaring både fra politikken i kommunen, næringslivet og menighetsledelse. I en rekke samtaler med ham, hvor jeg fikk uttrykke min sårbarhet, lå en suksessfaktor som brakte ledelsen og flokken inn i en god sesong. Et par tiår senere nevnte han hvor godt det gjorde ham at jeg trakk ham inn i min sårbarhet. Det viste seg å bli en vinn-vinn-opplevelse.

Sårbarhet bygger tillit og nærhet, og viser at ledere også er mennesker med behov for Guds nåde og styrke fra Ham og fellesskapet.

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.» (2 Kor 12,9)

GODE FORBILDER

Dronning Ester, en ung jødisk kvinne, viste en bemerkelsesverdig kombinasjon av styrke og sårbarhet da hun stod frem for kong Ahasverus for å redde sitt folk. Hennes styrke lå i hennes mot til å tale sannheten, mens hennes sårbarhet kom til syne i hennes overgivelse, faste og bønn før hun tok det risikofylte grepet.

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» (Est 4,16)

Apostelen Paulus er et annet fremragende eksempel. Han var en sterk leder som grunnla menigheter og forkynte evangeliet til tross for omfattende forfølgelser. Et av mine favorittvers i Bibelen, som jeg lærte av min pastor som tenåring, er nettopp et vers av Paulus: «Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk» (Fil 4:13). Altså, ikke i egen styrke og evner, men i og ved Ham, Jesus Kristus, vår Frelser!

Paulus var åpen om sine behov, kamper og svakheter, og ba bevisst om forbønn og støtte fra de troende:

«Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer.» (Rom 15,30-31)

«… også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent,» (Ef 6,19)

«For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg.» (Flp 1,19)

«Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for. Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent.» (Kol 4,3-4)

«Be for oss, søsken!» (1 Tess 5,25)

«Be for oss om at Herrens ord må få fritt løp og holdes i ære, slik som hos dere. Og be om at vi må bli reddet fra dårlige og onde mennesker — for det er ikke alle som tror.» (2 Tess 3,1-2)

«Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.» (2 Kor 1,8-10)

Rick Warren anfører, – Selv dine svakheter bringer ære til Gud. Han har delt åpent om sin egen kamp med depresjon og hvordan han har funnet styrke i Gud gjennom det.

Paulus erfarte: «Når jeg er svak, da er jeg sterk.» (2 Kor 12,10)

Hvordan kan vi lede med en kombinasjon av styrke og sårbarhet i en verden hvor stjernedyrkelsen vokser, egoet og individualismen dyrkes?

Vær åpen om dine kamper. Ikke med alt og alle, men med troende søsken som du vet vil deg vel. Det kan være en mentor, sjelesørger eller en venn. Paulus pekte på veien for galaterne: «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov» (Gal 6:2). Å by på seg selv og sine svakheter er frigjørende og styrkende i sunne miljøer.

Søk Gud for styrke. Å gå daglig til kilden er essensielt for å styrke din ånd og lede med mot, empati og gudsfrykt. Jesaja sier: «de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» (Jes 40,31)

Søk styrke i fellesskapet. Gjør det til en vane å be om hjelp. Gå foran i å skape en kultur der åpenhet og ærlighet er verdsatt, og der svakheter ikke sees som feil, men som muligheter for vekst. «La oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebr 10,25b)

Å vise sårbarhet er ikke svakhet, men heller et sunnhetstegn som viser mot, ærlighet og ydmykhet på samme tid.

«Når vi tilbringer livet vårt med å vente på at vi skal bli perfekte eller skuddsikre før vi begir oss ut på arenaen, gir vi i virkeligheten avkall på forhold og muligheter som kanskje aldri kommer vår vei igjen» (2024)

Spørsmål til ettertanke:
Hvordan kan vi som kristne ledere fremme en kultur der sårbarhet sees som muligheter for læring, vekst og utvikling, og ikke som feil?

Kilder:
*Ords 24:5, Bibelen oversatt fra grunnspråkene av Kjell Arild Pollestad
Brown, Brené. Uperfekt – våg å vise hvem du er, 2024

Hvordan påvirker karakter håndtering av makt?

Hvordan vi håndterer makt avslører tydeligst vår karakter, ifølge Peter Scazzero. Og han understreker at for å bruke makten vår på en positiv måte, bør vi vurdere tre viktige aspekter: 1) Identifisere og kartlegge vår makt. 2) Forvalte makten ansvarsfullt under en overordnet. 3) Være oppmerksom på situasjoner der vi kan ha flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter *.

Hawkins og Hamilton har jobbet tett sammen i over 20 år. Etter å ha undersøkt hva som kreves for at menigheten skal ha tillit til sin pastor, havnet karakter øverst på listen.

– For pastorer er ingenting viktigere enn karakter preget av integritet **.

– Karakter er grunnleggende dersom en leder skal påvirke mennesker for Guds formål (Dr. J. Robert Clinton) ***

Forholdet mellom karakter og hvordan makt håndteres

JESUS understreker viktigheten av tjenerskap og advarer mot å etterstrebe makt for egen vinning. Mesteren anfører et radikalt perspektiv:
Den som ønsker å være stor, skal være en tjener for andre, og den som vil være den første, skal være alles tjener ****. 

Kong Ahab er et grelt eksempel på maktmisbruk. Han var konge over Israel og blir beskrevet som en ond konge som gjorde mye ondt i Guds øyne (1 Kong. 16–22). En av de mest kjente hendelsene er hans ønske om å kjøpe Nabots vinmark. Men Nabot nektet å selge den til kongen med begrunnelse i fedrearven. Det kostet Nabot livet.
Dronningen Jesabel utmeislet en kynisk plan for å tilfredsstille kong Ahabs begjær. Gjennom denne manipulative manøveren utnyttet både kongen og dronningen sin posisjon og makt for egen vinning, med Nabots liv som offer (1 Kongebok 21).

Daniel er et klart motstykke til den typen lederskap. Selv når Daniel sto overfor politisk press og maktspill i det babylonske riket, viste Daniel urokkelig karakter ved å stå fast ved sine overbevisninger og integritet.

«Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.» (Daniel 6:4)

I lederskapets skiftende og dels krevende landskap er karakter essensiell.
Dr. Dan Reiland peker i boken «Confident Leader!» på viktigheten av å være bevisst betydningen av å utvikle karakter. – Din karakter er kjernen i din selvtillit. Jo sterkere karakteren din er, desto høyere er selvtilliten din.***+

Hva er karakter?

I EQUIP, Million Leaders Mandate, anføres det fire ingredienser som sammen utgjør en leders karakter: 1) Identitet. 2) Selvfølelse. 3) Verdier. 4) Selvdisiplin.
Summen danner grunnlaget for karakterens styrke. Daniel og Samson er eksempler på det.

1. Identitet er som rota på et tre. Hvorvidt treet er rotfestet påvirker treets stabilitet og styrke. Daniel er kjent for sin integritet; han fastholdt sin identitet i Gud selv under press og trussel (Daniel 1:8). Daniels Gudsbevissthet var som røtter som kloret seg fast i dypet og sugde liv, kraft og styrke fra sin Skaper, Frelser og Herre.
   
2. En sunn selvfølelse henger sammen med en bevissthet om sin identitet i Gud. Den gir kraft til å møte utfordringer og stå oppreist under ulike typer fristelser og belastninger. Daniel opprettholdt selvfølelsen ved å stole på Herrens ord. Det styrket også hans evne til å påvirke kongen og omgivelsene (Daniel 2:27-30). I motsetning viste Samson en svak karakter, særlig i forholdet til Dalila. Det førte til hans fall, blindhet, svekkelse og gudsforlatthet (Dommerne 16:15-21).
   
3. Verdier er som stjerner, tidløse og sikre holdepunkt å navigere etter. Daniel, med sine solide verdier, lydighet og trofasthet mot Gud, gjorde ham urokkelig midt i stormkastene (Daniel 6:10-12). Samson derimot manglet klare holdepunkt. Det førte ham i lenker og fangenskap (Dommerne 16:1-21).
   
4. Selvdisiplin gir retning og fremdrift. Daniels selvdisiplin i bønn og overgivelse til Gud utviklet hans karakter (Daniel 6:10). I motsetning til Samsons manglende selvdisiplin, spesielt når det gjaldt det motsatte kjønn. Det gjorde ham sårbar og svak, på tross av hans ualminnelige fysiske krefter (Dommerne 16:1-4).

III. Oppsummering

Kong Ahab, Daniel og Samson illustrerer at karakter ikke er statisk, men en dynamisk kraft. En rotfestet karakter som Daniels, håndterer makt til andres fordel, i motsetning til kong Ahab og dronningen Jesabel. Samtidig viser en leder med karakterbrist, som Samson, hvordan en svak karakter kan føre til ødeleggende konsekvenser, både for en selv og andre.

TIL ETTERTANKE

«Den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» –Paulus

1. Hvordan kan du identifisere og kartlegge din egen makt for å forstå hvordan den påvirker dine handlinger og beslutninger?
2. Hvilke tiltak kan du implementere for å forvalte din makt ansvarsfullt under en overordnet?
3. Hvordan kan du være mer bevisst på situasjoner der du har flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter, og hvordan kan du håndtere disse situasjonene på en etterrettelig måte?

* Scazzero, Peter. The Emotionally Healthy Leader: How Transforming Your Inner Life Will Deeply Transform Your Church, Team, and the World (p. 248). Zondervan. Kindle Edition.
** Hawkins, O. S.. The Pastor’s Guide to Leading and Living (pp. 95-96). Thomas Nelson. Kindle Edition. 
*** Clinton, J. Robert . The Making of a Leader: Recognizing the Lessons and Stages of Leadership Development (p. 63). The Navigators. Kindle Edition. 
**** Mark 10,42-45 og Matt. 20,25-28
***+ Reiland, Dan. Confident Leader!: Become One, Stay One (p. xix). HarperCollins Christian Publishing. Kindle Edition. 

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?

For en tid siden reflekterte jeg en del på emnet, VEKST. Da oppdaget jeg et akronym jeg ble nysgjerrig på (jfr bilde).

Selv om akronymer er ufullstendige, kan dem likevel aktualisere og belyse sider ved emner det kanskje ellers er vanskelig å få øye på. Det kom for meg i forbindelse med forberedelsene til en menighetsweekend hvor jeg hadde ansvaret for undervisningen. 

Faktorene i modellen viser at vekst er sammensatt, sårbart, men mulig å erfare, både individuelt og som fellesskap. 

Vekst har sammenheng med de valg du tar
– Hvordan har du kommet dit du er i dag? Mitt svar kan jeg sammenfatte i ett ord: Valg. Ikke en enkeltstående beslutning, men en rekke valg. De har vært forskjellige, ikke like viktige, eller gode, men likevel har de i mer eller mindre grad påvirket retningen, og brakt meg dit jeg er i dag.

Om du vil fordype deg i kildematerialet, kan du lese 1. Korinterbrevet, Filipperbrevet, Brevet til Filemon og Apostelens gjerninger (Apg). Om det er for omfattende, kan du avgrense lesningen til kapittel 6, vers 1 – 7 i Apg. 

En mulig modell
V = Visdom
E = Ekspansjon
K = Konflikt
S = Samarbeid
T = Tro-fast-het

Visdom

Visdom og kunnskap er ikke det samme, og kan lett forveksles. Selv om kunnskap er fundamentalt, kan kunnskap ikke erstatte eller kompensere for visdom.

«Vismenn har legedom på tungen» – Kong Salomo

Kunnskap opplyser oss og gir oss mer eller mindre viktig informasjon om ting og tang, personer, steder og innen ulike fag- og saksfelt. Hvordan vi gjøre oss bruk av kunnskapen og nyttiggjør oss av den, avgjøres hvorvidt visdommen får gjøre seg gjeldende.

I trafikken kan vi se forskjellen nokså tydelig. Det er vanligvis ikke kunnskap det skorter på når vi får fartsbøter, men heller mangel på årvåkenhet og viselig framferd?

«Si til Visdommen: “Du er min søster”, kall innsikt (kunnskap) for din nære slektning. Så vokter de deg …» – Kong Salomo

ekspansjon

Tidlig i Jesu offentlige tjeneste håndplukket Han potensielle ledere. De var sammen med Ham og de observerte sin Mester nærmest døgnet rundt. Han lyttet, underviste, trente, utfordret og utrustet lærlingene til tjenende lederskap.

Det er verd å legge merke til hvordan legen Lukas, forfatteren av Apostelens gjerninger, beskriver evangeliets utbredelse de første tiårene etter Jesu oppstandelse og himmelfart. 

Minuttene før himmelfarten gav Jesus dem et oppdrag og en tydelig plan. Den pekte på territorial utvidelse, multiplikasjon av ledere og en forsikring om Åndens kraft, langt utover deres kapasitet:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1,8

Bibelfortolkere* viser at Apostelens gjerninger har 7 deler, og hver del avslutter med en oppsummering, etter å ha beskrevet utbredelsen og effekten budskapet om Jesus Kristus hadde:

1. «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» (2,47)
2. «Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.» (6,7)
3. «Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.» (9,31)
4. «Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.» (12,24)
5. «Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» (16,5)
6. «Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.» (19,20)
7. «Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.» (28,31)

Bøker har vanligvis en avslutning, men det har ikke Apostelens gjerninger, nettopp fordi historien ikke er slutt! Fortellingen om Jesus fortsatte etter aposteltiden …  Og fortsatt «skrives» det historie om hvem Jesus er, og hva han gjør gjennom sin verdensomspennende kirke. Og det på tross av ytre motstand, forfølgelser, forførelser, spenninger og indre konflikter, så ekspanderer kirken!

Konflikt

Konflikt er noe de færreste av oss liker, selv om det er normalt, naturlig og nøytralt i seg selv. Men hvordan vi håndterer uenigheter, påvirker utfallet. Det gir forfatteren av Apostelens gjerninger, legen Lukas: eksempler på, kapittel 6:1-7; 11:1-3; 15:1-35.

Ingen unngår konflikter, det være seg indre konflikter på det personlige plan, hvor vi hver for oss, mer eller mindre, kan kjempe med; frykt, tvil, lav selvfølelse, motvilje og sinne, osv. Ytre konflikter er gjerne uenigheter med andre, som for eksempel, interessekonflikter, verdikonflikter, ulike virkelighetsoppfatninger og kanskje uløste problemer, jevnfør: «elefanten i rommet». Slikt skaper støy, dårlig stemning og svekker samholdet og samarbeide. 

For å unngå at konflikter eskalerer, men heller tilføre ny innsikt og vekst, er det gjerne måten konflikthåndteringen utføres på, som blir tunga på vektskålen. Håndteringen kan enten svekke, eller styrke samholdet og samarbeidet.

«De vise får vreden til å legge seg» (Ordsp. 29:8)

Samarbeid

Å samarbeide om å dyrke frem god jord å vokse i, ren og frisk atmosfære å puste i, et hensynsfullt miljø å leve i og ryddige forhold å tjenestegjøre i, er verd innsatsen!

Hva kjennetegner slike vekstmiljøer? Maxwell sier**:
1. Andre har kommet lengre enn deg.
2. Du møter stadig utfordringer.
3. Fokuset ditt er fremover.
4. Atmosfæren er dannende.
5. Du er ofte utenfor komfortsonen.
6. Du våkner til en ny dag med forventning.
7. Å gjøre feil er ikke din fiende.
8. Andre vokser jevnt.
9. Folk ønsker forandring.
10. Vekst er normalen.

Ugress vokser fritt og vilt i motsetning til utsøkte planter som krever næringsrik jord, godt klima og årvåkenhet.

Søstrene: Skuffelse, Mistenksom og Bitterhet, samarbeider om å hindre deg i din vekst og utvikling 

En negativ innstilling ødelegger jordsmonnet, atmosfæren forgiftes, og veksten kveles. Men med en positiv holdning, derimot; forsterkes samholdet og samarbeidet, potensial frigjøres, fellesskapet løftes til nye høyder, flokken vokser, tjenester multipliseres, menighetens innflytelsen øker og territoriet ekspanderer.

TRO-FAST-HET

Tro-fast-het er et valg! «En tre-tvinnet-tråd ryker ikke så fort.» (Fork 4,12)

Refleksjon:

Visdom: Hva er forskjellen på kunnskap og visdom?
Ekspansjon: Hvordan sikrer du at arven etter deg vokser? 
Konflikter: Hvordan håndterer du konflikter?
Samarbeid: Hvilke ferdigheter bør du særlig være obs på, og fortsatt utvikle? 
Tro-fast-het: Hvor overbevisende er ditt valg?

Lykke til i din personlige vekst og for fellesskapet du tilhører!

* Walvoord & Zuck. William Berclay
** https://www.johnmaxwellacademy.com

Hva om kravene vi stiller oss selv og andre gjør at vi kan fristes til å resignere fremfor å se at menneskelige feil tilhører normalen? Og tenk om det ligger gjemt verdier i våre tabber som kan gå tapt om vi ikke tar oss bryet å grave frem gullet?

Selv om vi vet at alle gjør feil, og kanskje hver dag, kan det likevel være vanskelig å innse at det faktisk er en del av livet. Ingen av oss kjører vel feilfritt i trafikken? Feilen trenger ikke å være så grov som å kjøre på rødt lys, men kanskje vi glemmer eller lar være å blinke ut av en rundkjøring.

De fleste har kanskje minner fra skolen eller studier der det gikk mer eller mindre galt. Det var ikke for å ramme deg personlig, ydmyke eller såre deg da læreren eller sensor påpekte feil, men for å gi en pekepinn på hvor du var i forhold til læringsmålet.

Hvis du klager hver gang du feiler, så blir nederlag og feil kun noe negativt. Men hvis du heller omfavner en lærevillig innstilling og tar deg tid til refleksjon, vil du trolig finne skatter som ellers ville gått tapt! Men det fordrer en ydmyk, aktiv og lærevillig holdning. 

De fleste kan dra nytte av personlige seire, men viktigere er vel å lære av sine egne feil? 

En modell
La meg foreslå en modell som dukket opp i meg for en tid siden mens jeg søkte å løse et personlig problem. Den er både enkel å huske og anvende: F-E-I-L-modellen: 

Feil + Evaluering + Innstilling = Læring

FEIL
Alle kan som nevnt ta feil og følgelig også gjøre gale handlinger i forhold til en gitt standard. Det være seg leger og pasienter, advokater og klienter, lærere og elever, pastorer og medlemmer, arbeidsgivere og ansatte, trenere og utøvere, ledere og medarbeidere, politikere og velgere, forskere, dommere, leg og lærd, osv… 

Å gjøre feil er ydmykende. Som for eksempel da jeg ble oppringt fra Statoil (nå, CIRCLE) Hamar og vedkommende i andre enden sier, – ifølge videoen vår har du fylt tanken på bilen din uten å gjøre opp for deg. Jeg rødmet og kjente svetten presset på. – Noe så flaut, tenkte jeg! Jeg reiste umiddelbart tilbake og gjorde opp for meg og beklaget min forglemmelse.

EVALUERING
Hensikten med evalueringen er å hente frem dyrekjøpt lærdom. Evaluering åpner for kritiske spørsmål, ettertanke og refleksjon. – Hva var det som gikk galt og hvilket ansvar har jeg i sammenhengen?

INNSTILLING
Hvilken holdning du velger når først en feil har skjedd, vil i stor grad avgjøre om du kommer styrket eller svekket ut av hendelsen. 

LÆRE
Å late som man er perfekt er å bedra seg selv og andre.

«Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3:2)

«Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.» (Salme 19:13)

Uansett hvilke typer feiltrinn – store eller små, kjent eller ukjent – den ydmyke erkjenner sine skrøpeligheter. Også synder og feiltrinn uten å skylde på andre, bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Om feiltrinnet er konkret og har gått ut over andre blir det ikke feil med en oppriktig og spesifikk unnskyldning!

Bibelen holder ikke noe skjult uansett hvem eller hva det gjaldt. Helter avkles, og seirer og nederlag brettes ut …

Kong David gjorde feil ved flere anledninger. Men han innrømmet tabbene, som for eksempel etter en betydelig seier over filisterne. Her ble han fristet til å telle antall soldater under sin kommando. Triumfen gikk ham til hodet, og i stedet for å ære Gud som var hans «skjold og styrke» * – tok han ære til seg selv. Det reagerte Gud på. David ble hovmodig og led et smertelig nederlag **. Men han gav ikke andre skylda for sitt feilgrep, han tok ansvar for sitt valg, erkjente tabben, omvendte seg og tilbad Herren, og fornyet sin overgivelse til Gud!

Apostelen Peter opplevde både opp- og nedturer. Han var blant dem som fikk se Jesu herlighet – på forklarelsens berg (Mark 9:2-13). Han proklamerte at Jesus var Messias (Matt 16:13-20) og han gikk på vannet (Matt 14:27-30). Men når det gjaldt som mest, sviktet Peter sin Frelser ved å fornekte ham tre ganger den natten Jesus ble tatt til fange. Men Peter unngikk likevel den største feilen, nemlig å gi opp. Han erkjente fadesen overfor Ham han hadde sveket og sviktet totalt. Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser!

Historien om «Den bortkomne sønnen» som kom hjem til far igjen, viser at vi alle har fått vår frie vilje (Luk 15:11-32). Gutten valgte selv sin egen vei. Han ønsket frihet og uavhengighet, ødslet bort arven og tok en rekke dårlige valg. 

Men etter å ha nådd bunnen, begynte han å lengte etter et bedre liv. Han reflekterte og sammenlignet hvordan livet hans var før og nå. – Hva gikk galt og hvem andre enn meg selv har ansvaret for at jeg har havnet der jeg er nå? Han tok ansvar for sine gale valg og bestemte seg for å vende hjem og be om tilgivelse. Det valget ble hans redning og historien har blitt en av verdens mest kjente og gripende fortellinger.

Til ettertanke: Tenk på et feilgrep eller en tabbe du ikke har fått håndtert og bearbeidet. Ta deg tid til å grave frem gullet. Bruk gjerne F-E-I-L-modellen: Feil + Evaluering + Innstilling = Læring.

* 2. Sam 22:3
** 1 Krøn 21:1-28