NÅR KOMFORTSONEN UTFORDRES

Hvordan kan vi utfordre komfortsonen, overvinne frykten, lære og erfare vekst og utvikling?

Jeg må innrømme at den vanskeligste personen jeg noen gang har hatt med å gjøre som leder, er meg selv. Selvledelse er et tema som går igjen i Bibelen, selv om ordet kanskje ikke brukes direkte. Jeg har ofte kjent på hvordan det er å møte mine egne svakheter, usikkerheter og utfordringer. Særlig når jeg har forsøkt å bevege meg ut av komfortsonen og inn i ukjent terreng.

For å lede oss selv godt, må vi forstå hvordan vi navigerer gjennom ulike soner i livet – komfortsonen, fryktsonen, læringssonen og vekstsonen. Disse sonene representerer ikke bare stadier av personlig utvikling, men også utfordringene og mulighetene som følger med dem. Vi ser dette tydelig i historiene om Moses, Ester og Peter.

Tenk på livet som en strikk: Den er laget for å strekkes, og når vi strekker oss, bygger vi styrke og utvikler oss. Men om vi forstrekkes, kan vi miste balansen og briste.

1. Komfortsonen: Stabilitet og trygghet

Komfortsonen er der vi føler oss trygge og stabile. Det er et sted preget av vaner og forutsigbarhet, men også risikoen for stagnasjon. Strikken hviler her, uforstyrret, men uten funksjon.

Før Gud kalte Moses, levde han et tilbaketrukket liv som gjeter i Midjan. “Moses gjette småfeet til Jetro, svigerfaren sin, presten i Midjan.” (2. Mosebok 3:1). Livet var forutsigbart og stabilt, men uten vekst. Moses var komfortabel inntil Gud kalte ham ut av denne sonen ved den brennende busken.

Før Ester ble dronning, levde hun som en ukjent jødisk kvinne under Mordekais omsorg. “Hun var en velskapt og vakker ung kvinne. Da faren og moren hennes døde, tok Mordekai henne til seg som sin egen datter.”(Ester 2:7).

Peter levde som fisker et liv preget av rutine og trygghet ved Genesaretsjøen. “Da Jesus gikk langs Galilea-sjøen, fikk han se Simon, som kalles Peter, og broren Andreas. De var i ferd med å kaste not i sjøen, for de var fiskere.” (Matteus 4:18). Dette var Peters komfortsone før han ble utfordret av Jesus.

2. Fryktsonen: Usikkerhet og tvil

Fryktsonen er der vi møter usikkerhet og tvil. Strikken begynner å strekkes, og vi kjenner på motstanden. Dette er sonen der vi må konfrontere og håndtere frykten for å ta steget videre. Her har jeg selv kjent på den største utfordringen som leder – å utfordre meg selv, min usikkerhet, tvil og begrensninger.

Da Gud kalte Moses til å lede israelittene, opplevde han en sterk indre kamp. «Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.» (2. Mosebok 4:10). Moses kjente frykt for sin utilstrekkelighet, men Gud svarte: «Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.» (2. Mosebok 4:12). Moses måtte strekke seg for å overvinne frykten.

Da Haman fikk tillatelse til å utslette jødene, sto Ester i fryktsonen. «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre slottsgården uten å være innkalt, så er det bare én lov som gjelder: døden. Bare den som kongen retter gullsepteret sitt mot, får leve. Selv har jeg ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.» (Ester 4:11). Hun valgte likevel å strekke seg ved å si: «Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld … Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» (Ester 4:16).

Peter opplevde frykt og usikkerhet etter Jesu arrestasjon, noe som førte til at han fornektet Jesus tre ganger. “Da begynte han å banne og sverge: ‘Jeg kjenner ikke den mannen!’ Og straks gol hanen.” (Matteus 26:74). Frykten holdt ham tilbake, men det var et steg på veien til læring.

3. Læringssonen: Vekst gjennom utfordringer

Læringssonen er der vi aksepterer utfordringer og utvikler nye ferdigheter, dypere innsikt og flere perspektiver. Strikken er strukket, og vi begynner å merke styrken som bygges. Her lærer vi av feil, prøver igjen og utvikler oss.

Moses, som hadde overvunnet sin frykt, begynte å lære å lede folket gjennom prøvelser. Da israelittene sto ved Rødehavet, sa han: “Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.” (2. Mosebok 14:14). Han lærte å stole på Guds kraft fremfor sin egen.

Ester, som hadde tatt beslutningen om å gå til kongen, viste evnen til å bruke sin posisjon med klokskap. Hun sa til kongen: “Hvis kongen ser på meg med velvilje, og om han finner det for godt, så la meg få mitt eget liv, det er min bønn, og mitt folk, det er mitt ønske.” (Ester 7:3). Gjennom denne prosessen utviklet hun sin lederstil og tro.

Peter møtte Jesus igjen etter oppstandelsen, etter at han hadde sviktet ham. Jesus spurte ham tre ganger: “Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?” (Johannes 21:15-17). Dette ble en læringsprosess der Peter fikk erfare tilgivelse og gjenopprettelse.

4. Vekstsonen: Selvrealisering og innflytelse

Vekstsonen er der vi bruker det vi har lært til å handle modig og oppnå nye mål. Strikken har nådd sitt formål – den gir bevegelse og fremdrift. Men vi må være nøkterne så vi ikke forstrekker oss, for da risikerer vi å briste.

Til slutt ble Moses en leder som førte israelittene mot det lovede land. “Det har ikke stått fram noen profet i Israel som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt.” (5. Mosebok 34:10). Hans vekst var et resultat av mot, tillit til Gud og evnen til å strekke seg.

Ester viste sitt fulle potensial som leder da hun reddet folket sitt. “Så la kongen Haman henge på den galgen han hadde reist for Mordekai.” (Ester 7:10). Hun oppnådde varig innflytelse og ble en heltinne i sitt folk.

Peter ble en av de mest innflytelsesrike lederne i den tidlige kirken etter Jesu oppstandelse. Han forkynte frimodig på pinsedagen, og “De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.” (Apostlenes gjerninger 2:41). Hans erfaring i vekstsonen ble et vitnesbyrd om gevinsten i selvledelse og tillit til Gud. Senere viste han en dyp forståelse av god, nøktern og sunn ledelse i sine brev, der han formaner lederne: “Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet.” (1. Peter 5:2). Dette reflekterer hvordan han vokste til en moden leder som veiledet ledere og andre med visdom og integritet.

Sonene er ikke vanntette

Det er viktig å forstå at sonene ikke er vanntette skott. Vi kan befinne oss i forskjellige soner på ulike områder av livet samtidig. Kanskje er vi i vekstsonen når det gjelder vårt åndelige liv, men i fryktsonen i våre relasjoner, der usikkerhet holder oss tilbake fra å ta nye steg. Selvledelse handler om å identifisere hvor vi er i de ulike aspektene av livet og ta bevisste valg for å bevege oss fremover.

SELVLEDELSE SOM NØKKEL

Ordspråkene 4:23 sier: “Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.” Selvledelse krever selvdisiplin – evnen til å strekke seg når det trengs, men også visdommen til å unngå overstrekk. Metaforen om strikken minner oss på at vi må utfordre oss selv for å vokse, men også balansere vekst med hvile for å unngå å briste.

Selvledelse handler om å være ærlig med seg selv og anerkjenne egne styrker og svakheter. Det betyr å vite når man skal presse seg videre, men også når man trenger å trekke seg tilbake for å hente nye krefter. For meg har den største lærdommen vært å innse at den vanskeligste personen jeg har måttet lede, er meg selv. Dette fordrer en kontinuerlig prosess med selvrefleksjon og bevisste valg.

Oppsummering:
Selvledelse er en reise gjennom livets soner – komfortsonen, fryktsonen, læringssonen og vekstsonen. Hver sone gir både utfordringer og muligheter. Komfortsonen tilbyr trygghet, men kan føre til stagnasjon. Fryktsonen krever mot til å møte usikkerhet, mens læringssonen handler om å vokse gjennom feil og erfaringer. Vekstsonen gir mulighet for handling og selvrealisering, men krever balanse for å unngå overstrekk. Eksemplene fra Moses, Ester og Peter viser at selvledelse krever ærlighet, selvinnsikt og viljen til å ta ansvar for egne valg.

Til ettertanke
Hvordan kan du identifisere hvilken sone du befinner deg i, og hva vil være ditt neste steg for å bevege deg mot vekst og utvikling uten å forstrekke deg?

Sunt versus usunt vennskap

Hva er egentlig forskjellen mellom et sunt vennskap som bygger opp og et usunt som river ned? Hvordan kan vi velge relasjoner som former oss til det bedre? Finnes det eksempler i Bibelen som lære oss til å forstå forskjellen?

Vennskap er en gave fra Gud og kan være en av de fineste relasjonene vi har i livet. Men ikke alle vennskap er sunne. Noen vennskap bygger oss opp, utfordrer oss til å vokse, og styrker oss i vår tjeneste for Gud. Andre kan lede oss inn i negative mønstre, der lojalitet forveksles med ukritisk støtte, og hvor relasjonen fører til stagnasjon eller til og med åndelig skade. La oss se på eksempler fra Bibelen på både sunt og usunt vennskap, og hvordan vi kan lære å skille mellom dem.

SUNT VENNSKAP: DAVID OG JONATAN

Et av de mest kjente eksemplene på et sunt vennskap i Bibelen er forholdet mellom David og Jonatan. I 1. Samuel 18 leser vi hvordan Jonatan knyttet seg til David i en pakt av vennskap basert på gjensidig respekt, ærlighet og selvoppofrelse. Jonatan visste at Gud hadde salvet David til å bli Israels neste konge, og til tross for at det kostet ham sin egen posisjon som arvingen til tronen, støttet han David fullt ut.

“Jonatan inngikk en pakt med David, fordi han hadde ham så kjær som sitt eget liv.” 
– 1. Samuel 18:3

Dette vennskapet viser oss at sunne relasjoner er preget av uselviskhet og en vilje til å støtte hverandre i liv og tjeneste. Jonatan oppmuntret David til å holde fast ved sin tro og sin hensikt, til tross for de utfordringene de begge møtte. Dette er et bilde på hvordan vennskap kan være en kilde til styrke, veiledning og sann støtte.

KAMMERATERI: USUNT VENNSKAP

På den andre siden finner vi et eksempel på usunt vennskap i form av kameraderi – relasjoner hvor lojalitet kan bli til en destruktiv kraft. Kameraderi oppstår når en relasjon bygges på uærlige premisser eller frykt for å utfordre hverandre, der kritisk refleksjon og sannhet blir undertrykt til fordel for å opprettholde overfladisk fred. Et usunt vennskap av denne typen kan føre til at vi ignorerer tidløse verdier og neglisjerer sannheten.

Et eksempel på dette i Bibelen finner vi i historien om Rehabeam, Salomos sønn. I 1. Kongebok 12 får Rehabeam råd fra de eldre om å lette byrden på folket for å vinne deres hjerter, men han avviser deres visdom og velger heller å følge rådene til sine yngre kamerater, som oppfordrer ham til å øke byrdene. Dette kameraderiet ledet til opprør og splittelse i Israel.

“Men han forkastet de eldres råd som de hadde gitt ham, og rådførte seg med de unge mennene som var vokst opp sammen med ham.” 
– 1. Kongebok 12:8

Her ser vi hvordan kameraderi kan føre til uansvarlige valg og ødeleggelse, når man velger å lytte til dem som ikke utfordrer eller veileder i sannhet. Kameraderi fører ofte til en blindhet for virkeligheten og en manglende vilje til å gjøre det som er rett, selv når det er ubehagelig.

VISDOM FRA ORDSPRÅKSBOKEN

Ordspråksboken gir oss flere innsikter om vennskap, og hvordan vi kan skille mellom det sunne og det usunne.

“Den som vandrer med vismenn, blir vis, men den som omgås dårer, går det ille.” – Ordspråkene 13:20

Dette verset understreker viktigheten av å omgi seg med mennesker som hjelper oss til å vokse i visdom og integritet. Å ha gode venner er en investering i vår åndelige vekst, mens det å knytte sterke bånd til mennesker som ikke deler våre verdier, kan føre oss på avveier.

“Som jern kvesser jern, slik skjerper den ene mannen den andre.” 
– Ordspråkene 27:17

Gode vennskap bygger hverandre opp, akkurat som Jonatan gjorde med David. Et sunt vennskap utfordrer oss til å bli bedre, mer lik Kristus, og det bringer frem det beste i oss. Samtidig hjelper slike vennskap oss med å avdekke blindsoner – områder i våre liv som vi selv ikke ser klart, men som venner som kjenner oss kan hjelpe oss å bli bevisste på. Blindsoner kan være holdninger eller handlinger vi ikke er klar over, men som påvirker oss negativt. Gjennom et sunt vennskap kan vi bli konfrontert med sannheten på en kjærlighetsfull måte, slik at vi kan vokse i modenhet og visdom.

Ordspråksboken viser at ekte venner ikke bare stryker oss med hårene eller sier det vi ønsker å høre, men de er villige til å gi oss kjærlige korrigeringer når det trengs: 

«Sår fra en venn er til å stole på, kyss fra en fiende er svikefulle.» 
Ordspråkene 27:6

«Sår fra en venn» fra en venn – altså oppriktig veiledning – kan smerte i øyeblikket, men er til vårt beste på sikt. Derimot kan smiger og falsk støtte fra en «venn» være villedende og skadelig. Derfor er det viktig å skille mellom dem som virkelig ønsker oss vel, og dem som ikke gjør det.

Oppsummering
Vennskap kan enten være en kilde til åndelig vekst eller en vei til stagnasjon og tilbakegang. Bibelen viser oss både eksempler på sunne, livgivende vennskap, som forholdet mellom David og Jonatan, og usunne vennskap, som kameraderi, som vi ser i Rehabeams historie. Ved å velge venner som utfordrer oss i tro og integritet, og ved å unngå tette bånd som drar oss bort fra sannheten, kan vi vokse i modenhet og visdom.

Spørsmål til ettertanke
Hvordan kan vi være mer bevisste på å bygge sunne vennskap som utfordrer oss til å vokse i tro og integritet?