Sommerens rytmeskifte – med leirer, rekreasjon, stevner og ferietid – kan åpne rom for stillhet og refleksjon. I slike perioder kan Gud få tale på nytt, eller minne oss om noe vi en gang kjente sterkt: et kall, en oppgave, en drøm – eller et ansvar. Kanskje handler det ikke bare om tjeneste i kirken, men også om samfunnsansvar, familieliv og nære relasjoner – eller noe Gud for lengst har lagt ned i oss, men som er blitt skjøvet til side i travelhetens navn.
Fra jeg var ti år gammel, visste jeg hvorfor jeg var født. I kristen kontekst kaller vi det kallsbevissthet. Det handler om en opplevelse av at livet har en hensikt gitt av Gud – og at vi er kalt til å tjene med det vi er og har.
Kallet gir livet både retning og kraft – men det gjør oss også sårbare. Bibelen gir oss ærlige fortellinger om mennesker som bar Guds kall, og som både lyktes og falt. Kallet er en gave – men også et forvalteransvar.
HVA ER KALLSBEVISSTHET?
Kallsbevissthet handler ikke bare om yrkesvalg, men om identitet og retning. Det er vissheten om at ens liv har en hensikt gitt utenfra – av Gud selv. Dette gir motivasjon, utholdenhet og mening. Samtidig kan det føre til indre press, stolthet eller motstand dersom det ikke forvaltes med ydmykhet og modenhet.
STYRKEN I ET KLART KALL
1. Moses – motvillig, men lydig (2 Mos 3–4)
Moses hadde mange innvendinger mot Guds kall, men han gikk – og ble en av historiens største ledere. Kallet bar ham gjennom indre brytninger, ytre motstand og ørkenliv, fordi det var forankret i Guds gode og velbehagelige vilje.
2. Jeremia – kjent og kalt før fødsel (Jer 1,4–10)
Jeremia ble kalt som ungdom og levde med den bevisstheten hele livet. Han opplevde avvisning, sorg og indre smerte, men holdt fast ved sitt kall og sin Gud.
3. Jesus – Herrens Ånd er over meg (Luk 4,16–21)
Jesus proklamerte sitt kall i synagogen i Nasaret. Hele hans liv og tjeneste ble en modell for hvordan man lever med tydelig kallsbevissthet – og samtidig med kjærlighet, overgivelse og forpliktelse til målet (Hebr. 12,2).
4. Paulus – kalt og utvalgt før fødsel (Gal 1,15–16)
Etter sin dramatiske omvendelse var Paulus aldri i tvil om sitt kall. Dette gjorde ham utrettelig og modig, også under forfølgelse og i fengsel. Kallet bar ham – og drev ham.
FALLGRUVENE VED KALLSBEVISSTHET
1. Samson – kalt, men ukritisk (Dom 13–16)
Samson var kalt fra mors liv og utrustet med en mektig salvelse. Likevel levde han etter egne begjær og voktet ikke sitt indre liv. Kallet ble ikke tatt fra ham – men han mistet kraften da karakteren krakelerte. Hans liv minner oss om at indre styrke og karakterutvikling er viktigere enn usedvanlige krefter.
2. Jonas – tydelig kall, motvillig hjerte (Jon 1–4)
Jonas visste hva Gud ville, men ville ikke selv. Han flyktet – og måtte lære på nytt at Gud ikke bare kaller til handling, men også til å dele hans hjerte for mennesker.
3. Saul – salvet, men fryktsom (1 Sam 9–15)
Saul ble salvet som konge, men handlet ut fra frykt og behov for bekreftelse. Kallet ble aldri forankret i relasjon til Gud – det han hadde fått og var betrodd, gikk tapt.
Å FORVALTE KALLET
Kallet er en gave, men også et ansvar. Det må modnes, prøves, bekreftes og forankres i Kristus. Når vi lar kallet formes av relasjon, prøvelser, lydighet og kjærlighet, blir det en kilde til liv – ikke bare for oss selv, men for mange rundt oss. Den som vet hvorfor han er født, må også lære hvordan han skal leve og hva han skal gjøre. Der ligger velsignelsen som strekker seg langt utover ens egen levetid.
Ettertanke
1. Hvordan opplevde du ditt kall – og hvordan har det utviklet seg?
2. Kjenner du igjen noen av styrkene eller fallgruvene i ditt eget liv?
3. Hva betyr det for deg å forvalte kallet med ydmykhet i dag?
GOD SOMMER!