Måned: februar 2020

Iblant skjærer forhold seg, men å slutte å investere i relasjoner er vel like dumt som; – Å spare seg til fant. 

Ikke all investering er like heldig. Kanskje du har erfaring på investeringer som har kostet mer enn det smakte? Det gjelder i relasjoner så vel som i andre verdier. Men dét trenger ikke å skremme deg fra å investere. Gjør det vel? 

For noen år siden laget jeg en liten jordbærhage og erfarte prinsippet, det er en sammenheng mellom hvor mye jeg investerte av stell, og mengde jordbær plantene bar. Mon tro om det ikke er sånn med relasjoner også? 

Om jordbærplantene mine ikke blir stelt, tilført vann og gitt nødvendig næring, visner de og dør etter hvert. Samme prinsippet gjelder hvert år og slik er det jo også i forholdet mellom; ektefeller, familien, venner, leder og teamdeltakerne.

Lite og ingen ting gjør seg selv. Gode og sunne relasjoner bygges og vedlikeholdes over tid. 

Bibelen viser til en mengde forskjellige relasjoner. En del gikk det dårlig med. Som mellom Kain og Abel, Saul og David med flere. Mens andre gikk det bra for. Som for eksempel Moses og Josva. Begge to fikk nyte en langvarig relasjon. 

Gjennom fire tiår, med skiftende utfordringer, vokste deres relasjon dypere og sterkere. Moses investerte trofast i Josva og de la for dagen en gjensidig forpliktelse, de omfavnet Guds hensikt og navigerte etter felles verdier og mål. 

Å ha en oppmuntrende grunnholdning, slik vi ser Moses hadde overfor Josva gav resultater. Da Moses lot Josva velge noen menn får å kjempe mot amalekittene, sto Moses selv på en fjelltopp med opprakte hender, støttet av Aron og Hur. Det berørte Gud! Og Herren rakte ut sin hånd til frelse og seier for Josva og hans hær.

«Tid er penger», sies det. Moses investerte jevnlig tid med Josva. Relasjoner krever vedlikehold. Slik var det også i forholdet mellom Moses og Josva. Da Moses gikk opp i fjellet for å møte Gud tok han Josva med seg.

Relasjoner ryker om lojaliteten svekkes. Men hverken svik eller svikt fikk plass i forholdet mellom Moses og Josva. De gav hverandre uforbeholden hengivenhet. Derfor røk heller ikke forholdet. En gjensidig tillit rådet og Moses utrustet Josva til å lykkes ved å autorisere ham i folkets påhør.

Hva kjennetegner slitesterke forhold? At personene har en tillitsfull overgivelse til hverandre, en åpen og ærlig kommunikasjon, de bryr seg ved å sette den andres behov og ønsker foran sine egne, de skaper felles minner, vokser sammen og skaper verdier utover sin levetid.

Refleksjon:

• Hva i verden er mer verdifullt og viktigere enn mennesker? 
• Hvor hadde du vært om ingen hadde investert ressurser i deg?
• Hva og hvem investerer du i for tiden? 

Kilde og litteratur:
2. Mosebok 17, 24 og 4. Mosebok 27; 2. Mosebok 17:8-13; 24:12-13; 4. Mosebok 27:12-23.
Equip, Millinon Leaders Mandate
Maxwell, John and Parrot, Les. 25 Ways to win with people, 2005.
Maxwell, John. Be a people person, 2007
johnmaxwellacademy.com

– Hva er den største forskjellen mellom oss og Mor Theresa?

Spørsmålet kom bums på under en spasertur i Mosjøen, for over 20 år siden. Plutselig spurte min venn, Jan Nestvold: – Hva er den største forskjellen mellom oss og Mor Theresa? Jeg ble nærmest målløs for jeg ville jo helst gi et vettugt svar. Og kanskje i frykt for at svaret ble galt, valgte jeg å holde meg nokså stille og avventende.

«Jo, den største forskjellen mellom henne og oss er tankene!» Og han la til: «Hun var ei lita dame med store tanker». 

Den satt, for å si det sånn, og samtalen pendlet inn på et spennende spor. Senere har spørsmålet ved forskjellige anledninger dukket opp, og hver gang har det utfordret meg til å tenke «utenfor boksen». Altså, dét Jan poengterte at fredsprisvinneren var god på!

Ja, mor Theresa fortjener den beste omtale og ettermæle. Nettopp fordi hun våget å tenke som hun tenkte. Hun tenkte ikke først og fremst på seg selv – men satt andres behov foran. Dessuten gikk hun utenfor komfortsonen, og gjorde det de fleste ikke ofret en tanke.

Store Norske leksikon har en artikkel om henne og viser til overrekkelsen av Nobels fredspris i 1979, der hun i talen poengterte formålet for tjenesten: «Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.» *

Nå gir det ikke mening om alle bokstavelig talt gjorde som Mor Theresa. Men vi kan la oss inspirere av hennes mot til å tenke større og andre tanker enn hva som kanskje er vanlig i våre sammenhenger?

Det er nå en gang slik at alt som materialiserer seg, starter først med en tanke. Det være seg livsverk lik Mor Theresas, eller kunstverket Mona Lisa, av Leonardo da Vinci, eller infrastrukturen i et land, ulike misjonsprosjekter, eller et hvilket som helst hus, båt, hytte, skyskraper, fly eller bilmerke etc. Med andre ord, det vi ser og kan ta å føle på, har sin opprinnelse i én usynlig tanke. Én idé kan legemliggjøres om forutsetningene ligger til rette for det. 

Skapelsesberetningen viser at det som sees ble ikke til av det synlige**. Eksempelvis da Gud skapte mennesket: 

«Gud sa: – La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» ***

Gud tenkte, erklærte og skapte. Og han formet altså mennesket med evnen til å tenke. Vi vet tanken trenger næring, hvile og søvn, men også trening! Den ligner en muskel som blir slapp, om den ikke møter ulike tester og utfordringer. Og den stimuleres til ytterligere bruk når den finner svar og får gravd frem skulte ressurser og muligheter. 

Evnen har et imponerende potensial, men den er også sårbar. Et lite hjernedrypp kan visstnok svekke vitale anlegg og ferdigheter, og i verste fall sette hvem som helst ut av spill. 

Tanken på hvor sart livet er, gjør meg ydmyk og ettertenksom. Men også takknemlig og forventningsfull, når jeg tenker på mitt og andres potensial, ressurser og muligheter!

Hva lærte jeg av Jans overraskelsesspørsmål? 
At noen spørsmål evner å riste en løs fra mainstream og pendle tanken over på muligheter og ressurser som fortsatt venter på å bli oppdaget og komme til sin rett.

Kilde: * https://snl.no/Mor_Teresa
** Hebr 11:1-3
*** 1. Mosebok 1,26

Kan det tenke seg at din innstilling kan påvirke dine ressurser og muligheter? 

Vi er alle formbare og sårbare. Tilbakemeldinger gjør noe med oss. Ingen unngår speiling på en eller annen måte. Iblant kan du bli møtt med taushet, ignorering, eller kanskje sårende ord som skuffer, mens andre ganger konstruktiv kritikk som løfter deg videre til neste nivå. 

Hvordan du responderer på tilbakemeldinger avspeiler gjerne hvilken innstilling som ligger til grunn. En sårende bemerkning kan i verste fall sette et lokk på ditt potensial og dermed i verste fall hindre en videre utvikling. Likeså kan også en oppmuntring som forsmås på grunn av feil innstilling, svekke en sunn fremvekst. Mens derimot en moden og konstruktiv respons viser en god holdning. Den øker sjansen for at skjulte ressurser forløses og kommer til sin rett. 

Vi har alle våre begrensninger, men den enkeltes kapasitet er trolig større enn vi vanligvis tenker over. Problemet er kanskje den at vi fokuserer mer på hindringene fremfor å tenke løsninger? Men kan innstillingen gjøre forskjell?

Den moderne psykologiens far, William James (lege og filosof), har sagt: – Den største oppdagelsen i min generasjon, er at mennesker kan forandre livet ved å forandre innstillingen sin.*

La meg først nevne. Det er en overdrivelse å si noe sånt som, – Alt står eller faller på innstilling, ganske enkelt fordi det er en del områder vi ikke kan påvirke, uansett om innstillingen er positiv. 

Som for eksempel, hvor du ble født. Valg av foreldre, søsken eller stamtavla. En god innstilling kan heller ikke erstatte manglende kompetanse, det være seg for piloter, tannleger, lærere, advokater, snekkere, etc. Sannheten ligger fast uansett innstilling!

At innstillingen gjør en forskjell er det mange eksempler på fra det praktiske liv. For eksempel, en skiftenøkkel er laget for å justeres i forhold til skruen eller mutteren. Ellers taper verktøyet sin hensikt. Temperaturen i kjøleskap bestemmes jo av hvilken innstilling som foretrekkes. Klare bilder, det være seg fra en billig mobil eller et avansert og kostbart speilreflekskamera, så avgjøres resultatet hovedsakelig av hvilken innstilling som velges.

I boken, Den store forskjellen**, peker Maxwell på noen sperrer som kan hindre en riktig innstilling. Og det disse blokkeringene gjerne gjør er at potensial, i verste fall, kan gå tapt – om ikke sperringen møtes med riktig holdning. En av dem er skuffelser og han sammenligner de med den trojanske hest i gresk mytologi som erobrer deg fra innsiden der målet er å «hindre deg i å oppnå suksessen du ønsker deg» (2007).

For noen år siden fikk jeg et sitat av en venn, som visstnok stammer fra Charles Swindoll: 

– Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg virkningen av innstillingen til livet. Den vil bygge eller ødelegge forretningen, kirken og hjemmet. Det spesielle er at vi har et valg hver dag mellom hvilke innstillinger vi foretrekker. Vi kan ikke forandre fortiden. Vi kan ikke endre det faktum at folk vil handle mot oss på en bestemt måte. Vi kan ikke endre det uunngåelige. Det eneste vi kan gjøre er å velge innstilling. Jeg er overbevist om at livet er 10% hva som skjer med meg og 90% hvordan jeg responderer på det. Jeg er ansvarlig for min innstilling!

Hvilken innstilling må du velge hver dag for å tilgodese mulighetene dine til å skape forskjell – i kirke og i samfunn? 

Kilde: * Equip Modul 1:3 
** Maxwell, John. Den store forskjellen, 2007

Å anerkjenne og oppmuntre andres potensial er noe av det viktigste du kan gjøre for dem.

Tenk deg at du holder et eplefrø i hånden. Hva ser du? Kun ett frø, eller ser du noe mer? Det er nesten for stort og fantastisk, men potensielt har du faktisk mer enn en skog av frukttrær i hånden. 

I følge Store Norske Leksikon* er ordet potensial et fremmedord. Oppslagsverket forklarer at det betyr: Muligheter eller ressurser. Med andre ord peker det på noe som fortsatt ikke har kommet for en dag, men som ligger latent i påvente av å bli sett, bekreftet, utviklet og brukt.

Hva som frigjør og utvikler et potensial kan være så mangt, alt etter hva det er tale om. Men uansett handler det om skjulte ressurser og muligheter som venter på å bli oppdaget og dyrket frem.

Danmark er ikke kjent for å ha skihoppere i verdenseliten. Forklaringen er enkel. Danmarks høyeste punkt er om lag 170 moh. Her ligger det ikke naturlig til rette for den type talenter og sport. Derimot er danskene gode på håndball, fotball, friidrett og andre ting. Altså: Miljøet spiller en stor rolle om potensial skal oppdages, utvikles og komme til sin rett.

Apropos skihopping eller hvilken som helst idrettsgren: Skal du bli god i noe fordres det evner og anlegg, disiplin og trening. Og ingen kommer på seierspallen uten først å ha blitt oppdaget, bekreftet og som regel fulgt opp av en trener.

Mon tro om vi for eksempel hadde visst om Karsten Warholm om ikke Leif Olav Alnes hadde investert tid, kompetanse, erfaring og lidenskap i ham? Neppe! Hvem som egner seg best av de to til å løpe hekkeløp er naturligvis ikke tema, men kanskje heller hvor viktig avhengighetsforholdet mellom utøver og trener er? At de gjensidig frigjør ressurser, inspirerer hverandre og gjør hverandre bedre er det grunn til å tro. 

Leif Olav Alnes går for å være en av verdens beste trenere. At han har bidratt med å løfte verdensmesteren frem dit han er i dag er rimelig sikkert. Mon tro om ikke coaching, mentoring, trening og individuell oppfølging har like stor betydning også på andre arenaer enn den sportslige? Personlig ville jeg ikke vært der jeg er i dag om ikke noen enkeltpersoner hadde sett meg, oppmuntret meg og brukt tid og ressurser på meg.

Bibelen har en mengde fortellinger, og en av dem er historien om Barnabas og Paulus, slik den fortelles i Apostlenes gjerninger, kapittel 9 (der Paulus fremdeles bærer navnet Saulus). Barnabas var fremragende til å oppdage og bekrefte andres potensial.

Hva ville vi visst om Paulus om Barnabas hadde avskrevet ham på grunn av hans fortid som kristendomsforfølger – fremfor å fokusere på Paulus’ fremtidige potensial? 

Takk og pris, den rause og alltid oppmuntrende Barnabas la ut løperen for Paulus og gikk god for ham overfor andre ledere, og kanskje derfor fikk vi den Paulus vi kjenner: En unik kirkeplanter, skribent, åndelig far, forfatter av de fleste bøker i Det nye testamente og historiens mest innflytelsesrike misjonær. 

Langt fra alle skal eller kan bidra som Alnes og Barnabas – men vi har alle fått øyne å se med, ører å lytte med, evnen til å tenke, og minst ett talent i følge Jesu lignelser om talentene, som vi kan utvikle og mangfoldiggjøre, ved nettopp å investere tid og ressurser i andre (Matt. 14:14-30).

Hva kan du i 2020-årene gjøre for å… 

• oppdage, anerkjenne og bekrefte potensial i eget og andres liv?
• skape miljøer som evner å løfte lokk av undertrykte ressurser, samt
• bidra til å utvikle enkeltpersoner og fellesskap mot sitt fulle potensial?

Kilde: * https://snl.no