Har du snakket med deg selv noen ganger? I virkeligheten snakker vi mer med oss selv – enn med noen som helst andre.
Ærlig talt; jeg er glad for at en del av mine indre dialoger ikke blir postet på Facebook, Twitter eller Instagram.
Hva bør jeg egentlig si til meg selv? Hva gjør den indre dialogen med meg og dem rundt meg? Blir min og andres livskvalitet svekket eller styrket? Hva er kilden? Hvilke tema eller personer dreier det seg stort sett om? Hva er budskapet som stadig repeteres?
Jeg synes å erfare at min ”Self-talk” påvirker min innstilling, legger føringer for min adferd og skaper gode eller dårlige følelser – alt etter hvilke tanker jeg tillater å dominere i min hemmelighetsfulle dialog med meg selv.
Vel, la meg få oppmuntre deg med en bibelfortelling som viser at om en ikke lar ”Self-talk” være det endelige ”ordet”, kan betydelige muligheter åpne seg.
Gideon ble en av lederne i Israel under dommertiden (1200-1000 år f. Kr). Det var stor krise i landet etter midjanittenes voldsomme plyndringer. Landet var okkupert og undertrykt; ”Israel ble helt utarmet av midjanittene”. I denne håpløse situasjonen kom Herrens kall og oppmuntringer til Gideon (Dom 6:1-16).
Gud tenkte større om Gideon enn han selv kunne forestille seg. Han ble en av Israels store helter, vel og merke etter at han lot Gud ha det avgjørende og siste ordet.
Hvordan Gideon i begynnelsen responderte viser nettopp at ”self talk” har gjort noe med ham. Og den påvirker hvordan han svarer på Guds røst.
Gideon så først utelukkende på omstendighetene, selv om Gud hadde troen på ham: «Herren er med deg, du djerve kriger» (v. 12-13). Gideon pekte på sin bakgrunn og historie og mente den diskvalifiserte han for oppgaven, selv om Herren vendte seg til ham og sa: «Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!»
Vi ser av fortellingen at en person som har snakket seg selv tilstrekkelig langt ned kan være krevende å overtale.
Gideon så på sine egne ressurser og tenkte: – jeg er ubrukelig! Han gjentok for Herren det han trolig hadde god trening i: «Hør, Herre! Hvordan kan jeg berge Israel? Min slekt er den svakeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.»
Altså: Gideon så verken Guds eller sitt eget potensial. – Da sa Herren til ham: «Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.»
”Det er ingen man dømmer så hardt som seg selv!”, hørte jeg en gang. Gjenkjennende?
Hva trenger du aller helst å høre deg selv si – til deg selv? Godt forankret i fortellingen om Gideon og ellers i Bibelen, kan du trygt erklære …
– Gud har en plan for meg:
«Herren er med deg, du djerve kriger.» (v.12)
– Guds styrke er i meg:
«Gå og bruk den styrken du har, til å berge Israel ut av hendene på midjanittene! Det er jeg som sender deg!» (v.14)
– Gud er med meg:
«Jeg vil være med deg, og du skal slå midjanittene, alle som en.» (v.16)