Hva kan skje om vi i 2020 blir rausere med oppmuntringer?

– Nei takk! Vær så snill, nå har jeg fått nok av oppmuntring! Dét har jeg aldri hørt. Men derimot sett og erfart kraften i oppmuntring.

I blant er det ikke så mye som skal til for å bli oppmuntret. Som for eksempel en venn av meg som havnet i en telefonkø og midt i musikkinnslaget hørte hun en varm og god stemme som sa: ”Vi har ikke glemt deg!” Dét var som en hilsen fra himmelen og gjorde dagen lettere! 

Vi har alle et grunnleggende behov for å føle oss verdifulle. Om den følelsen mangler, føler vi oss heller underlegne, utrygge og kanskje utenfor. Alle har jo et eller annet å bidra med, men om ens gaver og evner ikke enses eller verdsettes, kan en lett fristes til å tro at man ikke duger til noe som helst. Mon tro om ikke behovet for oppmuntring er underkommunisert?

Dr. Dan Reiland (Pastorcoach) viser til John C Maxwell, verdens fremste lederekspert som sier: – Oppmuntring utgjør 51% av lederskapet hos fremgangsrike ledere.

Vi ligner litt på motorkjøretøy. Når de trekker tungt trenger de mer drivstoff. Det gjelder en el-bil så vel som en bensin- eller dieseldrevet bil. Kraftforbruket øker i forhold til motstanden. Oppmuntring gir oss påfyll av energi!

En far var viden kjent for å oppmuntre folk. Sønnen ville gjerne lære og spurte faren hva han så etter hos folk som trengte oppmuntring. – At de puster, svarte faren. Altså: Behovet for oppmuntring er allment! 

En hel del er trygge i sin identitet. Selvbildet er sunt og selvfølelsen er god og solid, men ikke alle du kjenner eller møter er der. Oppmuntre dem, gi dem håp! Færre enn du vanligvis tror føler seg unik. Gi dem oppriktig ros, konkret og gjerne mens andre hør på. Folk trenger å føle seg verdsatt. Lytt til dem! Alle sitter på en historie som fortjener å bli hørt.

For noen år siden ble det gjennomført et eksperiment for å måle menneskers evne til å tåle smerte. – Hvor lenge kunne en barføtt person stå i en stamp med isvann?
Forsøket viste at når det var noen andre til stede som ga oppmuntring og støtte, kunne personen i isvannet holde ut smerten dobbelt så lenge som når det ikke var noen andre til stede. 

Hva 2020 innholder til fulle, vet ingen av oss. Men hva kan skje om vi i 2020 blir mer rausere med å gi hverandre oppmuntringer? 

Tanker i adventstiden…

Jesu fødsel skal nok en gang feires over hele verden. Hans komme ble et tidsskifte, men hva mer?

Jeg sitter i stua. Det gnistrer på peisen, julestjerna i vinduet lyser, det lukter julebakst og lefsene er vel bevart i fryseren til… Det er adventstid, og jeg sitter og tenker på hvorfor kom Jesus?

Det nye testamentet (NT) gir det fullstendige svaret. Matteus, forfatteren av første boka i (NT) peker på tre hensiktsbestemmelser: 
1. For å kalle syndere: 
”Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere” 9,13
2. For å frelse sitt folk fra deres synder: 
”Hun skal føde en sønn, og du skal gi han navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder” 1,21
3. For å tjene og gi
”Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange” 20,28

Da de første menneskene, Adam og Eva falt for eget grep, fikk det konsekvenser for alle deres etterkommere. 

Bibelen viser at den første Adam gjorde opprør og syndet, mens den siste, altså Jesus, – fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. – Derfor har også Gud opphøyd ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn (Flp 2,8-9). 

På vegne av Adams falne slekt innfridde Jesus alle krav Gud hadde til oss! Og i sin lidelse og død tok han all vår skyld og straff på seg! Han forsonte oss med Gud, og uten krav om gjenytelser eller prestasjoner, erklærer evangeliet, de glade nyheter om Jesus:  – alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn (Joh 1,12). Det er verdt å tenke på, feire og takke for hver dag! 

Fortsatt god adventstid og riktig god jul!