KARAKTEREN – VÅR SISTE SKANSE

Hvordan påvirker karakter håndtering av makt?

Hvordan vi håndterer makt avslører tydeligst vår karakter, ifølge Peter Scazzero. Og han understreker at for å bruke makten vår på en positiv måte, bør vi vurdere tre viktige aspekter: 1) Identifisere og kartlegge vår makt. 2) Forvalte makten ansvarsfullt under en overordnet. 3) Være oppmerksom på situasjoner der vi kan ha flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter *.

Hawkins og Hamilton har jobbet tett sammen i over 20 år. Etter å ha undersøkt hva som kreves for at menigheten skal ha tillit til sin pastor, havnet karakter øverst på listen.

– For pastorer er ingenting viktigere enn karakter preget av integritet **.

– Karakter er grunnleggende dersom en leder skal påvirke mennesker for Guds formål (Dr. J. Robert Clinton) ***

Forholdet mellom karakter og hvordan makt håndteres

JESUS understreker viktigheten av tjenerskap og advarer mot å etterstrebe makt for egen vinning. Mesteren anfører et radikalt perspektiv:
Den som ønsker å være stor, skal være en tjener for andre, og den som vil være den første, skal være alles tjener ****. 

Kong Ahab er et grelt eksempel på maktmisbruk. Han var konge over Israel og blir beskrevet som en ond konge som gjorde mye ondt i Guds øyne (1 Kong. 16–22). En av de mest kjente hendelsene er hans ønske om å kjøpe Nabots vinmark. Men Nabot nektet å selge den til kongen med begrunnelse i fedrearven. Det kostet Nabot livet.
Dronningen Jesabel utmeislet en kynisk plan for å tilfredsstille kong Ahabs begjær. Gjennom denne manipulative manøveren utnyttet både kongen og dronningen sin posisjon og makt for egen vinning, med Nabots liv som offer (1 Kongebok 21).

Daniel er et klart motstykke til den typen lederskap. Selv når Daniel sto overfor politisk press og maktspill i det babylonske riket, viste Daniel urokkelig karakter ved å stå fast ved sine overbevisninger og integritet.

«Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.» (Daniel 6:4)

I lederskapets skiftende og dels krevende landskap er karakter essensiell.
Dr. Dan Reiland peker i boken «Confident Leader!» på viktigheten av å være bevisst betydningen av å utvikle karakter. – Din karakter er kjernen i din selvtillit. Jo sterkere karakteren din er, desto høyere er selvtilliten din.***+

Hva er karakter?

I EQUIP, Million Leaders Mandate, anføres det fire ingredienser som sammen utgjør en leders karakter: 1) Identitet. 2) Selvfølelse. 3) Verdier. 4) Selvdisiplin.
Summen danner grunnlaget for karakterens styrke. Daniel og Samson er eksempler på det.

  1. Identitet er som rota på et tre. Hvorvidt treet er rotfestet påvirker treets stabilitet og styrke. Daniel er kjent for sin integritet; han fastholdt sin identitet i Gud selv under press og trussel (Daniel 1:8). Daniels Gudsbevissthet var som røtter som kloret seg fast i dypet og sugde liv, kraft og styrke fra sin Skaper, Frelser og Herre.
  2. En sunn selvfølelse henger sammen med en bevissthet om sin identitet i Gud. Den gir kraft til å møte utfordringer og stå oppreist under ulike typer fristelser og belastninger. Daniel opprettholdt selvfølelsen ved å stole på Herrens ord. Det styrket også hans evne til å påvirke kongen og omgivelsene (Daniel 2:27-30). I motsetning viste Samson en svak karakter, særlig i forholdet til Dalila. Det førte til hans fall, blindhet, svekkelse og gudsforlatthet (Dommerne 16:15-21).
  3. Verdier er som stjerner, tidløse og sikre holdepunkt å navigere etter. Daniel, med sine solide verdier, lydighet og trofasthet mot Gud, gjorde ham urokkelig midt i stormkastene (Daniel 6:10-12). Samson derimot manglet klare holdepunkt. Det førte ham i lenker og fangenskap (Dommerne 16:1-21).
  4. Selvdisiplin gir retning og fremdrift. Daniels selvdisiplin i bønn og overgivelse til Gud utviklet hans karakter (Daniel 6:10). I motsetning til Samsons manglende selvdisiplin, spesielt når det gjaldt det motsatte kjønn. Det gjorde ham sårbar og svak, på tross av hans ualminnelige fysiske krefter (Dommerne 16:1-4).

III. Oppsummering

Kong Ahab, Daniel og Samson illustrerer at karakter ikke er statisk, men en dynamisk kraft. En rotfestet karakter som Daniels, håndterer makt til andres fordel, i motsetning til kong Ahab og dronningen Jesabel. Samtidig viser en leder med karakterbrist, som Samson, hvordan en svak karakter kan føre til ødeleggende konsekvenser, både for en selv og andre.

TIL ETTERTANKE

«Den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» –Paulus

1. Hvordan kan du identifisere og kartlegge din egen makt for å forstå hvordan den påvirker dine handlinger og beslutninger?
2. Hvilke tiltak kan du implementere for å forvalte din makt ansvarsfullt under en overordnet?
3. Hvordan kan du være mer bevisst på situasjoner der du har flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter, og hvordan kan du håndtere disse situasjonene på en etterrettelig måte?

* Scazzero, Peter. The Emotionally Healthy Leader: How Transforming Your Inner Life Will Deeply Transform Your Church, Team, and the World (p. 248). Zondervan. Kindle Edition.
** Hawkins, O. S.. The Pastor’s Guide to Leading and Living (pp. 95-96). Thomas Nelson. Kindle Edition. 
*** Clinton, J. Robert . The Making of a Leader: Recognizing the Lessons and Stages of Leadership Development (p. 63). The Navigators. Kindle Edition. 
**** Mark 10,42-45 og Matt. 20,25-28
***+ Reiland, Dan. Confident Leader!: Become One, Stay One (p. xix). HarperCollins Christian Publishing. Kindle Edition. 

En undervurdert mulighet?

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?

Problemer er allmennmenneskelig. De forlater oss aldri upåvirket, men fører oss enten opp og frem, eller nedenom og hjem, alt etter hvordan vi velger å håndtere problemet.

Generelt sett deler jeg utfordringene mine i tre grupper: 1) Problemer jeg løser selv, 2) Problemer jeg søker hjelp fra andre for å finne ut av, og 3) Problemer jeg ber Gud om hjelp til å løse.

«Pro balein» er det greske ordet og rota til begrepet «problem». I denne sammenhengen betyr «Pro» «for» eller «fremover», mens «balein» refererer til handlingen av å «kaste forover» eller «drive fremover». Dette belyser hvordan et problem opprinnelig ble sett som en kraft som skyver oss fremover, og dermed som en mulighet for vekst og utvikling.

Apostelen Paulus utmerket seg som en fremragende problemløser. Han viser at problemer er en del av livet. De forsvinner ikke av seg selv, og heller ikke om de blir ignorert. Paulus oppfordrer leserne derimot til å ta tak i problemene. 

I Filipperbrevet kap 4:1-8 veileder Paulus oss i å håndtere livets utfordringer, og peker på verdier vi kan utvinne nettopp i møte med disse problemer.

1. Identifiser problemet

I en verden der utfordringer er uunngåelige, kan det være avgjørende å kategorisere problemene: Trenger du hjelp fra andre, kan du håndtere problemet selv? Eller er problemet av en slik skala at kun et guddommelig svar er løsningen? Uansett er første grepet å identifisere problemet tydelig og konkret (v.2, 6).

2. Søk hjelp i fellesskapet

Ved å kategorisere utfordringene, får vi bedre oversikt og et tydeligere perspektiv på hvordan vi kan håndtere problemene. Enten vi trenger praktisk støtte fra andre eller åndelig veiledning, gir nettopp fellesskapet en plattform der spørsmålene våre kan møtes med medfølelse, ydmykhet og hjelp (v.2).

3. Praktiser takknemlighet 

Utakknemlighet er som et surt instrument i et ellers harmonisk orkester.

Paulus’ oppfordring til å takke midt i det vanskelige har en positiv effekt, uavhengig av problemets kategori eller karakter. 

Jeg har ennå til gode å møte takknemlige personer som ikke er glade, og heller ikke støtt på glade personer som ikke er takknemlige. Takknemlighet og glede har en gjensidig og positiv innflytelse på hverandre (v.4-6)

4. Kultiver indre fred

Enten problemene er små og overkommelige eller så store at vi aktivt søker Gud i vår nød, har kultivering av indre fred en god effekt.

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23).
«målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Å fokusere på det som er sant, ærbart og rettferdig gir oss et stabilt grunnlag å hvile på, slik at vi kan håndtere utfordringene med ro og klokskap (v.6-7).

5. Fokuser på det gode

Uansett problemets karakter eller kategori, oppmuntrer Paulus oss til å fokusere på dyder som evner å transformere oss fra innsiden og ut (v.8), gjør oss større på innsiden enn på utsiden.

Ved å bruke Paulus’ prinsipper, utvikler vi en tilnærming som lar oss få noe positivt ut av selv de vanskeligste hendelsene. Så problemene blir ikke bare noe som skaper uro og bekymring (v.6-7), men også en inspirerende kilde til personlig vekst og livsforvandling (v.9).

Oppsummering og refleksjon

  1. Identifiser problemet: Hva er ditt hovedproblem nå, og hvordan kan du konkret løse det til fordel for deg selv og de rundt deg?
  2. Søk hjelp i fellesskapet: Hvem i ditt nettverk – kirken, venner, familie eller andre – kan du søke hjelp, støtte, forbønn og veiledning fra?
  3. Praktiser takknemlighet: Hva er tre ting du kan være takknemlig for i denne prøvsomme situasjonen?
  4. Kultiver indre fred: Hvordan kan du ta vare på din indre fred, spesielt når du står overfor krevende situasjoner?
  5. Fokuser på det gode: Hvilke dyder kan du omfavne for å rette oppmerksomheten din mot det som er positivt og byggende, selv når problemet intensiveres?

Stolthetens listige snare

Er stolthet vår fordekte felle mot å nå vårt potensial? Hvordan påvirker hovmod våre liv og relasjoner? Og hvordan kan vi avdekke stolthetens snare for å virkeliggjøre våre muligheter?

Hvordan påvirker overmot våre liv?

1. Stolthet hindrer oss i å bygge TEAM.

Å ta på oss «Superman-syndromet» kan føre til undervurdering av fordelene med lagspill. Når stoltheten dominerer, kan vi feilaktig tro at det kun er vår egen dyktighet som kan løse problemer og lede menigheten eller organisasjonen til modning og vekst. Dette kan føre til at vi blir blendet av vår egen arroganse og selvopptatthet, og vi mister evnen til å se betydningen av andres bidrag.

Paulus sammenligner menigheten med en kropp (1. Kor. 12:12-27), der hvert medlem har en unik verdi og funksjon. Sammen utgjør de en helhet som oppnår større ting, til Guds ære, enn hva de kan oppnå individuelt.

For å unngå arrogant tankegang og heller erkjenne, oppmuntre og omfavne andres styrker, finnes det flere bibelvers som illustrerer betydningen av å unngå stolthet:

 «Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom.»
(Ordsp 11,2)

 «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Flp 2,3)

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1-4)

2. Stolthet begrenser vårt LÆRINGSPOTENSIAL.

Om vi tenker vi vet alt, bryr vi oss lite om vår individuelle vekst og utvikling. Vår egosentriske holdning får oss til å tro at vi allerede har nådd målet. Da slutter vi å søke innsikt fra andre og lærer verken av våre egne eller andres feil, eller fra omstendigheter rundt oss.

Et eksempel på hvordan vi kan håndtere denne utfordringen finner vi i historien om Kong Salomo (1 Kong 3:5-14). Her ber han om visdom fra Gud fremfor rikdom og ære. Han erkjenner ydmykt sin egen begrensning og ber derfor om hjelp og innsikt. Salomo, en mektig konge, forsto likevel sin egen begrensning og erkjente behovet for hjelp fra Gud for å lede folket sant og rettferdig.

«Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
(1 Kong 3:9)

«Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.» (Ordsp 9,9)

«Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.» (Ordsp 12,1)

3. Stolthet blokkerer sinnet vårt for TILBAKEMELDINGER.

Stolthet gjør oss døve for råd eller advarsler fra de rundt oss. Det krever ydmykhet å aktivt søke tilbakemelding og visdom å forstå og handle etter den. 

Der ydmykheten er fraværende, er det kun rom for én mening – nemlig vår egen.

Historien om Kong Saul (1 Samuel 15:1-35) illustrerer hvordan stolthet kan blokkere en person fra å akseptere tilbakemeldinger eller rettledning fra andre. Gud hadde tydelig bedt Saul om å fullstendig ødelegge Amalekittene, men Saul sparte noen av de beste dyrene og kongen. Da profeten Samuel konfronterte Saul om hans ulydighet, forsøkte Saul først å rettferdiggjøre seg ved å si at han planla å ofre dyrene til Gud. Dette viste hans manglende evne til å erkjenne sin feil i forhold til Guds klare tale til ham.

 «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer» (1 Sam 15,22).

Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise» (Ordsp 15,31).

4. Stolthet hindrer oss fra å innrømme FEIL.

En selvhøytidelig og stolt leder skylder ofte på omstendigheter, peker på andre og lyver gjerne for å unngå å innrømme feil. Stolthet regnes som menneskehetens eldstes synd, og det var også den bakenforliggende årsaken til våre stamforeldres ulydighet og unnskyldninger. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på Slangen.

Kong Sauls historie (1 Samuel 15:1-35) viser hvordan hans stolthet hindret ham fra å innrømme feil og ta ansvar for handlingene sine. Til tross for å ha mislykkes med Guds befaling, forsøkte han å unnskylde seg ved å si at folkene sparte dyrene for å ofre dem til Gud. Han unnlot å innrømme sin feil og ta ansvar for handlingene. Dette førte til at han mistet kongedømmet.

«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9).

5. Stolthet lurer oss til å hegne om status quo.

Stolthet hindrer oss i å gjøre endringer og frister oss til å rettferdiggjøre og holde fast ved utdaterte systemer og fruktløse vaner. Jesus kritiserte fariseerne for å holde fast ved tradisjoner og seremonier som stred mot Guds bud (Markus 7:1-13). De nektet å endre seg til tross for at det ikke harmonerte med Guds vilje.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

6. Stolthet oppmuntrer oss til å gjøre dårlige VALG.

Arroganse kan friste oss til å ta snarveier som ikke tar hensyn til fundamentale verdier. Hvis vi nekter å se feilen og ikke endrer holdning og adferd, vil det undergrave vår troverdighet. Ingen er unntatt fra å gjøre feil, men å nekte å lære av dem kan være katastrofalt.

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom»
(Ordsp 11,2).

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5).

7. Stolthet hindrer oss i å nå vårt POTENSIAL.

For at vi skal nå vårt fulle potensial, må vi være oppriktige og bevisst våre svakheter og styrker. Men dessverre kan vår stolthet stå i veien for at vi er helt ærlige når vi vurderer oss selv. Det hindrer oss fra å erfare en sunn og god utvikling, om vi ikke omvender oss, lik Apostelen Peter: – Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert (Matteus 26:75)

Innen Jesus ble korsfestet erklærte Peter at han aldri ville fornekte Jesus, men da situasjonen oppsto, benektet han sitt forhold til Jesus tre ganger, akkurat som Jesus hadde forutsagt.

Selv om Peter erfarte en sann og god omvendelse, og etter hvert ble en sentral leder, illustrerer likevel hans historie hvordan våre styrker kan bli vår største svakhet og trussel i å nå vårt fulle potensial.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18)

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» (2 Kor 12,9)

«Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6)

«Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,5)

8. Stolthet svekker og forvitrer RELASJONER.

Paulus’ beskrivelse av kjærligheten (1 Kor 13) understreker hvordan egoismen, som er typisk stolthet, er i direkte konflikt med ekte kjærlighet. Paulus forklarer at kjærligheten ikke handler om å fremheve seg selv, men å sette andre først og glede seg over andres vekst og seire.

Når vi blir selvopptatte, kan gevinstene i dyrebare relasjoner gå tapt. Maxwell fremhever en rekke prinsipper fra Bøkenes bok – Bibelen. Et av disse er det han kaller ‘Feiringsprinsippet’. Dette prinsippet peker på at den virkelige testen i relasjoner ikke er hvor lojale vi er når venner mislykkes, men hvor entusiastiske vi er når de lykkes. Hvis vi ikke kan glede oss over venners vekst, fremgang og seirer, er det kanskje på tide å reflektere litt over vår tilstand?

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.» (1 Kor 13,4-5).

«Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd» (Ordsp 13,10).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

«… i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2)

9. Stolthet forvrenger ditt perspektiv på VIRKELIGHETEN.

«Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.» (Ordsp 26,12)

Å fokusere hovedsakelig på egen fremgang påvirker vår oppfatning av ting. Dette fører ofte til eskalering av problemer, da ens ego hindrer evnen til å ta gode valg. Når vi blir for opptatt av oss selv, påvirker det vår evne til å ta de rette avgjørelsene. Stolthet gjør oss både blinde og døve.

«Da du var lien i dine egne øyne, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1 Sam 15,17)

Historien om Kong Saul illustrerer også hvordan stolthet kan forvrenge vårt perspektiv og hindre oss fra å vurdere hva som er gode valg. Saul nektet som nevnt å se sine egne feil og gjorde sine valg basert på sitt overmot. Det fikk konsekvenser langt utover hans liv. Han forvitret lederskapet, mistet tronen og følgelig folket.

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5)

10. Stolthet er den største hindringen for å vokse i ydmykhet. 

Historien om Nebukadnesar er et drastisk eksempel på hvor galt det kan gå når stoltheten tar førersetet (Dan 4).

Nebukadnesar var en mektig konge, men tillot stolthet å styre livet sitt. Til tross for advarsler nektet han å ydmyke seg. I Daniel 4:30 uttrykker Nebukadnesar sin stolthet ved å si: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Konsekvensen av hans arroganse var at Nebukadnesar ble drevet bort og levde som en gressetende villmann i syv år, helt til han anerkjente Guds makt og ydmyket seg selv. Først da fikk Nebukadnesar et annet fokus: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne, og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd» (Daniel 4:37).

Denne historien illustrerer tyngden av overmot. Stolthet drar oss ned. Det var først da Nebukadnesar erkjente sin stolthet og ydmyket seg for Gud at han fikk tilbake forstanden og viste en ydmyk holdning.

HVORDAN KAN VI AVSLØRE OG HÅNDTERE PROBLEMET?

Regner med du har sett deg i et speil i dag? Speil er uunnværlige, for eksempel på biler, og ikke minst i våre hjem. De reflekterer vårt utseende og inviterer til ettertanke i overført betydning.

«For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (Jak 1,23-24).

S – Selvbevissthet: Å se i et speil innebærer ofte en erkjennelse av vår egen personlige holdning og adferd.
P – Perspektiv: Et speil gir oss et perspektiv på virkeligheten, både bokstavelig og billedlig, og inviterer til å se ting fra ulike vinkler.
E – Empati: Å se oss selv kan inspirere til empati, da vi forstår at andre også kjemper med sine indre kamper, følelser og ytre utfordringer.
– Identitet: Et speil kan bidra til utforskning av vår identitet, forståelse av vår rolle og hvordan vi ser oss selv i sammenhengen.
L – Læring: Gjennom evaluering og ettertanke kan vi lære av våre erfaringer. Speilet symboliserer denne typen læring gjennom å reflektere over oss selv.

SPEIL-akronymet kan være en hjelp til:
– Å gjenkjenne og erkjenne vår egen stolthet
– Å se opplevelser og relasjoner fra flere sider.
– Å være oppmerksom på og føle med andres behov
– Å lære å kjenne oss selv bedre
– Å forstå hva som virkelig betyr noe i livet.

– Det er mange grunner til at ledere mislykkes. For noen vokser organisasjonen forbi dem. Andre tilpasser seg ikke endringene. Noen jobber lenge og hardt, men ikke smart. En del forlater prioriteter og disipliner som en gang gjorde dem gode, andre tar dårlige karaktervalg … Men alle disse årsakene til ledelsesfeil har sin rot i en felles grunn: Stolthet. Enkelt sagt er stolthet ødeleggende. Jeg snakker ikke om stoltheten man har i sitt arbeid eller sine prestasjoner, men den type stolthet som blåser opp din følelse av egenverd og forvrenger ditt perspektiv på virkeligheten (Dave Andersen).

Om vi er uvitende om hvem vi er og hva vi gjør, hemmes våre liv og vi står i fare for å skade andre. 

John C. Maxwell peker på noen sannheter vi alle kan vokse i, om vi erkjenner og forstår at:
– den første personen jeg må KJENNE er meg selv (selvinnsikt)
– den første personen jeg må komme OVERENS med er meg selv (selvbilde)
– den første personen som gir meg TRØBBEL er meg selv (selv-oppriktighet)
– den første personen jeg må FORANDRE er meg selv (selvutvikling).
– den første personen som kan utgjøre en FORSKJELL er meg selv (egenansvar). 
– den første personen jeg må LEDE er meg selv (selvledelse). 

Kilde: Bibelen. EQUIP, VOLUME II.
http://www.stma.org/sites/stma/files/pdfs/pride_a_leaders_greatest_problem.pdf

VEKST FREMFOR STAGNASJON …

For en tid siden reflekterte jeg en del på emnet, VEKST. Da oppdaget jeg et akronym jeg ble nysgjerrig på (jfr bilde).

Selv om akronymer er ufullstendige, kan dem likevel aktualisere og belyse sider ved emner det kanskje ellers er vanskelig å få øye på. Det kom for meg i forbindelse med forberedelsene til en menighetsweekend hvor jeg hadde ansvaret for undervisningen. 

Faktorene i modellen viser at vekst er sammensatt, sårbart, men mulig å erfare, både individuelt og som fellesskap. 

Vekst har sammenheng med de valg du tar
– Hvordan har du kommet dit du er i dag? Mitt svar kan jeg sammenfatte i ett ord: Valg. Ikke en enkeltstående beslutning, men en rekke valg. De har vært forskjellige, ikke like viktige, eller gode, men likevel har de i mer eller mindre grad påvirket retningen, og brakt meg dit jeg er i dag.

Om du vil fordype deg i kildematerialet, kan du lese 1. Korinterbrevet, Filipperbrevet, Brevet til Filemon og Apostelens gjerninger (Apg). Om det er for omfattende, kan du avgrense lesningen til kapittel 6, vers 1 – 7 i Apg. 

En mulig modell
V = Visdom
E = Ekspansjon
K = Konflikt
S = Samarbeid
T = Tro-fast-het

Visdom

Visdom og kunnskap er ikke det samme, og kan lett forveksles. Selv om kunnskap er fundamentalt, kan kunnskap ikke erstatte eller kompensere for visdom.

«Vismenn har legedom på tungen» – Kong Salomo

Kunnskap opplyser oss og gir oss mer eller mindre viktig informasjon om ting og tang, personer, steder og innen ulike fag- og saksfelt. Hvordan vi gjøre oss bruk av kunnskapen og nyttiggjør oss av den, avgjøres hvorvidt visdommen får gjøre seg gjeldende.

I trafikken kan vi se forskjellen nokså tydelig. Det er vanligvis ikke kunnskap det skorter på når vi får fartsbøter, men heller mangel på årvåkenhet og viselig framferd?

«Si til Visdommen: “Du er min søster”, kall innsikt (kunnskap) for din nære slektning. Så vokter de deg …» – Kong Salomo

ekspansjon

Tidlig i Jesu offentlige tjeneste håndplukket Han potensielle ledere. De var sammen med Ham og de observerte sin Mester nærmest døgnet rundt. Han lyttet, underviste, trente, utfordret og utrustet lærlingene til tjenende lederskap.

Det er verd å legge merke til hvordan legen Lukas, forfatteren av Apostelens gjerninger, beskriver evangeliets utbredelse de første tiårene etter Jesu oppstandelse og himmelfart. 

Minuttene før himmelfarten gav Jesus dem et oppdrag og en tydelig plan. Den pekte på territorial utvidelse, multiplikasjon av ledere og en forsikring om Åndens kraft, langt utover deres kapasitet:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1,8

Bibelfortolkere* viser at Apostelens gjerninger har 7 deler, og hver del avslutter med en oppsummering, etter å ha beskrevet utbredelsen og effekten budskapet om Jesus Kristus hadde:

  1. «De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» (2,47)
  2. «Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.» (6,7)
  3. «Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.» (9,31)
  4. «Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.» (12,24)
  5. «Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» (16,5)
  6. «Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.» (19,20)
  7. «Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.» (28,31)

Bøker har vanligvis en avslutning, men det har ikke Apostelens gjerninger, nettopp fordi historien ikke er slutt! Fortellingen om Jesus fortsatte etter aposteltiden …  Og fortsatt «skrives» det historie om hvem Jesus er, og hva han gjør gjennom sin verdensomspennende kirke. Og det på tross av ytre motstand, forfølgelser, forførelser, spenninger og indre konflikter, så ekspanderer kirken!

Konflikt

Konflikt er noe de færreste av oss liker, selv om det er normalt, naturlig og nøytralt i seg selv. Men hvordan vi håndterer uenigheter, påvirker utfallet. Det gir forfatteren av Apostelens gjerninger, legen Lukas: eksempler på, kapittel 6:1-7; 11:1-3; 15:1-35.

Ingen unngår konflikter, det være seg indre konflikter på det personlige plan, hvor vi hver for oss, mer eller mindre, kan kjempe med; frykt, tvil, lav selvfølelse, motvilje og sinne, osv. Ytre konflikter er gjerne uenigheter med andre, som for eksempel, interessekonflikter, verdikonflikter, ulike virkelighetsoppfatninger og kanskje uløste problemer, jevnfør: «elefanten i rommet». Slikt skaper støy, dårlig stemning og svekker samholdet og samarbeide. 

For å unngå at konflikter eskalerer, men heller tilføre ny innsikt og vekst, er det gjerne måten konflikthåndteringen utføres på, som blir tunga på vektskålen. Håndteringen kan enten svekke, eller styrke samholdet og samarbeidet.

«De vise får vreden til å legge seg» (Ordsp. 29:8)

Samarbeid

Å samarbeide om å dyrke frem god jord å vokse i, ren og frisk atmosfære å puste i, et hensynsfullt miljø å leve i og ryddige forhold å tjenestegjøre i, er verd innsatsen!

Hva kjennetegner slike vekstmiljøer? Maxwell sier**:
1. Andre har kommet lengre enn deg.
2. Du møter stadig utfordringer.
3. Fokuset ditt er fremover.
4. Atmosfæren er dannende.
5. Du er ofte utenfor komfortsonen.
6. Du våkner til en ny dag med forventning.
7. Å gjøre feil er ikke din fiende.
8. Andre vokser jevnt.
9. Folk ønsker forandring.
10. Vekst er normalen.

Ugress vokser fritt og vilt i motsetning til utsøkte planter som krever næringsrik jord, godt klima og årvåkenhet.

Søstrene: Skuffelse, Mistenksom og Bitterhet, samarbeider om å hindre deg i din vekst og utvikling 

En negativ innstilling ødelegger jordsmonnet, atmosfæren forgiftes, og veksten kveles. Men med en positiv holdning, derimot; forsterkes samholdet og samarbeidet, potensial frigjøres, fellesskapet løftes til nye høyder, flokken vokser, tjenester multipliseres, menighetens innflytelsen øker og territoriet ekspanderer.

TRO-FAST-HET

Tro-fast-het er et valg! «En tre-tvinnet-tråd ryker ikke så fort.» (Fork 4,12)

Refleksjon:

Visdom: Hva er forskjellen på kunnskap og visdom?
Ekspansjon: Hvordan sikrer du at arven etter deg vokser? 
Konflikter: Hvordan håndterer du konflikter?
Samarbeid: Hvilke ferdigheter bør du særlig være obs på, og fortsatt utvikle? 
Tro-fast-het: Hvor overbevisende er ditt valg?

Lykke til i din personlige vekst og for fellesskapet du tilhører!

* Walvoord & Zuck. William Berclay
** https://www.johnmaxwellacademy.com

– Det blir kanskje aldri så feil at det ikke er godt for noe?

Hva om kravene vi stiller oss selv og andre gjør at vi kan fristes til å resignere fremfor å se at menneskelige feil tilhører normalen? Og tenk om det ligger gjemt verdier i våre tabber som kan gå tapt om vi ikke tar oss bryet å grave frem gullet?

Selv om vi vet at alle gjør feil, og kanskje hver dag, kan det likevel være vanskelig å innse at det faktisk er en del av livet. Ingen av oss kjører vel feilfritt i trafikken? Feilen trenger ikke å være så grov som å kjøre på rødt lys, men kanskje vi glemmer eller lar være å blinke ut av en rundkjøring.

De fleste har kanskje minner fra skolen eller studier der det gikk mer eller mindre galt. Det var ikke for å ramme deg personlig, ydmyke eller såre deg da læreren eller sensor påpekte feil, men for å gi en pekepinn på hvor du var i forhold til læringsmålet.

Hvis du klager hver gang du feiler, så blir nederlag og feil kun noe negativt. Men hvis du heller omfavner en lærevillig innstilling og tar deg tid til refleksjon, vil du trolig finne skatter som ellers ville gått tapt! Men det fordrer en ydmyk, aktiv og lærevillig holdning. 

De fleste kan dra nytte av personlige seire, men viktigere er vel å lære av sine egne feil? 

En modell
La meg foreslå en modell som dukket opp i meg for en tid siden mens jeg søkte å løse et personlig problem. Den er både enkel å huske og anvende: F-E-I-L-modellen: 

Feil + Evaluering + Innstilling = Læring

FEIL
Alle kan som nevnt ta feil og følgelig også gjøre gale handlinger i forhold til en gitt standard. Det være seg leger og pasienter, advokater og klienter, lærere og elever, pastorer og medlemmer, arbeidsgivere og ansatte, trenere og utøvere, ledere og medarbeidere, politikere og velgere, forskere, dommere, leg og lærd, osv… 

Å gjøre feil er ydmykende. Som for eksempel da jeg ble oppringt fra Statoil (nå, CIRCLE) Hamar og vedkommende i andre enden sier, – ifølge videoen vår har du fylt tanken på bilen din uten å gjøre opp for deg. Jeg rødmet og kjente svetten presset på. – Noe så flaut, tenkte jeg! Jeg reiste umiddelbart tilbake og gjorde opp for meg og beklaget min forglemmelse.

EVALUERING
Hensikten med evalueringen er å hente frem dyrekjøpt lærdom. Evaluering åpner for kritiske spørsmål, ettertanke og refleksjon. – Hva var det som gikk galt og hvilket ansvar har jeg i sammenhengen?

INNSTILLING
Hvilken holdning du velger når først en feil har skjedd, vil i stor grad avgjøre om du kommer styrket eller svekket ut av hendelsen. 

LÆRE
Å late som man er perfekt er å bedra seg selv og andre.

«Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3:2)

«Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.» (Salme 19:13)

Uansett hvilke typer feiltrinn – store eller små, kjent eller ukjent – den ydmyke erkjenner sine skrøpeligheter. Også synder og feiltrinn uten å skylde på andre, bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Om feiltrinnet er konkret og har gått ut over andre blir det ikke feil med en oppriktig og spesifikk unnskyldning!

Bibelen holder ikke noe skjult uansett hvem eller hva det gjaldt. Helter avkles, og seirer og nederlag brettes ut …

Kong David gjorde feil ved flere anledninger. Men han innrømmet tabbene, som for eksempel etter en betydelig seier over filisterne. Her ble han fristet til å telle antall soldater under sin kommando. Triumfen gikk ham til hodet, og i stedet for å ære Gud som var hans «skjold og styrke» * – tok han ære til seg selv. Det reagerte Gud på. David ble hovmodig og led et smertelig nederlag **. Men han gav ikke andre skylda for sitt feilgrep, han tok ansvar for sitt valg, erkjente tabben, omvendte seg og tilbad Herren, og fornyet sin overgivelse til Gud!

Apostelen Peter opplevde både opp- og nedturer. Han var blant dem som fikk se Jesu herlighet – på forklarelsens berg (Mark 9:2-13). Han proklamerte at Jesus var Messias (Matt 16:13-20) og han gikk på vannet (Matt 14:27-30). Men når det gjaldt som mest, sviktet Peter sin Frelser ved å fornekte ham tre ganger den natten Jesus ble tatt til fange. Men Peter unngikk likevel den største feilen, nemlig å gi opp. Han erkjente fadesen overfor Ham han hadde sveket og sviktet totalt. Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser!

Historien om «Den bortkomne sønnen» som kom hjem til far igjen, viser at vi alle har fått vår frie vilje (Luk 15:11-32). Gutten valgte selv sin egen vei. Han ønsket frihet og uavhengighet, ødslet bort arven og tok en rekke dårlige valg. 

Men etter å ha nådd bunnen, begynte han å lengte etter et bedre liv. Han reflekterte og sammenlignet hvordan livet hans var før og nå. – Hva gikk galt og hvem andre enn meg selv har ansvaret for at jeg har havnet der jeg er nå? Han tok ansvar for sine gale valg og bestemte seg for å vende hjem og be om tilgivelse. Det valget ble hans redning og historien har blitt en av verdens mest kjente og gripende fortellinger.

Til ettertanke: Tenk på et feilgrep eller en tabbe du ikke har fått håndtert og bearbeidet. Ta deg tid til å grave frem gullet. Bruk gjerne F-E-I-L-modellen: Feil + Evaluering + Innstilling = Læring.

* 2. Sam 22:3
** 1 Krøn 21:1-28

Hvordan vi håndterer våre følelser påvirker oss mer enn vi kanskje er villig til å innrømme?

Vi har alt å vinne med å være ærlige i møte med egne følelser. Å fortrenge, fornekte eller ignorere dem kan lede galt av sted og i verste fall ende opp med at vi blir slave under egne følelser.

Ingen andre eier mine følelser. Derfor er det feil om jeg skylder på andre for mine følelser: – Det er du som gjør meg sint! 

Vel, når en eller annen trykker på noen bestemte «knapper», kan jeg bli både provosert og indignert. Men ingen andre kan ta ansvar for hva jeg føler, velger å si eller gjøre! 

Det samme gjelder følelser som takknemlighet, glede og tilfredshet. Ingen har ansvar for at jeg skal føle meg takknemlig, glad eller begeistret. Dette er følelser jeg velger alt etter hvilke tanker jeg omfavner (Fil 4:8). Hvis andre enn meg selv var ansvarlige for min glede eller tilfredshet, kunne jeg bare oppleve så mye lykke som de unte meg eller evnet å gi meg. 

Dr. Dan Reiland anfører fire ulike følelser som kan være krevende å håndtere: Fryktsinnemotløshet og usikkerhet. Disse følelsene kan enten motivere eller paralysere, alt etter hvilke kognitive grep som velges.

En MC-fører kan, for eksempel, bli så redd i møte med en elg at vedkommende blir stiv og handlingslammet. Men det er mange eksempler på MC-førere som har håndtert følelsene og styrt unna faren ved å «bryte sykkelen ned» i ønsket retning!

Selv om jeg har kjørt en del storsykkel så er det ikke mc-førere jeg her tenker på, men vi som er ledere i en eller annen sammenheng.

1. Frykt kan lamme initiativ. Den kan skremme deg fra å ta den samtalen du innerst inne vet du bør gjennomføre. Den kan hindre deg fra å ta en «risiko», når Gud ber deg om å «gå på vannet». Den kan føre til at du lar muligheter gå tapt på grunn av hva andre måtte tenke i en gitt situasjon. «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget» (Ordspr 29,25).

Mot er ikke fravær av frykt. Ta grep! Konfronter frykten med en aktiv handling! 

2. Sinne. Om harme kommer ut av kontroll vil det koste dyrt. Lederskap kan gå tapt og personer kan bli påført skader det er krevende å reparere.

Vanligvis bærer vi over med hverandre om det koker over en sjelden gang. Men om vrede er en del av lederstilen er det uakseptabelt. Varsellampene bør da lyse og nødvendige tiltak iverksettes av ansvarlig ledelse.

Om ukontrollert sinne er din utfordring er det frihet innen rekkevidde. Men du kan neppe håndtere problemet helt på egen hånd. Jeg vil oppmuntre deg til å ta kontakt med en som evner å lytte til din fortelling, analysere og hjelpe deg til å løse opp i eventuelle underforliggende spenninger fra fortiden.

3. Motløshet kan se ut for å være et av de kraftigste våpen djevelen bruker for å nøytralisere åndelige ledere.

Motløshet i seg selv svekker ikke en leders tillit i samme grad som sinne kan forårsake. Og motløshet behøver heller ikke å lamme i samme grad som frykt. Men likevel har motløshet kapasitet til å forstyrre og tappe oss for kraft, kjærlighet og visdom (2Tim 1:7).

Motløshet stammer ofte fra løgnens far (Joh 8:44) som manipulerer frem gale perspektiver, slik Timoteus erfarte. Men Paulus oppmuntret ham: “For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»  

Å isolere seg når motløsheten begynner å feste sitt grep er uheldig. Ta heller kontakt med en du vet du kan være fortrolig med. Å be sammen og lese utvalgte bibelord gjør det ubekvemt for «motløshetens ånd». 

4. Usikkerhet er en ubehagelig følelse. Særlig når du aller helst vil være sikker i din sak. Kanskje vi oftere er usikre enn vi tør innrømme for oss selv og andre? 

Følelsen er nok mer alminnelig enn vi har til vane å være åpen om. Usikkerhet og motløshet er oftest ikke så negative som sinne og frykt. Men hvis vi ikke vokser ut av usikkerheten kan den hindre kreativ tenkning og fornyelse, samt en god og sunn utvikling. 

Til ettertanke: I hvilke situasjoner hindres du av følelser som frykt, sinne, motløshet og usikkerhet? Hvilke grep må du ta for å overvinne følelsene og bli herre i eget liv? 

Kilde/Litteratur
Reiland, Dan. Confident leader! 2020

Hva er avgjørende for å vokse som kristen?

– Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at det er Gud som gir åndelig vekst. Vi er helt avhengig av Guds hjelp – vår hjelp kommer fra Herren! Kristuslikhet er derfor et verk av Den hellige ånd, og ikke menneskers egen fortjeneste.

John Daniel L. Andersen er eldste i Filadelfiakirken Vestby og høyskolelektor/stipendiat ved Høyskolen for ledelse og teologi. Hans forskning inkluderer pentekostal hermeneutikk, bibelsyn og problemstillinger knyttet til forholdet mellom erfaring og systematisk teologi. John Daniel ville gjerne svare på spørsmål angående tema …

Hva er kristen vekst og åndelig modenhet?
– Enkelt sagt handler kristen vekst og åndelig modenhet om å bli mer som Jesus. Det er dette helliggjørelse virkelig handler om. Det innebærer både indre og ytre forandring. Eller som Paulus skrev til Timoteus: «målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Vekst og modning indikerer en prosess med ulike faser. Hvordan vil du beskrive prosessen?
– Litt som en reise med ulike etapper, samtidig som jeg vil understreke at folk har forskjellige opplevelser. Israelsfolkets reise fra Egypt til det lovede landet kan være en illustrasjon. En annen illustrasjon kan være Jesu lignelse om jordsmonnene i Lukas 8. Jordsmonnene taler om fire ulike personer, men det kan nok også illustrere fire livsfaser med varierende lengde.

Kan du forklare hvordan lignelsen om jordsmonnene illustrerer forskjellige livsfaser? 
– Veien symboliserer en ikke-kristen som ikke tar imot Guds ord. Steingrunnen en nyfrelst med stor glede og entusiasme, men som ennå ikke er blitt skikkelig rotfestet i troen. Jordsmonnet med tornebusker er dem som kanskje har vært kristen en lengre periode, men som strever med «bekymring, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt». En slik tilværelse kan nok også sammenlignes med en «ørkenvandring» der utholdenheten blir satt på prøve. Til sist kommer vi til den gode jorden som symboliserer modne kristne med «et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt». Dette bør ikke forstås som en passiv og inaktiv tilværelse, men som et kristenliv med synlig vekst, kjennetegnet av Åndens frukt (kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse, Gal 5,22-23)

Hva er avgjørende for å vokse som kristen?
– Jeg tror det er viktig å være oppmerksom på at det er Gud som gir åndelig vekst. Vi er helt avhengig av Guds hjelp – vår hjelp kommer fra Herren! Kristuslikhet er derfor et verk av Den hellige ånd, og ikke menneskers egen fortjeneste. Det er ikke uten grunn at det heter Åndens frukt. Som Paulus skriver: «For det er Gud som er virksom i dere, så dere både vil og gjør det som er etter Guds gode vilje.» (Fil 2,13) 

Hva er vårt ansvar og hva kan vi gjøre?
– Det viktigste vi kan gjøre er å sette vår lit til Jesus og holde fast ved ham. I Hebreerbrevet tales det om at vi ikke skal være «likegyldige, men ha dem til forbilde som på grunn av tro og utholdenhet arver det som Gud har lovet.» (Hebr 6,12). Det er ikke slik at vi ikke skal være aktive, lese i Bibelen, be, faste, ta del i det kristne felleskapet, være generøs, og så videre. Men slike handlinger gjør oss ikke mer like Jesus per se. Det er ikke gode vaner som forandrer oss på dypet, for bare Kristus kan gi oss «et nytt hjerte og en ny ånd» slik at vi kan leve som kristne! På den ene siden kan vi fasilitere og tilrettelegge for vekst, på den andre siden må vi ikke sette vår lit til oss selv og våre egne gjerninger.

Hva vil du si til dem som kanskje strever og lengter etter å se mer av Åndens frukt i sine liv?
– Det første jeg vil si er å ikke gi opp håpet. Livet kan bestå av ulike faser. Samtidig kan vi få lov å tro at han som begynte sin gode gjerning i oss, også skal fullføre den.
– Det andre jeg vil si er at vi kan be med forventning. Kanskje vi kan lære litt av John Wesley, som vektla at helliggjørelse er noe konkret alle kristne kan erfare? Som han skriver, om dette ikke skjer ved egne gjerninger, men ved tro – hvorfor ikke tro Jesus for forandring nå, «i denne stund, dette øyeblikk?» *

Kilder
*Wesley, John. Sermon xxii “Scripture Way of Salvation” s. 214.
https://archive.org/details/sermonsonseveral01wesl/page/206/mode/1up

Åndelig vekst

Vinteren er omme og jordbruksmaskinene er i sving. Bonden gjør sitt, og Gud gir vekst! Et samarbeid mellom himmel og jord. Heller ikke åndelig vekst skjer tilfeldig. Det fordrer et jevnlig samarbeid mellom den troende, vår Herre og Guds vekstprinsipper.

Neil T. Anderson, grunnleggeren for, «Frihet i Kristus»*, viser til en vekstsirkel i Kolosserbrevet 1,9-12:

Fra den dag vi fikk høre dette, har vi ikke holdt opp med å be for dere. Vi ber om at dere må bli fylt av kunnskap om Guds vilje og få all den visdom og innsikt som Ånden gir. Da kan dere leve et liv som er Herren verdig, og som helt og fullt er til glede for ham, så dere bærer frukt i all god gjerning og vokser i kjennskap til Gud. Kraften fra hans herlighet skal gi dere styrke, så dere alltid er utholdende og tålmodige. Med glede skal dere takke Far, som satte dere i stand til å få del i de helliges arv i lyset.

Paulus peker i teksten på noen grunnleggende prinsipper, og viser hvordan vi kan erfare åndelig vekst og modenhet. 

Prosessen begynner med en gryende innsikt om Guds vilje. Og prosessen vil fortsette om den ikke blokkeres av vår egenvilje på et av stadiene i veksten.

Ydmyke hjerter omfavner Guds vilje slik den åpenbares i Bibelen (1). Ånden gir visdom og innsikt (2), som gleder Gud gjennom våre liv (3). Frukten kommer mer og mer til syne ettersom vi lar oss forme og lære Ham mer og mer å kjenne (4).

Vekstsirkelen viser at
– vi vil alltid ha et utviklingspotensial. 
– vi kan påvirke veksten alt etter hvordan vi responderer på Guds ord og Herrens Ånd.
– jo mer vi vokser vil våre evner og gaver blomstre – og komme til anvendelse på en måte som gleder Gud og beriker menneskers liv.
– bare gjennom vekst og modning kan du nå ditt potensial.

Til ettertanke:
– Hvordan er din holdning til vekst og modenhet? 
– Hvor i vekstsirkelen er du, og hva er eventuelt krevende for tiden? 
– Hva fornemmer du Den Hellige Ånd sier? 

Kilder:
https://www.ficm.org 
https://www.ficm.org.uk 
Anderson, Neil T. Saucy, Robert L. Gods Power At Work In You, 2012.
Figuren, design: David André Erichsen

Tungens makt

«Død og liv er i tungens vold.» Prinsippet gjelder alle og enhver – så vel som presidenter, konger og andre maktpersoner som kommer og går.

I overgangen til et nytt år reflekterer vi vanligvis over året bak oss, og gjerne noe man opplever er særlig viktig å fokusere på inn i det nye året. Denne gangen var jeg innom flere områder og temaer som jeg ville vite mer om og også bli bedre på. Ett av dem var; hvilken kraft og makt dette lille lemmet tungen har, på godt og ondt.

Et spørsmål som diskuteres i forbindelse med riksrettssaken mot Trump, er hvorvidt hans tale til sine tilhengere den 6. januar påvirket pøbelens angrep på Kongressbygningen i Washington D.C.

TV-bilder og videoer viser at en mengde Trump-tilhengere knuste vinduer, vandaliserte kontorer, og okkuperte den demokratiske nasjonalforsamlingens lokaler i omkring fire timer. Altså: like etter at presidenten sa: «Dere kommer aldri til å ta tilbake landet med svakhet. Dere må vise styrke, og dere må være sterke.»

Nå tror ikke jeg at Trumps intensjon var å oppvigle til angrep på kongressen, vandalisering, brudd på lov og ordninger, og menneskers død. Likevel analyseres talen og det spørres: «Hvilken påvirkning hadde den på tilhørerne?»

Uansett hva utfallet av riksrettssaken mot den tidligere amerikanske presidenten blir – gjelder Guds ord, presidenter, alle og en hver – alle steder – og til alle tider, nemlig: «Tungen har makt over død og liv, de som gjerne bruker den, får smake frukten.»

– Den virkelige formen for samtalekunst er ikke bare å si det rette på rett sted, men å la det upassende være usagt når du fristes. ** 

Om ikke Bibelen hadde vært så tydelig på tungens kraft hadde det vært problematisk å tro det. Og den bruker bilder for å vise oss hvor lite som skal til for at tungen kan gi store utslag.

En uanselig gnist kan forårsake skogbranner og store landområder kan ligge i aske etter brannens nådeløse herjinger. Roret på et skip er lite og lett i forhold til skipets tyngde, lengde, bredde, høyde – men likevel er det roret som bestemmer kursen og hvor skipet havner! Bisselet på en hest er lett i vekt og for øyet kan det virke ubetydelig, men bisselet tvinger likevel hesten til å lystre. 

Metaforene over er fra Jakobs brev og forfatteren poengterer: «Slik er det også med tungen. Den er en liten kroppsdel, men kan skryte av sin store makt. Ja, en liten ild kan sette den største skog i brann! Også tungen er en ild, en verden av ondskap blant våre lemmer. Den smitter hele kroppen og setter livshjulet i brann, og selv blir den satt i brann av helvete.» ** 

Kong David, fikk smake – som oss andre – frukten av ordene vi velger å legge på tungen. – Av skade blir en klok, sies det. Men det forutsetter vel at vi tar oss tid til refleksjon slik at vi lærer av feilene? 

David hadde nok lært: «Etter den søte kløe, kommer den den sure svie», siden han sier: «Jeg vil vokte min vei så jeg ikke synder med tungen; jeg vil sette munnkurv på meg selv …» (Salme 39:2) Og ber Gud om hjelp: «Herre, sett vakt om min munn, vern leppenes dør!»

Bøkenes bok, Bibelen, har en rekke eksempler på at tungen har potensiale til både å lege og såre, skape og ødelegge, bygge og rive, samle, men også skille nære venner, opprøre folk og forløse dårskap fra dårer. (Ordsp 12,18; 16,24; 16,27-28; 18,21; 30,15-16)

Den sannheten ser det ut for at Kong David hadde lært videre til hans tronarving, nemlig hans sønn, Salomo: «Seks ting er det Herren hater, og sju har han avsky for: hovmodige øyne og svikefull tunge, hender som utøser uskyldig blod, et hjerte som legger onde planer, raske føtter som løper etter ondt, det falske vitnet som farer med løgn, og den som sår splid mellom brødre. Hold fast på din fars bud, min sønn, forkast ikke rettledning fra din mor! (Ordspr. 6,16-20)

Til ettertanke: Hvordan kan vi bedre forstå potensialet i ord og øve oss i å bruke tungen konstruktivt?

Bønn: Herre Jesus Kristus, min og vår Frelser. Takk for at Ditt Ord, skaper, inspirerer, gir innsikt, motiverer, rettleder og veileder! Tilgi meg alle de gangene jeg har syndet med tungen! Hjelp meg til å forstå og alltid være bevisst kraften i dette lille lemmet! Slik at når jeg taler blir ordene til velsignelse og liv!

* Salomos ordspråk kapittel 18 vers 21
** Dorothy Nevill
*** Jak 3,3-6