kjellerichsen.no

En undervurdert mulighet?

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?

Problemer er allmennmenneskelig. De forlater oss aldri upåvirket, men fører oss enten opp og frem, eller nedenom og hjem, alt etter hvordan vi velger å håndtere problemet.

Generelt sett deler jeg utfordringene mine i tre grupper: 1) Problemer jeg løser selv, 2) Problemer jeg søker hjelp fra andre for å finne ut av, og 3) Problemer jeg ber Gud om hjelp til å løse.

«Pro balein» er det greske ordet og rota til begrepet «problem». I denne sammenhengen betyr «Pro» «for» eller «fremover», mens «balein» refererer til handlingen av å «kaste forover» eller «drive fremover». Dette belyser hvordan et problem opprinnelig ble sett som en kraft som skyver oss fremover, og dermed som en mulighet for vekst og utvikling.

Apostelen Paulus utmerket seg som en fremragende problemløser. Han viser at problemer er en del av livet. De forsvinner ikke av seg selv, og heller ikke om de blir ignorert. Paulus oppfordrer leserne derimot til å ta tak i problemene.

I Filipperbrevet kap 4:1-8 veileder Paulus oss i å håndtere livets utfordringer, og peker på verdier vi kan utvinne nettopp i møte med disse problemer.

1. Identifiser problemet

I en verden der utfordringer er uunngåelige, kan det være avgjørende å kategorisere problemene: Trenger du hjelp fra andre, kan du håndtere problemet selv? Eller er problemet av en slik skala at kun et guddommelig svar er løsningen? Uansett er første grepet å identifisere problemet tydelig og konkret (v.2, 6).

2. Søk hjelp i fellesskapet

Ved å kategorisere utfordringene, får vi bedre oversikt og et tydeligere perspektiv på hvordan vi kan håndtere problemene. Enten vi trenger praktisk støtte fra andre eller åndelig veiledning, gir nettopp fellesskapet en plattform der spørsmålene våre kan møtes med medfølelse, ydmykhet og hjelp (v.2).

3. Praktiser takknemlighet

Utakknemlighet er som et surt instrument i et ellers harmonisk orkester.

Paulus’ oppfordring til å takke midt i det vanskelige har en positiv effekt, uavhengig av problemets kategori eller karakter.

Jeg har ennå til gode å møte takknemlige personer som ikke er glade, og heller ikke støtt på glade personer som ikke er takknemlige. Takknemlighet og glede har en gjensidig og positiv innflytelse på hverandre (v.4-6)

4. Kultiver indre fred

Enten problemene er små og overkommelige eller så store at vi aktivt søker Gud i vår nød, har kultivering av indre fred en god effekt.

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23).
«… målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Å fokusere på det som er sant, ærbart og rettferdig gir oss et stabilt grunnlag å hvile på, slik at vi kan håndtere utfordringene med ro og klokskap (v.6-7).

5. Fokuser på det gode

Uansett problemets karakter eller kategori, oppmuntrer Paulus oss til å fokusere på dyder som evner å transformere oss fra innsiden og ut (v.8), gjør oss større på innsiden enn på utsiden.

Ved å bruke Paulus’ prinsipper, utvikler vi en tilnærming som lar oss få noe positivt ut av selv de vanskeligste hendelsene. Så problemene blir ikke bare noe som skaper uro og bekymring (v.6-7), men også en inspirerende kilde til personlig vekst og livsforvandling (v.9).

Oppsummering og refleksjon

Identifiser problemet: Hva er ditt hovedproblem nå, og hvordan kan du konkret løse det til fordel for deg selv og de rundt deg?
Søk hjelp i fellesskapet: Hvem i ditt nettverk – kirken, venner, familie eller andre – kan du søke hjelp, støtte, forbønn og veiledning fra?
Praktiser takknemlighet: Hva er tre ting du kan være takknemlig for i denne prøvsomme situasjonen?
Kultiver indre fred: Hvordan kan du ta vare på din indre fred, spesielt når du står overfor krevende situasjoner?
Fokuser på det gode: Hvilke dyder kan du omfavne for å rette oppmerksomheten din mot det som er positivt og byggende, selv når problemet intensiveres?

Stolthetens listige snare

Er stolthet vår fordekte felle mot å nå vårt potensial? Hvordan påvirker hovmod våre liv og relasjoner? Og hvordan kan vi avdekke stolthetens snare for å virkeliggjøre våre muligheter?

Hvordan påvirker overmot våre liv?

1. Stolthet hindrer oss i å bygge TEAM.

Å ta på oss «Superman-syndromet» kan føre til undervurdering av fordelene med lagspill. Når stoltheten dominerer, kan vi feilaktig tro at det kun er vår egen dyktighet som kan løse problemer og lede menigheten eller organisasjonen til modning og vekst. Dette kan føre til at vi blir blendet av vår egen arroganse og selvopptatthet, og vi mister evnen til å se betydningen av andres bidrag.

Paulus sammenligner menigheten med en kropp (1. Kor. 12:12-27), der hvert medlem har en unik verdi og funksjon. Sammen utgjør de en helhet som oppnår større ting, til Guds ære, enn hva de kan oppnå individuelt.

For å unngå arrogant tankegang og heller erkjenne, oppmuntre og omfavne andres styrker, finnes det flere bibelvers som illustrerer betydningen av å unngå stolthet:

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom.»
(Ordsp 11,2)

«Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Flp 2,3)

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1-4)

2. Stolthet begrenser vårt LÆRINGSPOTENSIAL.

Om vi tenker vi vet alt, bryr vi oss lite om vår individuelle vekst og utvikling. Vår egosentriske holdning får oss til å tro at vi allerede har nådd målet. Da slutter vi å søke innsikt fra andre og lærer verken av våre egne eller andres feil, eller fra omstendigheter rundt oss.

Et eksempel på hvordan vi kan håndtere denne utfordringen finner vi i historien om Kong Salomo (1 Kong 3:5-14). Her ber han om visdom fra Gud fremfor rikdom og ære. Han erkjenner ydmykt sin egen begrensning og ber derfor om hjelp og innsikt. Salomo, en mektig konge, forsto likevel sin egen begrensning og erkjente behovet for hjelp fra Gud for å lede folket sant og rettferdig.

«Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
(1 Kong 3:9)

«Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.» (Ordsp 9,9)

«Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.» (Ordsp 12,1)

3. Stolthet blokkerer sinnet vårt for TILBAKEMELDINGER.

Stolthet gjør oss døve for råd eller advarsler fra de rundt oss. Det krever ydmykhet å aktivt søke tilbakemelding og visdom å forstå og handle etter den.

Der ydmykheten er fraværende, er det kun rom for én mening – nemlig vår egen.

Historien om Kong Saul (1 Samuel 15:1-35) illustrerer hvordan stolthet kan blokkere en person fra å akseptere tilbakemeldinger eller rettledning fra andre. Gud hadde tydelig bedt Saul om å fullstendig ødelegge Amalekittene, men Saul sparte noen av de beste dyrene og kongen. Da profeten Samuel konfronterte Saul om hans ulydighet, forsøkte Saul først å rettferdiggjøre seg ved å si at han planla å ofre dyrene til Gud. Dette viste hans manglende evne til å erkjenne sin feil i forhold til Guds klare tale til ham.

«Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer» (1 Sam 15,22).

Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise» (Ordsp 15,31).

4. Stolthet hindrer oss fra å innrømme FEIL.

En selvhøytidelig og stolt leder skylder ofte på omstendigheter, peker på andre og lyver gjerne for å unngå å innrømme feil. Stolthet regnes som menneskehetens eldstes synd, og det var også den bakenforliggende årsaken til våre stamforeldres ulydighet og unnskyldninger. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på Slangen.

Kong Sauls historie (1 Samuel 15:1-35) viser hvordan hans stolthet hindret ham fra å innrømme feil og ta ansvar for handlingene sine. Til tross for å ha mislykkes med Guds befaling, forsøkte han å unnskylde seg ved å si at folkene sparte dyrene for å ofre dem til Gud. Han unnlot å innrømme sin feil og ta ansvar for handlingene. Dette førte til at han mistet kongedømmet.

«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9).

5. Stolthet lurer oss til å hegne om status quo.

Stolthet hindrer oss i å gjøre endringer og frister oss til å rettferdiggjøre og holde fast ved utdaterte systemer og fruktløse vaner. Jesus kritiserte fariseerne for å holde fast ved tradisjoner og seremonier som stred mot Guds bud (Markus 7:1-13). De nektet å endre seg til tross for at det ikke harmonerte med Guds vilje.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

6. Stolthet oppmuntrer oss til å gjøre dårlige VALG.

Arroganse kan friste oss til å ta snarveier som ikke tar hensyn til fundamentale verdier. Hvis vi nekter å se feilen og ikke endrer holdning og adferd, vil det undergrave vår troverdighet. Ingen er unntatt fra å gjøre feil, men å nekte å lære av dem kan være katastrofalt.

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom»
(Ordsp 11,2).

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5).

7. Stolthet hindrer oss i å nå vårt POTENSIAL.

For at vi skal nå vårt fulle potensial, må vi være oppriktige og bevisst våre svakheter og styrker. Men dessverre kan vår stolthet stå i veien for at vi er helt ærlige når vi vurderer oss selv. Det hindrer oss fra å erfare en sunn og god utvikling, om vi ikke omvender oss, lik Apostelen Peter: – Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert (Matteus 26:75)

Innen Jesus ble korsfestet erklærte Peter at han aldri ville fornekte Jesus, men da situasjonen oppsto, benektet han sitt forhold til Jesus tre ganger, akkurat som Jesus hadde forutsagt.

Selv om Peter erfarte en sann og god omvendelse, og etter hvert ble en sentral leder, illustrerer likevel hans historie hvordan våre styrker kan bli vår største svakhet og trussel i å nå vårt fulle potensial.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18)

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» (2 Kor 12,9)

«Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6)

«Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,5)

8. Stolthet svekker og forvitrer RELASJONER.

Paulus’ beskrivelse av kjærligheten (1 Kor 13) understreker hvordan egoismen, som er typisk stolthet, er i direkte konflikt med ekte kjærlighet. Paulus forklarer at kjærligheten ikke handler om å fremheve seg selv, men å sette andre først og glede seg over andres vekst og seire.

Når vi blir selvopptatte, kan gevinstene i dyrebare relasjoner gå tapt. Maxwell fremhever en rekke prinsipper fra Bøkenes bok – Bibelen. Et av disse er det han kaller ‘Feiringsprinsippet’. Dette prinsippet peker på at den virkelige testen i relasjoner ikke er hvor lojale vi er når venner mislykkes, men hvor entusiastiske vi er når de lykkes. Hvis vi ikke kan glede oss over venners vekst, fremgang og seirer, er det kanskje på tide å reflektere litt over vår tilstand?

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.» (1 Kor 13,4-5).

«Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd» (Ordsp 13,10).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

«… i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2)

9. Stolthet forvrenger ditt perspektiv på VIRKELIGHETEN.

«Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.» (Ordsp 26,12)

Å fokusere hovedsakelig på egen fremgang påvirker vår oppfatning av ting. Dette fører ofte til eskalering av problemer, da ens ego hindrer evnen til å ta gode valg. Når vi blir for opptatt av oss selv, påvirker det vår evne til å ta de rette avgjørelsene. Stolthet gjør oss både blinde og døve.

«Da du var lien i dine egne øyne, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1 Sam 15,17)

Historien om Kong Saul illustrerer også hvordan stolthet kan forvrenge vårt perspektiv og hindre oss fra å vurdere hva som er gode valg. Saul nektet som nevnt å se sine egne feil og gjorde sine valg basert på sitt overmot. Det fikk konsekvenser langt utover hans liv. Han forvitret lederskapet, mistet tronen og følgelig folket.

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5)

10. Stolthet er den største hindringen for å vokse i ydmykhet.

Historien om Nebukadnesar er et drastisk eksempel på hvor galt det kan gå når stoltheten tar førersetet (Dan 4).

Nebukadnesar var en mektig konge, men tillot stolthet å styre livet sitt. Til tross for advarsler nektet han å ydmyke seg. I Daniel 4:30 uttrykker Nebukadnesar sin stolthet ved å si: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Konsekvensen av hans arroganse var at Nebukadnesar ble drevet bort og levde som en gressetende villmann i syv år, helt til han anerkjente Guds makt og ydmyket seg selv. Først da fikk Nebukadnesar et annet fokus: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne, og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd» (Daniel 4:37).

Denne historien illustrerer tyngden av overmot. Stolthet drar oss ned. Det var først da Nebukadnesar erkjente sin stolthet og ydmyket seg for Gud at han fikk tilbake forstanden og viste en ydmyk holdning.

HVORDAN KAN VI AVSLØRE OG HÅNDTERE PROBLEMET?

Regner med du har sett deg i et speil i dag? Speil er uunnværlige, for eksempel på biler, og ikke minst i våre hjem. De reflekterer vårt utseende og inviterer til ettertanke i overført betydning.

«For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (Jak 1,23-24).

S – Selvbevissthet: Å se i et speil innebærer ofte en erkjennelse av vår egen personlige holdning og adferd.
P – Perspektiv: Et speil gir oss et perspektiv på virkeligheten, både bokstavelig og billedlig, og inviterer til å se ting fra ulike vinkler.
E – Empati: Å se oss selv kan inspirere til empati, da vi forstår at andre også kjemper med sine indre kamper, følelser og ytre utfordringer.
I – Identitet: Et speil kan bidra til utforskning av vår identitet, forståelse av vår rolle og hvordan vi ser oss selv i sammenhengen.
L – Læring: Gjennom evaluering og ettertanke kan vi lære av våre erfaringer. Speilet symboliserer denne typen læring gjennom å reflektere over oss selv.

SPEIL-akronymet kan være en hjelp til:
– Å gjenkjenne og erkjenne vår egen stolthet
– Å se opplevelser og relasjoner fra flere sider.
– Å være oppmerksom på og føle med andres behov
– Å lære å kjenne oss selv bedre
– Å forstå hva som virkelig betyr noe i livet.

– Det er mange grunner til at ledere mislykkes. For noen vokser organisasjonen forbi dem. Andre tilpasser seg ikke endringene. Noen jobber lenge og hardt, men ikke smart. En del forlater prioriteter og disipliner som en gang gjorde dem gode, andre tar dårlige karaktervalg … Men alle disse årsakene til ledelsesfeil har sin rot i en felles grunn: Stolthet. Enkelt sagt er stolthet ødeleggende. Jeg snakker ikke om stoltheten man har i sitt arbeid eller sine prestasjoner, men den type stolthet som blåser opp din følelse av egenverd og forvrenger ditt perspektiv på virkeligheten (Dave Andersen).

Om vi er uvitende om hvem vi er og hva vi gjør, hemmes våre liv og vi står i fare for å skade andre.

John C. Maxwell peker på noen sannheter vi alle kan vokse i, om vi erkjenner og forstår at:
– den første personen jeg må KJENNE er meg selv (selvinnsikt)
– den første personen jeg må komme OVERENS med er meg selv (selvbilde)
– den første personen som gir meg TRØBBEL er meg selv (selv-oppriktighet)
– den første personen jeg må FORANDRE er meg selv (selvutvikling).
– den første personen som kan utgjøre en FORSKJELL er meg selv (egenansvar).
– den første personen jeg må LEDE er meg selv (selvledelse).

Kilde: Bibelen. EQUIP, VOLUME II.
http://www.stma.org/sites/stma/files/pdfs/pride_a_leaders_greatest_problem.pdf

Hva kan «small talk» skape i motsetning til …?

«Dette var et sjeldent syn – en mann ute og går – uten en hund i bånd», utbrøt en som var ute og lufta kompisen. Det ble starten på en spontan og god prat mellom oss.

Der folk møtes oppstår det verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Også ved umiddelbare treff, lik den jeg refererte til. Eller det kan være på reiser, til eller fra arbeid, planlagte ærender, møter eller avtaler, osv.

«Small talk» er et begrep som brukes i store deler av verden. På norsk heter det «småsnakk» eller «småprat». *

En rekke ganger har slike korte konverseringer gitt meg viktig informasjon og ny innsikt, nye bekjentskap og perspektiver. Også supplert formelle møter, sånne som team-, medarbeider-, leder-, strategi-, menighets- og årsmøter o.l.

– Takk for oppdateringen, sa en som meldte avbud til et ledermøte, men som likevel fikk svar på spørsmålet han aller mest lurte på utenfor en av bensinstasjonene i byen.

«… oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.» **

IKKE ALL PRAT ER LIKE HELDIG. HELLER IKKE TAUSHET.

Taushet er den lengste avstanden mellom oss mennesker. For den som utsettes for tilsiktet taushet kan det oppleves som emosjonell vold og i verste fall, psykisk terror.

Å svare med stillhet er en form for hersketeknikk. Som f.eks. at man med viten og vilje ikke respondere på SMS, Messenger, telefoner, e-poster etc. Og at en bevisst unngår øyekontakt, eller ønsker å møte enkelte. Slikt leder ofte til mistenkeliggjøring, uheldige spekulasjoner og utfall – om ikke tausheten avsluttes på minnelig vis.

Der tausheten får fortsette, råder frykten og problemet dyrkes og vokser. Selv om mange i miljøet er oppmerksom på «elefanten i rommet»,*** våger ingen i sammenhengen å drøfte utfordringen – i alle fall ikke der problemstillingen egentlig hører hjemme og kan løses.

Sladder har en snev av sannhet i seg, men det meste er oppdiktet. Som f.eks. da en sa opp jobben, avsluttet relativt brått og flyttet til en annen kant av landet. Uten å vite de faktiske forhold rundt avgjørelsen, spant det likevel opp historier som ikke samsvarte med virkeligheten.

«Å gjøre én fjær til fem høns», kan vi alle kom i skade for å gjøre om vi er løsmunnet og ikke er bevisst forskjellen mellom antagelser og fakta.

Rykter er usanne. Målet med å plante eller sette ut rykter, er mer eller mindre for å såre og skade sin neste. Småprat derimot er helsebringende og som lim å regne i forbindelser og fellesskap.

EN VESENS FORSKJELL MELLOM «LIM» VERSUS «OPPLØSNING- OG LØSEMIDDEL»

Småprat kan kompensere for uklar og mangelfull informasjon, mens sladder og rykter sprer uriktig og falsk informasjon.
Småprat kan oppklare misforståelser, gi mening, en hjelp til å tolke og forstå virkeligheten, mens sladder og rykter undergraver formelle beslutningslinjer, fellesskapet og lederskap.
Småprat kan styrke følelsen av tilhørighet, forsterke samholdet og identiteten i fellesskapet. Mens taushet, sladder og rykter splitter og skaper usikkerhet, samt skaper avstand mellom individer og grupper.
Småprat kan avlede trykket i pressede situasjoner, mens taushet, sladder og rykter øker belastningen og forårsaker ofte frustrasjon, stress og mismot.
Småprat kan være avkoblende, avslappende, og helsebringende. Gode historier og vitser er som regel kontaktskapende, frigjørende og forfriskende, mens taushet, sladder og rykter fører til uro, avstand og i verste fall oppløsning av forhold som ellers kunne ha vært godt og lovende.
Småprat kan gi modning, vekst og utvikling. – Den her boka må du bare lese, sa en i «forbifarta» mens han gav meg den. Boken ble livsforvandlende.

Hva kan vi skape om vi i større grad oppgraderer betydningen av den spontane småpraten?

Kilder:
* STORE NORSKE LEKSIKON. https://snl.no/small_talk «Small talk er småprat eller småsnakk; høflig konversering»
** https://no.wikipedia.org/wiki/Elefanten_i_rommet
Elefanten i rommet eller elefanten i stuen (via engelsk: «Elephant in the room» eller «Elephant in the living room») er et metaforisk uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Uttrykket kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere. Uttrykket kommer av at en elefant i et rom ville være umulig å overse.
***1 Tess 5,11
Jacobsen & Thorsvik. Hvordan organisasjoner fungerer. 2021, 5. utgave / 3. opplag 2021

Når spørsmål er bedre enn svar

Forleden beklaget min mor (91) seg for at hun var så nysgjerrig og stilte så mange spørsmål. – Men kjære mamma. Vet du hva et av de første tegnene på det «å bli gammel er»? «Nei!» – At nysgjerrigheten avtar! Bare fortsett å spør du, mamma!

Jesus var fremragende på alle måter, også i valg av hvilke spørsmål som virket for anledningen. Som 12-åring i Templet utmerket han seg blant høyt kompetente ledere. Lukas sier at han «lyttet til dem og stilte spørsmål. Og alle som hørte Ham, var forundret over Hans forstand og svarene Hans.» Først lyttet Han, dernest stilte Han effektive spørsmål, og til sist gav Han de gode svarene. Dette vil jeg bli god på, og har skjønt at det kreves øving > feiling > prøving > læring > …

Tenk deg en skiftenøkkel som et bilde på effekten av gode spørsmål. Skiftenøkler er justerbare, og uansett om skruen skal løsnes eller strammes, så fikser skiftenøkkelen det: – vel og merke, om håndverkeren håndterer verktøyet på rett måte. Sånn er det også med gode spørsmål, de avpasser seg anledningen, treffer aktuelle behov, gir håp, skaper refleksjon og legger til rette for den gode samtalen.

Vi ønsker gjerne et bredt og mangfoldig engasjement i menighetene våre. Hvordan? Hva kan skje om vi i større grad legger til rette for bredere involvering? Ofte har jeg da sett at taus kunnskap og innestengte ideer kommer til overflata. En god idé blir gjerne enda bedre når den deles med flere. Men det fordrer trygge ledere og åpenhet hvor det fritt kan stilles kreative og kritiske spørsmål som gir oss flere perspektiver, utfordrer tankesett og kan få oss ut av fastlåste mønster og hjulspor.

Min mormor fikk kreft, men til lege ville hun ikke! Svulsten vokste og hun holdt det for seg selv til det var for seint å gripe inn. Følgelig døde hun relativt ung! Hva hadde hun egentlig å risikere? Var det spørsmålene fra legen hun fryktet, mon tro?

Å jevnlig ta en helsesjekk gjør vanligvis våre liv tryggere, både for en selv, familien, venner og kolleger rundt oss. Men hva med jevnlige «helsesjekker» av tilstanden i menigheten, der vi åpent og respektfullt stiller de spørsmålene vi kanskje undertrykker, eller kvier oss for? Hvordan kan vi ellers vite hvordan vi egentlig har det?

Mer eller mindre bevisst søker vi trygghet i forskjellige relasjoner, og vi kan ha en indre dialog med oss selv der vi spør: 1) Er du glad i meg? 2) Kan du hjelpe meg? 3) Kan jeg stole på deg? Det er spørsmålene barn i sitt følsomme sinn spør sine foreldre, mann og kone seg imellom, elever sine lærere, menighetsmedlemmer sine ledere osv. Om svarene er unnfallende, tvetydige og bleke, hva tyder det på?

Å bli eldre er naturlig – men kan vi unngå å bli sløve og tiltaksløse? Nysgjerrighet forbygger «aldring». Den holder oss lyttende, lærevillige og vitale.
Hvilket spørsmål står fortsatt ubesvart eller venter på å bli løftet frem i din sammenheng?

MAKT OG MAKTBRUK

Kan bevissthet om effekten av egen og andres adferd påvirke hvordan vi velger å bruke makt?

Det verste og det mest nærliggende eksemplet på destruktiv maktbruk for tiden er krigen i Ukraina. Den viser med all tydelighet hvilke grusomheter makt kan lede til. Men nettopp her i Ukraina hvor mange kjenner på maktesløshet, er det også motsatte eksempler på maktbruk. Vi kjenner til mennesker og organisasjoner som bevisst bruker sin makt og alle tilgjengelige ressurser konstruktivt! De lindrer nød der hvor makt har ført til lemlestelser, drap på sivile, ødelagt infrastruktur, og lagt samfunn og store by- og landområder øde.

I. MAKT

Maktbruk er et sammensatt og mellommenneskelig fenomen som vi alle må forholde oss til, på en eller annen måte. For der hvor det er to eller flere samlet, utsetter vi oss selv og andre for en eller annen form for maktbruk. Det kan være fra destruktiv tvang og trusler til å kunne gi støtte og hjelpe andre.

Endre Sjøvold (2016) har forsket på maktbruk og han peker på at nøkkelen til å kunne mestre maktbruk, er å være – bevisst effekten av egen og andres atferd.

Han viser til 6 maktbaser: Konspirasjonsmakt. Tvangsmakt. Belønningsmakt. Ekspertmakt. Legitim makt. Relasjonsmakt. Hver for seg har de karakteristiske kjennetegn (2016, ss. 13-23).

Hensikten med studiet til Sjøvold er at vi skal kunne lære å gjenkjenne maktbasene og forstå forskjellene; samt bli bevisste på hva maktspill er, enten formell eller uformell maktbruk; likeså å bli bevisste på dårlige holdninger og foruroligende atferd (2016, s. 12-13).

Det tar tid, for som han uttrykker det, – makt kan være krevende å oppdage og dens vesen er komplekst og uforutsigbart. Men nettopp bevissthet og kunnskap om de forskjellige basene kan bidra til at vi unngår mer eller mindre ubevisst å manipulere andre eller selv å bli lurt.

For å trekke inn andre forfattere og innfallsvinkler, avgrenser jeg meg til de to første: konspirasjonsmakt og tvangsmakt.

II. MAKTBRUK

Konspirasjon og tvang

– Konspirasjonsmakt. Utøveren er god til å lese, forstå og tolke dynamikken i sosiale situasjoner. Han/hun er også dyktig til å finne ut hvor folk er sårbare, ikke for å gi støtte, men for å ramme de mest sårbare områdene, særlig hos rivaler, eller personer som oppleves å stå i veien. Hensikten er å styrke sin egen posisjon og svekke «offeret» – ved å så tvil om vedkommendes integritet.
Kjennetegn: Spiller på egne og andres følelser, er selvopptatt, kald og beregnende, selvmedlidende, provoserende, og uforutsigbar.

– Tvangsmakt. Utøveren er i posisjon til å bruke sanksjoner, har midler til å tvinge, true og straffe. Med mindre ikke «offeret» bøyer seg inn under makten, eller finner en vei ut av forholdet, kan det for eksempel i et arbeidsforhold bli svært vanskelig for «offeret». Maktutøver har liten medfølelse, forståelse eller evne til å tenke seg inn i offerets perspektiv og tilstand.
Kjennetegn: Atferden er kontrollerende, rigid og påtrengende; holdningen er konkurranseorientert og selvsentrert.

Sjøvold, som nevnt, peker på betydningen av å være – bevisst effekten av egen og andres atferd. Liz Wiseman (2022) har i sin forskning påvist effekten av adferd og samlet forskjellene under termene, «Multiplier» og «Forminsker».

Begge to er maktutøvere, men tenker og handler svært ulikt:
«De finner aldri ut av det uten min hjelp», tenker «Forminsker»,
mens «Multiplier’s» holdning er:
«Folk er intelligente og finner ut av det selv».

Wiseman viser videre kontrasten mellom «Multiplier» og «Forminsker»:

MULTIPLIER:
1. Talentmagnet. Tiltrekker seg talentfulle medarbeidere, oppmuntrer og utvikler og bruker deres gaver og utrustning.
2. Forløser. Skaper en kultur som frigjør folks tanker, gaver og tjenester.
3. Utfordrer. Definerer muligheter som får folk til å yte mer.
4. Framelsker drøfting. Fremmer transparente og sunne beslutninger via konstruktive og formålstjenlige diskusjoner.
5. Investor. Gir andre eierskap over deres resultater og investerer i deres fremgang.

FORMINSKER:
1. Imperiebygger. Tviholder på ressurser og underbenytter talenter og tjenester.
2. Tyrann. Skaper et utrygt og stressende miljø, der folks tanker og kompetanse blir undertrykt.
3. Bedrevitende. Har alle svarene og gir ordrer for å vise hvor dyktig en selv er.
4. Beslutningstaker. Tar impulsivt viktige beslutninger som gjør medarbeidere usikre og forvirrer organisasjonen.
5. Mikromanager. Skaper fremdrift og resultater kun gjennom sitt personlige engasjement.

Hva er forskjellen på resultatene mellom Multiplier´s holdning og atferd, versus Forminsker? Hun kom frem til følgende svar: Multiplier fordoblet (x2) effekten mens Forminsker reduserte den med mindre enn halvparten: < 50 % (2022, s.56).

III. Å VÆRE BEVISST EFFEKTEN AV ADFERD.

«Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» –Jesus Kristus*

Kunsten å omgås hverandre, er tittelen på en bok (Fløistad, 2008). Her anføres den greske definisjonen på klokskap: «evnen til å se fremover», – ikke for å sikre egen posisjon, men for å styrke og trygge felleskapet! Og han siterer Aristoteles som skal ha sagt: «Ingen kan være lykkelig uten at han vet at andre også er det.»

I denne sammenhengen fremhever forfatteren Jesus. Ifølge Fløistad, kan Jesu oppskrift på det å omgås mennesker og det å samle folk om et oppdrag, sammenfattes i fire punkter:

1. Du skal møte mennesker som likeverdige.
2. Du skal vise evne til tilgivelse.
3. Å være en del av et fellesskap krever noe.
4. Jesus hadde kjærlighet til sine medmennesker.

Hvilke forskjeller er det mellom punktene over, versus konspirasjonsmakt/tvangsmakt, samt adferden hos «Forminsker»?

Kontrasten er vesentlig. Som for eksempel, tvangsmakt og tyrannen som sprer frykt – undertrykker folks tanker, kompetanse og ideer – i motsetning til å møte folk og individer med likeverd og respekt.

«Veien til å bli god til å bruke eller avsløre maktbruk går gjennom det å bli god til å lese sosiale situasjoner og bli bevisst effekten av atferd.» (Sjøvold, 2016, s.214)

IV. OPPSUMMERING

Makt + Holdning + Valg + Atferd = RESULTAT

Litteratur/kilder:
Sjøvold, Endre. Makt og maktbruk i arbeidslivet, 2016.
Fløistad, Guttorm. Kunsten å omgås hverandre, 2008.
Wiseman, Liz. Multipliers. Hvordan de bedste ledere gør alle klogere, 2022.
*Markus evangelium 10,42-45

VEKST FREMFOR STAGNASJON …

For en tid siden reflekterte jeg en del på emnet, VEKST. Da oppdaget jeg et akronym jeg ble nysgjerrig på (jfr bilde).

Selv om akronymer er ufullstendige, kan dem likevel aktualisere og belyse sider ved emner det kanskje ellers er vanskelig å få øye på. Det kom for meg i forbindelse med forberedelsene til en menighetsweekend hvor jeg hadde ansvaret for undervisningen.

Faktorene i modellen viser at vekst er sammensatt, sårbart, men mulig å erfare, både individuelt og som fellesskap.

Vekst har sammenheng med de valg du tar
– Hvordan har du kommet dit du er i dag? Mitt svar kan jeg sammenfatte i ett ord: Valg. Ikke en enkeltstående beslutning, men en rekke valg. De har vært forskjellige, ikke like viktige, eller gode, men likevel har de i mer eller mindre grad påvirket retningen, og brakt meg dit jeg er i dag.

Om du vil fordype deg i kildematerialet, kan du lese 1. Korinterbrevet, Filipperbrevet, Brevet til Filemon og Apostelens gjerninger (Apg). Om det er for omfattende, kan du avgrense lesningen til kapittel 6, vers 1 – 7 i Apg.

En mulig modell
V = Visdom
E = Ekspansjon
K = Konflikt
S = Samarbeid
T = Tro-fast-het

Visdom

Visdom og kunnskap er ikke det samme, og kan lett forveksles. Selv om kunnskap er fundamentalt, kan kunnskap ikke erstatte eller kompensere for visdom.

«Vismenn har legedom på tungen» – Kong Salomo

Kunnskap opplyser oss og gir oss mer eller mindre viktig informasjon om ting og tang, personer, steder og innen ulike fag- og saksfelt. Hvordan vi gjøre oss bruk av kunnskapen og nyttiggjør oss av den, avgjøres hvorvidt visdommen får gjøre seg gjeldende.

I trafikken kan vi se forskjellen nokså tydelig. Det er vanligvis ikke kunnskap det skorter på når vi får fartsbøter, men heller mangel på årvåkenhet og viselig framferd?

«Si til Visdommen: “Du er min søster”, kall innsikt (kunnskap) for din nære slektning. Så vokter de deg …» – Kong Salomo

ekspansjon

Tidlig i Jesu offentlige tjeneste håndplukket Han potensielle ledere. De var sammen med Ham og de observerte sin Mester nærmest døgnet rundt. Han lyttet, underviste, trente, utfordret og utrustet lærlingene til tjenende lederskap.

Det er verd å legge merke til hvordan legen Lukas, forfatteren av Apostelens gjerninger, beskriver evangeliets utbredelse de første tiårene etter Jesu oppstandelse og himmelfart.

Minuttene før himmelfarten gav Jesus dem et oppdrag og en tydelig plan. Den pekte på territorial utvidelse, multiplikasjon av ledere og en forsikring om Åndens kraft, langt utover deres kapasitet:

«Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende.» Apg 1,8

Bibelfortolkere* viser at Apostelens gjerninger har 7 deler, og hver del avslutter med en oppsummering, etter å ha beskrevet utbredelsen og effekten budskapet om Jesus Kristus hadde:

«De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse.» (2,47)
«Guds ord nådde stadig flere, og tallet på disipler i Jerusalem økte sterkt. Også en stor flokk av prestene ble lydige mot troen.» (6,7)
«Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.» (9,31)
«Men Guds ord hadde fremgang og spredte seg vidt omkring.» (12,24)
«Slik ble menighetene styrket i troen og vokste i tall for hver dag.» (16,5)
«Slik fikk Ordet fremgang og styrke ved Herrens makt.» (19,20)
«Uhindret og med stor frimodighet forkynte han Guds rike og underviste om Herren Jesus Kristus.» (28,31)

Bøker har vanligvis en avslutning, men det har ikke Apostelens gjerninger, nettopp fordi historien ikke er slutt! Fortellingen om Jesus fortsatte etter aposteltiden … Og fortsatt «skrives» det historie om hvem Jesus er, og hva han gjør gjennom sin verdensomspennende kirke. Og det på tross av ytre motstand, forfølgelser, forførelser, spenninger og indre konflikter, så ekspanderer kirken!

Konflikt

Konflikt er noe de færreste av oss liker, selv om det er normalt, naturlig og nøytralt i seg selv. Men hvordan vi håndterer uenigheter, påvirker utfallet. Det gir forfatteren av Apostelens gjerninger, legen Lukas: eksempler på, kapittel 6:1-7; 11:1-3; 15:1-35.

Ingen unngår konflikter, det være seg indre konflikter på det personlige plan, hvor vi hver for oss, mer eller mindre, kan kjempe med; frykt, tvil, lav selvfølelse, motvilje og sinne, osv. Ytre konflikter er gjerne uenigheter med andre, som for eksempel, interessekonflikter, verdikonflikter, ulike virkelighetsoppfatninger og kanskje uløste problemer, jevnfør: «elefanten i rommet». Slikt skaper støy, dårlig stemning og svekker samholdet og samarbeide.

For å unngå at konflikter eskalerer, men heller tilføre ny innsikt og vekst, er det gjerne måten konflikthåndteringen utføres på, som blir tunga på vektskålen. Håndteringen kan enten svekke, eller styrke samholdet og samarbeidet.

«De vise får vreden til å legge seg» (Ordsp. 29:8)

Samarbeid

Å samarbeide om å dyrke frem god jord å vokse i, ren og frisk atmosfære å puste i, et hensynsfullt miljø å leve i og ryddige forhold å tjenestegjøre i, er verd innsatsen!

Hva kjennetegner slike vekstmiljøer? Maxwell sier**:
1. Andre har kommet lengre enn deg.
2. Du møter stadig utfordringer.
3. Fokuset ditt er fremover.
4. Atmosfæren er dannende.
5. Du er ofte utenfor komfortsonen.
6. Du våkner til en ny dag med forventning.
7. Å gjøre feil er ikke din fiende.
8. Andre vokser jevnt.
9. Folk ønsker forandring.
10. Vekst er normalen.

Ugress vokser fritt og vilt i motsetning til utsøkte planter som krever næringsrik jord, godt klima og årvåkenhet.

Søstrene: Skuffelse, Mistenksom og Bitterhet, samarbeider om å hindre deg i din vekst og utvikling

En negativ innstilling ødelegger jordsmonnet, atmosfæren forgiftes, og veksten kveles. Men med en positiv holdning, derimot; forsterkes samholdet og samarbeidet, potensial frigjøres, fellesskapet løftes til nye høyder, flokken vokser, tjenester multipliseres, menighetens innflytelsen øker og territoriet ekspanderer.

TRO-FAST-HET

Tro-fast-het er et valg! «En tre-tvinnet-tråd ryker ikke så fort.» (Fork 4,12)

Refleksjon:

Visdom: Hva er forskjellen på kunnskap og visdom?
Ekspansjon: Hvordan sikrer du at arven etter deg vokser?
Konflikter: Hvordan håndterer du konflikter?
Samarbeid: Hvilke ferdigheter bør du særlig være obs på, og fortsatt utvikle?
Tro-fast-het: Hvor overbevisende er ditt valg?

Lykke til i din personlige vekst og for fellesskapet du tilhører!

* Walvoord & Zuck. William Berclay
** https://www.johnmaxwellacademy.com

Solist- eller lagspiller?

Om du drømmer om noe større kan du ikke skape det alene. Veien mot målet er sammen med andre.

Mot slutten av 70-tallet ble jeg oppmerksom på betydningen av å tjene i team. Men inntil da tenkte jeg mer som en solist og mindre slik gode lagspillere resonerer. Det tok noen år før min nysgjerrighet for teamarbeid virkelig ble vekket. Det jeg tidligere kun hadde ant et snev av, ble en overbevisning. Og da skjønte jeg hvor viktig det er med lagarbeid og ledertrening. I tillegg bygge sunn teamkultur som fostrer frem og gir næring til det beste i hver enkelt på laget.

«En einstøing følger sin egen lyst, glefser mot alle kloke råd» –Kong Salomo

Hva har TEAM-arbeid og modellen betydd for meg?

Den har:

hjulpet meg til å holde meg på sporet
gjort meg bedre – som å si VI fremfor jeg …
forsterket og mangfoldiggjort mitt bidrag
gitt meg anledninger til å gjøre det jeg er best på
frigjort tid til å praktisere 80/20-prinsippet: Loven om prioritering
gitt meg gode venner og medarbeidere
gitt meg muligheten til å la andre gjøre det de er best på
anerkjent talentet, speilet og vist meg mitt forbedringspotensial
gitt meg tilgang på ressurser og kontakter bortenfor min horisont
forent min drøm, lidenskap og utrustning i et målrettet og formålstjenlig tjenerskap.

I boken, Jesus on Leadership*, viser C. Gene Wilkes at teamarbeid ikke bare er en moderne greie, men en gammel og velprøvd metode. Han poengterer en rekke fordeler med lagarbeid basert på Bibelen:

Team involverer flere mennesker, og gir dermed mer ressurser, flere ideer og mer energi enn hva én person kan gi.
Team maksimerer lederens potensial og minimerer hans svakheter. Styrker og svakheter er mer utsatt hos individer.
Team gir flere perspektiver på hvordan de kan møte et behov eller nå et mål, og utformer dermed flere alternativer for hver situasjon. En persons innsikt er sjelden så dyp og bred som et team når det skal løse problemstillinger.
Team deler æren for seirer og deler ansvaret for nederlag. Dette fremmer genuin ydmykhet og autentisk fellesskap. Enkeltpersoner tar æren og ansvaret alene og det fremmer som regel stolthet eller følelsen av mislykkethet.
Team holder ledere ansvarlige for mål. Individer som arbeider alene, kan endre målet uten å stå ansvarlig for noe eller noen.
Team kan ganske enkelt gjøre mer enn en enkeltperson.

T-E-A-M-modellen

Ingen ting er så praktisk som en god teori (Kurt Lewin). Derfor setter jeg stor pris på modeller, metaforer, figurer og akronymer som gir mening og viser vei.

T = Tjenerskap
E = Enhet
A = Ansvar
M = Mål

Tjenerskap peker på den ideelle innstillingen. En dårlig holdning hos ett av teammedlemmene kan undergrave, forvitre og oppløse det beste teamet.

Enhet peker på verdier og normer, et uselvisk samarbeid, samhold og samhandling.

Ansvar markerer forpliktelsen hver enkelt i teamet har til å lede seg selv godt i forhold til felles verdier, normer og hva som best tjener teamets formål til enhver tid.

Det viktigste bidraget teammedlemmene kan gi hverandre er at en jevnlig vokser, styrker karakteren, øker innsikten, og utvikler relasjonelle ferdigheter.

Syretesten på om jeg leder meg selv godt, er om de nærmeste merker bedringer som styrker teamet og beriker miljøet rundt meg.

Mål definerer hvor teamet skal.

Modne og sunne ledere skaper trygge og gode vekstvilkår rundt seg.

Tjenerskap + Enhet + Ansvarlighet + Målbevissthet = ET MODENT TEAM.

Refleksjon

Ingen unngår å gjøre feil. Modellen har hjulpet meg til å identifisere læringspunkter.

Tjenerskap: Hvilken innstilling har du og hvordan påvirker den teamet?
Enhet: Hvordan er samholdet og samarbeidet – egentlig?
Ansvar: Hvem har ansvar for hva – og hva og hvem har du et særskilt ansvar for?
Mål: Hvor er teamet på vei?

* Wilkes, Gene. Jesus on Leadership: Timeless Wisdom on Servant Leadership. 1998

– Det blir kanskje aldri så feil at det ikke er godt for noe?

Hva om kravene vi stiller oss selv og andre gjør at vi kan fristes til å resignere fremfor å se at menneskelige feil tilhører normalen? Og tenk om det ligger gjemt verdier i våre tabber som kan gå tapt om vi ikke tar oss bryet å grave frem gullet?

Selv om vi vet at alle gjør feil, og kanskje hver dag, kan det likevel være vanskelig å innse at det faktisk er en del av livet. Ingen av oss kjører vel feilfritt i trafikken? Feilen trenger ikke å være så grov som å kjøre på rødt lys, men kanskje vi glemmer eller lar være å blinke ut av en rundkjøring.

De fleste har kanskje minner fra skolen eller studier der det gikk mer eller mindre galt. Det var ikke for å ramme deg personlig, ydmyke eller såre deg da læreren eller sensor påpekte feil, men for å gi en pekepinn på hvor du var i forhold til læringsmålet.

Hvis du klager hver gang du feiler, så blir nederlag og feil kun noe negativt. Men hvis du heller omfavner en lærevillig innstilling og tar deg tid til refleksjon, vil du trolig finne skatter som ellers ville gått tapt! Men det fordrer en ydmyk, aktiv og lærevillig holdning.

De fleste kan dra nytte av personlige seire, men viktigere er vel å lære av sine egne feil?

En modell
La meg foreslå en modell som dukket opp i meg for en tid siden mens jeg søkte å løse et personlig problem. Den er både enkel å huske og anvende: F-E-I-L-modellen:

Feil + Evaluering + Innstilling = Læring

FEIL
Alle kan som nevnt ta feil og følgelig også gjøre gale handlinger i forhold til en gitt standard. Det være seg leger og pasienter, advokater og klienter, lærere og elever, pastorer og medlemmer, arbeidsgivere og ansatte, trenere og utøvere, ledere og medarbeidere, politikere og velgere, forskere, dommere, leg og lærd, osv…

Å gjøre feil er ydmykende. Som for eksempel da jeg ble oppringt fra Statoil (nå, CIRCLE) Hamar og vedkommende i andre enden sier, – ifølge videoen vår har du fylt tanken på bilen din uten å gjøre opp for deg. Jeg rødmet og kjente svetten presset på. – Noe så flaut, tenkte jeg! Jeg reiste umiddelbart tilbake og gjorde opp for meg og beklaget min forglemmelse.

EVALUERING
Hensikten med evalueringen er å hente frem dyrekjøpt lærdom. Evaluering åpner for kritiske spørsmål, ettertanke og refleksjon. – Hva var det som gikk galt og hvilket ansvar har jeg i sammenhengen?

INNSTILLING
Hvilken holdning du velger når først en feil har skjedd, vil i stor grad avgjøre om du kommer styrket eller svekket ut av hendelsen.

LÆRE
Å late som man er perfekt er å bedra seg selv og andre.

«Alle snubler vi ofte. Den som ikke snubler og feiler med det han sier, er fullkommen og i stand til å holde hele kroppen i tømme.» (Jakob 3:2)

«Hvem kjenner sine egne feiltrinn? Frikjenn meg for dem jeg ikke vet om.» (Salme 19:13)

Uansett hvilke typer feiltrinn – store eller små, kjent eller ukjent – den ydmyke erkjenner sine skrøpeligheter. Også synder og feiltrinn uten å skylde på andre, bagatellisere eller bortforklare hendelsen. Om feiltrinnet er konkret og har gått ut over andre blir det ikke feil med en oppriktig og spesifikk unnskyldning!

Bibelen holder ikke noe skjult uansett hvem eller hva det gjaldt. Helter avkles, og seirer og nederlag brettes ut …

Kong David gjorde feil ved flere anledninger. Men han innrømmet tabbene, som for eksempel etter en betydelig seier over filisterne. Her ble han fristet til å telle antall soldater under sin kommando. Triumfen gikk ham til hodet, og i stedet for å ære Gud som var hans «skjold og styrke» * – tok han ære til seg selv. Det reagerte Gud på. David ble hovmodig og led et smertelig nederlag **. Men han gav ikke andre skylda for sitt feilgrep, han tok ansvar for sitt valg, erkjente tabben, omvendte seg og tilbad Herren, og fornyet sin overgivelse til Gud!

Apostelen Peter opplevde både opp- og nedturer. Han var blant dem som fikk se Jesu herlighet – på forklarelsens berg (Mark 9:2-13). Han proklamerte at Jesus var Messias (Matt 16:13-20) og han gikk på vannet (Matt 14:27-30). Men når det gjaldt som mest, sviktet Peter sin Frelser ved å fornekte ham tre ganger den natten Jesus ble tatt til fange. Men Peter unngikk likevel den største feilen, nemlig å gi opp. Han erkjente fadesen overfor Ham han hadde sveket og sviktet totalt. Peter lærte av sine feil. Han reiste seg fra den dypeste mislykkethet og inn i en rik tjeneste for sin Herre og Frelser!

Historien om «Den bortkomne sønnen» som kom hjem til far igjen, viser at vi alle har fått vår frie vilje (Luk 15:11-32). Gutten valgte selv sin egen vei. Han ønsket frihet og uavhengighet, ødslet bort arven og tok en rekke dårlige valg.

Men etter å ha nådd bunnen, begynte han å lengte etter et bedre liv. Han reflekterte og sammenlignet hvordan livet hans var før og nå. – Hva gikk galt og hvem andre enn meg selv har ansvaret for at jeg har havnet der jeg er nå? Han tok ansvar for sine gale valg og bestemte seg for å vende hjem og be om tilgivelse. Det valget ble hans redning og historien har blitt en av verdens mest kjente og gripende fortellinger.

Til ettertanke: Tenk på et feilgrep eller en tabbe du ikke har fått håndtert og bearbeidet. Ta deg tid til å grave frem gullet. Bruk gjerne F-E-I-L-modellen: Feil + Evaluering + Innstilling = Læring.

* 2. Sam 22:3
** 1 Krøn 21:1-28

Hvordan vi håndterer våre følelser påvirker oss mer enn vi kanskje er villig til å innrømme?

Vi har alt å vinne med å være ærlige i møte med egne følelser. Å fortrenge, fornekte eller ignorere dem kan lede galt av sted og i verste fall ende opp med at vi blir slave under egne følelser.

Ingen andre eier mine følelser. Derfor er det feil om jeg skylder på andre for mine følelser: – Det er du som gjør meg sint!

Vel, når en eller annen trykker på noen bestemte «knapper», kan jeg bli både provosert og indignert. Men ingen andre kan ta ansvar for hva jeg føler, velger å si eller gjøre!

Det samme gjelder følelser som takknemlighet, glede og tilfredshet. Ingen har ansvar for at jeg skal føle meg takknemlig, glad eller begeistret. Dette er følelser jeg velger alt etter hvilke tanker jeg omfavner (Fil 4:8). Hvis andre enn meg selv var ansvarlige for min glede eller tilfredshet, kunne jeg bare oppleve så mye lykke som de unte meg eller evnet å gi meg.

Dr. Dan Reiland anfører fire ulike følelser som kan være krevende å håndtere: Frykt, sinne, motløshet og usikkerhet. Disse følelsene kan enten motivere eller paralysere, alt etter hvilke kognitive grep som velges.

En MC-fører kan, for eksempel, bli så redd i møte med en elg at vedkommende blir stiv og handlingslammet. Men det er mange eksempler på MC-førere som har håndtert følelsene og styrt unna faren ved å «bryte sykkelen ned» i ønsket retning!

Selv om jeg har kjørt en del storsykkel så er det ikke mc-førere jeg her tenker på, men vi som er ledere i en eller annen sammenheng.

1. Frykt kan lamme initiativ. Den kan skremme deg fra å ta den samtalen du innerst inne vet du bør gjennomføre. Den kan hindre deg fra å ta en «risiko», når Gud ber deg om å «gå på vannet». Den kan føre til at du lar muligheter gå tapt på grunn av hva andre måtte tenke i en gitt situasjon. «Menneskefrykt fører i snare, men den som setter sin lit til Herren, han blir berget» (Ordspr 29,25).

Mot er ikke fravær av frykt. Ta grep! Konfronter frykten med en aktiv handling!

2. Sinne. Om harme kommer ut av kontroll vil det koste dyrt. Lederskap kan gå tapt og personer kan bli påført skader det er krevende å reparere.

Vanligvis bærer vi over med hverandre om det koker over en sjelden gang. Men om vrede er en del av lederstilen er det uakseptabelt. Varsellampene bør da lyse og nødvendige tiltak iverksettes av ansvarlig ledelse.

Om ukontrollert sinne er din utfordring er det frihet innen rekkevidde. Men du kan neppe håndtere problemet helt på egen hånd. Jeg vil oppmuntre deg til å ta kontakt med en som evner å lytte til din fortelling, analysere og hjelpe deg til å løse opp i eventuelle underforliggende spenninger fra fortiden.

3. Motløshet kan se ut for å være et av de kraftigste våpen djevelen bruker for å nøytralisere åndelige ledere.

Motløshet i seg selv svekker ikke en leders tillit i samme grad som sinne kan forårsake. Og motløshet behøver heller ikke å lamme i samme grad som frykt. Men likevel har motløshet kapasitet til å forstyrre og tappe oss for kraft, kjærlighet og visdom (2Tim 1:7).

Motløshet stammer ofte fra løgnens far (Joh 8:44) som manipulerer frem gale perspektiver, slik Timoteus erfarte. Men Paulus oppmuntret ham: “For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.»

Å isolere seg når motløsheten begynner å feste sitt grep er uheldig. Ta heller kontakt med en du vet du kan være fortrolig med. Å be sammen og lese utvalgte bibelord gjør det ubekvemt for «motløshetens ånd».

4. Usikkerhet er en ubehagelig følelse. Særlig når du aller helst vil være sikker i din sak. Kanskje vi oftere er usikre enn vi tør innrømme for oss selv og andre?

Følelsen er nok mer alminnelig enn vi har til vane å være åpen om. Usikkerhet og motløshet er oftest ikke så negative som sinne og frykt. Men hvis vi ikke vokser ut av usikkerheten kan den hindre kreativ tenkning og fornyelse, samt en god og sunn utvikling.

Til ettertanke: I hvilke situasjoner hindres du av følelser som frykt, sinne, motløshet og usikkerhet? Hvilke grep må du ta for å overvinne følelsene og bli herre i eget liv?

Kilde/Litteratur
Reiland, Dan. Confident leader! 2020