Personlig vekst og utvikling

Hva kjennetegner ledere som hjelper andre til modning og vekst?  

De jeg tenker på, er ikke først og fremst opptatt av egen fremgang og velvære, men ser på seg selv og andre i et videre perspektiv. Derfor lengter de etter å bli bedre. De tar initiativ som bidrar til modning og vekst i eget og andres liv. De lytter, er følsomme og øser ut av sin tid, erfaringer og ressurser. De gir anerkjennende ord, stimulerer og heier frem vekst og modning. De er rause på oppmuntringer, rettskafne og kloke, og de går foran med et godt eksempel som det er trygt å følge.  

Vårt største eksempel for etterfølgelse er jo Jesus. Han lytter medfølende og er levende interessert i hvordan den enkelte har det og er opptatt av hvor individene er på vei. Ser du gruppens potensial og i hvilken retning de beveger seg?

Hvordan skape fellesskap, der medarbeidere kjenner seg verdsatt for sin egen skyld og hvor deres evner og anlegg blir bekreftet og får vekstvilkår? Der prøving og feiling, lytting og ærlige tilbakemeldinger (ros & ris) er definerte verdier. 

Hvordan lytter du? Lytting er muligens en av lederferdighetene som blir minst påaktet og øvd på. I følge forfatterne Ogne & Roehl er det fem lytternivåer: 1) Ignorerende lytting. 2) Late som lytting. 3) Av og på lytting. 4) Hensynsfull lytting og 5) Empatisk lytting. 

På hvilket nivå lytter du vanligvis? Hvordan uttrykker du genuin medfølelse? Når lyttet du sist på fjerde og femte nivå? Å vise medfølelse er vel en dyd som kan utvikles? Hvordan skjerper du lytterferdigheten? Det handler jo om å ta andres virkelighet, følelser og omstendigheter på alvor.

Hva er ditt forbedringspotensial? Hvilke problemer er det som stadig gjentar seg og kanskje blokkerer veksten for deg og andre? Kan det være engstelsen for å motta/gi ærlige tilbakemeldinger? Be om hjelp? Uansett hva det er; å ignorere problemene eller bagatellisere dem kan koste dyrt. 

Gjennom årene har jeg hatt stor glede, nytte og hjelp av mentorer, veiledere og medvandrere. Samtlige har bidratt på ulikt vis til min modning og vekst. Men initiativet og ansvaret har alltid ligget hos meg. 

Hva gjør du i dag som sikrer modning, vekst, sunn og god innflytelse i morgen? Hvilke ressurser har du koblet deg på som utfordrer, gir næring, stimuli, modning og vekst? Hvem utruster du, hvordan, og hvem holder deg ansvarlig?

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

– Hjelp, nå orker jeg ikke mer!

Det gjør inntrykk å treffe folk som har det tøft, men enda verre å møte ledere som er nær ved å gi opp.

Gode intensjoner og ønsker er ingen garanti mot skuffelser og oppgitthet. Årsaken til fristelser er ofte sammensatt, men følelsen av å ikke strekke til er tyngre enn en leder kan tåle i lengden. 

Dersom lederen ikke tar grep, kan situasjonen eskalere og lederen mister grepet og styringen. Symptomene er gjerne usikkerhet, lav motivasjon, forvirring og frustrasjon. Gleden avtar, fokuset svekkes, engasjementet daler og gløden trues.

I gode tider er det lettere å lede! Da er det bevegelse, entusiasme og initiativ. Engasjementet er glødende og smittene. Verdiene synes klare, samholdet er sterkt, moralen og arbeidslysten er høy, kulturer bygges og alt ser lovende ut. 

Klok er den leder som forbereder seg til å møte ulike scenarier. Slik at han/hun er bedre rustet til å lese, tolke og håndtere situasjonen. I motsatt fall kan responsen i verste fall bli irrasjonell.

Jeg vil understreke; om situasjonen går på helsa løs, bør du oppsøke profesjonell hjelp. Det året jeg opplevde min hittil tøffeste tid som leder, ble nettopp et par uker ved ”Institutt for Sjelesorg” til uvurderlig hjelp. Her fikk jeg profesjonell hjelp til å se ulike forhold og hendelser i et utvidet perspektiv.

Hvordan forbereder du deg på kriser? Hvilke grep kan du ta når du fristes til å gi opp? Det kan hende at hjelpen og svaret er nærmere enn du tror? 

1. Nettverk. Hvilke ressurser har du rundt deg?

Hvem har du bygget relasjoner med? For en del år siden var noen ledere samlet for å drøfte hva kristendom er. De diskuterte ulike tekster, men ble ikke helt fornøyd før de kuttet teksten ned til ett ord og både begeistret og overrasket erklærte: – Kristendom er relasjon!

Hvem er det du kjenner som besitter nettopp den kompetansen du trenger? Kanskje hjelpen er nærmere enn du hittil har reflektert over? Kanskje så nær som en telefon, en mail, en sms, eller et besøk, der du ganske enkelt deler ditt behov og spør; – kan du hjelpe meg? Om det er vanskelig, finn ut om det er beskjedenhet eller stolthet. Det første kan du be Gud hjelpe deg med, det andre vil Han nok be deg om å omvende deg fra.

2. Kunnskap. Hvilke emner vil du ha nytte av å studere? 

Ikke noe er så krevende i lengden som å gå i for store sko. Eller for å si det sånn, når oppgaven er større enn du kan fylle. 

Inge ledere er like, heller ikke hva talent, utrustning og kompetanse angår. Men felles for alle ledere er at lederen først og fremst må lede seg selv. Ta ansvar for vekst og utvikling i eget liv, med det formål å kunne tjene fellesskapet mer effektivt og hensiktsmessig. 

Nå for tiden er tilgangen til kunnskap lettere enn noen gang. Det bugner av ressurser, bøker og online-kurs på nettet. For tiden er jeg koplet på tre ”læreinstitusjoner” og tar en rekke åndelige og praktiske kurs for å stå bedre rustet i livet og tjenesten.

3. Kjennskap. Hvordan er ditt andaktsliv?

Som tidligere anført: – Kristendom er relasjon. Du kan altså; personlig og når som helst og hvor som helst snakke med Jesus, din beste venn, vår Skaper, Frelser og Herre! Han kan du dele absolutt alt med!! Det som ergrer og frustrerer, medarbeidere som kanskje har sviktet eller motarbeider, saker som virker håpløse, udekte behov, innsikt og åpenbaring over et eller annet.

Ingen kan guide bedre og mer presis enn Den Hellige Ånd. Han vet alt og kan alt! Da jeg befant meg i krisen jeg nevnte, og hadde det som tøffest, opplevde jeg i mange måneder at Jesu ånd pekte på hvilken bok i Bibelen jeg skulle lese – måned etter måned. Bøkene åpnet seg på en helt ny måte og jeg så lys i Hans lys og lærte Han å kjenne på et dypere og mer inderligere plan!

I et av lederkursene hos Equip, Million Leaders Mandate, vises det til en amerikansk studie av ledere som hadde falt i moralske synder. Studiet avdekket noen fellesnevnere hos deltakerne i undersøkelsen. En av dem var nettopp et lunket og slurvet andaktsliv.

En levende Kristus-relasjon er uerstattelig! Dette er jo selve livet og fundamentet, men likevel unngår ikke lederen å møte krevende situasjoner i perioder. Hvordan lederen responderer, kommer an på hvor godt forberedt og rustet han/hun er. 

Tillit

En av de beste komplimenter jeg får er når noen sier noe sånt som: ”Deg kan jeg stole på!” 

Vanligvis tenker vi ikke over hvor viktig nettopp troverdighet er, selv om vi bevisst eller ubevisst stiller spørsmålene: – Bryr du deg om meg? Kan du hjelpe meg? Kan jeg stole på deg?

Når det gjelder lederskap fordres det karakter, kompetanse og ferdigheter. Selv om kompetansen kan være høy og ferdighetene velutviklet, vil likevel fravær av tillit komplisere et forhold og muligheten til å lede an og influere.

Tillit kan man ikke ta lett på. Det opparbeides gjennom år, men kan lett rives ned. 

Tillit eller mangel på tillit må ikke forveksles med det å ”like” eller ”ikke like” noen. Selv om jeg er uenig med en person, eller har en annen personkjemi er selvsagt ikke det god nok grunn for ikke å ha tillit til vedkommende. Noe helt annet er karakterbrist som viser seg i uærlighet, skjulte agendaer som kommer for en dag, eller mangel på åpenhet.

– Det blåser på toppene! Lederskap kan i perioder være tøft og krevende. Ledere testes mer enn andre. Ikke minst i forhold og saker som setter integritet og verdier under press. 

Men hva svekker vanligvis tilliten mellom medarbeidere og en leder? Det kan være mange ulike forhold som spiller inn . Men la meg likevel anføre…

1. En opplevelse av at lederen ikke bryr seg. Altså, fra hjertet. Det gir en følelse av ikke å være elsket for sin egen skyld. Man opplever heller å være en brikke i et spill, eller en ressurs for et avgrenset prosjekt. Følelsen av at lederen kan hjelpe uteblir. Selv om lederen har kompetanse på mange områder, tærer det på tilliten hos medarbeidere hvis det er mangel på empati og støtte; ja, det å bli hørt, sett og verdsatt.

2. En følelse av at noe skjules. Kanskje ikke noe galt, i og for seg. Men i stedet for å vise sårbarhet, kompenseres blant annet usikkerhet med en eller annen kamuflerende manøver. Og det oppleves ikke redelig. Aller verst er et hemmelig liv og agendaer som ikke tåler dagens lys. Åpenhet kan være en stor styrke som gir andre trygghet og tillit i forskjellige situasjoner.Personer som er åpne om sine svakheter, fall og nederlag vinner alltid mitt hjerte og tillit bygges!

3. Løftebrudd. Det er trist når medarbeidere og andre ikke erfarer det lederen har lovt, skriftlig så vel som muntlig. De fleste forventer at ledere holder ord. Lover lederen å komme til et avtalt tidspunkt, forventes det at han/hun ankommer til tid. Lover lederen å levere et produkt, forventes det at løftet innfris innen ”deadline”. Har lederen gitt forsikring om taushetsplikt, forventes det at den er absolutt. Brudd på løfter, undergraving av elementære og rimelige forventninger ruinerer tilliten. 

Hvordan kan du som leder bygge tillit? Svaret er også her sammensatt og muligens mange, men likevel tror jeg at tre forhold utmerker seg:

1. Øv deg daglig i å elske mennesker. Prosjekter er sekundære, folk og medarbeidere er viktigere!

2. Vær transparent. Ikke hold noe skjult som angår liv og tjeneste. Vær åpen med medarbeiderne dine og inviter dem til å være åpen og direkte med deg. Det du eventuelt sliter med og som det ikke passer å dele med hvem som helst, bør du søke hjelp med hos en mentor, medvandrer, veileder, fortrolig venn, eller en sjelesørger som du har tillit til, og som også kan holde deg ansvarlig for dine tanker og handlinger.

3. Hold alltid ord. Om du av ulike grunner ikke kan innfri det du har lovt eller forespeilet, vær raskt ute med å be om unnskyldning!

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

– Kan man være kristen og drikke alkohol?

Fra tid til annen og av ulike grunner har jeg fått dette spørsmålet. «Ja» har jeg svart. Samtidig har jeg gitt uttrykk for mitt avholdstandpunkt. Vel og merke, uten å fordømme andre som har valgt en liberal holdning til spørsmålet. 

Når man vet hvilke familietragedier, samfunnsmessige skader og kostnader rus fører med seg skulle vel dét, uavhengig av livssyn, være en god nok grunn for å argumentere for avhold? En avholdende livsstil er mest effektiv i kampen mot rusavhengighet.

Ledere påvirker andre. Derfor er det ikke likegyldig hvilke valg ledere, foreldre, pastorer og andre forbilder gjør i forhold til alkohol og andre rusmidler.

Når uværet rammer

Å tenke seg et liv uten stormer er utopisk. Uvær, så vel som motbakker og ulike typer prøvelser eller tester, hører med til det å være menneske. Sånn er det bare, og klok er den som rigger seg for stormer.

Etter noen tiår ser jeg i min trosreise hendelser og prosesser som endte godt, noen svært godt, mens andre – i ulik grad – fikk skrale utganger. At jeg har landet såpass greit ned på beina er jeg ydmyk og takknemlig for. 

Både i teori og i praksis gjelder det at dersom du ikke samarbeider med grunnleggende prinsipper vil de motarbeide deg. Som for eksempel tyngdeloven. Den er som alle prinsipper, den krever respekt!

Havner en i uvær gjelder det å akte seg for naturlovene, samt navigere stødig og målrettet. Men uten faste holdepunkt og basiskunnskap bærer det lett galt av sted. Derfor undrer jeg meg over: Hvilke andre prinsipielle faktorer – foruten selve dynamikken i problemene – har satt preg på resultatene?Tre faktorer har fanget min interesse…

Kristenliv er RELASJON. Først og fremst med vår himmelske Far, vår Frelser, Jesus Kristus, og vår hjelper, Herrens Ånd. Å vite at man er i Guds hånd, uansett hva som skjer, er livsforvandlende. Da David lovpriste sin Gud brukte han bilder som klippenog festning. Begge borger for noe forutsigbart, sikkert og trygt! 

Videre peker Skriften på menigheten og relasjoner trossøsken imellom. Et ”lysfellesskap” (1 Joh 1,7) der verdier som nåde og sannhet, åpenhet, kjærlighet, ydmykhet, trofasthet, tilgivelse, rettferdighet og fred er de førende.

Naturligvis kan en ikke ha fortrolig kontakt med alle. Derfor må man velge hvemen slipper inn i livets indre rom. Det er avgjørende for et slitesterkt liv at en er koblet med familien og andre som bryr seg. Mennesker som har ektefølt medfølelse, og integritet og kompetanse til å yte hjelpen man så sårt trenger når kriser inntreffer. Å stå alene blir for tøft, selv for de mest robuste.

En god venn har ingen agenda utover detå være venn. Slike venner er ærlige og sier sannheten som den er. Ikke hvor som helst og når som helst, men i rette tid og i kjærlighet. Som for eksempel da en kollega viste et bilde av en som overlevde en mordbrann. En av hans gode venner sa til ham: «Nå kan du velge å bruke asken til å grise ned omgivelsene eller tegne et kunstverk». 

«Hvordan ser livet ditt ut – sett fra månen?»Det spørsmålet stilte en god venn til kompisen sin som hadde havnet i et fryktelig uføre. Han skvatt først, men déthjalp – for vedkommende fikk en aha-opplevelse. Perspektivet ble utvidet, og etter å ha reflektert en stund innså han at det stod ikke så aller verst til allikevel. Det hjelper å zoome – inn og ut, endre sitt perspektiv – og tenke hvilke kår andre har andre steder på kloden.

I en av fjellvettreglene heter det: ”Gå ikke alene”. Det er generelt et godt prinsipp. At stormer kommer er rimelig sikkert. Det er heller spørsmål om når. Å være rigget for uvær blir ikke feil. Er man en leder står man stødigere om en har bygget opp en indre sirkel, de man er mest fortrolig med. En mentorsom har gått veien før og hjelper deg å vokse. Modellersom gjør det du ønsker å gjøre. Heltersom du ser opp til. En etterfølgerdu trener og fostrer. En medvandrereller likemann somman har gitt tillatelse til å stille de tøffe spørsmålene – som f. eks: Hvordan pleier du relasjonen med Gud? – Har du relasjoner som er i konflikt med dine verdier? – Har du prioritert riktig i forhold til din utrustning, verdier og mål? – Hvordan styrker du karakteren? 

Å navigere rett, fordrer INNSIKT. Å kjenne sin Bibel og erfare Åndens åpenbaring over Ordet, er et uvurderlig aktivum. Skriften er tydelig på hvemden troende er, nemlig et Guds barn. Det gir trygghet og forsikring om at en er ønsket, akseptert, elsket, betydningsfull og unik, uavhengig av omstendigheter, prestasjoner, eller mangel på slike. 

Å kjenne sin identitet – altså; at man er en ny skapning i Kristus – gjør at en vet hvilke verdier som teller, også i krevende perioder. En vet at ankerfestet ikke er ens eget image, prestasjoner, eller antall likes i sosiale medier etc. Nei, det er barnekåret; relasjonen med Gud, vår gode Far, hans Sønn og vår bror, samt Ånden, vår genuine hjelper. Altså; evige og tidløse ressurser og holdepunkt.

Gode navigatører drar nytte av tidligere erfaringer og basiskunnskapen. Graden av innsikt i relevante emner og verdier man har foretrukket påvirker kursen og hvordan en har det under ferden, samt resultatet!

Å vite hvor en skal er avgjørende om en har satt seg et konkret MÅL. Prinsippet gjelder på havet, i luften og på landjorda – uavhengig av værforholdene. 

Da jeg tidlig i livet, oppdaget Guds hensikt, ble nettopp hensikten primærmålet og min grunnleggende motivasjon. 

Orkanbyger, storm, nedbør, lyn og torden kan påvirke hvordan en har det på reisen og kan forårsake både frustrasjon og forsinkelser. Men prinsipielt kan omstendighetene – isolert sett – ikkerokke ved selve destinasjonen. Derimot påvirker MÅLET forberedelsene, disiplinen, valgene, motivasjonen og resultatet!

Oppsummering

Jeg får ikke anledning til å leve livet forfra igjen, men jeg har muligheter til å lære av erfaringene mine, både de gode og de dårlige. Detkan være verd sin vekt i gull og kan komme andre til nytte. 

Å ignorere stormens potensielle kraft kan koste dyrt. Likeså om en ikke forbereder seg og forholder seg til faste holdepunkt.

Jeg synes å ha erfart at jo bedre jeg har innrettet mitt liv etter prinsippene – ikke motarbeidet dem, men samarbeidet – jo mer har jeg erfart tryggheten og energien i: Relasjoner – Innsikt – Mål (R-I-M) – særlig når uværet har rammet.

– Jeg, en leder?

Det er et spørsmål en del lurer på.

Ledelse er ikke posisjoner eller titler. J. Oswald Sanders var visst nok den første som gav følgende definisjon: ”Lederskap er innflytelse” og John C. Maxwell supplerte, ”verken mer – eller mindre.”

Altså; alle har innflytelse. Selv foster og spedbarn påvirker hverdagen til de nærmeste. Slik sett er vi alle ledere.

Det store spørsmålet er hvilken innflytelse har vi på omgivelsene? Mor Therese og Adolf Hitler hadde én fellesnevner: Innflytelse! Men for en forskjell! Forskjellen lå i kilden de var koblet til og autoriteten de var underordnet.

Allerede på Bibelens første blader åpenbares Guds vilje og plan seg for mennesket: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»(1 Mos 1,26)

Kristne har fra tid til annen debattert emnet lederskap. Er det bibelsk å lede? Er vi ikke kalt bare til å være etterfølgere? Er vi ikke kalt til å være tjenere, underforstått, ikke herske? Vel, men kan vi stole på at lederskap er en bibelsk idé? Når vi studerer Bibelen nøye, ser vi at ledelse er jo en Guds bestemmelse. Gud er ikke bare den fullkomne lederen; Han har også kalt oss til å lede.

En lærer spurte: – Hva er de to viktigste dagene i et menneskets liv? Det ble stille en stund. Alle tenkte og satt litt fast. ”Jo”, svarte læreren; ”det var den dagen du ble født og den dagen du kunne gjøre rede for hvorfor?”

Vi er skapt til å ha innflytelse. Gud har gitt oss evne og mandat til å lede.

Som Jesu Kristi etterfølgere, er vi forskjellige personligheter, ulike nådegaveutrustninger, forskjellige kall og tjenester. Men felles for hver enkelt er at vi er SALT og LYS.

Hva er lysets og saltets unike egenskap? Innflytelse! Slik som mørke må vike for lyset og saltet hindrer forråtnelse, influerer vi hjem, menighet og samfunn. Utfordringen er å leve nær kilden og la seg forme og dannes av Jesus Kristus!

Vær frimodig og sterk i ditt lederskap!