Forfatter: Kjell Erichsen

Hvordan responderer du når motstand og kritikk dukker opp i din tjeneste – gir du opp, eller lar du det skjerpe din innstilling?

Alle ledere, spesielt når det handler om å gjenoppbygge noe som er ødelagt, vil møte motstand. I historien om Nehemja ser vi hvordan han møtte både kritikk, hån og trusler da han tok på seg oppgaven med å gjenoppbygge Jerusalems murer. Men i stedet for å bli motløs, lot Nehemja motstanden skjerpe ham.

Skille mellom god og dårlig kritikk

Kritikk er ikke nødvendigvis negativt. Noen ganger kan den være konstruktiv og hjelpe oss å vokse, mens annen kritikk kan være destruktiv og ment til å rive oss ned. Den største forskjellen mellom god og dårlig kritikk ligger i intensjonen bak og måten den blir formidlet på. God kritikk er rettet mot å hjelpe deg med å forbedre deg, den kommer ofte med forslag til endringer eller alternativer, og den er gitt med respekt. Dårlig kritikk, derimot, har ofte som mål å så tvil eller skape usikkerhet uten å tilby noen løsninger eller veiledning. Som ledere er det viktig å lære å gjenkjenne forskjellen, for selv i destruktiv kritikken som er ment for å såre, kan det finnes lærdommer vi kan trekke nytte av. Samtidig må vi være bevisste på å ignorere den type kritikk som er ubegrunnet og bare tjener til å distrahere oss fra oppdraget vårt.

Regn med motstand når du bygger noe viktig

Når du setter i gang et stort prosjekt, spesielt hvis det er Gud som har gitt deg visjonen, er motstand uunngåelig. Nehemja møtte raskt motstand fra Sanballat og Tobia, som hånte og latterliggjorde hans arbeid.

«Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at gjenreisningen av Jerusalems murer gikk framover, og at revnene nå var i ferd med å fylles, ble de rasende.  Alle slo seg sammen for å gå til krig mot Jerusalem og
skape forvirring der.» (Nehemja 4:7-8)

Motstand kan komme i mange former – fra mennesker som kritiserer dine handlinger, til utfordringer som ser ut til å stå i veien for fremgangen din. Nehemja opplevde både ytre motstand fra sine fiender og indre press fra folket som begynte å miste motet. Men han lot seg ikke stoppe!

Be og arbeid

En av Nehemjas største styrker var hans evne til å ikke la seg rive med av frykt eller frustrasjon når motstand oppsto. I stedet vendte han seg til Gud i bønn, og deretter fortsatte han arbeidet.

«Vi ba til vår Gud og satte vaktposter dag og natt for å beskytte oss mot dem.»
(Nehemja 4:9)

Nehemja visste at bønn var hans første linje av forsvar, men det betydde ikke at han ventet passivt. Samtidig som han ba til Gud, satte han ut vaktposter for å beskytte folket. Det er en viktig lærdom her: bønn og praktisk handling går hånd i hånd. Vi må være villige til å søke Gud i bønn for styrke og beskyttelse, men vi må også fortsette å arbeide, selv når motstanden kommer.

Fokuser på oppdraget, ikke kritikken

Når kritikk og motstand oppstår, er det lett å miste fokus. Men Nehemja nektet å la fiendens hån distrahere ham fra oppdraget Gud hadde gitt ham.

«Jeg svarte dem: “Himmelens Gud vil la oss lykkes. Vi, hans tjenere,
skal gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del,
ingen rett og ingen historie i Jerusalem.»
(Nehemja 2:20)

I stedet for å la fiendens hån få plass i hjertet sitt, valgte Nehemja å fokusere på det oppdraget Gud hadde gitt ham. Han var overbevist om at Gud ville gi dem fremgang. Som ledere må vi også lære å ignorere verdiløs kritikk og fokusere på det Gud har kalt oss til å gjøre. Vi kan ikke la andres negative stemmer påvirke vårt humør eller avgjøre retningen vår.

Stå sammen som et fellesskap

Etter hvert som motstanden økte, oppmuntret Nehemja folket til å stå sammen. Han sørget for at de arbeidet side om side, samtidig som de var forberedt på å beskytte hverandre hvis fienden angrep.

«Fra den dagen arbeidet halvparten av de unge mennene mine på muren, mens den andre halvparten sto med piler, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Juda-folket som bygde på muren. Bærerne gjorde arbeidet sitt ved å bære med den ene hånden og holde våpenet med den andre.» (Nehemja 4:16-17)

Sammen sto de sterkere mot fienden. På samme måte må vi som ledere forstå at vi ikke kan stå alene. Vi trenger et fellesskap av mennesker rundt oss som kan støtte oss, beskytte oss, og stå sammen med oss når motstanden kommer. Når vi står sammen i enhet, skulder til skulder, er vi sterke.

Motstand er en del av vekstprosessen

En viktig lærdom fra Nehemja er at motstand ikke nødvendigvis er et tegn på at du gjør noe galt – tvert imot, det kan være et tegn på at du gjør noe riktig. Motstand er ofte en del av vekstprosessen. Gud bruker motgang for å styrke oss og gjøre oss mer avhengige av Ham.

Jakob 1:2-4 minner oss om at prøvelser har en hensikt:

“Se det som en glede, mine søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, skaper det utholdenhet.”

Nehemja visste at prøvelser ikke var et tegn på Guds fravær, men en mulighet til å stole enda mer på Guds hjelp og favør. På samme måte bør vi se motstand som en del av Guds prosess for å forme oss til sterke, pålitelige og utholdende ledere.

Oppsummering
Nehemjas respons på motstand er et svært godt eksempel på hvordan vi som ledere kan håndtere kritikk og motgang. Han startet med bønn, fortsatte arbeidet og nektet å la seg distrahere av fiendens hån. Gjennom hele prosessen fokuserte han på oppdraget Gud hadde gitt ham, og han sørget for at folket sto sammen i enhet. Som ledere kan vi lære av Nehemjas eksempel: vi må forvente motstand, be om styrke, fokusere på oppdraget og hegne om fellesskapet.

Ettertanke og refleksjon
1. Hvordan kan du håndtere motstand og kritikk på en mer konstruktiv måte?
2. Hvordan kan du holde fokus på det Gud har kalt deg til, selv i møte med kritikk?
3. Hvordan kan du som leder bygge robuste relasjoner som tåler trykket fra motstand?

Hvordan bygger vi team som kan stå imot press og levere resultater når det virkelig gjelder?

Et av de mest inspirerende aspektene ved Nehemjas lederskap er hans evne til å bygge og lede et sterkt team. Da han fikk oppdraget med å gjenoppbygge Jerusalems murer, forsto han at dette var en oppgave som krevde mer enn én persons innsats. Han samlet en gruppe mennesker med ulike evner og ferdigheter, og fikk dem til å jobbe sammen mot et felles mål. I denne artikkelen ser vi på Nehemjas prinsipper for teamarbeid og hvordan vi kan bruke disse til å bygge sterke team i dag.

1. Del en felles visjon

Nehemja visste at det første skrittet for å bygge et funksjonelt og effektivt team var å dele en felles visjon. Han samlet folket og la frem planen for gjenoppbyggingen, og han overbeviste dem om at dette var en oppgave gitt av Gud. Ved å gjøre dette, fikk han folket til å eie visjonen selv.

“Så fortalte jeg dem om hvordan Guds hånd hadde vært med meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: ‘La oss gå i gang med å bygge!’
Så tok de fatt på det gode verket.” (Nehemja 2:18)

Når vi som ledere deler en klar visjon, gir vi teamet vårt et felles mål å jobbe mot. Uten en tydelig visjon vil folk lett miste retning og motivasjon. Nehemja fikk folket til å forstå at dette prosjektet handlet om mer enn bare mursteiner – det handlet om å gjenopprette Guds folk og deres fremtid. En klar, inspirerende visjon er avgjørende for å motivere og forene et team.

2. Sett rett person på rett plass

Nehemja visste at for at arbeidet skulle lykkes, måtte han plassere de rette menneskene på de rette stedene. Han var strategisk i å fordele oppgaver, basert på folks ferdigheter og tilknytning til forskjellige deler av muren. Ved å delegere ansvar, sørget han for at arbeidet ble effektivt, samtidig som folk følte et eierskap til oppgaven.

“Ved siden av ham arbeidet mennene fra Jeriko, og ved siden av dem
bygget Sakkur, sønn av Imri.” (Nehemja 3:2)

Dette prinsippet gjelder også for oss i dag. Som ledere må vi være bevisste på å identifisere menneskers styrker og plassere dem der de kan bidra mest effektivt. Nehemja sørget for at folk arbeidet på deler av muren som var nærmest deres hjem, noe som ga dem ekstra motivasjon til å gjøre en god jobb. Ved å ha de rette personene på de rette plassene, skapes et team som både er motivert og effektivt:

• 

3. Skap en kultur av samarbeid og fellesskap

Nehemja skapte ikke bare et team som jobbet sammen – han skapte et fellesskap. Han oppmuntret til samarbeid på tvers av ulike grupper og fikk folk til å jobbe side om side, uavhengig av deres sosiale status.

“Noen av lederne jobbet sammen med de lavere rangerte innbyggerne for å
reparere muren.” (Nehemja 3:5)

Dette viser at Nehemja ikke lot hierarkier eller sosiale forskjeller hindre samarbeidet. Alle bidro til det felles målet, og dette skapte en dypere følelse av fellesskap og enhet. I dag kan vi lære av dette ved å skape en kultur der alle føler seg verdsatt, uansett deres bakgrunn eller sosial status. Når alle bidrar, vokser teamets følelse av eierskap og samhold.

4. Forbered teamet på motstand

Nehemja forsto at et sterkt team ikke bare er i stand til å bygge – det er også i stand til å stå imot motstand. Da fiendene forsøkte å stanse gjenoppbyggingen, sørget Nehemja for at teamet hans var forberedt. Han satte ut vaktposter og bevæpnet arbeiderne, slik at de både kunne bygge og forsvare seg samtidig.

“De som bygde på muren, arbeidet med den ene hånden og
holdt et våpen i den andre.” (Nehemja 4:17)

Som ledere må vi være realistiske om at det vil komme motstand når vi arbeider med noe viktig. Nehemja forberedte folket både mentalt og fysisk på utfordringene som kunne komme. På samme måte må vi sørge for at teamet vårt er rustet til å møte både interne og eksterne utfordringer. Dette kan innebære å bygge opp emosjonell motstandskraft, omfavne etiske og moralske standarder, utvikle gode strategier og sikre at teamet er i stand til å håndtere stress.

5. Oppmuntre og styrk teamet underveis

Gjennom hele gjenoppbyggingen sørget Nehemja for å oppmuntre folket. Han minnet dem på hvorfor arbeidet var viktig, og han hjalp dem å holde fokus på det større bildet. Han visste at et team som er oppmuntret og styrket underveis, er mer utholdende og motstandsdyktig.

“Jeg så over alt og sa til de fremste og til lederne og til resten av folket: ‘Vær ikke redde for dem! Husk på Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, for sønnene deres og døtrene deres, for konene deres og hjemmene deres.’”
(Nehemja 4:14)

Som ledere må vi også sørge for å oppmuntre og styrke teamet vårt, særlig når utfordringene blir store. Å gi folk en følelse av håp og mening, spesielt når arbeidet er tøft, kan være avgjørende for å holde dem motivert og engasjert.

Oppsummering:
Nehemjas lederskap gir oss verdifulle innsikter i hvordan vi kan bygge sterke team som kan stå imot press og levere resultater. Ved å dele en felles visjon, sette rett person på rett plass, skape en kultur av samarbeid, forberede teamet på motstand og oppmuntre dem underveis, bygde Nehemja et team som ikke bare fullførte oppgaven, men også vokste i prosessen.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du bedre dele visjonen din med teamet, slik at de føler eierskap og motivasjon?
2. Er folk på teamet ditt plassert der de kan bruke sine styrker best mulig? Hva kan du gjøre for å optimalisere dette?
3. Hvordan kan du skape en sterkere kultur av samarbeid og fellesskap i teamet ditt?
4. Hvordan kan du forberede teamet ditt på de utfordringene dere står overfor, både praktisk og mentalt?

Hvordan holder du motet oppe som leder når utfordringene hoper seg opp, og det føles som om alt er imot deg?

En av de største tester på lederskap oppstår når vi møter motstand. Enten det kommer fra ytre fiender, indre tvil eller tretthet blant våre medarbeidere, viser ledere sin sanne styrke når de står overfor utfordringer. Nehemjas lederskap under press er et tydelig eksempel på utholdenhetens styrke. Til tross for latterliggjøring, trusler og interne konflikter, nektet han å gi opp. I denne artikkelen utforsker vi hvordan Nehemja håndterte motgang og hva vi som ledere kan lære av hans eksempel.

1. Stol på Gud når motgangen kommer

Nehemja visste at det å stole på Gud var nøkkelen til å overvinne motstand. Da han ble hånet og latterliggjort av fiender som forsøkte å stanse arbeidet, vendte han seg først til Gud i bønn før han tok praktiske grep. Dette er et tydelig eksempel på hvordan bønn og tillit til Gud bør være vår første respons i møte med motgang.

“Da ba vi til vår Gud og satte ut vaktposter mot dem dag og natt.”
(Nehemja 4:9)

Som ledere kan vi møte mange former for motgang – fra ytre press til indre usikkerhet. Nehemja lærte oss at det første vi må gjøre er å vende oss til Gud for visdom, styrke og veiledning. Ved å legge våre utfordringer i Hans hender, finner vi ro og klarhet til å ta gode avgjørelser.

2. Hold fokus på visjonen, selv når andre prøver å distrahere deg

En av taktikkene Nehemjas fiender brukte var å forsøke å distrahere ham fra hovedmålet. De prøvde å trekke ham bort fra byggeprosjektet ved å invitere ham til møter som hadde som hensikt å skape forvirring og kaos. Nehemja holdt seg imidlertid trofast til visjonen og nektet å la seg distrahere.

“Jeg driver med et stort arbeid, og jeg kan ikke komme ned. 
Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?”
(Nehemja 6:3)

Som ledere vil vi alltid møte distraksjoner – det kan være uvesentlige oppgaver, kritikk fra andre eller personlige fristelser til å gi opp. Nehemja minner oss på at vi må holde blikket festet på målet, selv når presset øker. Ledere må være fokuserte og holde seg tro mot visjonen, uansett hvilke distraksjoner som oppstår.

3. Vær modig i møte med frykt

Frykt er en naturlig del av lederskap, spesielt når man står overfor store utfordringer. Nehemja møtte trusler om vold og angrep, og frykten spredte seg blant folket. Men i stedet for å gi etter for frykten, tok Nehemja modige valg. Han satte ut vaktposter og ga folket mot ved å minne dem på at Gud ville kjempe for dem.

“Vær ikke redde for dem! Husk på Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, for sønnene deres og døtrene deres, for konene deres og hjemmene deres.” (Nehemja 4:14)

Frykt kan ofte lamme oss som ledere, men Nehemja viser at vi må være modige i møte med frykt. Ved å stole på Gud og handle modig, selv når vi er redde, kan vi overvinne de største hindringene. Modighet er ikke fravær av frykt, men å handle på tross av den.

4. Løs interne konflikter raskt og rettferdig

En annen utfordring Nehemja møtte, var intern uenighet blant folket. De rike utnyttet de fattige ved å kreve urimelige renter og ta deres eiendom som betaling for gjeld. Nehemja visste at intern splid ville ødelegge arbeidet, så han grep inn raskt og rettferdig. Han konfronterte urettferdigheten og sørget for at alle ble behandlet med verdighet og respekt.

“Da ble jeg veldig sint … Jeg gikk i rette med stormennene og lederne og sa til dem: 
‘Dere krever renter av deres egne brødre!’”
(Nehemja 5:6-7)

Som ledere er det vårt ansvar å løse konflikter og urettferdighet i våre team. Nehemja viste at vi må være modige nok til å gripe inn når det er nødvendig, og sikre at rettferdighet rår i våre fellesskap. Ved å løse problemer raskt og rettferdig, beskytter vi teamets enhet og fremdrift.

5. La handlingene dine tale høyere enn ordene dine

Nehemja ledet ved eksempel. I stedet for å kreve privilegier som guvernør, valgte han å leve ydmykt og dele byrdene med folket. Han nektet å utnytte sin posisjon for personlig vinning og viste dermed at sant lederskap handler om å tjene andre, ikke om å tjene seg selv.

“Jeg krevde ikke guvernørens matrasjoner, for arbeidet lå tungt på folket.”

(Nehemja 5:18)

Ledere som går foran med gode eksempler, vinner tillit og respekt. Nehemja lærte oss at handlinger taler høyere enn ord. Ved å tjene andre med integritet og ydmykhet viser vi teamet vårt hva ekte lederskap innebærer.

Oppsummering:
Nehemjas utholdenhet under motgang gir oss et respektfullt bilde av hvordan vi som ledere kan stå fast når utfordringene hoper seg opp. Ved å stole på Gud, holde fokus på visjonen, møte frykt med mot, løse interne konflikter rettferdig og lede med integritet, kan vi lede teamene våre gjennom selv de mest utfordrende prøvelser.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du bedre vende deg til Gud når du møter motgang i lederskapet ditt?
2. Hvilke distraksjoner har en tendens til å trekke deg bort fra din hovedoppgave som leder, og hvordan kan du unngå dem?
3. På hvilke områder trenger du å være modigere som leder, spesielt i møte med frykt?
4. Hvordan håndterer du interne konflikter i ditt team, og hva kan du lære av Nehemjas tilnærming til rettferdighet?
5. Hvordan kan du lede ved eksempel og la handlingene dine tale høyere enn ordene dine?

Hvordan kan vi som ledere skape større innflytelse ved å tjene de rundt oss?

I dagens samfunn blir lederskap ofte assosiert med makt og innflytelse, men hva om ekte lederskap handler om noe mer – noe dypere? Nehemja, som vi har fulgt gjennom denne serien, var ikke bare en leder som tok ansvar for et stort prosjekt. Han ledet ved å tjene. Han satte andres behov foran sine egne, og ved å gjøre det bygde han både tillit og fellesskap. Så hvordan kan Nehemjas eksempel inspirere oss i dag?

1. Tjenerskap

Jesus minner oss om at de største lederne er de som tjener andre. Nehemja levde ut denne sannheten i praksis. Han brukte sin posisjon, ikke til egen fordel, men for å hjelpe folket sitt. I stedet for å kreve privilegier, delte han folkets byrder og viste at ekte lederskap er tjenerskap som handler om å være nær sine medmennesker. Gode hyrder lukter det sau av.

“For selv Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å
tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
(Markus 10:45)

Nehemja valgte å ikke utnytte sin stilling for personlig vinning, men valgte å stå med folket sitt i arbeidet. Det leder oss til å spørre: – Hvordan kan vi som ledere komme nærmere de vi leder, å oppmuntre og støtte dem bedre?

2. Sett andres behov i sentrum

Som ledere har vi ofte mange mål vi ønsker å nå, men ved å sette andres behov først bygger vi sterkere bånd og tillit. Nehemja var oppmerksom på folkets utfordringer og handlet på deres vegne. Et klart eksempel på dette er hvordan han hjalp de fattige israelittene som ble utnyttet av de rike. Han grep inn og viste at ekte lederskap handler om å beskytte og støtte de svakeste.

‘Jeg gikk i rette med stormennene og lederne og sa til dem: “Dere krever renter av deres egne brødre!”  Da kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.’
(Nehemja 5:7)

Dette minner oss på viktigheten av å lytte til dem rundt oss: Hva opplever de? Hvordan har de det? Hvor er de på vei? Og hvordan kan vi som ledere bidra til å løse deres utfordringer?

3. Personlig oppofrelse

Som ledere må vi være villige til å gi av oss selv. Nehemja kunne ha krevd privilegier som guvernør, men han valgte å leve som folket han ledet. Han nektet å ta guvernørens rasjoner og delte i stedet de samme utfordringene som sine medborgere.

“Jeg krevde ikke guvernørens matrasjoner, for arbeidet lå tungt på folket.”
(Nehemja 5:18)

Dette eksempelet utfordrer oss til å tenke over hvordan vi kan gi av oss selv i vårt eget lederskap. Det er gjennom personlig oppofrelse at vi bygger genuin tillit.

4. Modellere

Mennesker følger handlinger mer enn ord. Nehemja ledet ved eksempel og viste i praksis hvordan tjenerskap, ydmykhet og integritet kan styrke fellesskapet. Ved å leve ut de verdiene han ønsket å se i andre, skapte han bånd av tillit og respekt.

Som ledere er det viktig å huske at folk ikke bare lytter til det vi sier, men også ser nøye på det vi gjør. Hva slags eksempel setter vi som ledere? Lever vi ut de verdiene vi snakker om eller er det et gap mellom proklamerte verdier, versus levde verdier?

5. Tjenerskap gir varig innflytelse

Den største innflytelsen vi kan ha som ledere kommer ikke fra makt, men fra tillit og respekt. Nehemja brukte sin makt til å tjene folket, og det var derfor han hadde så stor innflytelse. Jesus minner oss også om at ekte lederskap starter med tjenerskap.

“Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres.”
(Matteus 20:26)

Ved å tjene andre skaper vi dypere relasjoner, og vi får en varig innflytelse fordi folk ser at vi virkelig bryr oss om dem. Når vi setter folkets behov først, bygger vi tillit som varer, og vi kan påvirke liv på en varig måte.

Oppsummering:
Ekte lederskap handler ikke om å styre ovenfra, men om å stå side om side med dem vi leder. Nehemja viste at tjenerskap er kjernen i sant lederskap. Når vi setter andres behov foran våre egne, ofrer av oss selv, leder gjennom våre handlinger og tjener med hjertet, da bygger vi dypere tillit og får økt innflytelse. Tjenerskap skaper en kultur preget av respekt, omsorg og mot, og det er en lederskapsmodell som gir varige resultater.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du som leder bli bedre til å sette andres behov i sentrum?
2. Hvilke konkrete handlinger kan du ta som leder for å vise at du tjener andre?
3. Hvordan kan du som leder bygge tillit gjennom personlig oppofrelse og tjenerskap?

Har du noen gang tenkt over hvor virkningsfull oppmuntring virkelig er? Hva om vi undervurderer den?

John C. Maxwell har sagt at «oppmuntring er 51 % av ledelse»*, noe som understreker hvor grunnleggende oppmuntring er for å skape god og sunn ledelse. Som pastorer, predikanter og ledere har vi ikke bare ansvar for å lede gjennom beslutninger, men også for å gi mennesker håp, bygge dem opp og hjelpe dem til å tro på seg selv. Dette styrker både deres tro, deres hverdagsliv og deres forhold til Kristus. Oppmuntring er ikke bare en handling – det er en livsstil. Det er et uttrykk for vår tro på andre og vår overgivelse til å se dem vokse.

Hvem trenger oppmuntring?

En som var kjent for å oppmuntre, ble spurt hva han så etter når han skulle oppmuntre. “At de puster,” svarte han. 

Hva gjør oppmuntring så virkningsfull?

Hvordan kan vi konkret bruke oppmuntring for å styrke relasjoner og fellesskap? Bibelen gir oss flere eksempler på hvordan oppmuntring kan være en nøkkel til vekst og forvandling, både individuelt og kollektivt.

Barnabas, hvis navn betyr «Oppmuntringens sønn», er et klassisk eksempel på hvordan en leder kan løfte andre. Da Saulus (Paulus) ble omvendt, var det Barnabas som tok hånd om ham og forsvarte ham, til tross for Saulus tidligere brutale forfølgelse av de kristne. Barnabas oppmuntring og tro på Saulus potensial åpnet veien for at han kunne bli en av de største apostlene. Mens andre var opptatt av Saulus fortid, fokuserte Barnabas på hans fremtid. Dette eksempelet viser tydelig hvordan oppmuntring kan ha en dyp og varig innvirkning på menneskers liv og tjeneste (Apg 11:22-26).

Et annet sterkt eksempel på oppmuntring i lederskap finner vi hos Paulus, som stadig oppmuntret sin unge medarbeider Timoteus. Paulus visste at Timoteus sto overfor utfordringer i sitt lederskap og sitt kall, og derfor skrev han til ham med både instruksjon og oppmuntring. «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning,» skriver Paulus (1 Tim 4:12). Denne oppmuntringen ga Timoteus mot til å stå fast i sin tjeneste, til tross for sin unge alder, og viste hvordan Paulus investerte i hans vekst som leder ved å styrke ham gjennom oppmuntring.

Overleveringen av lederskapet fra Moses til Josva er også et eksempel på hvordan oppmuntring kan være en nøkkel til å utruste og styrke andre. Moses oppfordret Josva til å være sterk og modig: «Herren selv går foran deg; han vil være med deg, og han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.» Moses’ ord var ikke bare ment som trøst, men som et direkte virkemiddel for å gi Josva mot og utholdenhet til å utføre den oppgaven han stod overfor (5 Mos 31:7-8).

Oppmuntring som en lederstil

Oppmuntring er noe alle trenger, og det er en nøkkel til vedvarende innflytelse og vekst i lederskap. Gode ledere forstår at oppmuntring hjelper mennesker med å se sitt potensial og motiverer dem til å vokse. Som Dr. Dan Reiland påpeker i sin artikkel**, vil en leder som oppmuntrer, naturlig tiltrekke seg mennesker. Dette handler ikke om personlig utstråling, men om å skape en atmosfære der folk føler seg sett, verdsatt og styrket.

Når folk føler seg oppmuntret, vil de søke fellesskap med deg. Dette er ikke fordi du bevisst søker oppmerksomhet, men fordi du bidrar positivt til deres liv. Oppmuntring speiler Kristi kjærlighet, og det er gjennom denne kjærligheten vi er på vårt beste for vår neste.

Hvordan praktisere oppmuntring?

Gi folk håp: I vanskelige tider kan oppmuntring være det som gir noen styrke til å holde ut. Paulus minner oss om dette i 1 Tess. 5:11: «Trøst og oppmuntre hverandre, slik som dere også gjør». Å gi folk håp er å minne dem om Guds løfter og trofasthet.

Vær positiv og konstruktiv: Ledere som fokuserer på problemer uten å tilby løsninger, mister raskt innflytelse. En leder med en positiv innstilling, som ser potensialet i både mennesker og situasjoner, inspirerer andre til å gjøre det samme. Ved å være konstruktiv peker vi på muligheter fremfor begrensninger og barrierer, og dette skaper en atmosfære av forventning og tro.

Jesu eksempel

Jesus selv var en mester i å oppmuntre mennesker. Han møtte dem der de var, og løftet dem alltid høyere. Et tydelig eksempel finner vi i hans møte med kvinnen grepet i ekteskapsbrudd (Johannes 8:1-11). I stedet for å fordømme henne, tilbød Jesus tilgivelse og en ny sjanse. Dette viser at oppmuntring ikke bare handler om å gi trøst, men også om å veilede mennesker til et sunnere og bedre liv.

Hvordan skape en kultur der oppmuntring blomstrer og bærer frukt?

1. Led ved eksempel: Ledere må selv modellere oppmuntring og vise hvordan man gir konstruktiv tilbakemelding regelmessig og oppriktig.
2. Verdsett alles bidrag: Sørg for at alle føler seg sett og verdsatt, uansett størrelsen eller mengden på deres innsats, og skap en atmosfære der takknemlighet er en naturlig del.
3. Tilrettelegg for gjensidig oppmuntring: Frem oppmuntring mellom kolleger og medlemmer, slik at det blir en felles praksis, ikke bare noe som kommer fra lederne.
4. Tilpass oppmuntring til individet: Forstå hva som motiverer den enkelte, og gi tilbakemelding som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.
5. Skap en kultur for vekst og læring: Oppmuntring bør fokusere på å fremme læring og utvikling, og feil bør ses som muligheter til å vokse.

Oppsummering
Oppmuntring er en undervurdert kraft som kan forvandle både enkeltpersoner og fellesskap. Når vi velger å oppmuntre andre oppriktig og konsekvent, bygger vi tillit, skaper en sunn kultur for vekst og styrker menigheten til å reflektere Kristi kjærlighet. Å gi håp, inspirere til tro og være en kilde til styrke er ikke bare vårt ansvar som ledere – det er en måte å speile Guds natur og karakter på.

Refleksjon
1. Hvem kan du oppmuntre i dag?
2. Hvordan kan du i ditt lederskap investere i andres liv ved å gi dem håp, tro og styrke?
3. Hvilke konkrete skritt kan du ta for å skape en kultur der oppmuntring blir en naturlig del av menighetens liv?

Kilde: Bibelen
(*) (**) https://danreiland.com/encouragement-leadership/

Har du noen gang vært i en sammenheng hvor alle vet om et problem, men ingen tør å nevne det? Dette er typisk for “elefanten i rommet” – en utfordring som alle ser, men ingen vil eller tør å ta opp. Men er det alltid negativt å konfrontere denne elefanten, eller kan det faktisk representere en mulighet til vekst og fornyelse?

1. Et problem vi unngår i frykt for konflikt

For mange av oss representerer elefanten i rommet et problem vi helst unngår. Det kan dreie seg om en ubehagelig sannhet, en uløst konflikt eller en utfordring som har blitt ignorert over tid. Frykten for å skape konflikt, uenighet eller forstyrre «freden» gjør at mange velger å tie. Dette kan føre til stilltiende frustrasjon og spenninger blant ledere, frivillige og medlemmer. Når slike utfordringer forblir uadressert, kan de fungere som grobunn for baksnakking og skape barrierer for åpen kommunikasjon. Resultatet blir ofte stagnasjon – ikke bare i arbeidet, men også i relasjonene og samarbeidet mellom tjenester og medlemmer.

Et eksempel på dette er når et medlem i menigheten undergraver ledelsens autoritet uten at noen tør å adressere det. Forestill deg et medlem som er godt likt og har stor innflytelse blant menighetens medlemmer. Vedkommende uttrykker ofte skepsis til ledelsens beslutninger, men alltid i private samtaler med andre medlemmer, aldri direkte til ledelsen. Dette skaper en usynlig motstand, der flere i menigheten begynner å stille spørsmål ved avgjørelsene. Selv om de fleste vet hva som foregår, er det ingen som tør å ta opp problemet. Resultatet er at ledelsens autoritet blir undergravd, og menighetens arbeid bremser opp. Denne typen elefant i rommet kan hindre fremdrift og fragmentere fellesskapet, dersom den ikke i tide blir adressert på en åpen, etterrettelig og konstruktiv måte.

På den annen side kan det også finnes situasjoner hvor noen i menigheten utøver en overveldende og usunn form for kontroll eller påvirkning, uten at dette adresseres. Tenk deg et medlem av ledelsen som konsekvent overkjører andres innspill og beslutninger, selv når disse er velbegrunnede og i tråd med menighetens visjon. Personen kan ha så sterk autoritet at ingen tør å utfordre deres meninger, selv når det er tydelig at deres beslutninger hemmer fremdriften. Denne formen for maktmisbruk kan skape en uheldig dynamikk hvor ingen tør å snakke om problemet, av frykt for konsekvensene. I begge tilfeller kan denne typen elefant i rommet hindre fremdrift og fragmentere fellesskapet, dersom den ikke blir håndtert på en åpen og konstruktiv måte.

2. Harmoni eller overfladisk enighet?

I mange sammenhenger velger man å ikke adressere «elefanten i rommet» for å opprettholde det som oppfattes som harmoni. Ofte føles det tryggere å late som om alt er i orden, enn å utfordre den overfladiske og tilsynelatende enigheten. Men denne falske harmonien kan være mer skadelig enn vi tror. Når problemer ignoreres for å unngå ubehagelige situasjoner, vokser de ofte under overflaten. Det som begynte som en liten konflikt, kan etter hvert utvikle seg til et større problem som truer både fellesskapet og menighetens engasjement.

3. En mulighet til vekst og utvikling

Hva om vi begynner å se “elefanten i rommet” som en mulighet? Ved å ta tak i det som er ubehagelig eller vanskelig, kan vi åpne døren for vekst og utvikling. Å løfte det som ingen tør å ta opp, kan føre til mer ærlige samtaler og større forståelse mellom ledere og medlemmer. Dette kan i sin tur føre til bedre løsninger som er basert på virkelige utfordringer, ikke bare symptomer. Når konflikter håndteres på en konstruktiv måte, kan det styrke tilliten og relasjonene i fellesskapet.

4. Skape en kultur for åpenhet og ansvar

Elefanten i rommet fortsetter å eksistere i miljøer der kommunikasjon er mangelfull eller der ansvar ikke blir tatt på alvor. For å skape en kultur hvor utfordringer tas opp på en åpen og konstruktiv måte, må både ledere, medlemmer og frivillige føle seg trygge på å uttrykke sine bekymringer. I en menighet der alle vet at deres stemme blir hørt uten frykt for negative konsekvenser, vil slike “elefanter” miste sin makt. Å fremme åpenhet og ansvar i menigheten legger til rette for raskere og mer effektiv problemløsning. Dette bidrar også til en sunnere atmosfære og et mer harmonisk tjenestemiljø hvor alle føler seg verdsatt og betydningsfull.

Oppsummering
Elefanten i rommet kan ved første øyekast virke som et ubehagelig problem, men den kan også være en verdifull mulighet til å skape endring og vekst i menighetslivet. Når vi våger å ta opp det som de fleste ser, men ingen tør å nevne, kan vi bryte ned barrierer og bygge en sterkere kultur for åpenhet, tillit og samarbeid. Ved å konfrontere utfordringene på en respektfull, etterrettelig, empatisk og konstruktiv måte, kan vi bidra til en sunnere dynamikk blant både ledere og medlemmer.

I stedet for å la problemer vokse i det stille, gir vi oss selv muligheten til å utvikle menigheten videre, både åndelig og organisatorisk. Når vi håndterer vanskelige temaer som “elefanten i rommet”, kan vi skape et miljø der alle føler seg sett, hørt og verdsatt. Dette er grunnlaget for en sunn, levende og engasjert menighet.

Ettertanke og refleksjon
– Hva eventuelt er «elefanten i rommet» i din sammenheng, og hvordan kan du ta det første skrittet for å adressere det på en konstruktiv måte?

Hva holder deg tilbake fra å nå ditt fulle potensial, og hva kan du gjøre i dag for å begynne å frigjøre det?

I denne artikkelserien setter vi søkelyset på hvordan du kan frigjøre ditt potensial, både personlig og som leder, samtidig som vi ser på hvordan du kan hjelpe andre til å gjøre det samme. Vi tar for oss viktigheten av emosjonell motstandskraft, selvledelse og tjenerskap, og gir deg verktøyene du trenger for å vokse og utvikle deg til å bli den personen Skaperen har ment du skal være – basert på innsiktene fra The Power of Your Potential.

Potensial er evnen til å oppnå noe større enn det vi allerede har gjort. Det handler om muligheter – det vi kan bli, snarere enn bare det vi er nå. Men hvordan kan vi frigjøre dette potensialet? Potensial er som et frø som må næres og utvikles for å vokse, og Bibelen gir oss flere eksempler på mennesker som har frigjort sitt potensial gjennom tillit til Gud, innsats og ydmykhet. Her er noen grunnleggende trinn du kan følge:

1. Bli bevisst på dine styrker og begrensninger

For å frigjøre ditt potensial må du først forstå hva du har å arbeide med. Dette betyr å erkjenne både dine styrker og begrensninger. Å kjenne dine gaver og talenter er det første skrittet mot å utvikle dem fullt ut.

I Matteus 25:14-30 forteller Jesus lignelsen om talentene. Hver tjener fikk talenter etter sin evne, men den som begravde sitt talent, mistet det. Vi ser her at det er ved å bruke talentene vi utvikler oss og vokser inn i vårt potensial. Om vi ikke bruker det vi har fått, går vi glipp av verdiene i vårt potensial. Vår oppgave er å oppdage og bruke våre gaver til Guds ære.

2. Personlig vekst krever innsats

Personlig vekst er ikke en tilfeldig prosess, men noe vi aktivt må arbeide med. Det krever disiplin, utholdenhet og en vilje til å forbedre oss. Det innebærer også å lære av våre feil og se dem som en del av vekstprosessen.

I Filipperne 3:13-14 står det: “Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som ligger foran, og jager mot målet, mot den seierspris som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.”

Paulus lærer oss her at vekst handler om å fortsette, uansett hva som har skjedd tidligere. Vi må alltid søke å bli bedre.

3. Emosjonell motstandskraft

For å frigjøre ditt potensial må du bygge opp emosjonell styrke, også kalt “emosjonell kapasitet” – evnen til å stå imot press, overvinne frykt og fortsette når ting blir vanskelig. Støttende relasjoner, fellesskap, og en sterk tro på Gud kan hjelpe deg å bygge denne motstandskraften.

Gideon (Dommerne 6-7) er et flott eksempel på emosjonell motstandskraft. Da Gud kalte ham til å frigjøre Israel, følte Gideon seg svak og uegnet for oppgaven. Men med Guds hjelp bygget han den emosjonelle styrken han trengte for å bli en leder og vinne over midjanittene. Gud så potensialet i ham, selv om Gideon selv ikke gjorde det.

4. Ydmykhet frigjør potensial

Ingen kan frigjøre sitt potensial alene. Å be om hjelp fra Gud og andre mennesker er en nøkkel til å forløse det som ligger i deg. Ydmykhet åpner oss for læring, andres innsikt og Guds veiledning.

Moses innså sine begrensninger da han forsøkte å lede israelittene alene og sto i fare for å bli utbrent. Hans svigerfar Jetro rådet ham til å delegere oppgaver til andre (2. Mosebok 18:17-24). Ved å be om hjelp frigjorde Moses sitt eget potensial som leder. Å erkjenne behovet for hjelp og støtte er ikke et tegn på svakhet, men heller et kvalitetstegn.

5. Ta troens steg

For å frigjøre ditt potensial må du være villig til å ta troens steg. Du vil aldri vite hva du kan oppnå før du prøver. Ofte begrenser vi oss selv fordi vi ikke våger å gå utenfor vår komfortsone. Gud kaller oss til å stole på Ham og ta risiko i tro.

Peter gikk på vannet i Matteus 14:29-31. Selv om han begynte å synke da han ble redd, hadde han motet til å ta det første skrittet ut av båten. Å frigjøre potensial krever at vi våger å gå ut på “vannet” i tro, selv når det kan føles usikkert. Hvis troen svikter, gjør ikke Guds løfter og planer for oss det.

Oppsummering:

For å frigjøre ditt potensial må du først erkjenne dine styrker og begrensninger. Deretter må du være villig til å vokse, utvikle emosjonell motstandskraft og vise ydmykhet ved å be Gud og mennesker om hjelp. Til slutt må du handle i tro. Ditt potensial er en gave fra Gud, og ved å utvikle det fullt ut ærer du Ham, samtidig som de menneskene du er satt til å tjene, blir velsignet.

Refleksjonsspørsmål:

1. Hvilke styrker og begrensninger har du som kan påvirke din evne til å frigjøre ditt potensial?

2. På hvilke områder trenger du å vokse og utvikle større emosjonell motstandskraft?

3. Hvordan kan du vise mer ydmykhet i livet ditt ved å be om hjelp fra andre?

4. Hva er ett konkret troens skritt du kan ta i dag for å frigjøre mer av ditt potensial?

Hvordan kan vi utvikle emosjonell motstandskraft for å håndtere livets utfordringer og frigjøre vårt fulle potensial?

Emosjonell motstandskraft er evnen til å håndtere stress, utfordringer og tilbakeslag uten å miste håp eller retning. Denne kapasiteten er en av de viktigste faktorene for å lykkes i livet. Når vi utvikler emosjonell styrke, blir vi bedre rustet til å overvinne hindringer og nå vårt fulle potensial.

Bibelens fortellinger gir oss flere eksempler på hvordan mennesker har overvunnet store hindringer gjennom emosjonell styrke, og hvordan Gud har hjulpet dem til å utvikle denne viktige egenskapen. Denne artikkelen ser nærmere på hvordan du kan bygge emosjonell motstandskraft i ditt eget liv og lederskap.

1. Bygg tillit til Gud gjennom bønn og fellesskap

Emosjonell motstandskraft starter med vår identitet i Kristus og vår tillit til Gud. Når vi møter utfordringer, kan vi stole på at Han vil gi oss styrke og veiledning. Bønn og fellesskap med andre troende hjelper oss å utvikle denne tilliten.

I Romerne 8:37 står det: “Men i alt dette vinner vi mer enn seier ved ham som elsket oss.” Dette verset minner oss om at vår styrke og motstandskraft kommer fra vår identitet som seirende i Kristus. Vi kan møte enhver utfordring med vissheten om at vi allerede har seiret gjennom Ham.

I Salme 46:2-3 står det: “Gud er vår tilflukt og styrke, en hjelp i nød og alltid nær. Derfor frykter vi ikke om jorden skaker og fjellene vakler i havets dyp.” David minner oss her om at Gud er en konstant kilde til styrke, selv når alt rundt oss føles ustabilt.

Ved å vende oss til Gud i bønn og søke fellesskap med andre troende, bygger vi en solid grunnmur av tillit som hjelper oss å møte livets utfordringer med større mot.

2. Lær av motgang

Motgang er en nødvendig del av vekstprosessen. De som er emosjonelt motstandsdyktige, ser ikke på feil og tilbakeslag som enden på veien, men som læringsmuligheter. Å møte motgang med en lærevillig holdning gir oss muligheten til å vokse og bli sterkere.

Jakob 1:2-4 sier: “Mine brødre, se det som en glede når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, skaper det utholdenhet. Men utholdenheten må føre til fullkommen gjerning, så dere kan være fullkomne og hele, uten å mangle noe.”

Her ser vi at prøvelser eller tester ikke bare er noe vi må tåle, men også en måte å utvikle vår karakter på. Ved å lære av motgang og ikke la det bryte oss ned, kan vi oppnå større motstandskraft.

3. Støtt andre og søk hjelp selv

En viktig del av å utvikle emosjonell motstandskraft er å være en del av et støttende fellesskap. Det er vanskelig å opprettholde styrke på egen hånd, og vi trenger å omgi oss med mennesker som kan oppmuntre oss, gi råd og hjelpe oss når vi møter motstand.

I 1. Tessalonikerbrev 5:11 står det: “Så oppmuntre hverandre og oppbygg hverandre, som dere også gjør.”

Dette verset understreker viktigheten av fellesskap i å bygge hverandre opp. Når vi både gir og mottar støtte, blir vi sterkere, mer motstandsdyktige og bedre rustet til å møte utfordringer.

Et eksempel på dette er historien om Nehemja, som trengte både Guds hjelp og menneskelig støtte for å gjenoppbygge Jerusalems murer. Han ba om både materiell og praktisk støtte, og sammen med folket fullførte han det som var umulig alene (Nehemja 2:4-8, 4:13-14).

4. Fokuser på håpet foran deg

En annen nøkkel til å utvikle emosjonell motstandskraft er å holde fokus på det som ligger foran deg, snarere enn å bli fanget i utfordringene her og nå. Når vi holder øynene festet på det håpet og målet Gud har satt for oss, blir det lettere å stå imot midlertidige tilbakeslag.

Hebreerne 12:2 sier: “La oss se på Jesus, troens opphavsmann og fullender, som for den glede som ventet ham, utholdt korset uten å bry seg om skammen og nå har satt seg på høyre side av Guds trone.” Jesus er vårt ultimate forbilde på emosjonell motstandskraft, fordi han holdt fokus på det større bildet—gleden som ventet ham—selv midt i den verste lidelse.

5. Bruk dine tidligere erfaringer til å vokse

En viktig del av å bygge emosjonell motstandskraft er å bruke tidligere erfaringer som en læringsplattform. Se tilbake på tider da du har møtt utfordringer og funnet styrke til å overkomme dem. Når vi ser på fortiden som en læringskilde, kan vi bygge på de erfaringene for å møte fremtidige utfordringer med større styrke og selvtillit.

2. Kor. 1:4 sier: “Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i nød med den trøst vi selv får av Gud.” Her ser vi hvordan våre tidligere utfordringer kan bli en kilde til styrke, ikke bare for oss selv, men også for andre.

Oppsummering:
Emosjonell motstandskraft er avgjørende for å frigjøre ditt fulle potensial. Det krever at vi vokser i tilliten til Gud, lærer av motgang, støtter andre, fokuserer på håpet foran oss, og bruker tidligere erfaringer til å vokse. Ved å utvikle denne kapasiteten blir vi bedre rustet til å møte livets utfordringer med mot og utholdenhet, og vi åpner veien for å frigjøre vårt potensial.

Refleksjon
1. Hvilke situasjoner i livet ditt har hjulpet deg med å bygge emosjonell motstandskraft?
2. Hvordan kan du bruke dine tidligere erfaringer til å håndtere nåværende eller fremtidige utfordringer bedre?
3. Hvilken rolle spiller fellesskap og støtte fra andre i din evne til å overvinne motgang?

Lederskap handler ikke bare om å oppnå resultater—det handler om å løfte andre opp og hjelpe dem med å nå sitt fulle potensial.

I boken The Power of Your Potential, fremhever John C. Maxwell viktigheten av å utvikle seg selv som leder samtidig som du styrker de rundt deg. Men hvordan kan vi gjøre dette i praksis?

Bibelens fortellinger gir oss klare eksempler på hvordan ledere ikke bare utviklet sitt eget potensial, men også skapte et miljø hvor andre kunne vokse og trives. Denne artikkelen utforsker hvordan lederskap og potensial henger sammen, og hvordan du kan bruke ditt lederskap til å frigjøre både ditt eget og andres potensial.

1. Vær en tjenende og raus leder

Jesus viser oss at ekte lederskap starter med en ydmyk holdning og et ønske om å tjene andre. I Matteus 20:26-28 sier han: “Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være deres slave. Slik har heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”

Dette er essensen av tjenerskap—å sette andres behov foran dine egne. Når du som leder er villig til å tjene andre, åpner du opp for et miljø hvor alle føler seg sett, verdsatt og støttet. Dette skaper grobunn for at både ditt eget og andres potensial kan frigjøres.

2. Hjelp andre med å oppdage sine gaver og talenter

Maxwell understreker at en av de viktigste rollene til en leder er å hjelpe andre med å oppdage og utvikle sine egne talenter. Bibelen gir oss et godt eksempel på dette i historien om Moses og hans svigerfar, Jetro. Moses prøvde å gjøre alt selv, men Jetro rådet ham til å delegere oppgaver og utruste og autorisere andre til å lede (2. Mosebok 18:17-24).

Som leder er det ditt ansvar å se etter potensialet i andre og hjelpe dem med å utvikle det. Dette kan innebære å delegere ansvar, gi konstruktiv tilbakemelding og skape muligheter for vekst. Når du hjelper andre med å oppdage sine styrker, frigjør du ikke bare deres potensial, men du gjør også hele fellesskapet sterkere.

3. Bygg tillit og relasjoner

Maxwell sier at uten tillit kan ingen leder utvikle sitt fulle potensial eller hjelpe andre med å gjøre det samme. Lederskap handler i stor grad om relasjoner, og for å frigjøre potensialet i andre, må du først bygge tillit. Paulus gir oss et godt eksempel på dette i sitt forhold til Timoteus. Han investerte tid og ressurser i å veilede Timoteus, og deres relasjon ble et sterkt fundament for Timoteus’ utvikling som leder.

I 2. Timoteus 2:2 sier Paulus: “Det du har hørt av meg for mange vitner, skal du overgi til trofaste mennesker, som igjen er i stand til å lære andre.” Dette verset viser viktigheten av å bygge relasjoner og investere i andre, slik at de kan vokse og igjen lede, utruste og myndiggjøre andre.

Ved å bygge sterke relasjoner basert på tillit, skaper du et miljø hvor mennesker føler seg trygge nok til å utvikle seg og strekke seg mot sitt fulle potensial.

4. Oppmuntre til personlig vekst

En god og sunn leder er alltid lærevillig. Maxwell understreker at personlig vekst er nøkkelen til å utvikle potensial, både hos deg selv og de du leder. Som leder må du skape en kultur hvor læring, feil, evaluering og utvikling verdsettes. At både vellykkethet og feil blir sett på som muligheter for modning og vekst.

I Kolosserne 1:9-10 ber Paulus for menigheten om at de må bli fylt med visdom og kunnskap, slik at de kan leve verdig for Herren og bære frukt i all god gjerning. Dette viser oss at personlig vekst ikke bare er en individuell reise, men også en kollektiv innsats som gagner hele fellesskapet.

Ved å oppmuntre andre til å utvikle seg selv, inspirerer du til personlig vekst som ikke bare løfter enkeltpersoner, men også styrker fellesskapet.

5. Vær et forbilde

Den mest kraftfulle måten du kan lede på, er ved å være et forbilde for andre. Paulus oppfordrer Timoteus til å være et forbilde for de troende i 1. Timoteus 4:12: “La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning, i kjærlighet, tro og renhet.”

Ved å modellere de verdiene og prinsippene du ønsker å se i andre, gir du dem et konkret eksempel på hvordan de kan utvikle sitt potensial. Dine handlinger taler høyere enn ord, og når andre ser at du selv vokser og utvikler deg, vil de bli inspirert til å gjøre det samme.

Oppsummering:
Lederskap og potensial går hånd i hånd. Som leder har du en unik mulighet til å hjelpe andre med å frigjøre sitt potensial, samtidig som du utvikler ditt eget. Ved å være en tjenende og lærevillig leder, hjelpe andre med å oppdage sine gaver, bygge tillit, oppmuntre til vekst og være et forbilde, kan du skape et miljø hvor både du selv og de rundt deg vokser og trives.

Refleksjon
1. Hvordan kan du som leder være mer bevisst på å hjelpe andre med å oppdage og utvikle sitt potensial?
2. Hva kan du gjøre for å bygge sterkere tillit og relasjoner i ditt lederskap?
3. På hvilke områder kan du selv vokse som leder, og hvordan kan dette hjelpe deg med å styrke andre?

Når det kommer til personlig vekst og det å frigjøre sitt potensial, begynner alt med evnen til å lede seg selv. John C. Maxwell sier det slik: “Den vanskeligste personen å lede er deg selv.” Hvorfor? Fordi vi ofte er vårt eget største hinder. Å lede seg selv handler om å være bevisst på vår tilstand, våre valg, bygge disiplin og ta ansvar for både våre bragder og feil.

Selvledelse legger grunnlaget for å frigjøre potensialet ditt. Før vi kan lede andre godt, må vi først lære å lede oss selv godt. Det handler om å styre våre egne tanker, handlinger og vaner mot det målet vi har satt oss – ikke bare i vårt personlige liv, men også i våre relasjoner og lederroller. Jeg tror Gunstein Draugedalen har rett i at «Kvart år tek tankane fleire liv enn trafikken»

1. Selvledelse er nøkkelen til frigjøring av potensial

For å frigjøre ditt potensial, må du ta ansvar for din egen vekst. Ingen vil eller kan gjøre jobben for deg. Å lede deg selv handler om å være disiplinert, strukturert og målbevisst. Det krever at du er ærlig med deg selv om dine styrker og svakheter, og at du er villig til å jobbe med dem over tid.

I Daniels bok ser vi hvordan Daniel er et eksempel på selvledelse. Han valgte selv å stå fast ved sin tro og sitt valg om å ikke gjøre seg uren med kongens mat og vin (Daniel 1:8-16). Denne disiplinen førte til Guds favør over ham, og han fikk både visdom og innsikt.

2. Selvinnsikt er første steg

For å lede deg selv, må du ha en dypere forståelse av hvem du er – både styrker og svakheter. Selvinnsikt gir deg klarhet i hvilke områder som krever mer fokus og forbedring. Når du kjenner dine egne begrensninger, blir det lettere å jobbe med dem i stedet for å ignorere dem eller late som de ikke er der.

Selv Paulus snakker om å være disiplinert i sin tro. I 1. Korinterbrev 9:27 skriver han: “Nei, jeg kjemper mot kroppen og tvinger den til å lystre, for at ikke jeg, som har forkynt for andre, selv skal komme til kort.” Paulus visste at selvdisiplin og selvledelse var nøkkelen til å lykkes i å fullføre det Gud hadde kalt ham til.

3. Vær målrettet og bygg vaner

For å frigjøre potensial, må vi etablere vaner som støtter målene våre. Selvledelse handler om å skape daglige rutiner som bygger opp under våre langsiktige mål. Dette kan være alt fra hvordan du prioriterer tid, til hvilke bøker du leser, eller hvordan du velger å bruke din kapasitet og utrustning.

Nehemja viste et eksempel på målrettet selvledelse da han organiserte gjenoppbyggingen av Jerusalems murer (Nehemja 5:14-19). Hans disiplin og personlige ansvar bidro til suksess – han holdt kursen mot målet, selv under press.

Oppsummering

Selvledelse er grunnlaget for å frigjøre ditt potensial. Gjennom selvinnsikt, disiplin og vanebygging kan du oppnå nye høyder både i ditt personlige liv og i ditt lederskap. Ved å lede deg selv godt, åpner du også døren for å lede andre mot deres potensial.

Refleksjon
1. Hvilke områder i livet ditt krever mer selvledelse, og hvordan kan du begynne å ta ansvar for dem i dag?
2. Hva kan du gjøre for å skape vaner som støtter dine mål, både personlig og i tjenesten?