Måned: april 2025

Mange søker etter en tydelig forståelse av sine gaver og talenter, men veien til bevissthet kan være uklar. Er det mulig at våre innerste lengsler – både glede, smerte og drømmer – peker på det vi er skapt for å gjøre?

1. Hva gir deg glede og tilfredshet?

De øyeblikkene hvor vi kjenner sann glede og mening, kan gi verdifulle spor. Hva får deg til å føle at du er på rett sted? Hvilke aktiviteter gir deg energi snarere enn å tappe deg? Gud har skapt oss med unike evner, og ofte finner vi våre talenter der hvor vi er intuitive, kreative og trives.

Bibelen sier: «For det er Gud som virker i dere både å ville og å virke for hans gode vilje.» (Fil 2:13)

David er et godt eksempel. Som gjeter fant han glede i å beskytte flokken sin, og denne gleden utviklet seg til en gave i lederskap og beskyttelse av Guds folk. Senere skriver han: «Ha din lyst og glede i Herren, så gir han deg alt ditt hjerte ber om!» (Sal 37:4)

2. Hva gjør deg nedstemt eller sorgfull?

Det vi reagerer sterkt på – det som uroer oss eller gjør oss triste – kan også være en pekepinn. Kanskje er det en urettferdighet, en mangel i samfunnet eller en utfordring i andres liv som berører deg på en måte andre ikke forstår? Ofte er våre kall knyttet til det som brenner i oss, enten det er glede eller smerte.

Nehemia er et eksempel. Da han hørte om Jerusalems ødelagte murer, ble han dypt beveget og gråt. Han kunne ikke ignorere smerten han følte, og det førte til at han tok ansvar for å gjenoppbygge byen.
«Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.»(Neh 1:4)

Paulus hadde også en sterk byrde for sitt folk: «Jeg taler sannhet i Kristus, jeg lyver ikke! Min egen samvittighet bekrefter det i Den hellige ånd. Jeg bærer stor sorg i hjertet og plages uavbrutt.» (Rom 9:1-2)

3. Hva drømmer du innerst inne om?

Mange bærer på drømmer de sjelden setter ord på. Kanskje virker de urealistiske, eller kanskje har de blitt lagt til side av frykt for å mislykkes. Men Gud har lagt lengsler i våre hjerter av en grunn. Hva drømmer du om å gjøre hvis ingen hindringer stod i veien?

Josef hadde store drømmer som ung, men de ble møtt med motstand og prøvelser. Likevel var drømmene fra Gud, og til slutt gikk de i oppfyllelse. – De sa til hverandre: «Se, der kommer denne stordrømmeren!» (1 Mos 37:19)

Drømmer kan være en indikator på Guds plan for oss. Selv når andre avviser eller misforstår dem, kan Gud bruke dem for sitt formål.

Oppsummering

Veien til å forstå våre gaver og talenter handler ikke bare om hva vi er gode på, men også om hva som beveger oss dypt. Glede, sorg og drømmer kan være signaler fra Gud om hva vi er kalt til å gjøre. Å stille de rette spørsmålene – og lytte ærlig til svarene – kan være første steg mot et liv i større samsvar med vår unike hensikt.

Refleksjon:

Hvilke situasjoner eller behov rundt deg får deg til å reagere sterkest – enten med glede, sorg eller en dyp indre lengsel?

«Jeg blir så trøtt av alle møter det ikke kommer noe som helst ut av,» sa en oppgitt medarbeider.

For deg som er engasjert i menighets- eller organisasjonsarbeid, er frustrasjonen over ineffektive møter og unødvendig byråkrati kanskje velkjent. Denne problematikken er ikke ny; allerede i 1955 formulerte historikeren Cyril Northcote Parkinson* det som nå kalles Parkinsons lov og som peker på hvordan byråkratiske strukturer kan vokse og skape ineffektivitet, selv uten en reell økning i arbeidsmengde.

Hvordan kan Parkinsons lov gjøre seg gjeldende i kirka?

Parkinsons lov manifesterer seg ofte i menighetslivet gjennom en tendens til at aktiviteter, komiteer og møter øker i omfang og kompleksitet over tid, uten nødvendigvis å bidra til kirkens hensikt. Dette kan føre til at ressurser spres for tynt, og at fokus flyttes bort fra essensielle oppgaver som åndelig veiledning og støtte, lederutvikling, fellesskap og vekst.

Golden Circle

For å motvirke denne tendensen kan det være nyttig å anvende Simon Sineks modell “The Golden Circle” **. Dette rammeverket oppfordrer organisasjoner til å starte med “Hvorfor” (formål), deretter “Hvordan” (prosess) og til slutt “Hva” (resultat). Ved å tydelig definere og kommunisere menighetens formål kan man sikre at alle aktiviteter og strukturer er i tråd med dette, noe som bidrar til å redusere unødvendig byråkrati.  

Eksempler

Bibelen gir oss eksempler på hvordan rigide regler og byråkrati kan stå i veien for menneskers reelle behov. På Jesu tid var fariseerne og de skriftlærde kjent for sine strenge tolkninger av Moseloven, noe som ofte skapte barrierer for enkeltpersoner.

I lignelsen om den bortkomne sønnen (Lukas 15:11–32) møter vi den eldste sønnen som blir sint og nekter å delta i feiringen av sin hjemvendte bror. Hans fokus på regler og rettferdighet hindrer ham i å glede seg over brorens tilbakekomst og farens favør. Dette illustrerer hvordan et rigid syn på regler kan hindre gjenopprettelse og fellesskap. 

I Markus 5:25–34 møter vi en kvinne som har lidd av blødninger i tolv år. Ifølge datidens religiøse lover ble hun ansett som uren, og enhver fysisk kontakt med henne ville gjøre andre urene. Denne sosiale og religiøse stigma kunne ha hindret henne i å søke hjelp. Likevel trosser hun disse barrierene, rører ved Jesu kappe og blir helbredet. Jesus responderer med kjærlighet og nåde, og sier: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred og vær helbredet fra din plage.» Dette eksempelet viser hvordan Jesus prioriterte menneskers behov over rigide regler og byråkrati.

Et annet eksempel finner vi i Matteus 12:1–8, hvor disiplene plukker aks på sabbaten fordi de er sultne. Fariseerne kritiserer dem for å bryte sabbatslovene, men Jesus påpeker at barmhjertighet er viktigere enn offer, og at Menneskesønnen er herre over sabbaten. Dette illustrerer hvordan Jesus utfordret de byråkratiske tolkningene av loven som hindret menneskers grunnleggende behov.

Hvordan kan vi motvirke rigide flaskehalser?

For å unngå hindringer i menighetsarbeidet, kan følgende strategier vurderes:

1. Prioritering av kjerneoppdraget:

Definer formålet: Start med å tydeliggjøre menighetens hensikt og visjon. Ved å klargjøre hvorfor menigheten eksisterer, kan alle aktiviteter rettes mot dette overordnede målet.

Fokuser på essensielle aktiviteter: Sørg for at ressursene brukes på initiativer som direkte støtter menighetens formål, og unngå å spre innsatsen på mindre viktige oppgaver.

2. Effektiv møteledelse:

Klare dagsordener og mål: Forbered møter med spesifikke agendaer og definerte mål for å sikre fokus og produktivitet.

Tidsstyring: Sett tydelige tidsrammer for hvert punkt på agendaen for å unngå unødvendige diskusjoner og forsinkelser.

Evaluering av møteeffektivitet: Etter hvert møte, vurder om målene ble nådd og identifiser forbedringsområder for fremtidige møter.

3. Regelmessig evaluering:

Bruk av Golden Circle-modellen: Implementer Simon Sineks “Golden Circle”-modell ved å stille spørsmålene:

Hvorfor: Hva er formålet med våre nåværende strukturer og aktiviteter?
Hvordan: Hvordan gjennomfører vi disse aktivitetene, og er metodene effektive?
Hva: Hvilke konkrete resultater oppnår vi, og er de i tråd med vårt formål/visjon?

Identifiser muligheter for forenklinger: Basert på evalueringen, fjern eller juster prosesser som ikke bidrar til menighetens kjerneoppdrag.

4. Team- og tillitsbasert ledelse:

Delegering av ansvar: Gi enkeltpersoner eller små grupper ansvar for spesifikke oppgaver, noe som fremmer eierskap og effektivitet.

Reduksjon av unødvendige prosedyrer: Unngå overflødige hierarkiske strukturer som kan hindre rask beslutningstaking og handlekraft.

Fremme av åpen kommunikasjon: Oppmuntre til en kultur der teammedlemmer fritt kan dele ideer og bekymringer, noe som kan bidra til kontinuerlig forbedring.

Ved å gjennomføre disse strategiene kan menigheten redusere rigide flaskehalser og bedre fokusere på sitt kjerneoppdrag, samt effektivt møte medlemmenes behov.

Konklusjon
Ved å være bevisst på Parkinsons lov og bruke prinsippene fra “The Golden Circle”, kan vi i stor grad unngå ineffektivitet og heller fokusere på vårt kjerneoppdrag. Men dette fordrer en vilje til kontinuerlig evaluering og en forpliktelse til å prioritere det som virkelig betyr noe.

Refleksjon
Hvordan kan vi i vår menighet identifisere og fjerne unødvendige byråkratiske prosesser for bedre å tjene vårt fellesskap og oppdrag?

Kilde:
* STORE NORSKE LEKSIKON: https://snl.no/C._Northcote_Parkinson
** https://www.adlibris.com/nb/bok/start-med-hvorfor-9788717043664