Vandre i Ånden

Hva mener Paulus med å vandre i Ånden?

Paulus’ begrep «vandre i Ånden» refererer til å leve et liv som er ledet og påvirket av Den Hellige Ånd. Dette innebærer å ha en daglig og kontinuerlig relasjon med Gud gjennom Den Hellige Ånd, som leder, styrker, og hjelper en til å leve i samsvar med Guds vilje. Når Paulus snakker om å vandre i Ånden, mener han at de troende skal la Den Hellige Ånd forme deres tanker, holdninger og handlinger i samsvar med Herrens ord.

Å VANDRE I ÅNDEN

1. Leve etter Åndens ledelse

«Vandre i Ånden, så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.» (Gal 5:16)

Dette innebærer å la Den Hellige Ånd veilede våre handlinger og beslutninger, i stedet for å la seg lede av våre egne menneskelige begjær og ønsker.

2. Åndens frukt

«Men Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, avholdenhet. Mot slike er loven ikke.» (Gal 5:22-23)

Når vi vandrer i Ånden, vil vi bære Åndens frukt i våre liv, som er kjennetegnet av positive egenskaper og dyder.

3. Motsetning til kjødet

«For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet, for disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.» (Gal 5:17)

Å vandre i Ånden står i motsetning til å følge kjødet, som refererer til våre syndige natur og begjær.

4. Livet i Ånden

«Hvis vi lever i Ånden, la oss også vandre i Ånden.» (Gal 5:25)

Paulus oppfordrer de troende til ikke bare å tro på Ånden, men også å praktisere og leve ut denne troen i hverdagen.

HVA ER DET MOTSATTE AV Å VANDRE I ÅNDEN?

Det motsatte av å vandre i Ånden er å leve etter kjødet. Dette betyr å følge våre egne syndige lyster og begjær, i stedet for å la oss lede av Den Hellige Ånd. Å leve etter kjødet fører til handlinger som er i strid med Guds vilje og Åndens frukt.

Å leve etter kjødet

1. Kjødets gjerninger

«Men kjødets gjerninger er åpenbare, slike som hor, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, misunnelse, vrede, intriger, splittelser, partier, misunnelse, mord, drikk, svir og annet slikt. Om disse ting sier jeg dere på forhånd, slik jeg også har sagt før: De som gjør slike ting, skal ikke arve Guds rike.» (Gal 5:19-21)

Kjødets gjerninger er en liste over syndige handlinger som stammer fra å følge våre egne lyster i stedet for Ånden.

2. Fremmedgjøring fra Gud

«For de som lever etter kjødet, retter sine tanker mot det som hører kjødet til, men de som lever etter Ånden, retter sine tanker mot det som hører Ånden til. For kjødets sinnelag er død, men Åndens sinnelag er liv og fred.” (Rom 8:5-6)

Å leve etter kjødet fører til åndelig død og fremmedgjøring fra Gud, mens å leve etter Ånden gir liv og fred.

3. En kontinuerlig strid mellom kjødet og Ånden

«For kjødet begjærer mot Ånden, og Ånden mot kjødet, for disse står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.» (Gal 5:17)

Det er en konstant kamp mellom kjødet og Ånden i en troendes liv, og vi må aktivt velge å følge Ånden.

Oppsummering:

Paulus’ lære om å vandre i Ånden og leve etter kjødet viser en tydelig kontrast mellom et liv som er preget av Åndens frukt og et liv som er preget av syndige handlinger. Å vandre i Ånden innebærer å la Den Hellige Ånd lede og forme våre liv, mens å leve etter kjødet innebærer å følge våre egne syndige lyster og begjær. Paulus oppfordrer de troende til å leve etter Ånden, slik at de kan bære frukt som ærer Gud og unngå de destruktive effektene av å leve etter kjødet.

Refleksjon
Hvordan kan vi, i vårt daglige liv, bevisst velge å vandre i Ånden og la Den Hellige Ånd lede våre tanker, holdninger og handlinger?

TILLEGG:

Gal 5:16
«Men jeg sier: Vandre i Ånden, så skal dere ikke fullføre kjødets lyst.»

Gal 5:25
«Dersom vi lever i Ånden, så la oss også vandre i Ånden.»

Rom 8:4
«for at lovens rettferdige krav skulle bli oppfylt i oss som ikke vandrer etter kjødet, men etter Ånden.»

Rom 8:5
«For de som lever etter kjødet, attrår de ting som hører kjødet til; men de som lever etter Ånden, attrår de ting som hører Ånden til.»

Rom 8:14
«For så mange som drives av Guds Ånd, de er Guds barn.»

Beslektede uttrykk som kan tolkes i samme kontekst, selv om de ikke bruker nøyaktig samme ordlyd:

Ef 5:8
«For en gang var dere mørke, men nå er dere lys i Herren. Vandre som lysets barn.»

Ef 5:18
«Og drikk dere ikke fulle på vin, for det fører til utskeielser, men bli fylt av Ånden.»

Kol 1:10
«Så dere kan vandre verdig for Herren, til behag for ham på alle måter, og bære frukt i all god gjerning og vokse i kunnskapen om Gud.»

Hva handler lederskap egentlig om?

Lederskap handler alltid om mennesker

Den mest logiske måten å få ting gjort på er å være oppgave- og handlingsorientert. Og hvis du er som ledere flest, verdsetter du resultater. For det er nå en gang sånn, ingenting gjør seg selv, og ingenting blir gjort før noe blir gjort. Men hvordan kan vi balansere vårt fokus på å oppnå resultater med nødvendigheten av å investere tid og energi i menneskene vi leder?

Virkeligheten er at vi ikke kan lede noen hvis vi ikke forstår å respektere og håndtere folk. Praktiske resultater vil bare ta deg så langt! Og det er sant enten du leder en organisasjon, en menighet, en husgruppe, en håndball- eller en MC-klubb. Å bygge relasjoner vil alltid være grunnlaget for effektivitet – i lederskap og i livet.

Siden 1998 har jeg lest og fulgt Dr. John C. Maxwell gjennom ulike plattformer som EQUIP; Million Leaders Mandate, en mengde kurs på https://www.johnmaxwellacademy.com, Maximum Impact Mentoring, en gang i måneden, samt podkast. Det jeg har lært om ledelse, har jeg aller mest ham å takke for!

Han sier det er to fremtredende grunner til hvorfor de beste lederne er de beste:
1. De gir sitt beste til sine folk, og
2. De får det beste fra sine folk.

Får du det beste fra dine folk? spør Maxwell, og peker på hvordan vi kan gi vårt beste til dem:

1. Senk farten for å knytte bånd.

Hvis vi ikke senker farten lenge nok til å knytte bånd med våre folk, vil vi til slutt finne oss selv alene. Og hvis du er alene, leder du naturligvis ikke. Skal du komme fortest mulig frem, går du raskere alene, men lengre sammen med andre.

Maxwell understreker i sin seneste bok «High Road Leadership» at det er viktig å ha et hjerte for mennesker, bry seg om dem og verdsette dem, og å omsette denne omsorgen i handling. For å gjøre dette må vi bevisst sette av tid til folk. Hans favorittmåte å gjøre dette på, og som han lærte av sin far Melvin Maxwell, er «å gå sakte gjennom folkemengden.» Dette betyr å ta seg tid til å knytte bånd med mennesker når man er ute blant folk. Selv om han sier han er en utålmodig person som liker å komme raskt dit han skal, senker han farten og tar tid til å lytte til folk. På kontoret stopper han og hilser på medarbeidere og kolleger. Før og etter undervisning bruker han tid utenfor scenen på å prate med deltakere og ta bilder med dem. Han setter ofte av tid til å signere bøker for folk etter arrangementer. Når han taler på arrangementer som inkluderer måltider, kutter han ut måltidet og besøker heller hvert bord for å prate med folk. Hensikten er å knytte bånd med mennesker og gi dem tid og oppmerksomhet.

2. Vis at du bryr deg.

Som leder må du vise interesse for dine folk, både profesjonelt og personlig. Profesjonell interesse viser at du vil hjelpe dem; personlig interesse tar det et skritt dypere og viser din hjertets holdning. Det kan være en SMS, en håndskrevet lapp, en spasertur, en telefonsamtale, eller et håndskrevet kort til noens hjemmeadresse. Dette er en flott måte å vise at du verdsetter dem som et menneske, utover deres bidrag på laget. Det vil ta litt ekstra tid, men det er en uvurderlig investering.

3. Modeller det du vil se.

Det er ikke nok å fortelle dine folk hva de skal gjøre; du må også vise dem, fordi folk gjør det folk ser. 
Maxwell skriver om The Law of the Picture i sin bok The 21 Irrefutable Laws of Leadership**. Denne loven er en av de 21 ufravikelige lovene om lederskap som Maxwell beskriver i boken, hvor han forklarer at mennesker gjør det de ser, og dermed må ledere modellere den oppførselen og de verdiene de ønsker å se hos sine medarbeidere og følgere.

Vi kjenner Moses, Samuel, David og Paulus slik Bibelen beskriver dem, nettopp fordi de modellerte en dyp omsorg for folket. Moses ledet israelittene ut av Egypt og gjennom ørkenen, og hans tålmodighet og engasjement for folket ble tydeliggjort gjennom hele reisen. Samuel, som en profet og dommer, tjente folket ved å lytte til Gud og veilede dem i vanskelige tider. David, som konge, viste sitt hjerte for folket ved å kjempe for deres frihet og etablere et trygt og rettferdig samfunn. Paulus, som apostel, reiste utrettelig for å spre evangeliet og støtte de tidlige kristne menighetene, ofte med høy risikofaktor. Deres hengivenhet og kjærlighet til folket de tjente, er det som gjør deres historier så inspirerende og minneverdige for oss i dag.

Det er en gammel historie om Mahatma Gandhi som ble oppsøkt av en kvinne og hennes sønn. Kvinnen ba: “Vær så snill å fortelle gutten min at han skal slutte å spise sukker.” Gandhi svarte: “Kom tilbake om tre dager.”

Så kvinnen gjorde som han sa og kom tilbake tre dager senere med sønnen sin. Da de ankom, sa Gandhi til gutten: “Unge mann, slutt å spise sukker. Det er ikke bra for deg.” Kvinnen var forvirret og spurte: “Hvorfor ba du oss om å dra og komme tilbake om tre dager?” Gandhi svarte: “Fordi for tre dager siden spiste jeg også sukker. Jeg kunne ikke be ham om å slutte å spise sukker så lenge jeg ikke hadde sluttet selv.”

Oppsummering
For å få det beste fra dine folk, gjør dem til din topp prioritet ved å senke farten for å knytte sunne og gode bånd, vise at du bryr deg, og modellere det du vil se.

Ledere som bare fokuserer på resultater, ender ofte opp med å miste både folket og resultatene. Men ledere som fokuserer på folkene, bygger vanligvis opp både folket og skaper resultater. – John C. Maxwell

Altså; det handler om mennesker med individulle behov, egenskaper og ferdigheter.

Refleksjon
1. Hvordan kan jeg bedre sette av tid til å knytte bånd med mine medarbeidere og forstå deres individuelle behov, egenskaper og ferdigheter?
2. På hvilke måter kan jeg vise mer interesse og omsorg for mine medarbeideres faglige og personlige utvikling?
3. Hvordan kan jeg modellere de verdiene og handlingene jeg ønsker å se hos mine medarbeidere, slik at jeg blir et bedre forbilde for dem?

Kilde:
* Maxwell, John C. High Road Leadership: Bringing People Together in a World That Divides (p. 125). Maxwell Leadership. Kindle Edition, 2024
** Maxwell, John C. The 21 Irrefutable Laws Of Leadership, 1998 
Maxwell, John C. The Leaders Greatest Return, 2020 

Hva bør jeg vite om blindsoner?

Et høylytt gisp gikk gjennom bussen da vi plutselig dukket opp fra blindsonen. Jeg satt på en buss i Spania da jeg ble vitne til en nestenulykke. En bil fra høyre var på nippet til å bli klemt mellom oss og autovernet, men sjåføren klarte så vidt å bråbremse i tide. Denne skremmende hendelsen fikk meg til å tenke på våre egne blindsoner. Hva kan våre blindsoner være, og hvordan kan vi unngå at de skader både oss selv og de vi leder? 

En blindsone er et område hvor vi ikke ser hele bildet av oss selv eller situasjonen. I lederskap blir blindsoner enda mer forsterket, noe som i verste fall kan skade både oss selv og andre. 

Joharis vindu* er et verktøy som hjelper oss å forstå og gjøre oss bevisste på egen adferd og kommunikasjon.

Vinduet deler vår bevissthet inn i fire områder:
– det åpne feltet (hva både vi og andre vet om oss), 
– det skjulte feltet (hva vi vet, men ikke deler med andre),  
– det blinde feltet (hva andre ser, men vi selv ikke er klar over), og  
– det ukjente feltet (hva verken vi eller andre vet om oss).  

Vårt mål som ledere er å redusere de blinde feltene ved å være åpne for tilbakemeldinger og selvrefleksjon. 

HVA KAN VÅRE BLINDSONER VÆRE?

1. Et ensidig perspektiv 
Kanskje den viktigste evnen ledere har er å se andres synspunkter og inkludere deres perspektiver. 

Jeg har lagt merke til at når jeg lykkes med å motivere andre, er det ikke fra mitt perspektiv, men fra andres ståsted. Motsatt har det gjerne vært når jeg ikke evnet å se andres behov og perspektiver.  

Ledere med empati tenker: – Hvordan vil dette påvirke andre? Egosentriske ledere tenker: – Hvordan vil dette påvirke meg? Ledere med ensidige perspektiver strever ofte med å få bred oppslutning. 

Et eksempel på viktigheten av ydmykt å se og forstå andres perspektiver anfører Paulus i Filipperne 2:3-4: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.» 

Denne holdningen er kritisk for ledere, da den krever en genuin forståelse av og omsorg for de menneskene vi leder. Ved å anerkjenne og prioritere andres perspektiver, blir involveringen bredere, potensielle konflikter reduseres, og teamene blir styrket og mer engasjerte. 

2. Usikkerhet 
Under min sivilarbeidstid (76-77) måtte jeg en gang haike fra Korgen til Mo. En blid og hyggelig mann stoppet og tilbød meg skyss. Vanligvis blir jeg ikke uvel i bil, men denne gangen var det annerledes. Sjåføren virket nervøs og usikker; han kjørte ujevnt og anspent, med rykk og napp og et stivt blikk. Til tross for hans vennlighet, gjorde hans kjøreferdigheter turen ubehagelig. Jeg kom meg hjem, men kjøreturen var langt fra bekvem. 

Usikre ledere er det utfordrende å forholde seg til. Kjernen i lederskap er andre mennesker, men usikkerhet får lederen til å tenke hovedsakelig på seg selv. 

Når vi er usikre, har vi blindsoner fordi vi er for opptatt av oss selv til å se andre. 

Et eksempel på dette er historien om kong Saul. I 1. Sam. 18:6-9 leser vi hvordan Saul ble sjalu og usikker da David fikk mer ros og anerkjennelse enn ham etter å ha drept filisteren: «Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill. Mens de danset, sang kvinnene: ‘Saul slo tusener, men David slo titusener.’ Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: ‘De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongemakten!’ Fra den dagen så Saul skjevt til David.» 

Sauls usikkerhet og selvopptatthet førte til at han ikke kunne se Davids lojalitet og verdi som en del av Israels fremtidige lederskap. Hans usikkerhet skapte en blindsone som hindret ham i å lede folket effektivt og i å se hvordan han kunne samarbeide med David for landets beste. 

3. Devaluering av mennesker 
Ledere som verdsetter sine medarbeidere, gir dem sitt beste. De som devaluerer medarbeidere, holder igjen og gir minst mulig. Vi investerer i andre basert på vår vurdering av dem: 
– Ledere som verdsetter sine folk, tjener dem, mens ledere som devaluerer sine folk, forventer å bli tjent av dem. 
– Ledere som verdsetter sine folk, styrker dem, mens ledere som devaluerer sine folk, kontrollerer dem. 
– Ledere som verdsetter sine folk, motiverer dem, mens ledere som devaluerer sine folk, manipulerer dem. 

Et eksempel på dette er historien om Rehabeam, sønn av Salomo. I 1. Kongebok 12:1-16 leser vi hvordan Rehabeams beslutning om å devaluere folket og pålegge dem tung byrde førte til opprør: 

«Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge. Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var ennå i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo, og der var han blitt boende. Nå sendte de bud på ham. Og så kom han og hele Israel samlet til Rehabeam og sa: ‘Din far la et tungt åk på oss. Men nå må du lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.’ Men han svarte dem: ‘Gå bort og kom så tilbake til meg om tre dager!’ Og folket gikk sin vei. Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: ‘Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?’ De svarte: ‘Hvis du i dag stiller deg til tjeneste for dette folket og tjener dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager.’ Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham. ‘Hva råder dere oss til å svare dette folket?’ spurte han. ‘De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.’ Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: ‘Dette folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss!’ Slik skal du svare dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.’ Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik som kongen hadde bedt dem om da han sa: ‘Kom tilbake til meg om tre dager!’ Kongen ga dem nå et hardt svar. Han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, og svarte slik som de unge hadde rådet ham til: ‘Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.’ Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo. Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, ga de ham dette svaret: ‘Hvilken del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Hjem til teltene, Israel! David, sørg nå for ditt eget hus!’ Så dro israelittene hjem igjen.» 

Rehabeams beslutning om å devaluere folket og pålegge dem enda tyngre byrder førte som nevnt til at folket gjorde opprør, og riket ble delt. Denne historien viser hvordan devaluering av mennesker kan føre til katastrofale konsekvenser for en leder og deres fellesskap. 

Trygge ledere viser åpenhet og vilje til personlig vekst og utvikling ved å stille sine medarbeidere spørsmål som: 
1. Hva må jeg SLUTTE med? 
2. Hva må jeg FORTSETTE med? 
3. Hva må jeg BEGYNNE med? 

4. Et ego ute av kontroll 
Den største feilen vi som ledere kan gjøre, er å ikke innrømme når vi har gjort en feil. Det er menneskelig å feile, og alle gjør det. Men de klokeste erkjenner sine feil og lærer av dem. Stolthet er ofte årsaken til at vi ikke vil innrømme våre feil. Stolthet er opptatt av hvem som har rett. Ydmykhet er opptatt av hva som er rett og galt. 

«Stolthet er kostbart og destruktivt, og det er det motsatte av ydmykhet. I stedet for å ta ansvar, skylder du på andre. I stedet for å være objektiv, lever du i fornektelse. I stedet for å være åpen og mottakelig, er du lukket og defensiv. I stedet for lagånd, ender du opp med lav moral. I stedet for å være tilkoblet, finner du deg selv ute av kontakt.» – John C. Maxwell** 

Et eksempel på dette er historien om kong Nebukadnesar. I Daniels bok 4:28-33 leser vi hvordan hans stolthet førte til hans nederlag og fall: «Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, utbrøt han: “Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!” Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: “Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.” I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.» 

Nebukadnesars stolthet og mangel på ydmykhet førte som nevnt til hans fall. Det var først etter at han innså og erkjente Guds suverenitet at han ble gjenopprettet. Denne historien viser hvordan et ego ute av kontroll kan føre til alvorlige konsekvenser, men også hvordan ydmykhet kan bringe gjenopprettelse! 

5. Mangel på karakter 
Å være talentfull og ressurssterk er et gode, men karakter beskytter ditt talent. Selv om du er sårbar som alle oss andre, hjelper karakter deg med å stå støtt. 

Når våre verdier, tanker, følelser og handlinger er i harmoni, styrkes vår karakter. Karakter er summen av våre daglige valg. 

Karakter alene gjør deg ikke til en leder, men den beskytter og bærer deg. 

Et eksempel på dette er historien om Josef. I 1. Mosebok 39:6-10 leser vi hvordan Josefs karakter beskyttet ham mot å falle for fristelsene: 
«Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og vakker. En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. ‘Ligg med meg!’ sa hun. Men han ville ikke og sa til henne: ‘Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt. Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?’ Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.» 

Josef holdt fast ved sine verdier og nektet å gi etter for fristelsen, selv om det førte til falske anklager og fengsling. Hans karakter, basert på integritet og trofasthet mot Gud, beskyttet ham og førte til slutt til hans opphøyelse som en stor leder i Egypt. Historien om Josef viser hvordan sterk karakter kan beskytte en leder og føre til langsiktig innflytelse og velsignelse langt utover livslengden. 

6. Å leve i vår svake sone fremfor vår sterke sone 
Vi har alle ulike evner og talenter. Mange strever med å bli gode på områder de ikke er naturlig utrustet for. Ikke alle kan bli fremragende sangere for eksempel, uansett hvor mye de øver. Noen har en medfødt utrustning som gjør veien til fremragende bragder kortere. 

Å invitere andre til å vurdere en selv i forhold til Joharis vindu er sårbart, da det åpner for ærlige tilbakemeldinger som kan overraske. Dette kan skape usikkerhet, men gevinstene er store: økt selvforståelse, personlig vekst, varmere relasjoner og bedre samarbeid gjennom økt bevissthet om egen atferd.

HVA ER DIN PRIMÆRUTRUSTNING?  
Vi er mest intuitive og kreative innenfor våre områder vi er sterke. Her bruker vi mindre energi, og mange av oss opplever påfyll mens vi tjener ut fra vår naturlige og grunnleggende utrustning. 

Evnen til å handle raskt og riktig før andre er kanskje det største fortrinnet begavede ledere har. Blindsonene våre ligger vanligvis i skyggen av våre sterke sider, i de områdene der vi er svakere. 

Et eksempel på dette er historien om Moses. I 2. Mosebok 4:10-12 leser vi om Moses’ usikkerhet over sine evner og Guds svar: «Men Moses sa til Herren: ‘Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.’ Da sa Herren til ham: ‘Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.’» 

Moses følte seg usikker på sin evne til å tale og ønsket ikke å lede an. Men Gud visste at Moses hadde viktige styrker, som lederskap, klarsyn, utholdenhet og trofasthet, og lovte å være med ham og støtte ham. Ved å stole på Gud, fokusere på sine styrker, og delegere oppgaver, ansvar og autoritet til andre, ble Moses en stor leder for Israels folk. 

Historien om Moses viser viktigheten av å erkjenne våre svake soner, men også av å sette søkelys på og utvikle våre styrker med Guds hjelp. 

Avslutning 

For Krist etterfølgere er det spesielt viktig å være bevisst på blindsoner, da de påvirker både vår tjeneste og de menneskene vi leder. Å utvikle evnen til selvrefleksjon, søke hjelp og veiledning fra andre, og være åpen for tilbakemeldinger kan bidra til å redusere blindsonene og styrke lederskapet. Ved å integrere disse prinsippene kan vi bedre gjenspeile Guds rike, Kristi kjærlighet og klokskap i vårt lederskap og relasjoner. 

Kilde 
* https://www.youtube.com/watch?v=FQq06rPHnro 
** https://johnmaxwellleadershippodcast.com