Be for din pastor

Vil du se Menigheten blomstre i sitt fulle potensial? Ganske sikkert. Det fordrer en rekke tiltak og et mangfold av gaver, talenter, tjenester, egenskaper og ferdigheter. Bønn har en særstilling og forbønn viktigst. Jf. Apg 6:4; 1 Tim 2:1, Ef 6,19; Kol 4:3.

I en samling for unge predikanter på 80-tallet, var Sverre Larsson, (1928-2017) pinseleder i Sverige og Dagens tidligere adm.dir.,en av foredragsholderne. Jeg husker han blant annet sa: “Jeg ber daglig for min pastor.” Han var forøvrig en dyktig forretningsmann og som regel vet dehva som lønner seg.

Bibelen anfører mange eksempler på forbønnens betydning. Som for eksempel: Moses, Aron og Hurs forbønn for Josva og hans hær som kjempet mot amalekittene. Det gjorde utslaget (2 Mos 17:10). Og det var først etter at Moses ble en overgitt forbeder det virkelig tok av i tjenesten (2 Mos 18:19).

Altså, den viktigste investeringene i menigheten er å be for pastor og lederskap med deres familier. Etter en del år i tjenesten vet jeg noe om hva nettopp forbønn kan bety. I gode, så vel som i tøffe perioder. Min takknemlighetsgjeld til hver enkelt forbeder er større enn jeg evner å gjengjelde! Ingen ting har oppmuntret meg mer gjennom årene enn å vite at jeg ble bedt for! Jeg mener ikke timelange bønner, men at jeg på det jevne ble husket på innfor Nådens trone, hvor nettopp Gud svarer med favør og ”gir hjelp i rette tid” (Heb. 4:16). 

Gjør det til en vane å be for din pastor. Knytt vanen gjerne opp til rutiner, eller noe du gjør regelmessig. Som f eks tannpussen, til og fra jobb/skole eller måltider; frokost, lunsjen, middagen, ettermiddagskaffen eller kveldsmaten. Her kan man gjerne la fantasien og kreativiteten få utfolde seg. 

De fleste pastorer vil sannsynligvis satt pris på om de ble spurt om noe sånt som: – Hva vil du jeg skal be Gud om, for deg og tjenesten? Svarene vil rimeligvis bli forskjellige mellom pastorer og listen kan nok gjøres lang. Men generelt vil jeg tro en treffer ganske bra ved å be over følgende tre områder:

  • Ordet og Åndens åpenbaring i liv og tjeneste (Ords 29:18; Sal 119:12; Ef 1:18-23; 1 Kor. 12:4flg.)
  • Åndens kjærlighet, kraft og visdom i møte med folk, alle typer behov, fristelser, problemer, bekymringer og tester (2 Tim 1:7, Fil 1:9; Kol 1:9)
  • Beskyttelse mot mørkets krefter, usunne relasjoner og mennesker med onde hensikter (Ef 6:10-18; 2 Tim 4:14; 2 Tess 3:2)

En oppmuntret, åndsfylt og Kristus-fokusert pastor vil komme alle “under hans vinger” til gode. Dessuten blir du selv velsignet når du velger å velsigne og be. Dét gjelder ikke minst forbedere som ber og velsigner sin pastor og lederskap!

Gudsbilde

Om ditt Gudsbilde er rett eller feil, sterkt eller svakt avhenger først og fremst av hva du svarer på spørsmålet: Hvem er JESUS? Han er Guds Sønn, Verdens Frelser og Herre. «…alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.» (Joh 1:12; 3:16)

En dyrebar erfaring…

Det var etter noen fantastiske dager med en rekke innholdsrike opplevelser – og attpåtil i godt selskap – og i flotte omgivelser. Da jeg la meg for natta kom det snikende innover meg et mørke. Jeg sovnet og våknet nedstemt. Først etter et par døgn gikk det opp for meg hva som foregikk. Det ble en lekse… 

Det skjedde i et fellekristelig bønnemøte hvor møteleder oppfordret oss alle til å være helt stille og lytte til hva Ånden sier den enkelte. Omgitt av Guds nærvær kom det da et ”bilde” til syne. Jeg fornemmet Herren talte, og sa: “På en skala fra 0 til 10, hvor høyt verdsetter du min fulle rustning?” – “10”, tenkte jeg, mens jeg så på tall skalaen i bildet. Og jeg syntes Herren sa: “Om du virkelig mener dét, hvorfor bruker du den ikke mer?”

Det ble foranledningen til at jeg grunnet noen dager på betydningen av Guds fulle rustning og innstillingen Paulus anfører  (Ef 6:10-18).

I romersk fangenskap hadde Paulus rimeligvis god anledning til å observere, blant annet soldatenes utrustning. Hjelmen, skjoldet, sverdet osv. Paulus allegoriserte og gjorde bildet relevant for leserne.

Mens jeg leste, grunnet og studerte teksten, ble jeg også oppmerksom på holdningen hos soldaten i rustningen. Nemlig; uselviskhet, bevissthet og utholdenhet. 

Det er sørgelig når soldater faller i strid. Men verre når soldater gir opp. Gode soldater er overgitte. De viser lojalitet, lydighet, kjenner sin hensikt og vet hvem en er ansvarlig overfor. En god og trofast soldat levde ikke for seg selv, men for et større bilde. Uselvisk forsvarte og kjempet han for riket og folket. 

Uselviskhet er en av de ypperste dyder Bibelen anfører. Abraham var uselvisk da han lot Lot først velge landområde. Jonathan oppgav arvetronen til fordel for David. Uselvisk møtte Josef sine brødre med nåde og tilgivelse, fremfor å hevne seg. Og i fortellingen om den barmhjertige samaritan, lærer Jesus oss hva og hvor langt nettopp en uselvisk holdning kan strekke seg.

Hendelsen og leksa jeg fikk som jeg fortsatt øver på er: Ta daglig på Guds fulle rustning og velg soldatens uselviske; utholdende og bevisste innstilling. For det var jo rustningen og holdningen som gjorde soldaten fryktløs og farlig for fienden! 

– Jeg, en leder?

Det er et spørsmål en del lurer på.

Ledelse er ikke posisjoner eller titler. J. Oswald Sanders var visst nok den første som gav følgende definisjon: ”Lederskap er innflytelse” og John C. Maxwell supplerte, ”verken mer – eller mindre.”

Altså; alle har innflytelse. Selv foster og spedbarn påvirker hverdagen til de nærmeste. Slik sett er vi alle ledere.

Det store spørsmålet er hvilken innflytelse har vi på omgivelsene? Mor Therese og Adolf Hitler hadde én fellesnevner: Innflytelse! Men for en forskjell! Forskjellen lå i kilden de var koblet til og autoriteten de var underordnet.

Allerede på Bibelens første blader åpenbares Guds vilje og plan seg for mennesket: «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss! De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorden.»(1 Mos 1,26)

Kristne har fra tid til annen debattert emnet lederskap. Er det bibelsk å lede? Er vi ikke kalt bare til å være etterfølgere? Er vi ikke kalt til å være tjenere, underforstått, ikke herske? Vel, men kan vi stole på at lederskap er en bibelsk idé? Når vi studerer Bibelen nøye, ser vi at ledelse er jo en Guds bestemmelse. Gud er ikke bare den fullkomne lederen; Han har også kalt oss til å lede.

En lærer spurte: – Hva er de to viktigste dagene i et menneskets liv? Det ble stille en stund. Alle tenkte og satt litt fast. ”Jo”, svarte læreren; ”det var den dagen du ble født og den dagen du kunne gjøre rede for hvorfor?”

Vi er skapt til å ha innflytelse. Gud har gitt oss evne og mandat til å lede.

Som Jesu Kristi etterfølgere, er vi forskjellige personligheter, ulike nådegaveutrustninger, forskjellige kall og tjenester. Men felles for hver enkelt er at vi er SALT og LYS.

Hva er lysets og saltets unike egenskap? Innflytelse! Slik som mørke må vike for lyset og saltet hindrer forråtnelse, influerer vi hjem, menighet og samfunn. Utfordringen er å leve nær kilden og la seg forme og dannes av Jesus Kristus!

Vær frimodig og sterk i ditt lederskap!