Måned: desember 2024

Juleevangeliet er ikke bare en vakker fortelling om Jesu fødsel, men også en samling av historier om mennesker som stod overfor krevende valg, navigerte gjennom usikkerhet, og utviste lederskap preget av ydmykhet og mot. Hva kan vi lære av Josef, de vise menn og hyrdene – og hvordan speiler deres handlinger tidløse lederskapsprinsipper?

Josef – Lederskap bygget på VERDIER

Josef er et eksempel på at godt lederskap ikke handler om posisjon, men om integritet og innflytelse. Han kunne ha valgt å følge omgivelsenes forventninger, men valgte i stedet å lytte til engelens budskap og beskytte Maria og barnet. Dette krevde mot og en trygg forankring. Hans handlinger viser hvordan ledere som lar tidløse verdier lede, skaper en varig og positiv innflytelse, ofte langt utover deres umiddelbare rekkevidde.

De vise menn – Lederskap gjennom FERDIGHETER

De vise menn er et inspirerende eksempel på lederskap som forener målbevissthet med fleksibilitet. Stjernen var deres veiviser, men reisen krevde mer enn bare å følge lyset; de måtte navigere i ukjent terreng og håndtere usikkerhet. Underveis var de villige til å justere kursen og søke råd, selv når det innebar en utfordrende samtale med Herodes. Deres evne til fleksibilitet, tilpasning og problemløsning, kombinert med et urokkelig fokus på målet – nemlig å tilbe den nyfødte kongen – viser hvordan gode ledere møter kompleksitet med både kløkt og mot. De lærer oss at lederskap ofte handler om å justere kursen uten å kompromisse med, eller endre på, målet.

Hyrdene – STRATEGI i øyeblikket

Hyrdene på marken gir oss et levende bilde av lederskap som forstår viktigheten av timing. Da de fikk budskapet fra englene, nølte de ikke, men handlet umiddelbart. Til tross for sin enkle bakgrunn, lot de seg ikke lamme av frykt eller tvil, men svarte med handlekraft og lydighet. Deres raske respons viser hvordan strategi også handler om å gripe øyeblikkets muligheter og handle i rett tid. De minner oss om at lederskap ikke nødvendigvis krever status eller omfattende forberedelser, men villighet til å handle når det virkelig gjelder.

Oppsummering:
Juleevangeliet er mer enn en fortelling om Jesu fødsel; det er også en kilde til inspirasjon og læring. Gjennom Josef, de vise menn og hyrdene ser vi hvordan verdier, ferdigheter og strategi kan forme effektivt lederskap. Disse historiene utfordrer oss til å lede med integritet, tilpasningsevne og handlekraft – egenskaper som er like relevante i dag som for 2000 år siden.

Refleksjon
Hvilke av disse kjerneområdene – VERDIER, FERDIGHETER og STRATEGI – kan inspirere din egen tilnærming, vekst og lederutvikling?

Hva kan de tre fortellingene i Lukas 15 lære oss om verdibasert ledelse? Hvilken skjult visdom ligger i deres fellesnevner – og hvordan kan forskjellene inspirere oss til å lede klokt?

I Lukas 15 gir Jesus oss tre lignelser: den bortkomne sauen, den tapte mynten og den bortkomne sønnen. Disse fortellingene har en fremtredende fellesnevner: noe av stor verdi går tapt, men blir funnet igjen. I alle tre tilfeller finner vi dype prinsipper som gir oss innsikt i betydningen av verdsettelse, utholdenhet og omsorg. I tillegg til denne fellesnevneren, gir hver fortelling oss unike perspektiver og nyanser som kan styrke vår tjeneste på ulike måter.

VERDIFULLT SELV OM DET KOMMER PÅ AVVEIER

I alle tre lignelsene ser vi en klar verdi i det som er tapt – sauen, mynten og sønnen. Denne verdien driver karakterene i fortellingene til handling: hyrden forlater de 99 andre sauene, kvinnen søker nøye gjennom huset, og faren venter tålmodig på sønnens hjemkomst. For en leder betyr dette å se og verdsette hvert enkelt medlem eller aspekt av organisasjonen. Ledere kan lett bli fokusert på mengden eller på resultatene, men disse lignelsene minner oss om verdien av hvert individ. Det handler om å sette pris på det som virker lite i andres øyne, men som er betydningsfullt i helheten.

PROBLEM + VALG = KONSEKVENS

Lignelsen om den bortkomne sauen
Hyrden tar et bevisst valg om å forlate de 99 for å lete etter den ene sauen som har gått seg vill. Denne lignelsen illustrerer lederskap som verdsetter hvert enkelt medlem, uansett hva det koster, og som er villig til å gå utover komfortsonen for å handle. Motivasjonen ligger i viljen til å hente hjem den som er på avveie, og i en dyp forpliktelse til å prioritere individuelt fokus når det virkelig trengs. Samtidig utfordrer lignelsen oss til å ta risikoen ved å forlate det sikre og våge å sette enkeltindividet foran fellesskapet når situasjonen krever det.

Lignelsen om den tapte mynten
I denne fortellingen ser vi en kvinne som nøye søker gjennom huset for å finne en verdifull mynt. Her fremstår et lederskap som viser tålmodighet, utholdenhet og oppmerksomhet på detaljer, motivert av oppdagelsen av skjulte verdier og ressurser nær oss. I motsetning til sauen, som aktivt beveger seg bort, er mynten tapt «hjemme.» Dette kan symbolisere behovet for ledere til å finne løsninger og verdi innenfor menigheten, organisasjonen eller lederteamet, selv når problemene ikke er åpenbare. Utfordringen ligger i å utvise tålmodighet og detaljfokus, samtidig som man erkjenner at verdifulle ressurser og muligheter ofte kan være lett å overse.

Lignelsen om den bortkomne sønnen
Faren i denne fortellingen viser en annen form for lederskap – han venter tålmodig og gir frihet, motivert av ønsket om å gi rom for utvikling og respektere individuelle valg. Han tvinger ikke sønnen til å komme tilbake, men lar ham finne veien på egen hånd. Når sønnen vender hjem, møter faren ham med tilgivelse, støtte og gjenopprettelse, klar til å gi tilbake både verdighet og tilhørighet i familien. Gjennom feiringen, ringen og de nye klærne uttrykker faren fullstendig aksept og oppreisning. Utfordringen for ledere ligger i å vente med tålmodighet, være villig til å tilgi, og ha motet til å gjenopprette relasjoner og tillit når noen ønsker å vende tilbake.

OPPSUMMERING
Lukas 15 gir ledere en sterk påminnelse om å verdsette hvert enkelt menneske og lede med mot, omsorg og respekt. Selv om verdien av det som er tapt er en fellesnevner, illustrerer hver lignelse ulike måter å respondere på: noen ganger kreves mot og aktiv innsats, andre ganger utholdenhet, detaljfokus og omsorg, og til tider må vi vise tålmodighet og tillit til at den bortkomne finner veien tilbake. Som ledere utfordres vi til å balansere initiativ, oppmerksomhet på detaljer og romslighet i møte med utfordringer og mennesker vi har ansvar for.

Spørsmål til ettertanke
Hvordan kan vi i vårt lederskap vise verdi for enkeltpersoner og samtidig justere vår ledelsesstil basert på situasjonen – enten det krever handling, utholdenhet eller tålmodig venting?

Har du noen gang følt at det å be om hjelp er et tegn på svakhet? Hvorfor sitter det så langt inne å innrømme at vi trenger andre, selv når utfordringene vokser og pilene peker nedover? Kan det å be om hjelp faktisk være et kvalitetstegn?

Når selv Paulus ba om hjelp

I Romerbrevet kapittel 16 nevner Paulus en rekke mennesker som har hjulpet ham i tjenesten. Han viser en takknemlighet som viser hvor mye han verdsatte støtten fra andre. Blant dem han nevner, finner vi:

Føbe: Hun beskrives som en diakon og en støttespiller som hadde hjulpet mange, inkludert Paulus selv. (Romerne 16:1-2)

Priska og Akvillas: Et ektepar som risikerte livet for Paulus og spilte en nøkkelrolle i hans arbeid. (Romerne 16:3-4)

Maria: En som arbeidet hardt for menigheten. (Romerne 16:6)

Andronikos og Junia: Som han kaller fremragende blant apostlene og som også hadde vært i fengsel sammen med ham. (Romerne 16:7)

Urbanus: Paulus omtaler ham som en medarbeider i Kristus. (Romerne 16:9

Tryfena og Tryfosa: To kvinner som hadde arbeidet hardt for Herren. (Romerne 16:12)

Persis: En annen kvinne som Paulus sier har gjort mye arbeid for Herren. (Romerne 16:12)

Listen i Romerbrevet 16 viser at Paulus aldri betraktet seg selv som uavhengig eller selvtilstrekkelig. Tvert imot var hans tjeneste preget av samarbeid, støtte og livgivende relasjoner. Dette kapitlet minner oss om at ingen av oss er ment å stå alene – vi trenger hverandre, uansett hvor kompetente eller erfarne vi måtte være.

1. Myten om selvforsyning

Samfunnet lærer oss ofte at vi må klare oss selv, at det å be om hjelp er et tegn på svakhet. Men Bibelen viser oss noe annet. Selv store ledere som Moses, Paulus og Nehemias var avhengige av andre for å fullføre sine oppdrag.

Moses fikk hjelp av Aron og Hur da han trengte noen til å holde armene oppe under kampen. (2. Mosebok 17:12)

Paulus takket Føbe for hennes støtte og anerkjente sitt behov for hjelp fra andre. (Romerne 16:1-2)

Nehemias ba kongen om støtte og samlet folket for å gjenoppbygge Jerusalems murer. (Nehemias 2:4-18)

Ingen klarer seg alene, heller ikke åndelige ledere. Myten om selvforsyning er en byrde vi ikke er kalt til å bære.

2. Hvorfor sitter det så langt inne?

Svaret kan være sammensatt, og det finnes flere grunner til at vi vegrer oss for å be om hjelp:

Stolthet: Vi ønsker å fremstå som sterke og kompetente, og kan frykte at andre ser oss som svake eller utilstrekkelige dersom vi innrømmer behovet for hjelp.

Frykt: Mange er redde for hvordan andre vil reagere – om de vil dømme, misforstå eller kanskje til og med avvise oss.

Skam: Når vi sammenligner oss med andre, kan vi føle at vi burde klare ting på egen hånd. Dette kan føre til en følelse av nederlag når vi trenger støtte.

Disse følelsene er forståelige og menneskelige, men de kan også bli hindringer som gjør det vanskeligere å finne løsninger og veien videre. Når vi bærer byrdene alene, risikerer vi at problemene vokser seg større. Til slutt kan vi miste både lidenskapen og gleden i tjenesten.

3. Gevinstene ved å be om hjelp

Når vi ber om hjelp, skjer flere ting:

1) Vi skaper fellesskap: Å dele byrdene styrker båndene mellom oss. “Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.” (Galaterne 6:2)         

2) Vi opplever Guds nåde gjennom andre: Gud bruker mennesker til å oppmuntre, veilede og støtte oss.

3) Vi finner løsninger før det er for sent: Å søke hjelp tidlig kan hindre at små problemer vokser seg store.

Gjennom årene har jeg lært svært mye av John C. Maxwell, både gjennom onlinekurs*, EQUIP, Million Leaders Mandate, Maximum Impact Mentoring og hans mange inspirerende bøker. Et av hans sentrale prinsipper handler om betydningen av å be om hjelp og de gevinstene det fører med seg. – De beste lederne er de som vet når de skal be om hjelp. Dette prinsippet gjelder ikke bare for ledere, men for oss alle.

4. Flere eksempler fra Bibelen

Bibelen er full av eksempler på mennesker som ba om og tok imot hjelp. Her er noen av dem:

Barnabas og Paulus: Barnabas støttet Paulus og åpnet døren for tjenesten hans da andre var skeptiske. (Apostlenes gjerninger 9:26-27)

Nehemias: Før han gjenoppbygde Jerusalems murer, ba han om hjelp fra kongen og mobiliserte folket. (Nehemias 2:4-18)

Føbe: Hun var en støttespiller for Paulus og mange andre, og hennes hjelp ble anerkjent som en viktig tjeneste. (Romerne 16:1-2)

Jesus: Selv Jesus lot Simon fra Kyrene hjelpe ham med å bære korset på vei til Golgata. (Lukas 23:26)

Resultatet av å be om hjelp var ofte Guds velsignelse, gjennombrudd, vekst og utvikling.

Oppsummering
Det å be om hjelp er ikke et nederlag, men et kvalitetstegn. Det viser styrke, visdom og ydmykhet. Når vi søker hjelp, åpner vi døren for fellesskap, løsninger; Guds nåde og kraft til å virke gjennom andre. Jo tidligere vi ber om hjelp, jo bedre – fordi få problemer forsvinner av seg selv.

Spørsmål til ettertanke
Hvilket problem eller utfordring bærer du alene i dag, som du kan be Gud eller andre om hjelp med?

* https://www.johnmaxwellacademy.com