Apelles – En som besto prøven

«Hils Apelles, han som har stått sin prøve * Hva betyr det å «stå sin prøve»? Hvorfor blir ledere testet oftere enn andre? Og hvordan kan vi håndtere prøvelser på en måte som styrker vårt lederskap?

Ledere blir testet – oftere og hardere enn folk flest. En leder er ikke bare ansvarlig for seg selv, men for andre, og når presset øker, blir både karakter og tro utfordret. Bibelen gir oss mange eksempler på ledere som har blitt testet gjennom krevende situasjoner, og Apelles er en av dem.

Vi vet lite om Apelles utover Paulus’ korte omtale, men en ting er sikkert: Han besto prøven! Dette tyder på at han møtte utfordringer, men holdt fast ved 
sin tro og sitt kall. Kanskje han ikke var en formell leder med en offisiell posisjon, men hans liv og tro hadde innflytelse. John C. Maxwell sier at –Ledelse er innflytelse – verken mer eller mindre. På denne måten er Apelles et forbilde for oss alle, uansett rolle eller ansvar.

HVORDAN FÅ BESTÅTT?

1. Forvent tester – Lederskap er en prøvelse

«Se, jeg har renset deg, men ikke som sølv, jeg har prøvet deg i lidelsens smelteovn.» (Jesaja 48:10)

Lederskap innebærer utfordringer. Noen ganger vil vi møte motstand, andre ganger vil vi føle oss svake eller tvile på vår egen evne. De største lederne i Bibelen – Moses, David, Nehemja, Paulus – møtte enorme prøvelser, men nettopp gjennom disse ble de sterkere.

Som leder må du «forvente prøvelser» i stedet for å bli overrasket av dem. Vær forberedt på at det kommer tester, og bruk dem som en mulighet til vekst.

2. Trofasthet i prøvelsene definerer vår ledelse

«Vær tro til døden, så skal jeg gi deg livets seierskrans.» (Åpenbaringen 2:10)

Apelles fikk en anerkjennelse fra Paulus fordi han hadde «stått sin prøve». Det handler ikke om at han var feilfri, men om at han forble trofast gjennom ulike tester. En leder må tåle stormene, ikke bare de solfylte dagene.

Lederskap er ikke en sprint, men en maraton. Din utholdenhet og trofasthet i vanskelige tider vil avgjøre hvor langt du kommer.

3. Karakter bygges i prøvelsene – ikke i komfortsonen

«… vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet, utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp.»(Romerne 5:3-4)

Prøvelser tester ikke bare våre verdier, ferdigheter og strategier, men også vår karakter. En leder som ikke har vært gjennom krevende prøvelser, er ikke en moden leder. Akkurat som gull raffineres i ild, formes robuste ledere i motgang.

Bruk prøvelser som en anledning til «karakterutvikling», ikke som en unnskyldning for å gi opp. Når du møter motgang, spør: «Hva kan jeg lære av dette? 
Og hvordan kan dette gjøre meg til et bedre medmenneske og leder?»

Oppsummering

Apelles er en mann vi vet lite om, men hans liv etterlot et sterkt vitnesbyrd: «Han besto prøven.»  Som ledere vil vi møte prøvelser, men de er ikke der for å ødelegge oss – men for å foredle og styrke oss.

– «Forvent tester» – Lederskap er en prøvelse, men du kan forberede deg mentalt.
– «Trofasthet i prøvelsene definerer din ledelse» – Den som er lærevillig og holder ut, blir en mer robust leder.
– «Karakter bygges i prøvelsene» – Bruk dem til å vokse, ikke til å trekke deg tilbake eller gi opp.

Når prøvelser kommer, kan vi enten bli «bitre eller bedre». Valget er vårt.

Ettertanke og refleksjon

1. Nevn en prøvelse du har møtt som leder, og hva lærte du av den?
2. Hvordan kan du forberede deg bedre på kommende tester?
3. På hvilke områder i livet kan du styrke din karakter slik at du står sterkere i prøvelsene?

Lederskap vil alltid innebære prøvelser, men dersom vi, som Apelles, holder fast ved vår tro og vårt kall, vil vi bestå prøvene og vokse som ledere.

* Romerbrevet kapittel 16:10

Når fordommer skygger for sannheten

Hvordan kan våre egne fordommer hindre oss i å se Guds vei tydelig?

Vi forbinder gjerne fordommer med holdninger vi har mot andre. Men hva om fordommer også handler om feilaktige forestillinger vi bærer på – om Gud, oss selv, eller hvordan livet skal være? I møtet mellom Jesus og Peter ser vi hvordan en slik indre fordom kan stå i veien for Guds vilje.

Jesus begynner å forklare for disiplene at Guds frelsesplan går gjennom lidelse, død – og oppstandelse. Det er et sterkt øyeblikk. For Peter kolliderer dette totalt med hans forventning til hva en Messias skal være. Han tar Jesus til side og irettesetter ham: 
«Gud fri deg, Herre! Dette må aldri hende deg!» (Matt 16,22)

Peter handler ut fra en fordom – en fastlåst forestilling om hvordan Gud skal handle. Hans bilde av Messias er preget av styrke, seier og ytre frihet. Jesu tale om lidelse og kors er uforenlig med dette. I sitt ønske om å beskytte Jesus ender Peter opp med å stille seg i veien for selve frelsesverket.

Jesus svarer hardt: 
«Gå bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall. Du har ikke tanke for det som Gud vil, bare for det som mennesker vil.» (Matt 16,23)

Det er brutalt – men nødvendig. Fordommer er ikke uskyldige. De kan stenge oss ute fra det Gud gjør. Vi kan havne i direkte motstand mot Guds vei, uten å forstå det selv.

Peters fordom var ikke hat eller avvisning. Det var empati, men uten innsikt. Det var hengivenhet koblet til feil konklusjon. Det viser oss at fordommer ofte ikke handler om uvitenhet alene, men om dyptliggende forventninger, erfaringer og trosbilder som må speiles og korrigeres – slik Jesaja og Paulus anfører:

– Jesaja 55,8–9: «For mine tanker er ikke deres tanker, og deres veier er ikke mine veier, sier Herren.»
– Romerne 12,2: «La dere forvandle ved at sinnet fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje.»
– 1. Korinter 13,12: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt.»

Oppsummering

Peters møte med Jesus utfordrer oss: Våre fordommer kan være de største hindringene for å se Guds vei. Når vi lar Gud utfordre våre forestillinger, åpner vi rom for sann åndelig vekst og modenhet.

Refleksjonsspørsmål

Hvilke bilder eller forventninger har du til Gud – og er det mulig at noen av dem er farget av fordommer?

Den undervurderte glede

Hva gir deg mest glede – å bli inspirert eller å inspirere andre?

Vi søker ofte inspirasjon – fornyelse, et løft, noe som kan gi oss ny eller mer energi. Men hva om den dypeste gleden ikke finnes i det vi tar imot, men i det vi gir videre? Er det mulig at vi undervurderer kraften i å være en inspirasjon for andre? Hva skjer når vi deler det vi selv har fått? Er det ikke da gleden vokser – ikke bare i oss selv, men også hos dem vi berører?

I møtet mellom det vi gir og det andre mottar, oppstår noe større. Et lys som tenner andre lys, slukner ikke og skinner heller ikke mindre.

Jesus sa: «Det er saligere å gi enn å få.» (Apg 20,35). Dette gjelder ikke bare materielle ting, men også inspirasjon, tro og oppmuntring. Når vi velger å være en inspirasjon for andre, får vi del i en dypere glede som ofte overses.

Hvorfor er det slik?

Inspirasjon er som en flamme – den mister ikke sin kraft når den tennes på nytt i andre, men sprer varme og lys. Når en fakkel tenner en annen, forblir den første like sterk, men sammen lyser de sterkere. På samme måte skjer det noe i oss når vi ikke bare tar imot inspirasjon, men også deler den videre.

Noen av de mest innflytelsesrike personene i Bibelen var ikke bare mennesker som ble inspirert – de var mennesker som valgte å inspirere andre. 

– Moses ble kalt av Gud ved tornebusken og fikk en visjon. Men hans livs største inspirasjon var ikke bare det han mottok, men at han fikk lede et folk ut av slaveriet og inn i frihet.
– Jesus er selve kilden til inspirasjon. Han levde ikke for seg selv, men for å gi videre det han hadde fått fra
Faderen. Alt han sa og gjorde, hadde som mål å forvandle liv.
– Paulus ble inspirert på veien til Damaskus, men hans største glede lå i å oppmuntre og utruste nye ledere, som Timoteus og Titus.

Hva skjer når vi velger å inspirere andre?

1. Vi vokser selv – Når vi gir videre, blir vi mer bevisste på hva vi faktisk har mottatt. Inspirasjon som deles, blir sterkere. Ordsp 11,25; Matt 25,29; Matt 10,8
2. Vi ser frukt – Det er noe dypt tilfredsstillende i å se hvordan ord og handlinger kan forandre andre menneskers liv. Joh 15,16; 2 Kor 3,2; Apg 9,27; 15,39
3. Vi skaper en kultur av vekst og utvikling – Når inspirasjon ikke stopper hos oss, men blir delt videre, skaper det ringvirkninger som kan vare i generasjoner. 2 Tim 2,2; Hebr 10,24

Hvordan kan vi inspirere andre?

– Leve det vi lærer – Vi inspirerer mest når livet vårt samsvarer med det vi ønsker å formidle. Jak 1,22
– Oppmuntre bevisst – Små ord av anerkjennelse og oppmuntring kan tenne en gnist i noen som har mistet motet. Ef 4,29
– Dele vår egen reise – Å være åpen om både seire og utfordringer gjør inspirasjonen troverdig og ekte. Åp 12,11

En utfordring 
Hvem kan du inspirere i dag? Kanskje noen trenger en oppmuntring, en troshandling eller en som tør å gå foran. Ikke vent til du føler deg inspirert selv – oppdag kraften i å gi videre.
Når vi lever for å inspirere, vil vi oppdage at vi selv blir inspirert i prosessen. For til syvende og sist er det sant: Å inspirere andre er mer inspirerende enn å bli inspirert selv.

Til ettertanke:
Hvem venter på at du skal inspirere dem – og hva kan du gjøre i dag for å tenne den gnisten?