– Hva er den største forskjellen mellom oss og Mor Theresa?
Spørsmålet kom bums på under en spasertur i Mosjøen, for over 20 år siden. Plutselig spurte min venn, Jan Nestvold: – Hva er den største forskjellen mellom oss og Mor Theresa? Jeg ble nærmest målløs for jeg ville jo helst gi et vettugt svar. Og kanskje i frykt for at svaret ble galt, valgte jeg å holde meg nokså stille og avventende.
«Jo, den største forskjellen mellom henne og oss er tankene!» Og han la til: «Hun var ei lita dame med store tanker».
Den satt, for å si det sånn, og samtalen pendlet inn på et spennende spor. Senere har spørsmålet ved forskjellige anledninger dukket opp, og hver gang har det utfordret meg til å tenke «utenfor boksen». Altså, dét Jan poengterte at fredsprisvinneren var god på!
Ja, mor Theresa fortjener den beste omtale og ettermæle. Nettopp fordi hun våget å tenke som hun tenkte. Hun tenkte ikke først og fremst på seg selv – men satt andres behov foran. Dessuten gikk hun utenfor komfortsonen, og gjorde det de fleste ikke ofret en tanke.
Store Norske leksikon har en artikkel om henne og viser til overrekkelsen av Nobels fredspris i 1979, der hun i talen poengterte formålet for tjenesten: «Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.» *
Nå gir det ikke mening om alle bokstavelig talt gjorde som Mor Theresa. Men vi kan la oss inspirere av hennes mot til å tenke større og andre tanker enn hva som kanskje er vanlig i våre sammenhenger?
Det er nå en gang slik at alt som materialiserer seg, starter først med en tanke. Det være seg livsverk lik Mor Theresas, eller kunstverket Mona Lisa, av Leonardo da Vinci, eller infrastrukturen i et land, ulike misjonsprosjekter, eller et hvilket som helst hus, båt, hytte, skyskraper, fly eller bilmerke etc. Med andre ord, det vi ser og kan ta å føle på, har sin opprinnelse i én usynlig tanke. Én idé kan legemliggjøres om forutsetningene ligger til rette for det.
Skapelsesberetningen viser at det som sees ble ikke til av det synlige**. Eksempelvis da Gud skapte mennesket:
«Gud sa: – La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» ***
Gud tenkte, erklærte og skapte. Og han formet altså mennesket med evnen til å tenke. Vi vet tanken trenger næring, hvile og søvn, men også trening! Den ligner en muskel som blir slapp, om den ikke møter ulike tester og utfordringer. Og den stimuleres til ytterligere bruk når den finner svar og får gravd frem skulte ressurser og muligheter.
Evnen har et imponerende potensial, men den er også sårbar. Et lite hjernedrypp kan visstnok svekke vitale anlegg og ferdigheter, og i verste fall sette hvem som helst ut av spill.
Tanken på hvor sart livet er, gjør meg ydmyk og ettertenksom. Men også takknemlig og forventningsfull, når jeg tenker på mitt og andres potensial, ressurser og muligheter!
Hva lærte jeg av Jans overraskelsesspørsmål?
At noen spørsmål evner å riste en løs fra mainstream og pendle tanken over på muligheter og ressurser som fortsatt venter på å bli oppdaget og komme til sin rett.
Kilde: * https://snl.no/Mor_Teresa
** Hebr 11:1-3
*** 1. Mosebok 1,26