I møte med mennesker – enten i menighet, ledelse eller hverdagsliv – kan det være fristende å løfte pekefingeren når noe ikke fungerer. Vi ønsker å rette opp feil, påpeke svakheter eller lede noen tilbake på rett vei. Men før vi kritiserer, bør vi stille oss et enkelt, men avgjørende spørsmål: Er jeg oppriktig glad i denne personen – og har jeg først tatt meg tid til å bygge kontakt?

Et grunnleggende prinsipp

Kontakt handler om relasjon. Det handler om å skape forståelse, bygge tillit og vise at vi ser og verdsetter personen foran oss. Uten denne grunnleggende forbindelsen kan selv velmente formaninger oppleves som kalde, harde og avvisende – uansett hvor gode intensjonene er.

Som Ordspråkene sier: «Milt svar demper sinne, sårende ord vekker harme.» (Ordsp 15,1)

Når vi investerer tid i relasjonen, viser vi at vi bryr oss. Det gir oss en plattform for å tale sant i kjærlighet (Ef 4,15), og å møte mennesker på en måte som gir håp og motivasjon i stedet for skam.

Jesu eksempel

Jesus var en mester i å prioritere kontakt før korreks.

Da han møtte kvinnen som var grepet i ekteskapsbrudd (Joh 8,1–11), kunne han ha startet med fordømmelse. I stedet møtte han henne med respekt. Først etter at han hadde fjernet trusselen fra omgivelsene og brutt skammens makt, sa han:

«Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.»

På samme måte oppsøkte Jesus Sakkeus – en toller med dårlig rykte (Luk 19,1–10). I stedet for offentlig kritikk, sa han: «I dag vil jeg gjeste ditt hjem.»

Den enkle kontakten førte til en dyptgripende forvandling – uten at Jesus måtte bruke harde ord.

Relasjon først – løsning etterpå

Når vi prioriterer kontakt, åpner vi døren for ekte dialog. Korreksjon uten relasjon fører ofte til motstand – og noen ganger mismot. Men en god relasjon skaper rom for oppmuntring, utvikling, modning og vekst.

Som John C. Maxwell så treffende sier det: «People don’t care how much you know until they know how much you care.»

Dette gjelder i alle sammenhenger:
– I ledelse: Før du gir tilbakemelding, spør hvordan medarbeideren har det.
– I menigheten: Før du påpeker noe, sett av tid til å lytte og forstå.
– I familien: Før du korrigerer barna, vis dem at de er ønsket, elsket og unik.

En bedre vei

Å prioritere kontakt før korreks krever tid, empatisk lytting, tålmodighet og ydmykhet. Men det er en investering som bærer frukt – i form av tillit, sunne relasjoner og varig forandring.

Hva kan skje hvis vi velger veien Jesus gikk? En vei som setter mennesker først og skaper rom for både nåde og sannhet, rettferdighet, fred og frihet.

Til ettertanke

1. Har jeg forsøkt å forstå personen før jeg gir tilbakemelding?
2. Hvordan kan jeg styrke relasjonen før jeg adresserer problemet?
3. På hvilke områder kan jeg bli bedre til å prioritere kontakt før korreks?