Har du noen gang følt at det å be om hjelp er et tegn på svakhet? Hvorfor sitter det så langt inne å innrømme at vi trenger andre, selv når utfordringene vokser og pilene peker nedover? Kan det å be om hjelp faktisk være et kvalitetstegn?
Når selv Paulus ba om hjelp
I Romerbrevet kapittel 16 nevner Paulus en rekke mennesker som har hjulpet ham i tjenesten. Han viser en takknemlighet som viser hvor mye han verdsatte støtten fra andre. Blant dem han nevner, finner vi:
Føbe: Hun beskrives som en diakon og en støttespiller som hadde hjulpet mange, inkludert Paulus selv. (Romerne 16:1-2)
Priska og Akvillas: Et ektepar som risikerte livet for Paulus og spilte en nøkkelrolle i hans arbeid. (Romerne 16:3-4)
Maria: En som arbeidet hardt for menigheten. (Romerne 16:6)
Andronikos og Junia: Som han kaller fremragende blant apostlene og som også hadde vært i fengsel sammen med ham. (Romerne 16:7)
Urbanus: Paulus omtaler ham som en medarbeider i Kristus. (Romerne 16:9
Tryfena og Tryfosa: To kvinner som hadde arbeidet hardt for Herren. (Romerne 16:12)
Persis: En annen kvinne som Paulus sier har gjort mye arbeid for Herren. (Romerne 16:12)
Listen i Romerbrevet 16 viser at Paulus aldri betraktet seg selv som uavhengig eller selvtilstrekkelig. Tvert imot var hans tjeneste preget av samarbeid, støtte og livgivende relasjoner. Dette kapitlet minner oss om at ingen av oss er ment å stå alene – vi trenger hverandre, uansett hvor kompetente eller erfarne vi måtte være.
1. Myten om selvforsyning
Samfunnet lærer oss ofte at vi må klare oss selv, at det å be om hjelp er et tegn på svakhet. Men Bibelen viser oss noe annet. Selv store ledere som Moses, Paulus og Nehemias var avhengige av andre for å fullføre sine oppdrag.
Moses fikk hjelp av Aron og Hur da han trengte noen til å holde armene oppe under kampen. (2. Mosebok 17:12)
Paulus takket Føbe for hennes støtte og anerkjente sitt behov for hjelp fra andre. (Romerne 16:1-2)
Nehemias ba kongen om støtte og samlet folket for å gjenoppbygge Jerusalems murer. (Nehemias 2:4-18)
Ingen klarer seg alene, heller ikke åndelige ledere. Myten om selvforsyning er en byrde vi ikke er kalt til å bære.
2. Hvorfor sitter det så langt inne?
Svaret kan være sammensatt, og det finnes flere grunner til at vi vegrer oss for å be om hjelp:
Stolthet: Vi ønsker å fremstå som sterke og kompetente, og kan frykte at andre ser oss som svake eller utilstrekkelige dersom vi innrømmer behovet for hjelp.
Frykt: Mange er redde for hvordan andre vil reagere – om de vil dømme, misforstå eller kanskje til og med avvise oss.
Skam: Når vi sammenligner oss med andre, kan vi føle at vi burde klare ting på egen hånd. Dette kan føre til en følelse av nederlag når vi trenger støtte.
Disse følelsene er forståelige og menneskelige, men de kan også bli hindringer som gjør det vanskeligere å finne løsninger og veien videre. Når vi bærer byrdene alene, risikerer vi at problemene vokser seg større. Til slutt kan vi miste både lidenskapen og gleden i tjenesten.
3. Gevinstene ved å be om hjelp
Når vi ber om hjelp, skjer flere ting:
1) Vi skaper fellesskap: Å dele byrdene styrker båndene mellom oss. “Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov.” (Galaterne 6:2)
2) Vi opplever Guds nåde gjennom andre: Gud bruker mennesker til å oppmuntre, veilede og støtte oss.
3) Vi finner løsninger før det er for sent: Å søke hjelp tidlig kan hindre at små problemer vokser seg store.
Gjennom årene har jeg lært svært mye av John C. Maxwell, både gjennom onlinekurs*, EQUIP, Million Leaders Mandate, Maximum Impact Mentoring og hans mange inspirerende bøker. Et av hans sentrale prinsipper handler om betydningen av å be om hjelp og de gevinstene det fører med seg. – De beste lederne er de som vet når de skal be om hjelp. Dette prinsippet gjelder ikke bare for ledere, men for oss alle.
4. Flere eksempler fra Bibelen
Bibelen er full av eksempler på mennesker som ba om og tok imot hjelp. Her er noen av dem:
Barnabas og Paulus: Barnabas støttet Paulus og åpnet døren for tjenesten hans da andre var skeptiske. (Apostlenes gjerninger 9:26-27)
Nehemias: Før han gjenoppbygde Jerusalems murer, ba han om hjelp fra kongen og mobiliserte folket. (Nehemias 2:4-18)
Føbe: Hun var en støttespiller for Paulus og mange andre, og hennes hjelp ble anerkjent som en viktig tjeneste. (Romerne 16:1-2)
Jesus: Selv Jesus lot Simon fra Kyrene hjelpe ham med å bære korset på vei til Golgata. (Lukas 23:26)
Resultatet av å be om hjelp var ofte Guds velsignelse, gjennombrudd, vekst og utvikling.
Oppsummering
Det å be om hjelp er ikke et nederlag, men et kvalitetstegn. Det viser styrke, visdom og ydmykhet. Når vi søker hjelp, åpner vi døren for fellesskap, løsninger; Guds nåde og kraft til å virke gjennom andre. Jo tidligere vi ber om hjelp, jo bedre – fordi få problemer forsvinner av seg selv.
Spørsmål til ettertanke
Hvilket problem eller utfordring bærer du alene i dag, som du kan be Gud eller andre om hjelp med?