EN POSITIV HOLDNING gjør dårlige og gode dager bedre enn å møte samme virkelighet med en negativ innstilling.
Kategori: Skjult på forside
Etikk
Hva er det viktigste spørsmålet, om ikke dette: Hvordan bør man handle?
Fortsatt håp
Hvor er det hjelp å få når omstendighetene butter i mot? Ressursene synes uttømt. Anledninger forspilt og alle forsøk på kreative løsninger føles bortkastet.
For en tid siden gjorde jeg en interessant oppdagelse under lesningen av Lukas evangeliet. Utrykket «ved/for Jesu føtter» eller lignende forekommer flere steder hos synoptikerne og Johannes. Men flest ganger hos Lukas og begrepet synes å peke på en spesiell holdning som berører Gud.
I fem tilfeller anføres uttrykket i tilknytning til historier der mennesker møtte problemer større enn de selv evnet å takle.
1. Peters fiskefangst (5:1-11). Å arbeide hele natten uten resultater kan ta motet av noen og enhver. Peter gjorde sikkert sitt beste, men det hjalp så lite når fisken var alle andre steder enn der han var.
Det som reddet Peter ut av knipa var hans respons på Jesu ord og veileding. «Hvis vi venter på et under, må vi ta Jesus på ordet når han ber oss om å prøve det umulige» (William Barclay). Nettopp detgjorde Peter og det resulterte i en overveldende fangst.
Peter fulgte opp underet med å kaste «seg ned for Jesu føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann» (v.8). Her ble Peter oppmuntret, oppgradert og bemyndiget: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker» (v.10)
Oppsummering: «…for Jesu føtter» erkjente Peter sin hjelpeløshet og fikk langt ut over hva han trolig forventet seg, mandat fra Herren!
2. I fariseeren Simons hus (Kap 7:36-50). Jesus ble invitert på måltid hos fariseerne i hjemmet hos fariseeren Simon. Nyheten spredde seg og det dukket opp ei kvinne som levde et ”syndefullt liv”: «Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven» (v.38).
Fariseerens nedlatende holdning overfor Jesus og kvinnen synes åpenbar: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv» (v. 39).
Takk og pris, kvinnen hadde kommet rett. Ved Jesu føtter er det trygt! Fariseeren fikk en lekse for livet og hun ble fri syndebyrden: «Syndene dine er tilgitt» (v.48).
Oppsummering: I motsetning til fariseerens nedlatende holdning søkte kvinnen ydmykt Jesu føtter og her ble hun tilgitt alle sine synder!
3. Oppsiktsvekkende forvandling. På en av sine vandringer kom Jesus til området sørøst for Genesaretsjøen, Gerasener-landet. Her kom en naken mann i mot ham. Hans tilholdssted var i gravhulene som en del trodde var demonenes hjem. Mannen var besatt, voldsom og farlig. Selv om han ble lagt i jernlenker, slet han seg løs. De demoniske kreftene herjet uhemmet med han. Men det skremte naturligvis ikke Jesus! Mesteren er alltid i kontroll. Rolig og behersket spør han mannen om navnet: ”Legion”, svarte han. Altså, svært mange! Det var betegnelsen på den største romersk hær på mellom 4200 – 6000 soldater. Jesus kommanderer demonene ut av mannen og gir de tillatelse til å fly inn i en svineflokk som gikk og beitet i området. Samtlige styrtet ned fra klippene i sjøen og druknet.
Folk strømmet til for å se hva som hadde skjedd: ”Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling…”(Kap 8:35). Hvilken forvandling. Fra besettelse og fangenskap til frihet og glede!
At mannen ville bli med Jesus videre er forståelig. Men Jesus tenkte strategisk: «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg. Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham. Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham” (39-40).
Oppsummering: «… ved Jesu føtter» fant den ”håpløse” menneskeverdet, identitet frihet og hensikten med livet, nemlig å gjøre det Herren ba han om å gjøre fremfor egne agendaer.
4. Når troen testes (8:40-42; 49-56). Få prøvelser er så tøffe som når de rammer en selv eller en av ens nærmeste, slik som her. Synagogeforstanderens datter lå for døden og døde, etter hvert. Men han visste hvor og hvordan han kunne få hjelp: ”Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg» (41).
Jesus responderte og lovet å komme hjem til han. Men det var mye nød og mange søkte hjelp. Det gikk ikke så raskt som synagogeforstanderen kanskje håpet og mens Jesus helbredet syke og talte til folket kom det en fra synagogeforstanderens hus med dårlige nyheter: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger» (v.49). Hva faren tenkte sier teksten lite om. Men ut i fra hva Jesus sa: ”Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet” (v.50), og på den andre siden, dødsbudskapet og appellen om ikke å bry mesteren lenger – kan man kanskje ane en troskamp eller et dilemma?
Endelig kom mesteren hjem hvor datteren lå død. Familien og andre var fortvilt. Sorgen var stor etter tap av ei 12 års gammel jente. Men Jesus beseiret døden!
Oppsummering: Synagogeforstanderens kom rett da han i sin fortvilelse kastet seg ned ”for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg”. Han foretrakk Jesu ord fremfor hva andre mente han burde gjøre. Han stod kampen ut og Jesus bønnhørte han: ”…han tok henne i hånden og ropte: Barnet mitt, stå opp! Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg…” (55-56).
5. Ære være Gud! På veien opp mot Jerusalem ved en landsby i grenselandet mellom Samaria og Galilea kom ti spedalske menn i mot Jesus. Fra lang avstand ropte de: – Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss! Han så dem og sa: – Gå og vis dere for prestene! Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: – Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren? Og han sa til ham: – Reis deg og gå! Din tro har frelst deg” (Kap 17:11-19).
Oppsummering: Det er først ved Jesu føtter at takken og lovprisningen finner sin egentlige adresse og genuine mening.
Fortellingene hos Lukas viser at det er fortsatt håp – også når alt virker håpløst!
Lederskap
- Hva gjør deg til en leder? Innflytelse.
- Hva gjør deg til en bedre leder? At Kristi herredømme og natur får transformere deg.
- Hva kan gjøre deg mer effektiv? At du delegerer, deler liv, erfaringer, resurser og utruster andre ledere.
Gudsbilde
Om ditt Gudsbilde er rett eller feil, sterkt eller svakt avhenger først og fremst av hva du svarer på spørsmålet: Hvem er JESUS? Han er Guds Sønn, Verdens Frelser og Herre. «…alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh 1:12; 3:16)