Forfatter: Kjell Erichsen

Manipulasjon

Det er en hårsbredd mellom det å bli manipulert og motivert. Hva er forskjellen og hvordan kan vi unngå å manipulere eller selv å bli manipulert?

For en tid siden delte en person en betenkelig hendelse med meg. Vedkommende kom flyttende med sin familie til et nytt sted og det var naturlig for dem å søke kontakt og tilhørighet i en kirke der de følte seg hjemme.

– Jeg ble spurt av lederen i menigheten om jeg ville ta ansvaret for lovsangen. Det hadde jeg ikke anledning til, men svarte: Jeg vil gjerne bidra kreativt i gruppa, og kanskje spille én til to søndager i måneden! Etter en ukes tid møtte jeg en av musikerne fra menigheten som var så begeistret over at jeg hadde tatt på meg lederansvaret for lovsangsteamet, men det var direkte usant.

Vedkommende tok heldigvis ikke skade av hendelsen, men: – tilliten til lederen ble borte og motivasjonen og lysten til å koble seg på kirka ble vanskelig fordi jeg opplevde det var etablert en urettmessig forventning i miljøet som jeg ikke hadde forpliktet meg til.

En annen delte følgende historie, men med motsatt fortegn: – Hun kom fra en stilling i Telenor og hadde gjort det svært bra der, men bommet på oppgaven hos oss, og møtte etter hvert veggen. Min underordnede som var hennes sjef gav henne 2 skriftlige advarsler. Etter en del mislykkede forsøk, ba han om et møte der han ville oppdatere meg på situasjonen. Jeg ba han da om å fortelle henne sannheten – men gi henne en sjanse til, der jeg tilbød å være hennes mentor. Hun var ganske stolt så det ble noen tøffe runder. Hun erkjente sitt forbedringspotensial og etter en tid oppnådde hun topp resultater!

Hva er manipulasjon? – Manipulasjon er en bevisst falsk/usaklig presentasjon, som på en skjult måte og med hensikt, får andre til å gjøre noe fordelaktig for manipulator, som de ikke er klar over at de ellers ikke ville gjøre (Nordhelle, 2014).

… Det betyr også å forandre noe på en utspekulert måte for at noe skal tjene ens egne hensikter. (Store Norske leksikon). Som for eksempel at du får noen til å tro at de gjør et godt kjøp og etter en stund oppdager vedkommende til sin fortvilelse at de har kjøpt katta i sekken. Med andre ord, han eller hun har blitt lurt!

Hva er den grunnleggende forskjellen mellom manipulasjon og motivasjon? Det er motivet *. Om jeg søker å fylle mine behov fremfor dine, ligger det snublende nært for deg å bli manipulert av meg. Men om jeg derimot setter deg og organisasjonen foran mine egne behov er sannsynligheten større for at du blir oppildnet og kanskje vokser ditt engasjement for hele fellesskapet.

Nordhelle skiller på uskyldig «hverdagsmanipulasjon» versus virkelig manipulasjon. Troskyldig manipulasjon kan for eksempel være barnebarnet som smisker med bestefar for å snike til seg et eller annet. Langt alvorligere er det når manipulator på andres bekostning er ute etter å dekke egne behov som potensielt kan skade eller forulempe andre.

– Manipulatoren er kynisk og strategisk, i tillegg har vedkommende høy sosial intelligens og er veltalende. **

Manipulasjon er ødeleggende for den som rammes, nettopp fordi han eller hun, – ikke tar tilstrekkelig hensyn til egne behov og lever etter den andres definisjon av virkeligheten (2014).

Hvordan kan vi unngå å manipulere andre? 

– Du skal elske din neste som deg selv ***

I boken, Leadershift, anfører forfatteren at det er en sammenheng mellom hvordan vi verdsetter oss selv og hvordan vi behandler andre. Vi ser andre slik vi ser oss selv og hvis vi verdsetter oss selv, er vi bedre rustet for å verdsette andre. Hvis du vurderer deg selv høyt, for eksempel, som 9 på en skala fra 1 til 10, vil du sannsynligvis verdsette andre høyt. Men hvis vi derimot devaluerer oss selv, som f eks som en treer, hvordan berører det vår neste? Maxwell sier:

  • Ledere som verdsetter sitt folk, gir dem sitt beste.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, gir dem ikke mer enn høyst nødvendig.
  • Ledere som verdsetter sitt folk, tjener dem.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, ønsker å bli tjent av dem.
  • Ledere som verdsetter sitt folk, styrker dem.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, kontrollerer dem.
  • Ledere som verdsetter sitt folk, motiverer dem.
  • Ledere som devaluerer sitt folk, manipulerer dem.

Å bli manipulert kan være smertefullt, men bedre er det ikke å manipulere andre. Å vite forskjellen mellom motivasjon og manipulasjon kan beskytte oss fra å manipulere – og selv unngå å bli manipulert av manipulatorer eller av mennesker som selv har blitt manipulert.

Til ettertanke: Hvordan kan du unngå å manipulere andre og selv ikke bli manipulert?

Kilder og litteraturfortegnelse
Nordhelle, Grethe. Manipulasjon, 2014.
* https://leaders.church
** https://www.nrk.no/livsstil/blir-du-manipulert_-1.6877938
*** 3Mos 19:18. Matt 19:19. 22:39. Mark 12:31. Luk 10:27. Rom 13:9.
Elstad, Gunnar. Sammen i tjenesten, 1994.
Maxwell, John. Leadershift, 2019.
Brandebo, Nilsson, Larsson. Destruktivt lederskap, 2019.
Sjøvold, Endre. Makt og maktmisbruk i arbeidslivet, 2016.

Hva om samtalen er svaret

Kanskje årsaken til at samarbeid opphører, team svekkes, relasjoner forvitres er at samtalen undervurderes og dialogen uteblir?

De fleste av oss er gode på å snakke og teoretisk er kommunikasjon ganske lett. Men i praksis er det lettere sagt enn gjort! 

– Hvorfor skal jeg passe meg for kumlokk? – spurte jeg en erfaren motorsykkellist. «Det kan være brist i lokket og da kan det i verste fall skje at forhjulet faller igjennom, og da kan du jo tenke deg til resten», svarte han.

Hvilke «kumlokk» bør vi være oppmerksom på når det gjelder samtaler? Om du er ung eller eldre, antar jeg du har gjort erfaringer på forskjellen mellom gode, versus dårlige samtaler. Og at det er klokt å styre unna slikt som:

  • Å latterliggjøre den andre med en ovenfra-og-ned-holdning. 
  • Å tolke den andre negativt eller vrangt. 
  • Å tillegge andre synspunkter de ikke har. 
  • Å holde rykter og antagelser for sant. 
  • Å vri samtalen over på andre temaer som ikke har noe med saken å gjøre. 
  • Å rømme fra samtalen.

Hvordan kan vi bidra til at samtalen blir god? Tenk et øyeblikk på en god samtale du hadde. Hva kjennetegnet den? Var det ikke det at du ble møtt med respekt? At personen(e) viste en genuin interesse for å forstå ditt perspektiv og anliggende? At du fikk en reell følelse av å bli lyttet fordomsfritt til?

— Paradoksalt nok er ikke den viktigste samtaleferdigheten å snakke (2016).

Gode lyttere utmerker seg ved å holde øyekontakt, bekrefter kontakten med kroppsspråket, klargjør og stiller spørsmål, gjentar budskapet med egne ord og unngår avbrytelser (1998).

I en dårlig samtale er samtalepartneren gjerne mer opptatt av seg selv enn andre. For eksempel når den du kommuniserer med tilrøver seg samtalen midt i noe du forteller, og i verste fall feier dine synspunkter av banen og bringer samtalen inn i sitt smale perspektiv. Bedre blir kommunikasjonen heller ikke om du tillegges intensjoner og meninger du ikke har. 

Bjone mener vi skal legge godviljen til, forsøke å få til en god samtale, selv om noen kan oppleves vanskelig. Fordi av og til kan det være våre egne antagelser og fordommer som skaper støy og dårlig stemning. Men om edle forsøk ikke nytter, så er det kanskje lurt å legge forholdet på sparebluss – eller si som sant er; nok er nok.

Kan du tenke deg noe bedre enn gjensidig respekt? At vi lytter medfølende til hverandre? Slikt utvider horisonten og styrker bevisstheten, forebygger misforståelser, bygger tillit og grunnlaget for robuste og gode forhold.

– Å lytte er kjernen i all menneskelig samhandling (2003).

Mons Bjone anfører i boken, Den lille boka om samtaler, 12 regler for gode samtaler. — Prøv dem ut, sier han:

1. Lytt mer enn du snakker.
2. Spør mer enn du forteller.
3. Gi samtalen tid.
4. Vær nysgjerrig.
5. By på deg selv.
6. Let etter det du kan lære av.
7. Si det du kan stå for, men heller ikke mer.
8. Tro godt om den du snakker med, men ikke vær naiv.
9. Ikke la deg herse med. Stå opp for deg selv. Fortell hva du ser og si hva du mener.
10. Be om unnskyldning hvis du har gjort feil.
11. Tilgi deg sjøl dersom du har tabbet deg ut, lær av det og prøv på nytt.
12. Ta «time out» hvis samtalen blir for vanskelig – og si fra at det er det du har behov for.

Til ettertanke: Hvilke av de tolv reglene opplever du er vanskeligst å innfri? Hva eller hvem kan speile eller hjelpe deg?

Kilde/litteraturfortegnelse
Werring, Henri, Samtalens makt, 1988.
Kaufmann, Geir & Astrid, Psykologi i organisasjon og ledelse, 1998.
Gjerde, Susann, Coaching, hva, hvorfor, hvordan, 2003.
Svare, Helge, Den gode samtalen. Kunsten å skape dialog, 2006.
Bjone, Mons, Den lille boka om SAMTALER, 2016.

Usikkerhet versus trygghet

I det øyeblikket du tar initiativ og stiger frem for å lede, møter du virkeligheten – ditt nivå av trygghet. 

Glemmer ikke min første tale i menigheten jeg begynte forkynnergjerningen i 1977. Det var årsmøte og fest, vinteren 1978 og forstanderen ville at jeg skulle holde talen. Jeg hadde forberedt meg godt og gledet meg. Men jeg for opp som en løve og ned som en skinnfell. Og jeg tenkte, – hadde det bare vært et hull i gulvet … Bedre ble det heller ikke da det glapp ut av møteleder: – nei, er du ferdig alt nå? Godt at forstanderen fulgte meg opp rett etter samlingen. Glemmer ikke hans forløsende kommentar: – vi er jo bare mennesker! Da lærte jeg noe om hva usikkerhet versus trygget evner å gjøre med et menneske.

Alt vi gjør for første gang utfordrer vår komfortsone. Tenk deg for eksempel første gangen du satt bak bilrattet. Det som i dag går på autopilot anstrengte vi oss for å mestre i begynnelsen. Som for eksempel avpasse farta til giret, og gassen i forhold til clutchen. 

Tilfredsstillende kjøreferdigheter og følelsen av å være trygg bak rattet fordret øvelser – og det tar tid! Hva angår ledelse er det en livslang prosess. Dr. Dan Reiland anfører en del ledetråder og øvelser for ledere som ønsker å bygge trygghet (2020). Jeg låner tre av forfatterens punkter …

1. Omfavn ditt kall til å tjene

Uansett hvor vi er i vårt liv og virke, om det er næringslivet, politikken, utdanningssektoren, i kirken eller på andre arenaer gjelder det å være bevisst sin egen holdning. Vi er til for å tjene et større bilde og vi trenger hverandre. Vi bygger samfunn. Et fellesskap for det gode liv her og nå, ja! Men også for kommende generasjoner. 

Vi hadde alle en start – en begynnelse med relativ høy usikkerhet. En del av oss er kanskje i startgropa nå. Altså, i ferd med å ta initiativ – kanskje stige frem å lede og slåss med egen usikkerhet? Omfavn ditt kall til å tjene!

2. Aksepter ditt ansvar som leder

For noen år siden hørte jeg om en som ble valgt til en av lederne i organisasjonen han og foreldrene tilhørte. Stolt kom han hjem etter valget og erklærte overfor sine foreldre, – nå er det jeg som leder dere! Hva åpenbarer en slik holdning? Uvitenhet, usikkerhet og ansvarsløshet. 

Godt og sunt lederskap er tjenerskap! Og det handler om å akseptere og ta ad nota sitt ansvar. Nemlig, først og fremst å lede seg selv! Trygghet er et indre anliggende. Når du vokser – reduserer du usikkerheten i og rundt ditt lederskap. Felleskapet skyter knopper, blomstrer og bærer frukt. Frukt med frø i.

Den viktigste gaven du kan gi din neste, fellesskapet eller flokken du leder, uavhengig av om den er stor eller liten – er at du tar ansvar for din egen vekst! Ingen andre kan bære eller ta det ansvaret for deg. Det er ditt ansvar og kan ikke delegeres eller ignoreres uten at det får konsekvenser for deg selv og andre. 

3. Evaluer ditt nåværende nivå av trygghet

Begynn gjerne med medarbeiderne rundt deg. Inviter til samtale. Be dem om hjelp til å kaste lys over dine blindfelt som gjerne skjuler seg bak sterke sider.

I går kjørte jeg sammen med kona på vei til Gudstjenesten. Plutselig «skriker» hun og jeg bråbremser. Det var nære på et sammenstøt! Men hun så faren – det jeg ikke så på grunn av mitt blindfelt. Takket være Anne Jorun, unnslapp syklisten og jeg ble spart for en ulykke!

Reiland peker på tre kategorier og oppfordrer til en ærlig evaluering …

Overmod. Skråsikkerhet kan føre lederen og andre vel så mye i trøbbel som usikkerhet. Stolthet viser seg gjerne i holdninger som uavhengighet, vikarierende motiver, skjulte agendaer, fordommer, skylde på andre, arroganse og i fravær av dyder som, ydmykhet, ærlighet, åpenhet, sårbarhet, hørsomhet, empati og visdom. Overmot gir gale beslutninger og leder også til at vi heller vil kontrollere, ydmyke, såre, holde nede og styre andre, fremfor å tjene flokken. 

Overmot er å tro mer på sine egne evner enn på hva Gud kan gjøre i og gjennom oss.

Usikkerhet. Mangel på trygghet er vanligere hos ledere enn overmot, men usikkerhet innrømmes sjeldent, sier Reiland og føyer til; – vi har alle mer eller mindre frykt og usikkerhet, men det er forskjell på en fryktsom leder versus en som vokser og overvinner frykten og reduserer usikkerhet.

Autentisk trygghet. For kristne ledere handler ekte trygghet først og fremst om ydmykhet og å stole på Guds nærvær og kraft. Og i kombinasjon med å anerkjenne, dyrke og utvikle gavene og evnene vår Herre har gitt oss. 

Din voksende trygghet vil øke din innflytelse, og ditt ansvar er å bruke innflytelsen konstruktivt for din neste og fellesskapets beste.

Til ettertanke: Hva er det som gjør at ledere flest har så vanskelig for å erkjenne sin usikkerhet – og å be andre om hjelp? Hvem tenker du på som kanskje kan hjelpe deg til å bli en tryggere leder?

Kilde/litteraturfortegnelse: Reiland, Dan. Confident leader! 2020

Alt står og faller på ledelse

En leders valg vil alltid påvirke livene til de menneskene han eller hun leder. Men er det likevel slik at: – Alt står og faller på ledelse? 

«Everything rises and falls on leadership» går igjen i bøkene til Amerikas fremste lederekspert, Dr. John C. Maxwell. Du kan knapt høre ham tale, delta i paneldebatter, lese bøker eller artikler av ham, uten at han med overbevisning og kraft smetter inn denne velkjente setningen. 

Bakgrunnen er en skjellsettende erfaring (kallsopplevelse) han hadde i 1976, og som siden har påvirket hans liv og tjeneste. Året etter, altså i 1977 kom hans første bok* i rekken av rundt hundre bøker med forskjellige titler. Hovedsakelig sortert under: Relationships, Attitude, Equipping, Leadership. Bøkene er solgt i over 30 millioner eksemplarer og oversatt til femti språk. Han er forøvrig rangert til: #1 New York Times Bestselling Author. **

Dersom ledelse er så viktig kan vi vel neppe investere for mye i egen og andres vekst og utvikling? 

Ledelse er innflytelse og vi kommer ikke utenom prinsippet vår Herre peker på bak god og dårlig frukt i Matt 7:17-19. Altså, skal en høste god frukt, det være seg i eget liv, teamet eller organisasjonen, forutsetter det modenhet hos lederne.

Når kan en organisasjon, leder eller menighet lene seg tilbake og si: – Nå har vi nok ledere og alle er fullvokst og fullt utviklet? Naturligvis aldri! Derfor er ledertrening et kontinuerlig tiltak og en pågående prosess. La meg forklare det i tre punkter …

1. Du kan ikke lede noen lengre enn du selv har kommet. 

Første gangen jeg hørte det – i alle fall som jeg virkelig ble oppmerksom på prinsippet – var da forstander, Morgan Kornmo på bibelskolen i Filadelfia Oslo (1977) poengterte og begrunnet påstanden med eksempler fra Bibelen for oss kommende evangelister, pastorer og ledere. Med andre ord, det er ikke tilstrekkelig med gode ønsker, drømmer, talenter, edle intensjoner og god vilje. Det fordres mer. 

For ledere med 2-3 etterfølger, eller mange, kan ikke slå seg til ro med status quo eller en holdning av at: – jeg vet – jeg er best – jeg kan alt og du har ingen ting å lære meg! Den type holdninger undergraver lederskapet og hemmer eget og andres potensial.

En av grunnene for at jeg abonnerer på leader.church er behovet av mer kunnskap. Likeså det at jeg månedlig følger: johnmaxwellacademy.com, «Maximum Impact Mentoring». Hans mål er å lære seg selv noe nytt hver dag. Ja, du leste riktig: «Hver dag»! Dét er noe å strekke seg etter!

Å høre Maxwell dele fra sitt rikholdige forråd og det han har av «ferskvare», samt høre hvordan han svarer på problemstillinger fra innringere, er en fest hver gang og verd å følge! 

2. For å ta bedre beslutninger

Vi kan aldri vaksinere oss mot å gjøre feil. Alle gjør feil, mer eller mindre. Men den største feilen kan vi alle unngå, nemlig å gi opp! 

Å lære av sine feil og å søke hjelp for å få bedre innsikt og større forståelse, hindrer gjerne at samme feil gjentar seg. I motsatt fall vokser usikkerheten med følgelig dårlige valg. 

En av oppgavene for ledere er jo nettopp å hjelpe etterfølgere og medarbeidere med å bøte på usikkerheten: gi tid og trygghet, oppmuntre dem til å utvikle talentene og gi selvtilliten god næring, slik at en tar bedre avgjørelser. 

Hva er bedre enn å følge opp, vise tillit, samt gi medarbeidere autoritet og frihet til å løse oppgavene på sin genuine måte? Og også bistå med coaching og mentoring/veiledning som oppmuntrer til personlig vekst, utvikling og formålstjenlige valg.

3. For bedre å møte folkets behov

Ledelse handler om mennesker og nettopp derfor kan ledere aldri bli gode nok på å vise respekt og stadig utvikle sine relasjonelle egenskaper og ferdigheter. God ledelse forutsetter ydmykhet, kjærlighet, aktiv og empatisk lytting, lærevillighet og tro på folkets evner og potensial.

Hvis det er slik at folk flest er utrygge, hvorfor ikke da gi dem tro på seg selv? De fleste liker jo å føle seg spesiell, hva hindrer deg fra å gi dem ros? En hel del er engstelige for morgendagen, gi dem håp! En del har mistet retningen og trenger hjelp, naviger for dem. Andre er nedbrutte og motløse, oppmuntre dem! Alle liker vel å lykkes? Hjelp dem til å vinne! Hvem har ikke behov for å kjenne seg elsket – vis at du er glad i dem! Vi er skapt til fellesskap, hvordan gi rom for flere? Folk søker forbilder, også ledere søker modeller det er trygt å følge. Vær et forbilde verdt å følge.

Til ettertanke: Hvilken forskjell vil det skape i ditt daglige liv og virke om du holdt det for sant at: – Alt står og faller på ledelse? 

Kilder/litteraturfortegnelse: 
* Maxwell, John. THINK ON THESE THINGS
** Maxwell, John. LEADERSHIFT: The 11 Essential Changes Every Leader Must Embrace, 2019. 

En sjenerøs livsstil

Selv om vi er født som egoister, trenger vi vel ikke å dø smålig? En sjenerøs livsstil skaper verdier utover livslengden.

Tenk deg at din inntekt ble mangedoblet over natten. Eller at du plutselig ble bygdas eller byens rikeste person? Hvor mye ville du gitt bort? Kanskje responsen ikke ville være stort annen enn vanene du hittil har lagt deg til? 

Spørsmålet er nok ikke hva vi har tenkt å gjøre dersom vi plutselig skulle få masse penger. Et mer relevant spørsmål er vel heller; hvordan forvalter vi våre ressurser i dag?

Ha Gud som forbilde

Er det mulig å ligne på Gud? Ja, svarte Paulus og peker på forskjellen mellom en sjenerøs livstil versus et selvopptatt liv. Det selvopptatte liv kommer til syne blant annet i grådighet, hardhet, hissighet og sinne, mens derimot raushet uttrykker godhet, medfølelse og tilgivelse, «slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» (Ef. 5:1-3; 4:31-32)

Våre egoistiske valg kan kanskje gi kortsiktige gevinster – men i lengden er det verdiene etter et liv i raushet som ærer Gud og lever videre.

«Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en har overflod.»

Jesus introduserer oss for en rikholdig mann og viser hva som skjer når livet handler om oss selv i stedet for andre *. De fleste av oss vil sannsynligvis ikke definere seg som rik, men likevel er det verd å se nærmere på ledetrådene Jesus peker på – uavhengig av hvor velstående en føler seg. 

Mannen i historien ble stilt på valg. Altså, hva skulle han gjøre med alt han egentlig ikke trengte? Her fikk han muligheten til å vise raushet overfor andres behov fremfor grådighet, og tenkte følgelig heller egoistisk og kortsiktig. Han valgte altså å lagre ressursene og brukte verdiene på seg selv. Og det gikk med han som det går med alle – mot en avslutning av livet. Han ble overrasket over at livet tok så brått slutt. 

Hva gikk galt for mannen? Han bommet fordi han unnlot å utvikle en sjenerøs livstil som gir kortsiktige og langsiktige gevinster:

1) Å gi vender fokuset bort fra deg selv. Jesus sa: «For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være” Matt. 6,21. Han mente ikke motsatt. Han ba oss om å plassere pengene et sted, og så vil hjertet følge etter. Å gi vender fokuset utover, i stedet for innover og på deg selv. Sjenerøsitet viser seg altså i at du vender fokuset over på andre og deres behov.

2) Å gi skaper verdier utover egen rekkevidde og horisont. «Den ene strør ut, men får likevel bare enda mer. Den andre holder tilbake mer enn hva som er rett, men det fører bare til fattigdom. En sjel som sprer velsignelse, skal trives, den som vanner rikelig, skal også selv få rikelig drikke.» ** Når du viser andre hvor mye de er verdt, taper du ikke noe selv. Det er heller slik at jo mer du gir, desto rikere vil du kjenne deg. 

3) Å gi beriker giveren. Når du er sjenerøs overfor andre, er det umulig å ikke bli velsignet selv. Det er slik Gud har forordnet prinsippet. Jesus lærer oss: «Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt, skal dere få i fanget. For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp til dere.» ***

Aldri ligner vi mer på Gud som når vi gir.

Til ettertanke: Vil du beskrive deg selv som en raus person? Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra andre? Hvordan kan du ytterligere praktisere raushet?

Kilder/litteraturfortegnelse: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. Today Matters, 2004.
Maxwell, John. The Maxwell Leadership Bible, 2014.
Carter, Doug M. Raising More Than Money, 2007.
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3
Brott, Richard A. Biblical Principles for Releasing Financial Provision, 2005
* Lukas 12:12-21.
** Ordspråksboken kapittel 11: 24-25
*** Luk. 6,38

Å vokse i raushet

Noen ser ut for å ha funnet lykken i å samle rikdom, andre i ting og tang som fordrer kjøpekraft, men den rause forvalteren finner størst glede i å gi. 

En effektiv 360-graders-leder modellerer sjenerøsitet i alle sine relasjoner. Han eller hun er ikke påholden, stolt, fryktsom, gjerrig og fordomsfull, men trygg og raus. Og livet viser at det er samsvar mellom holdning og adferd. 

«Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang» *

Paulus oppmuntret korinterne til å være rause ved å løfte frem sjenerøsiteten hos en fattig menighet i Makedonia. Ved det viser apostelen at hjerte tenker annerledes enn hode. Altså, selv om du kanskje mangler mer enn folk flest, er du likevel raus med det du eier og har.

Å gi av et takknemlig hjerte fordi vi har møtt og erfart Guds nådefulle kjærlighet og trofasthet er noe ganske annet enn å gi av «ulyst eller av tvang.» Det betyr selvsagt ikke at vi ikke skal bruke hode. Vi ærer ikke Gud med å gi til edle formål, og samtidig ikke gjøre opp for oss! Som for eksempel å ikke prioritere løpende utgifter og regninger. 

Hvordan vokse i raushet?

Doug Carter (2007) beskriver veien til sjenerøsitet …

1. Sønner og døtre = Umodne Guds barn. De tenker først og fremst på seg selv og egne behov.

2. Tjenere derimot tar imot Guds ords undervisning og oppdager livets hensikt, nemlig kallet til å tjene. Vi blir i stigende grad kjent med Guds karakter, natur og egenskaper. Frukten viser seg i at vi begynner å investere tid, talent og ressurser i andre – nettopp for å møte deres behov.

3. Forvaltere: Når vi vandrer med Herren i lydighet og oppdager rikdommen i full overgivelse, gir vi avkall på å være selvsentrerte og selvstendige. Våre hjerter og hoder er heller opptatt av de bibelske prinsippene om forvalterskap. I bunn og grunn eier vi ikke noe. Vår Skaper eier egentlig alt, og vår oppgave er å være forvaltere. **

Bibelen har en rekke fortellinger om sjenerøsitet og ledere som forstår at et lys slokner ikke selv om det gir lys til andre. Som for eksempel Boas. Han eide et stort jorde og en del ansatte som sanket inn aksen. Når innhøstningen var ferdig, fikk de fattigste lov til å plukke det som stod igjen etter høstfolket. Rut var en av dem!

Før Boas ble forelsket og tenkte at Rut kunne bli hans hustru, viste han raushet mot henne på mange måter. Han var barmhjertig, god, oppmuntrende og rundhåndet med komplimenter. Han gav husrom og var sjenerøs med sin tid, sine eiendeler og tjenester. ***

Du kan gi uten å elske, men du kan ikke elske uten å gi.

Til ettertanke: 
Er jeg oppriktig glad i menneskene jeg leder?
Se modellen over og spør, hvor er jeg i prosessen: 
(1) Sønn/Datter (Barn)
(2) Tjener (Ungdom)
(3) Forvalter (Voksen)
Hvordan forebygger du selviskhet og sikrer din vekst i raushet?

Fortsettelse … 

Kilder/litteraturfortegnelse: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. The Maxwell Leadership Bible, 2014.
Carter, Doug M. Raising More Than Money, 2007.
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3
Brott, Richard A. Biblical Principles for Releasing Financial Provision, 2005
* 2. Kor. 9:7
** Salme 24:1.*** Ruts bok i Bibelen.

Visjonen og gapet imellom

Hvordan fylle gapet imellom nå-situasjonen og målet? 

En av de sterkeste fortellingene på lederskap finner vi i Nehemjas bok. Historien handler om Nehemja som var munnskjenk for den persiske kongen Artaxerxes. 

Rundt 450 år f.Kr. gikk Nehemja i bresjen for å gjenoppbygge Jerusalems nedbrutte murer og nedbrente porter. Historien viser at det som for mange virket håpløst og uovervinnelig, er likevel mulig å få til med klokskap og Guds hjelp!

Nehemja var bevisst gapet imellom nå-situasjonen og visjonens oppfyllelse. Og han visste også hvordan og hva som måtte til for å bygge ei bro over kløfta til målet. 

Først og fremst satte han av dager til innvielse og bønn. Og for å skaffe seg best mulig oversikt utforsket han situasjonen, samt konteksten. Og det gjorde han før han snakket til jødene, tjenestemennene, prestene og stormennene om visjonen han hadde; nemlig å bygge opp igjen Jerusalems murer og ødelagte porter. 

Vi har i et antall artikler sett på hva som kjennetegner 360 graders ledelse. I denne anføres at en 360-grader-leder sjeldent er opphavet til visjonen, men nærmest alltid involvert i å bygge team og kommunisere visjonen. 

For Nehemjas vedkommende kom visjonen fra Gud. Kanskje ikke alle kan eller vil påberope seg å ha hørt fra Gud, slik Nehamja og som en del andre erfarer. Men uansett er det noen prinsipper – oss mennesker imellom – som ikke må oversees – om vi vil ha hjelp av andre til å komme i mål. 

Her følger Maxwells forslag til hvordan 360-graders-ledere kan formidle visjonen, skape fremdrift og motivere teamet mot felles mål.

– Presenter visjonen klart og konsist.
– Knytt den til fortiden, nåtiden og fremtiden.
– Forklar hensikten med visjonen.
– Angi de spesifikke målene som skal nås.
– Presenter den som en utfordring.
– Gi visjonen et ansikt ved å fortelle historier.
– Kommuniser med lidenskap.
– Vær gjennomført/hel når du deler visjonen. 

Til ettertanke: Hvordan kommuniserer du visjonen til teamet og dem rundt deg? Hvilke historier bruker du for å gi et ansikt til visjonen? 

Fortsettelse … 

Kilder og litteraturfortegnelse: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. The Maxwell Leadership Bible, 2014.
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3
Nehamjas bok

Liv smitter av seg

Når jeg som leder ikke er tilfreds med det mine medarbeidere gjør, må jeg først og fremst evaluere mitt eget liv og lederskap. 

Ei dame kritiserte stadig sin mann for hun syntes han holdt kaffekoppen feil. Da de var på besøk eller i selskap, så skjemtes hun av sin ektefelle. Men etter en tid holdt hun koppen på samme måte som sin mann.

Bak vår adferd ligger våre grunnleggende verdier, holdninger, antagelser og overbevisninger. På kort sikt kan en leder drive narrespill – late som om en er bedre enn den man i virkeligheten er – men før eller siden vil frukten avdekke det virkelige livet.

Det indre livet hos lederen kommer blant annet til uttrykk gjennom temaer som aktualiseres, holdningen en har til meningsmotstandere og folk flest, fokuset, hvordan kriser håndteres, og hvilke holdepunkt en navigerer etter. Men uansett hvordan det indre livet er; rett eller galt, svakt eller sterkt, godt eller dårlig, smitter det av seg! Det påvirker dagens og morgendagens kultur, miljø og lederskap.

– Vi underviser det vi kan og vet, men reproduserer det vi er!

Mange kjenner historien om gjetergutten David som drepte Goliat og ble etter hvert kongen av Israel. Men færre er klar over at han rekrutterte, trente, utdannet og utrustet en hær av krigere som lik han beseiret kjemper – vel og merke; lenge før han entret tronen!

Ledere kan bare reprodusere hva de selv er. «Loven om reproduksjon» i De 21 uomtvistelige lovene om lederskap sier: – Det kreves en leder for å reise en leder. Med andre ord; vi ledere må være det vi ønsker å se hos andre! 

Til ettertanke: Hvilken plan har du for å fortsette din indre vekst og utvikle andre ledere? 

Fortsettelse … 

Kilder og litteraturfortegnelse: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. The Maxwell Leadership Bible, 2014.
Maxwell, John. The 21 Irrefutable Laws Of Leadership, 1998.
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3
Mullins, Tom. The Confidence Factor, 2006.
Mullins, Tom. Passing the leadership baton, 2015.
Reiland, Dan. Amplified Leadership, 2011.
Reiland, Dan. Confident leader, 2020.

Utrustning versus utvikling

Å utruste underordnede med håndbøker og verktøy har sin verdi, men å bidra til den enkeltes vekst og utvikling er noe annet. 

Når du utruster noen lærer du dem gjerne hvordan de skal løse en oppgave eller utføre en tjeneste. Men når du utvikler mennesker hjelper du dem til å vokse innenifra. Altså, du oppmuntrer dem til å bli trygg i sin identitet og i sine gaver, til å ha en positiv og solid grunnholdning, utvikle gode vaner, jevnlig øve seg i relasjonelle ferdigheter slik at en også står bedre rustet til å håndtere ulike mellommenneskelige prøvelser. 

Å gi en medarbeider et verktøy i hånden går raskt og er relativt rimelig. Men modning, vekst og utvikling er derimot en prosess som fordrer tålmodighet og utholdenhet – aller mest fra lederens side. 

 – Ledere utvikles daglig, ikke på én dag (1998). 

Det tar tid å oppdage teammedlemmenes drømmer, lengsler og styrker. Ingen er like, derfor må ressurser behovsprøves og øvelsene tilpasses den enkelte utøver på laget.

Paulus fostring og utvikling av Timoteus viser at det går ikke av seg selv! Det fordrer bevisste valg og jevnlig oppfølging fra lederens side. Paulus gav Timoteus tillit og mandat til å utøve lederskap. Han gjorde dermed en hel del praktiske erfaringer på godt og ondt. Men Timoteus ble aldri overlatt til seg selv! Paulus fulgte han tett og omsorgsfullt opp med evaluering, oppmuntringer, gode historier, undervisning, korreksjon og veiledning. Jfr. Apgj 16:1-15; 1. Timoteus 1:1-20.

Til ettertanke: Hvordan sikrer du deg mot at du selv og dine medarbeidere blir hengende etter i vekst og utvikling?

Fortsettelse … 

Kilder og litteraturliste: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. The Maxwell Leadership Bible, 2014.
Maxwell, John. The 21 Irrefutable Laws Of Leadership, 1998.
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3
Mullins, Tom. The Confidence Factor, 2006.
Reiland, Dan. Amplified Leadership, 2011.
Reiland, Dan. Confident leader, 2020.

Hva ser du?

Slitte og skrukkede pengesedler har fortsatt sin verdi. Ingen mennesker er perfekte. Vi gjør alle feil. Men vår verdi står fast og potensialet venter på å bli forløst.

Usikre ledere konkurrerer, sammenligner og holder gjerne andre nede, mens trygge ledere derimot er sjenerøse og setter alt inn på å få det beste frem hos andre!

Ledere som setter den høyeste verdien på sine medarbeidere, baner vei for å skape et trygt miljø og gode vekstvilkår rundt seg.

Om du ønsker å være særdeles effektiv i å forløse, anerkjenne og bygge opp mennesker, samt oppmuntre dem til å nå sitt potensial har følgende ledetråder vist seg å fungere …

– Se deres potensial. Altså, hvem de kan bli. 
– Tro på dem. 
– Berøm dem for hver lille ting de utretter.
– Bygg dem opp og løft dem frem gjennom oppmuntring. 
– Behandle hver enkelt person med respekt og verdighet.

Slett ikke alle så potensialet i gjetergutten, David. Men det gjorde Samuel og hans fortrolige venn Jonatan! Verken Davids foreldre, søsken eller Kong Saul så egenskapene som lå og ventet på å bli forløst, bekreftet og anvendt i Davids liv og tjeneste. 
Da alle andre så på David som en som det bare luktet sau av, så Samuel og Jonatan på han som nasjonens neste konge! Altså, de så Davids potensial, oppmuntret ham og behandlet ham med ære og respekt – lenge før han var nasjonens rettmessige konge (1. Samuelsbok 16:1-13).

Til ettertanke: Hva ser du i dine medarbeidere? Hvordan kan du vise respekt, oppmuntre, forløse og bekrefte deres potensial? 

Fortsettelse … 

Kilder: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. The Maxwell Leadership Bible, (2014)
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3