Måned: februar 2025

Mer aktivitet betyr ikke nødvendigvis mer og bedre frukt

Pareto-prinsippet viser oss at ikke all aktivitet gir ønskede resultater. Likevel fristes mange kirker til å legge til nye tjenester uten å vurdere om de faktisk fungerer. Samtidig kvier de seg for å avslutte tjenester, selv når de krever store ressurser og gir lite eller ingen målbar frukt. Men hva om løsningen ikke er mer, men mindre?

En smartere tilnærming

Hva om vi ble mer bevisste på hvilke tjenester Gud faktisk har kalt oss til? Tenk deg at et slankere tjenestetilbud kunne frigjøre tid, øke kvaliteten på arbeidet og skape mer rom for at Den Hellige Ånd kan virke i større grad. Når vi tjener ut fra våre gaver og talenter, arbeider vi lettere, mer intuitivt og med større kreativitet og effektivitet. 

«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.»(Matt 11,29)

TRE FORDELER MED ET LAVERE AKTIVITETSNIVÅ

1. Et skarpere fokus gir større gjennomslag

Når menigheten investerer i færre, men strategiske tjenester, øker både kvaliteten og effekten.

Vi ser dette anskueliggjort i Apostlenes gjerninger 6:2-4, hvor apostlene stod overfor en utfordring: De ble dratt i mange retninger og innså at de måtte prioritere forkynnelsen av Guds ord framfor å spre seg for tynt:

«Da kalte de tolv disiplene sammen hele flokken og sa: ‘Det er ikke riktig at vi forsømmer Guds ord for å tjene ved bordene. Velg derfor ut blant dere, brødre, sju menn med godt vitnesbyrd, fylt av Ånden og visdom, som vi kan sette til denne oppgaven. Men vi vil vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.’»

Apostlene forsto at ved å sette søkelys på sin kjerneoppgave, ville de få større gjennomslag. Dette prinsippet gjelder fortsatt: Når en menighet konsentrerer seg om færre, men strategisk viktige tjenester, kan kvaliteten og effekten øke. Det handler også om å tjene ut fra våre gaver og talenter – der vi er mest intuitive, kreative og effektive.

2. Mer tid til mennesker

Færre arrangementer gir mer tid til relasjoner, familieliv og å inkludere nye mennesker på en naturlig måte.

Vi ser dette i Jesu liv: «Han pekte ut tolv, som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne.» (Mark 3:14)

Jesus prioriterte ikke bare forkynnelse og aktivitet, men tid sammen med disiplene for å bygge relasjon og skape dybde i deres tro og tjeneste.

Dette prinsippet ser vi også hos Paulus i hans nære relasjoner med medarbeidere:

• Han så ikke bare på tjenesten som oppgaver å utføre, men som noe som ble formet i fellesskap med andre. Til Timoteus skriver han: «Jeg lengter etter å se deg, for jeg husker dine tårer, så jeg kan bli fylt av glede.»(2. Tim1:4)
• Paulus verdsatte dyptgående relasjoner, og det var viktig for ham å være nær sine medarbeidere. Han brukte tid i fellesskapet, ikke bare på reiser. Da han talte til de eldste i Efesos, påpekte han hvordan han ikke bare hadde undervist dem, men levd blant dem: «Jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt for dere og lært dere både offentlig og i hjemmene.» (Apg. 20:20)

Paulus forstod at den dypeste innflytelsen skjer i relasjoner, ikke bare gjennom monologer som gjerne forkynnelse er.

Hva om en menighets potensial ikke ligger i alt vi gjør, men i relasjonene vi bygger? Kanskje vekst ikke først og fremst handler om flere aktiviteter, men om dypere fellesskap. Når tempoet senkes, skapes det rom for nære samtaler, tid til refleksjon og veiledning, der vi virkelig ser enkeltmennesker. Kanskje det er nettopp her de største mulighetene oppstår – ikke i det store og synlige, men i det nære og personlige. Hvordan kan vi skape mer rom for dette?

3. Mer rom for Guds ledelse

Når vi ikke er fastlåst i aktiviteter, blir det lettere å lytte til og handle på Guds tiltale. Profeten Jesaja beskriver det slik: Jesaja 30:21 – «Når du tar til høyre eller venstre, skal dine ører høre et ord bak deg: ‘Dette er veien, gå på den!’»

HVORDAN KOMME I GANG?

– Drøft og evaluer dagens tjenester: Hva fungerer, og hva gjør ikke det?

– Finn menighetens «guddommelige fingeravtrykk» – de tjenestene Gud spesifikt har kalt dere til. Som Paulus forklarer i Romerbrevet 12,4 «Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.», samt i 1. Kor 12:4-6 – «Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.»

– Prioriter tjenester med reell frukt – og fjern gradvis de som krever mye, men gir lite. Jesus minner oss om dette: Joh. 15:2 – «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort.»

– Skap en kultur der medlemmer oppmuntres til å ta initiativ selv – ikke alt må eies av menigheten. Paulus forklarer det slik: Ef 4:12 – «For å utruste de hellige til tjeneste, så Kristi kropp bygges opp.»

Konklusjon
Menighetens styrke ligger ikke i hvor mye den gjør, men i hvor målrettet den er i forhold til menighetens hensikt. Ordspråkene gir oss dette perspektivet: – «Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.» (19:21)

Refleksjon:
Hvilke tjenester i din menighet skaper faktisk livsforvandling, og hvilke stjeler energi uten tydelige resultater? Hvordan kan dere bli mer strategiske i å la mennesker tjene ut fra deres gaver og talenter?

Hvordan kan vi fremme det positive momentumet som skaper vekst og utvikling?

I over 50 år har jeg vært en del av menighetslivet. Gjennom disse årene har jeg fått muligheten til å tjene og lære på ulike steder i landet, noe som har beriket meg på mange måter. Ikke minst har jeg lært mye om mennesker, kultur, ledelse, organisasjon og hvordan vi kan bidra til fellesskapet på forskjellige måter.

Det som spesielt har fascinert meg, er hvordan ulike mennesker påvirker dynamikken i en menighet. Jeg har særlig lagt merke til tre karakterer:

Momentumstartere – de som får hjulene i gang og sørger for fremdrift.
Momentumstoppere – de som bremser utviklingen.
Momentumtappere – de som suger energien ut av prosesser og fellesskap.

Men hva kjennetegner disse typene? Og hvordan kan vi som ledere eller medlemmer av en menighet bidra til å fremme det positive momentumet som skaper vekst og fremgang?

MOMENTUMSTARTERE: DE SOM FÅR HJULENE TIL Å RULLE

Momentumstartere er de som ser muligheter der andre ser hindringer. De tar initiativ, inspirerer andre og er ofte drivkraften bak nye prosjekter. De bringer energi og optimisme inn i lederteam og fellesskap, og deres tilstedeværelse er ofte avgjørende for å få ting til å skje.

Eksempler på momentumstartere:

Nehemja – en leder som satte i gang handling

Da Nehemja fikk høre om Jerusalems ruiner, nølte han ikke. Han tok ansvar, samlet folket og satte i gang gjenoppbyggingen av byen.

“Så fortalte jeg dem hvordan min Gud hadde holdt sin gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss gå i gang med å bygge! Og de satte i gang med dette gode verket.” (Neh 2:18)

Jesus – den ultimate momentumstarter

Jesus valgte tolv disipler og startet en bevegelse som forandret verden. Hans tro, kraft og undervisning inspirerte mennesker til å følge ham, selv med livet som innsats.

“Og Jesus gikk omkring i hele Galilea; han lærte i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage blant folket.” (Matt 4:23)

MOMENTUMSTOPPERE: DE SOM BREMSER FREMDRIFTEN

Momentumstoppere er de som – ofte ubevisst – bremser eller hindrer fremgang. Dette kan skje gjennom manglende engasjement, motstand mot endring eller en negativ holdning til nye idéer. De er sjelden direkte destruktive, men deres skepsis og nøling kan føre til at prosesser stopper opp.

Eksempel på momentumstoppere:

Sanballat og Tobias – motstandere av Nehemjas arbeid

Da Nehemja startet gjenoppbyggingen av Jerusalems murer, møtte han umiddelbart motstand. Sanballat og Tobias forsøkte å stoppe arbeidet gjennom hån og trusler.

“Men når Sanballat hørte at vi bygde på muren, ble han vred og meget forbitret, og han spottet jødene.” (Neh 4:1-2)

MOMENTUMTAPPERE: DE SOM SUGER ENERGIEN UT AV FREMDRIFTEN

Momentumtappere er kanskje de mest utfordrende. De tapper energi fra fellesskapet gjennom kritikk, baktalelse, misnøye eller ved å spre negativitet. De kan undergrave tjenester og prosesser, skape distraksjon og føre til motløshet og frustrasjon.

Eksempler på momentumtappere:

Judas Iskariot – en momentumtapper i Jesu tjeneste

Judas’ handlinger skapte splid og sugde energien ut av fellesskapet.

“Da sa en av hans disipler, Judas Iskariot: ‘Hvorfor ble ikke denne salven solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?’ Dette sa han, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv.” (Joh 12:4-6)

Hvordan kan vi fremme formålstjenlig momentum?

Som ledere har vi en viktig oppgave:

1. Identifisere og støtte momentumstartere.
2. Hjelpe momentumstoppere til å bli mer engasjerte.
3. Adressere negativ atferd hos momentumtappere på en konstruktiv måte.

Ved å skape en kultur der idéer verdsettes, endring oppfattes som en naturlig del av vekst, og der alle føler seg respektert, kan vi sammen frigjøre de kreftene som driver oss entusiastisk fremover.

Ettertanke og refleksjon:

1. Hvordan påvirker dine holdninger menighetens momentum?
2. Hvordan håndterer du personer som bremser eller tapper energi ut av fellesskapet?
3. Hva kan du gjøre for å skape et miljø der Guds arbeid blomstrer?

Hvordan kan antagelser føre oss på avveie? Hva skjer når vi tar avgjørelser uten å undersøke fakta? I en verden full av informasjon kan vi lett forveksle antagelser med sannhet, noe som kan få svært uheldige følger. Hvordan kan eksempler fra Bibelen lære oss forskjellen mellom antagelser og fakta?

Bibelen gir oss flere eksempler på hvordan antagelser og fakta kan påvirke våre valg og deres konsekvenser. Tre tydelige eksempler viser hvordan det å handle ut fra fakta kan føre til gode resultater, mens beslutninger tatt på grunnlag av antagelser kan ende i problemer. La oss se nærmere på disse historiene for å forstå verdien av å basere våre valg på solide fakta.

BASERT PÅ FAKTA – NEHEMJAS GJENOPPBYGGING AV JERUSALEMS MUR (NEHEMJA 2)

Nehemja, en av kongens tjenere i Persia, fikk vite at Jerusalem lå i ruiner, og han bestemte seg for å gjøre noe med det. I stedet for å handle umiddelbart på en antagelse om hva som trengtes, undersøkte Nehemja situasjonen grundig. Da han ankom Jerusalem, tok han seg tid til å inspisere murene og forstå omfanget av arbeidet (Nehemja 2:11-15). På grunn av denne faktabaserte tilnærmingen kunne han legge en strategisk plan for gjenoppbyggingen.

Konsekvens: Nehemjas grundige forberedelser og faktabaserte beslutninger resulterte i en vellykket gjenoppbygging av Jerusalems mur, til tross for ytre motstand og utfordringer. Hans nøye undersøkelse skapte tillit blant folket, som samlet seg for å fullføre arbeidet sammen med ham. Nehemjas eksempel viser oss verdien av å basere beslutninger på fakta, som la grunnlaget for et vellykket og samlet prosjekt.

BASERT PÅ ANTAGELSER – JOSVA OG GIBEONITTENE (JOSVA 9)

Et annet eksempel finner vi i Josvas bok, der Israels folk ble lurt av gibeonittene. Da Israel inntok Kanaans land, spredte ryktene seg om hvordan Gud hadde gitt dem seier over sterke byer og folkeslag. Gibeonittene fryktet for sine liv, vel vitende om Israels overlegenhet og Guds løfte om å gi landet til sitt folk. Derfor bestemte de seg for å narre Josva og lederne hans. De kledde seg i gamle klær og tok med seg tørket mat for å få det til å se ut som de kom fra et fjernt land. Uten å søke Guds råd eller undersøke deres påstander nærmere, inngikk Josva en pakt med dem basert på antagelsen om at de virkelig kom langveisfra (Josva 9:3-15).

Konsekvens: Fordi Josva handlet ut fra en antagelse og ikke tok seg tid til å undersøke fakta eller søke Guds veiledning, måtte Israel etterpå leve med konsekvensene av pakten de hadde inngått. Gibeonittene fikk bli i landet som en del av Israels folk, og selv om de måtte utføre pliktarbeid, kunne Josva og folket ikke bryte pakten uten å kompromittere sin egen troverdighet og gå imot Guds vilje om ordholdenhet. Selv om pakten var basert på en feil antagelse, ble den en forpliktelse de måtte holde, siden Gud vektlegger integritet og trofasthet til løfter (jf. Predikerens bok 5:4-5). Denne feilen illustrerer hvordan en avgjørelse basert på en antagelse kan føre til langvarige og uheldige konsekvenser.

BASERT PÅ ANTAGELSER OG FAKTA – PAULUS’ REISE TIL ROMA OG SKIPBRUDDET (APG 27)

I Apostlenes gjerninger 27 ser vi at Paulus advarer skipsmannskapet om den farlige reisen når de vurderer å legge ut på havet. Han sier at de kan forvente tap av både last og liv om de fortsetter, noe som bygger på hans kjennskap til vær og seilas (Apg 27:10). Til tross for advarselen basert på Paulus’ erfaring og observasjoner (fakta), velger kapteinen og eieren av skipet å stole på sine egne antagelser om at reisen vil gå bra – antagelser som bygger på ønsket om å nå bestemmelsesstedet raskt og effektivt.

Konsekvens: Kapteinens avgjørelse om å overse fakta førte til et katastrofalt skipbrudd. Likevel, takket være Paulus’ lederskap og beroligende ord, ble ingen liv tapt, slik Gud hadde lovet ham i en visjon (Apg 27:21-25). Denne hendelsen illustrerer hvordan vi kan oppleve alvorlige konsekvenser når antagelser ignorerer klare fakta og råd. Men det viser også betydningen av å holde fast ved troen og stole på Guds løfter, selv når menneskelige valg har ledet oss inn i vanskeligheter.

HVORDAN ER EKSEMPLENE OVERFØRBARE TIL VÅR SAMMENHENG?

Eksemplene om antagelser og fakta er særlig relevante for lederskap og menighetsliv.

Nehemja og faktabasert planlegging

Nehemja inspiserte grundig før han startet gjenoppbyggingen. Han baserte sine beslutninger på fakta og en klar forståelse av omfanget. For oss kan dette bety å sikre at vi har et godt fundament før vi setter i gang med prosjekter eller initiativer, enten det er en større menighetssamling, kirkebygg eller en frivillig innsats. Ved å undersøke situasjonen og skaffe tilstrekkelig informasjon på forhånd, unngår vi uventede hindringer og får støtte fra dem vi leder, akkurat som Nehemja fikk støtte fra folket.

Josva og antagelser om andre mennesker

Josva og lederne hans antok feilaktig at gibeonittene kom fra et fjernt land uten å undersøke saken videre. Dette kan minne oss om hvor viktig det er å ikke handle ut fra antagelser om andres motivasjon eller intensjon, men heller søke bedre forståelse. Kanskje antar vi at noen i menigheten ikke vil delta i et arrangement fordi de ikke svarer på en henvendelse, mens det i virkeligheten kan være at informasjonen ikke nådde fram. Å basere beslutninger på faktiske samtaler og innsikt kan bidra til å unngå misforståelser og bygge tillit.

Paulus og kombinasjonen av fakta og tro

Paulus advarte mot å legge ut på reisen basert på de fakta han kjente til, men hans ord ble oversett fordi «offiseren stolte mer på kapteinen og eieren av skipet enn på det Paulus sa» (Apg 27:9-11). Da situasjonen senere ble kritisk, valgte Paulus å være konstruktiv. Han ble ikke fornærmet over at hans råd først ble ignorert, men viste i stedet tillit til Guds løfte om hjelp og beskyttelse. Dette kan overføres til situasjoner der vi må balansere praktisk innsikt med tro, spesielt når vi møter usikkerhet. Selv om fakta kan tyde på at vi står overfor en tøff vei eller prosess, kan vi også stole på Guds veiledning og oppmuntring og være en kilde til håp for andre.

Oppsummering
Eksemplene med Nehemja, Josva og Paulus viser verdien av å basere beslutninger på fakta og risikoen ved å handle ut fra antagelser. Disse prinsippene er direkte overførbare til vårt eget liv, hvor vi lett kan falle i fellen av å bygge valg på antatte holdninger eller feilaktige forutsetninger. Ved å fatte beslutninger basert på fakta og samtidig søke Guds veiledning, kan vi styrke fellesskapet og lede med visdom og omsorg.

Refleksjon
Hvordan kan du i din egen tjeneste eller hverdag sikre at du baserer beslutninger på fakta framfor antagelser, og samtidig stole på Guds hjelp og veiledning?