Måned: oktober 2020

Kanskje årsaken til at samarbeid opphører, team svekkes, relasjoner forvitres er at samtalen undervurderes og dialogen uteblir?

De fleste av oss er gode på å snakke og teoretisk er kommunikasjon ganske lett. Men i praksis er det lettere sagt enn gjort! 

– Hvorfor skal jeg passe meg for kumlokk? – spurte jeg en erfaren motorsykkellist. «Det kan være brist i lokket og da kan det i verste fall skje at forhjulet faller igjennom, og da kan du jo tenke deg til resten», svarte han.

Hvilke «kumlokk» bør vi være oppmerksom på når det gjelder samtaler? Om du er ung eller eldre, antar jeg du har gjort erfaringer på forskjellen mellom gode, versus dårlige samtaler. Og at det er klokt å styre unna slikt som:

• Å latterliggjøre den andre med en ovenfra-og-ned-holdning. 
• Å tolke den andre negativt eller vrangt. 
• Å tillegge andre synspunkter de ikke har. 
• Å holde rykter og antagelser for sant. 
• Å vri samtalen over på andre temaer som ikke har noe med saken å gjøre. 
• Å rømme fra samtalen.

Hvordan kan vi bidra til at samtalen blir god? Tenk et øyeblikk på en god samtale du hadde. Hva kjennetegnet den? Var det ikke det at du ble møtt med respekt? At personen(e) viste en genuin interesse for å forstå ditt perspektiv og anliggende? At du fikk en reell følelse av å bli lyttet fordomsfritt til?

— Paradoksalt nok er ikke den viktigste samtaleferdigheten å snakke (2016).

Gode lyttere utmerker seg ved å holde øyekontakt, bekrefter kontakten med kroppsspråket, klargjør og stiller spørsmål, gjentar budskapet med egne ord og unngår avbrytelser (1998).

I en dårlig samtale er samtalepartneren gjerne mer opptatt av seg selv enn andre. For eksempel når den du kommuniserer med tilrøver seg samtalen midt i noe du forteller, og i verste fall feier dine synspunkter av banen og bringer samtalen inn i sitt smale perspektiv. Bedre blir kommunikasjonen heller ikke om du tillegges intensjoner og meninger du ikke har. 

Bjone mener vi skal legge godviljen til, forsøke å få til en god samtale, selv om noen kan oppleves vanskelig. Fordi av og til kan det være våre egne antagelser og fordommer som skaper støy og dårlig stemning. Men om edle forsøk ikke nytter, så er det kanskje lurt å legge forholdet på sparebluss – eller si som sant er; nok er nok.

Kan du tenke deg noe bedre enn gjensidig respekt? At vi lytter medfølende til hverandre? Slikt utvider horisonten og styrker bevisstheten, forebygger misforståelser, bygger tillit og grunnlaget for robuste og gode forhold.

– Å lytte er kjernen i all menneskelig samhandling (2003).

Mons Bjone anfører i boken, Den lille boka om samtaler, 12 regler for gode samtaler. — Prøv dem ut, sier han:

1. Lytt mer enn du snakker.
2. Spør mer enn du forteller.
3. Gi samtalen tid.
4. Vær nysgjerrig.
5. By på deg selv.
6. Let etter det du kan lære av.
7. Si det du kan stå for, men heller ikke mer.
8. Tro godt om den du snakker med, men ikke vær naiv.
9. Ikke la deg herse med. Stå opp for deg selv. Fortell hva du ser og si hva du mener.
10. Be om unnskyldning hvis du har gjort feil.
11. Tilgi deg sjøl dersom du har tabbet deg ut, lær av det og prøv på nytt.
12. Ta «time out» hvis samtalen blir for vanskelig – og si fra at det er det du har behov for.

Til ettertanke: Hvilke av de tolv reglene opplever du er vanskeligst å innfri? Hva eller hvem kan speile eller hjelpe deg?

Kilde/litteraturfortegnelse
Werring, Henri, Samtalens makt, 1988.
Kaufmann, Geir & Astrid, Psykologi i organisasjon og ledelse, 1998.
Gjerde, Susann, Coaching, hva, hvorfor, hvordan, 2003.
Svare, Helge, Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog, 2006.
Bjone, Mons, Den lille boka om SAMTALER, 2016.

I det øyeblikket du tar initiativ og stiger frem for å lede, møter du virkeligheten – ditt nivå av trygghet. 

Glemmer ikke min første tale i menigheten jeg begynte forkynnergjerningen i 1977. Det var årsmøte og fest, vinteren 1978 og forstanderen ville at jeg skulle holde talen. Jeg hadde forberedt meg godt og gledet meg. Men jeg for opp som en løve og ned som en skinnfell. Og jeg tenkte, – hadde det bare vært et hull i gulvet … Bedre ble det heller ikke da det glapp ut av møteleder: – nei, er du ferdig alt nå? Godt at forstanderen fulgte meg opp rett etter samlingen. Glemmer ikke hans forløsende kommentar: – vi er jo bare mennesker! Da lærte jeg noe om hva usikkerhet versus trygget evner å gjøre med et menneske.

Alt vi gjør for første gang utfordrer vår komfortsone. Tenk deg for eksempel første gangen du satt bak bilrattet. Det som i dag går på autopilot anstrengte vi oss for å mestre i begynnelsen. Som for eksempel avpasse farta til giret, og gassen i forhold til clutchen. 

Tilfredsstillende kjøreferdigheter og følelsen av å være trygg bak rattet fordret øvelser – og det tar tid! Hva angår ledelse er det en livslang prosess. Dr. Dan Reiland anfører en del ledetråder og øvelser for ledere som ønsker å bygge trygghet (2020). Jeg låner tre av forfatterens punkter …

1. Omfavn ditt kall til å tjene

Uansett hvor vi er i vårt liv og virke, om det er næringslivet, politikken, utdanningssektoren, i kirken eller på andre arenaer gjelder det å være bevisst sin egen holdning. Vi er til for å tjene et større bilde og vi trenger hverandre. Vi bygger samfunn. Et fellesskap for det gode liv her og nå, ja! Men også for kommende generasjoner. 

Vi hadde alle en start – en begynnelse med relativ høy usikkerhet. En del av oss er kanskje i startgropa nå. Altså, i ferd med å ta initiativ – kanskje stige frem å lede og slåss med egen usikkerhet? Omfavn ditt kall til å tjene!

2. Aksepter ditt ansvar som leder

For noen år siden hørte jeg om en som ble valgt til en av lederne i organisasjonen han og foreldrene tilhørte. Stolt kom han hjem etter valget og erklærte overfor sine foreldre, – nå er det jeg som leder dere! Hva åpenbarer en slik holdning? Uvitenhet, usikkerhet og ansvarsløshet. 

Godt og sunt lederskap er tjenerskap! Og det handler om å akseptere og ta ad nota sitt ansvar. Nemlig, først og fremst å lede seg selv! Trygghet er et indre anliggende. Når du vokser – reduserer du usikkerheten i og rundt ditt lederskap. Felleskapet skyter knopper, blomstrer og bærer frukt. Frukt med frø i.

Den viktigste gaven du kan gi din neste, fellesskapet eller flokken du leder, uavhengig av om den er stor eller liten – er at du tar ansvar for din egen vekst! Ingen andre kan bære eller ta det ansvaret for deg. Det er ditt ansvar og kan ikke delegeres eller ignoreres uten at det får konsekvenser for deg selv og andre. 

3. Evaluer ditt nåværende nivå av trygghet

Begynn gjerne med medarbeiderne rundt deg. Inviter til samtale. Be dem om hjelp til å kaste lys over dine blindfelt som gjerne skjuler seg bak sterke sider.

I går kjørte jeg sammen med kona på vei til Gudstjenesten. Plutselig «skriker» hun og jeg bråbremser. Det var nære på et sammenstøt! Men hun så faren – det jeg ikke så på grunn av mitt blindfelt. Takket være Anne Jorun, unnslapp syklisten og jeg ble spart for en ulykke!

Reiland peker på tre kategorier og oppfordrer til en ærlig evaluering …

Overmod. Skråsikkerhet kan føre lederen og andre vel så mye i trøbbel som usikkerhet. Stolthet viser seg gjerne i holdninger som uavhengighet, vikarierende motiver, skjulte agendaer, fordommer, skylde på andre, arroganse og i fravær av dyder som, ydmykhet, ærlighet, åpenhet, sårbarhet, hørsomhet, empati og visdom. Overmot gir gale beslutninger og leder også til at vi heller vil kontrollere, ydmyke, såre, holde nede og styre andre, fremfor å tjene flokken. 

Overmot er å tro mer på sine egne evner enn på hva Gud kan gjøre i og gjennom oss.

Usikkerhet. Mangel på trygghet er vanligere hos ledere enn overmot, men usikkerhet innrømmes sjeldent, sier Reiland og føyer til; – vi har alle mer eller mindre frykt og usikkerhet, men det er forskjell på en fryktsom leder versus en som vokser og overvinner frykten og reduserer usikkerhet.

Autentisk trygghet. For kristne ledere handler ekte trygghet først og fremst om ydmykhet og å stole på Guds nærvær og kraft. Og i kombinasjon med å anerkjenne, dyrke og utvikle gavene og evnene vår Herre har gitt oss. 

Din voksende trygghet vil øke din innflytelse, og ditt ansvar er å bruke innflytelsen konstruktivt for din neste og fellesskapets beste.

Til ettertanke: Hva er det som gjør at ledere flest har så vanskelig for å erkjenne sin usikkerhet – og å be andre om hjelp? Hvem tenker du på som kanskje kan hjelpe deg til å bli en tryggere leder?

Kilde/litteraturfortegnelse: Reiland, Dan. Confident leader! 2020