Måned: august 2019

– Uansett hva du gjør bygges det kultur

Å bygge en sunn og god kultur er ikke noe kvikkfiks. Det fordrer lederskap som gjør noen bevisste verdivalg og handler deretter.

Hva ledere fokuserer på, hvordan de håndterer kriser og hvilke standarder de navigerer etter avspeiler i vesentlig grad hvilken kultur de bygger. Med andre ord, det de i realiteten gjør bygger morgendagens kultur.

Hva er kultur? Henning Bang (HB) beskriver en rekke definisjoner. Her er to av dem, hvormed den andre er hans oppsummering: 
– ”Kultur er måten vi gjør tingene på her hos oss.”(Deal & Kennedy).
– ”Organisasjonskultur er de sett av felles delte normer, verdier og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene.”

Han viser til teoretikeren Schein som påpeker at lederne i en organisasjon er de viktigste kulturskapere, fordi de har størst makt og innflytelse til å prege organisasjonen.

Det er gjennom fem kanaler ledelsen preger kulturbyggingen. To av dem anfører noen kriterier knyttet til fordeling; belønning og status, samt rekruttering og seleksjon. Mens de andre peker på; fokus, krisehåndteringog modellering. Hvilke verdier som lederne formidler gjennom de ulike kanalene vil prege kulturen på godt og ondt, i følge HB. I denne artikkel begrenser jeg meg til tre av kanalene hos Bang.

Fokus. Hva ledelsen vektlegger, måler og prioriterer. Altså; anser som viktig i organisasjonen. 

I en menighetskontekst kan det være for eksempel virksomhetsområder, formålstjenlige tiltak (blant barn, unge, eldre) og gudstjenestens form og innhold. 

Krisehåndtering. Det vil si lederes reaksjoner på uheldige hendelser, klanderverdig oppførsel og andre kriser i organisasjonen. HB påpeker at når en organisasjon møter ulike former av kriser, vil nettopp ledelsens håndtering av krisen avstedskomme verdier, normer og handlingsmønster som etter hvert vil definere kulturen. 

I en menighetssammenheng kan det for eksempel være en leder som krenker en medarbeider eller lever sløvt. Hvordan krenkelsen eller sløvheten håndteres av den øvrige ledelsen bestemmer morgendagens kultur. Fordi når etiske normer og regler brytes, uten noen følger, forvitres normer og grenser flyttes. 

Modellering.Uansett om lederne er det bevisst eller ubevisst, vil deres liv og adferd påvirke kulturen. Det være seg hvilke arbeidsoppgaver de foretrekker og hvordan de utfører dem. Likeså hvordan de kommuniserer og forholder seg til kolleger og underordnede.

Schein understreker, i følge HB, at når organisasjonen har vært i drift et antall år vil kulturen etter hvert virke tilbake på organisasjonen. Prinsipielt vil det få positive eller negative utslag, alt etter hvilke verdier og standarder lederne har navigert etter. HB anfører at substansen i kulturen gjør den predisponert for visse typer lederskap. Altså, lederne blir som kulturen på godt eller vondt, avhengig av hvilke verdier og normer som har blitt foretrukket. 

Konklusjon: Ledernes fokus, respons på kriser og hvilke standarder ledere styrer etter – bygger kultur. Og kulturen påvirker og legitimerer medlemmenes oppførsel og handlinger mer enn ord.

For å hindre at ukulturer vokser frem– det vil si subkulturer (motkulturer) av vertskulturen – fordres det et enhetlig og tydelig lederskap som viser mot til å holde et formålstjenlig fokus, vise fasthet og kyndighet under krisehåndtering og som ved sitt gode eksempel setter standarden i organisasjonen. 

Den beste modellen er det eksemplet Jesus viste og underviste sine disipler om, nemlig Guds rike (Matt. Kap. 5 – 7. Apj 1:3 ). 

Kilde: 3 utgave av Henning Bang, Organisasjonskultur. TANO, 1995

Relasjonelle utfordringer og muligheter

Et av bildene Bibelen bruker på menigheten er et hjem. Her er ingen fullkomne og det er fort gjort å såre hverandre.

– En punktert sykkel er fortsatt en sykkel. En bil er fortsatt en bil – selv om bremsene hyler. Et hus kan lekke fra taket og knirke i trapper, men likevel er det et hus. Et hjem er relasjoner – også her kan det knirke, knake og skrike –  men ingen bestrider at det er et hjem. Hei, velkommen hjem!

I alle hjem gjøres det feil. Foreldre kan ta feil, så vel som barna. Ingen er feilfrie. Slik er livet også utenfor hjemmet. Leger kan stille feil diagnoser og utstede gale medisiner, meteorologer bommer og forskere kan også ta feil. Heller ikke Guds menighet er fritatt fra tabber. Nettopp fordi menighet er folk. En klok mann sa ved en anledning: Der det er mennesker er det problemer.

I alle hjem er det relasjonelle utfordringer og muligheter. Personlig synes jeg møte med gale holdninger og håndtering av dårlig oppførsel har vært vanskeligst.

Fra en pastor eller en leder forventes det mye, naturligvis! Men likevel kan nettopp forventningen om rett håndtering være en krevende øvelse. Som for eksempel i møte med: Kritikeren; han eller hun som klager konstant og kommer med urimelige og irrelevante råd. Martyren; som alltid er et offer og ligger under for selvmedlidenhet. Gledesdreperen; som sjelden eller aldri roser noe eller noen som helst. Dampveivalsen; som uten sosiale antenner meier ned folk og gjerne tar hele rommet. Kontrollfriken; klarer ikke å slappe av og stoler verken på Gud eller mennesker. Navlebeskueren; eller einstøingen, som ligger i fosterstilling og ikke skjønner sitt eget beste. Ryggdolkeren; som snakker med to tunger og forandrer mening etter hvem han/hun samtaler med. Den kalde skulder trekker seg unna og unngår kontakt. Vulkanen lar ting og tang bygge seg opp på innsiden til det eksploderer og da helst på de mest upassende steder og tidspunkter.  Svampen trenger alltid hjelp – men gir sjelden noe tilbake. Konkurrenten er ikke helt frisk om han ikke gjør det bedre enn andre. Søppelkjøreren er som en magnet på negative mennesker, dikter opp historier, sladrer, baktaler og forurenser atmosfæren.

Har du møtt noe av den type holdninger og adferd? Ja, da har du sannsynligvis også smakt på hvor utmattende det kan være. Men hvordan kan en hindre at slik ukultur gis rom? 

Det bestemte en ungdomspastor seg for å gjøre noe med, da han ble innsatt som hovedpastor i menigheten der han hadde ledet ungdomsarbeidet i mange år. I tiltredelsesprekenen delte han kjærlig, men bestemt noen kjøreregler og bad forsamlingen om hjelp til å bygge en tillitsfull og trygg kultur:

I Hvis du har problem med meg, kom til meg på to manns hånd.

II Om jeg har et problem med deg, vil jeg komme til deg på to manns hånd.

III Dersom noen har et problem med meg, og kommer til deg, så send dem til meg. Jeg skal gjøre det samme overfor deg.

IV Hvis noen vegrer seg for å gå til meg, så si: «la oss gå sammen til ham. Jeg er sikker på at han vil sette pris på å treffe oss». Jeg vil gjøre det samme overfor deg.

V Vær varsom med hvordan du tolker meg – det er bedre at jeg gjør det. I saker som er uklare, så ikke føl deg presset til å tolke mine følelser eller tanker. Det er lett å feiltolke en intensjon.

VI Jeg vil være varsom med hvordan jeg tolker deg.

VII Er noe konfidensielt, ikke si det. Dersom du eller noen andre kommer til meg i fortrolighet, vil jeg ikke si det videre. Unntakene er:
a) Dersom en person kommer til å skade seg selv.
b) Hvis en person er i ferd med å fysisk skade noen andre.
c) Om et barn har blitt fysisk eller seksuelt misbrukt.
Jeg forventer det samme fra deg.

VIII Jeg leser ikke anonyme brev eller notater.

IX Jeg skal ikke manipulere. Jeg vil ikke bli manipulert. La heller ikke andre manipulere deg. Ikke la andre prøve å manipulere meg gjennom deg.

X Hvis du lurer på noe, så si det. Dersom jeg kan løse dette uten å sette noen i forlegenhet eller skape tillitsbrudd, så vil jeg gjøre det. (ETICS. John C. Maxwell)

Gode regler? Ja, fordi de avspeiler solide verdier og sikrer en sunn og bærekraftig kultur. I slike forsamlinger ansvarliggjøres medlemmene til å utvise respekt for hverandre og ta ansvar for egen atferd. I slike miljøer er det trygt, åpent og kreativt. Initiativ framelskes og det er stor takhøyde for å gjøre feil, derfor blomster også kreativiteten. 

Regler uten genuin omsorg og kjærlighet funker dårlig i lengden. De sterkeste historiene i Det nye testamentet skjer i ulike hjem. Kanskje den mest gripende fortellingen er fra en bondegård. Hovedkarakterene er en kjærlig far med to sønner. Den ene sønnen var opprørsk og den andre var svært egoistisk. Den yngste tok sin del av arven, reiste og ville leve uavhengig. Mens den eldste var hjemme og fulgte regelverket. Den bortkomne sønnen kom til seg selv etter å ha havnet i ”rennesteinen”. Han tar ansvaret for sine valg og sin dårlige oppførsel! Han omvendte seg. Gikk hjem og ba faren om tilgivelse! Godt han ikke først møtte storebroren, men faren som sprang han i møte og omfavnet han og ordnet tidenes velkomstfest! Det likte storebroren dårlig, han ble sint. Trist å se at det er ingen tegn på omvendelse i storebrors liv. Hans feilvurderinger og valg satte han utenfor – i motsetning til lillebroren som erfarte: Der hvor Guds kjærlighet mottas og gis rom, taper frykten og potensial frigjøres.

Personlig vekst og utvikling

Hva kjennetegner ledere som hjelper andre til modning og vekst?  

De jeg tenker på, er ikke først og fremst opptatt av egen fremgang og velvære, men ser på seg selv og andre i et videre perspektiv. Derfor lengter de etter å bli bedre. De tar initiativ som bidrar til modning og vekst i eget og andres liv. De lytter, er følsomme og øser ut av sin tid, erfaringer og ressurser. De gir anerkjennende ord, stimulerer og heier frem vekst og modning. De er rause på oppmuntringer, rettskafne og kloke, og de går foran med et godt eksempel som det er trygt å følge.  

Vårt største eksempel for etterfølgelse er jo Jesus. Han lytter medfølende og er levende interessert i hvordan den enkelte har det og er opptatt av hvor individene er på vei. Ser du gruppens potensial og i hvilken retning de beveger seg?

Hvordan skape fellesskap, der medarbeidere kjenner seg verdsatt for sin egen skyld og hvor deres evner og anlegg blir bekreftet og får vekstvilkår? Der prøving og feiling, lytting og ærlige tilbakemeldinger (ros & ris) er definerte verdier. 

Hvordan lytter du? Lytting er muligens en av lederferdighetene som blir minst påaktet og øvd på. I følge forfatterne Ogne & Roehl er det fem lytternivåer: 1) Ignorerende lytting. 2) Late som lytting. 3) Av og på lytting. 4) Hensynsfull lytting og 5) Empatisk lytting. 

På hvilket nivå lytter du vanligvis? Hvordan uttrykker du genuin medfølelse? Når lyttet du sist på fjerde og femte nivå? Å vise medfølelse er vel en dyd som kan utvikles? Hvordan skjerper du lytterferdigheten? Det handler jo om å ta andres virkelighet, følelser og omstendigheter på alvor.

Hva er ditt forbedringspotensial? Hvilke problemer er det som stadig gjentar seg og kanskje blokkerer veksten for deg og andre? Kan det være engstelsen for å motta/gi ærlige tilbakemeldinger? Be om hjelp? Uansett hva det er; å ignorere problemene eller bagatellisere dem kan koste dyrt. 

Gjennom årene har jeg hatt stor glede, nytte og hjelp av mentorer, veiledere og medvandrere. Samtlige har bidratt på ulikt vis til min modning og vekst. Men initiativet og ansvaret har alltid ligget hos meg. 

Hva gjør du i dag som sikrer modning, vekst, sunn og god innflytelse i morgen? Hvilke ressurser har du koblet deg på som utfordrer, gir næring, stimuli, modning og vekst? Hvem utruster du, hvordan, og hvem holder deg ansvarlig?

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

– Hjelp, nå orker jeg ikke mer!

Det gjør inntrykk å treffe folk som har det tøft, men enda verre å møte ledere som er nær ved å gi opp.

Gode intensjoner og ønsker er ingen garanti mot skuffelser og oppgitthet. Årsaken til fristelser er ofte sammensatt, men følelsen av å ikke strekke til er tyngre enn en leder kan tåle i lengden. 

Dersom lederen ikke tar grep, kan situasjonen eskalere og lederen mister grepet og styringen. Symptomene er gjerne usikkerhet, lav motivasjon, forvirring og frustrasjon. Gleden avtar, fokuset svekkes, engasjementet daler og gløden trues.

I gode tider er det lettere å lede! Da er det bevegelse, entusiasme og initiativ. Engasjementet er glødende og smittene. Verdiene synes klare, samholdet er sterkt, moralen og arbeidslysten er høy, kulturer bygges og alt ser lovende ut. 

Klok er den leder som forbereder seg til å møte ulike scenarier. Slik at han/hun er bedre rustet til å lese, tolke og håndtere situasjonen. I motsatt fall kan responsen i verste fall bli irrasjonell.

Jeg vil understreke; om situasjonen går på helsa løs, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Det året jeg opplevde min hittil tøffeste tid som leder, ble nettopp et par uker ved ”Institutt for Sjelesorg” til uvurderlig hjelp. Her fikk jeg profesjonell hjelp til å se ulike forhold og hendelser i et utvidet perspektiv.

Hvordan forbereder du deg på kriser? Hvilke grep kan du ta når du fristes til å gi opp? Det kan hende at hjelpen og svaret er nærmere enn du tror? 

1. Nettverk. Hvilke ressurser har du rundt deg?

Hvem har du bygget relasjoner med? For en del år siden var noen ledere samlet for å drøfte hva kristendom er. De diskuterte ulike tekster, men ble ikke helt fornøyd før de kuttet teksten ned til ett ord og både begeistret og overrasket erklærte: – Kristendom er relasjon!

Hvem er det du kjenner som besitter nettopp den kompetansen du trenger? Kanskje hjelpen er nærmere enn du hittil har reflektert over? Kanskje så nær som en telefon, en mail, en sms, eller et besøk, der du ganske enkelt deler ditt behov og spør; – kan du hjelpe meg? Om det er vanskelig, finn ut om det er beskjedenhet eller stolthet. Det første kan du be Gud hjelpe deg med, det andre vil Han nok be deg om å omvende deg fra.

2. Kunnskap. Hvilke emner vil du ha nytte av å studere? 

Ikke noe er så krevende i lengden som å gå i for store sko. Eller for å si det sånn, når oppgaven er større enn du kan fylle. 

Inge ledere er like, heller ikke hva talent, utrustning og kompetanse angår. Men felles for alle ledere er at lederen først og fremst må lede seg selv. Ta ansvar for vekst og utvikling i eget liv, med det formål å kunne tjene fellesskapet mer effektivt og hensiktsmessig. 

Nå for tiden er tilgangen til kunnskap lettere enn noen gang. Det bugner av ressurser, bøker og online-kurs på nettet. For tiden er jeg koplet på tre ”læreinstitusjoner” og tar en rekke åndelige og praktiske kurs for å stå bedre rustet i livet og tjenesten.

3. Kjennskap. Hvordan er ditt andaktsliv?

Som tidligere anført: – Kristendom er relasjon. Du kan altså; personlig og når som helst og hvor som helst snakke med Jesus, din beste venn, vår Skaper, Frelser og Herre! Han kan du dele absolutt alt med!! Det som ergrer og frustrerer, medarbeidere som kanskje har sviktet eller motarbeider, saker som virker håpløse, udekte behov, innsikt og åpenbaring over et eller annet.

Ingen kan guide bedre og mer presis enn Den Hellige Ånd. Han vet alt og kan alt! Da jeg befant meg i krisen jeg nevnte, og hadde det som tøffest, opplevde jeg i mange måneder at Jesu ånd pekte på hvilken bok i Bibelen jeg skulle lese – måned etter måned. Bøkene åpnet seg på en helt ny måte og jeg så lys i Hans lys og lærte Han å kjenne på et dypere og mer inderligere plan!

I et av lederkursene hos Equip, Million Leaders Mandate, vises det til en amerikansk studie av ledere som hadde falt i moralske synder. Studiet avdekket noen fellesnevnere hos deltakerne i undersøkelsen. En av dem var nettopp et lunket og slurvet andaktsliv.

En levende Kristus-relasjon er uerstattelig! Dette er jo selve livet og fundamentet, men likevel unngår ikke lederen å møte krevende situasjoner i perioder. Hvordan lederen responderer, kommer an på hvor godt forberedt og rustet han/hun er. 

Tillit

En av de beste komplimenter jeg får er når noen sier noe sånt som: ”Deg kan jeg stole på!” 

Vanligvis tenker vi ikke over hvor viktig nettopp troverdighet er, selv om vi bevisst eller ubevisst stiller spørsmålene: – Bryr du deg om meg? Kan du hjelpe meg? Kan jeg stole på deg?

Når det gjelder lederskap fordres det karakter, kompetanse og ferdigheter. Selv om kompetansen kan være høy og ferdighetene velutviklet, vil likevel fravær av tillit komplisere et forhold og muligheten til å lede an og influere.

Tillit kan man ikke ta lett på. Det opparbeides gjennom år, men kan lett rives ned. 

Tillit eller mangel på tillit må ikke forveksles med det å ”like” eller ”ikke like” noen. Selv om jeg er uenig med en person, eller har en annen personkjemi er selvsagt ikke det god nok grunn for ikke å ha tillit til vedkommende. Noe helt annet er karakterbrist som viser seg i uærlighet, skjulte agendaer som kommer for en dag, eller mangel på åpenhet.

– Det blåser på toppene! Lederskap kan i perioder være tøft og krevende. Ledere testes mer enn andre. Ikke minst i forhold og saker som setter integritet og verdier under press. 

Men hva svekker vanligvis tilliten mellom medarbeidere og en leder? Det kan være mange ulike forhold som spiller inn . Men la meg likevel anføre…

1. En opplevelse av at lederen ikke bryr seg. Altså, fra hjertet. Det gir en følelse av ikke å være elsket for sin egen skyld. Man opplever heller å være en brikke i et spill, eller en ressurs for et avgrenset prosjekt. Følelsen av at lederen kan hjelpe uteblir. Selv om lederen har kompetanse på mange områder, tærer det på tilliten hos medarbeidere hvis det er mangel på empati og støtte; ja, det å bli hørt, sett og verdsatt.

2. En følelse av at noe skjules. Kanskje ikke noe galt, i og for seg. Men i stedet for å vise sårbarhet, kompenseres blant annet usikkerhet med en eller annen kamuflerende manøver. Og det oppleves ikke redelig. Aller verst er et hemmelig liv og agendaer som ikke tåler dagens lys. Åpenhet kan være en stor styrke som gir andre trygghet og tillit i forskjellige situasjoner.Personer som er åpne om sine svakheter, fall og nederlag vinner alltid mitt hjerte og tillit bygges!

3. Løftebrudd. Det er trist når medarbeidere og andre ikke erfarer det lederen har lovt, skriftlig så vel som muntlig. De fleste forventer at ledere holder ord. Lover lederen å komme til et avtalt tidspunkt, forventes det at han/hun ankommer til tid. Lover lederen å levere et produkt, forventes det at løftet innfris innen ”deadline”. Har lederen gitt forsikring om taushetsplikt, forventes det at den er absolutt. Brudd på løfter, undergraving av elementære og rimelige forventninger ruinerer tilliten. 

Hvordan kan du som leder bygge tillit? Svaret er også her sammensatt og muligens mange, men likevel tror jeg at tre forhold utmerker seg:

1. Øv deg daglig i å elske mennesker. Prosjekter er sekundære, folk og medarbeidere er viktigere!

2. Vær transparent. Ikke hold noe skjult som angår liv og tjeneste. Vær åpen med medarbeiderne dine og inviter dem til å være åpen og direkte med deg. Det du eventuelt sliter med og som det ikke passer å dele med hvem som helst, bør du søke hjelp med hos en mentor, medvandrer, veileder, fortrolig venn, eller en sjelesørger som du har tillit til, og som også kan holde deg ansvarlig for dine tanker og handlinger.

3. Hold alltid ord. Om du av ulike grunner ikke kan innfri det du har lovt eller forespeilet, vær raskt ute med å be om unnskyldning!

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

– Kan man være kristen og drikke alkohol?

Fra tid til annen og av ulike grunner har jeg fått dette spørsmålet. «Ja» har jeg svart. Samtidig har jeg gitt uttrykk for mitt avholdstandpunkt. Vel og merke, uten å fordømme andre som har valgt en liberal holdning til spørsmålet. 

Når man vet hvilke familietragedier, samfunnsmessige skader og kostnader rus fører med seg skulle vel dét, uavhengig av livssyn, være en god nok grunn for å argumentere for avhold? En avholdende livsstil er mest effektiv i kampen mot rusavhengighet.

Ledere påvirker andre. Derfor er det ikke likegyldig hvilke valg ledere, foreldre, pastorer og andre forbilder gjør i forhold til alkohol og andre rusmidler.

Fortsatt håp

Hvor er det hjelp å få når omstendighetene butter i mot? Ressursene synes uttømt. Anledninger forspilt og alle forsøk på kreative løsninger føles bortkastet.

For en tid siden gjorde jeg en interessant oppdagelse under lesningen av Lukas evangeliet. Utrykket «ved/for Jesu føtter» eller lignende forekommer flere steder hos synoptikerne og Johannes. Men flest ganger hos Lukas og begrepet synes å peke på en spesiell holdning som berører Gud. 

I fem tilfeller anføres uttrykket i tilknytning til historier der mennesker møtte problemer større enn de selv evnet å takle. 

1. Peters fiskefangst (5:1-11). Å arbeide hele natten uten resultater kan ta motet av noen og enhver. Peter gjorde sikkert sitt beste, men det hjalp så lite når fisken var alle andre steder enn der han var. 

Det som reddet Peter ut av knipa var hans respons på Jesu ord og veileding. «Hvis vi venter på et under, må vi ta Jesus på ordet når han ber oss om å prøve det umulige» (William Barclay). Nettopp detgjorde Peter og det resulterte i en overveldende fangst. 

Peter fulgte opp underet med å kaste «seg ned for Jesu føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann» (v.8). Her ble Peter oppmuntret, oppgradert og bemyndiget: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker» (v.10)

Oppsummering: «…for Jesu føtter» erkjente Peter sin hjelpeløshet og fikk langt ut over hva han trolig forventet seg, mandat fra Herren!

2. I fariseeren Simons hus (Kap 7:36-50). Jesus ble invitert på måltid hos fariseerne i hjemmet hos fariseeren Simon. Nyheten spredde seg og det dukket opp ei kvinne som levde et ”syndefullt liv”: «Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven» (v.38). 

Fariseerens nedlatende holdning overfor Jesus og kvinnen synes åpenbar: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv» (v. 39). 

Takk og pris, kvinnen hadde kommet rett. Ved Jesu føtter er det trygt! Fariseeren fikk en lekse for livet og hun ble fri syndebyrden: «Syndene dine er tilgitt» (v.48).

Oppsummering: I motsetning til fariseerens nedlatende holdning søkte kvinnen ydmykt Jesu føtter og her ble hun tilgitt alle sine synder!

3. Oppsiktsvekkende forvandling. På en av sine vandringer kom Jesus til området sørøst for Genesaretsjøen, Gerasener-landet. Her kom en naken mann i mot ham. Hans tilholdssted var i gravhulene som en del trodde var demonenes hjem. Mannen var besatt, voldsom og farlig. Selv om han ble lagt i jernlenker, slet han seg løs. De demoniske kreftene herjet uhemmet med han. Men det skremte naturligvis ikke Jesus! Mesteren er alltid i kontroll. Rolig og behersket spør han mannen om navnet: ”Legion”, svarte han. Altså, svært mange! Det var betegnelsen på den største romersk hær på mellom 4200 – 6000 soldater. Jesus kommanderer demonene ut av mannen og gir de tillatelse til å fly inn i en svineflokk som gikk og beitet i området. Samtlige styrtet ned fra klippene i sjøen og druknet. 

Folk strømmet til for å se hva som hadde skjedd: ”Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling…”(Kap 8:35). Hvilken forvandling. Fra besettelse og fangenskap til frihet og glede! 

At mannen ville bli med Jesus videre er forståelig. Men Jesus tenkte strategisk: «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg. Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham. Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham” (39-40).

Oppsummering: «… ved Jesu føtter» fant den ”håpløse” menneskeverdet, identitet frihet og hensikten med livet, nemlig å gjøre det Herren ba han om å gjøre fremfor egne agendaer.

4. Når troen testes (8:40-42; 49-56). Få prøvelser er så tøffe som når de rammer en selv eller en av ens nærmeste, slik som her. Synagogeforstanderens datter lå for døden og døde, etter hvert. Men han visste hvor og hvordan han kunne få hjelp: ”Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg» (41). 

Jesus responderte og lovet å komme hjem til han. Men det var mye nød og mange søkte hjelp. Det gikk ikke så raskt som synagogeforstanderen kanskje håpet og mens Jesus helbredet syke og talte til folket kom det en fra synagogeforstanderens hus med dårlige nyheter: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger» (v.49). Hva faren tenkte sier teksten lite om. Men ut i fra hva Jesus sa: ”Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet” (v.50), og på den andre siden, dødsbudskapet og appellen om ikke å bry mesteren lenger – kan man kanskje ane en troskamp eller et dilemma?

Endelig kom mesteren hjem hvor datteren lå død. Familien og andre var fortvilt. Sorgen var stor etter tap av ei 12 års gammel jente. Men Jesus beseiret døden! 

Oppsummering: Synagogeforstanderens kom rett da han i sin fortvilelse kastet seg ned ”for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg”. Han foretrakk Jesu ord fremfor hva andre mente han burde gjøre. Han stod kampen ut og Jesus bønnhørte han: ”…han tok henne i hånden og ropte: Barnet mitt, stå opp! Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg…” (55-56).

5. Ære være Gud! På veien opp mot Jerusalem ved en landsby i grenselandet mellom Samaria og Galilea kom ti spedalske menn i mot Jesus. Fra lang avstand ropte de: – Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss! Han så dem og sa: – Gå og vis dere for prestene! Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: – Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren? Og han sa til ham: – Reis deg og gå! Din tro har frelst deg” (Kap 17:11-19).

Oppsummering: Det er først ved Jesu føtter at takken og lovprisningen finner sin egentlige adresse og genuine mening.

Fortellingene hos Lukas viser at det er fortsatt håp – også når alt virker håpløst!