Problemer er allmennmenneskelig. De forlater oss aldri upåvirket, men fører oss enten opp og frem, eller nedenom og hjem, alt etter hvordan vi velger å håndtere problemet.

Generelt sett deler jeg utfordringene mine i tre grupper: 1) Problemer jeg løser selv, 2) Problemer jeg søker hjelp fra andre for å finne ut av, og 3) Problemer jeg ber Gud om hjelp til å løse.

«Pro balein» er det greske ordet og rota til begrepet «problem». I denne sammenhengen betyr «Pro» «for» eller «fremover», mens «balein» refererer til handlingen av å «kaste forover» eller «drive fremover». Dette belyser hvordan et problem opprinnelig ble sett som en kraft som skyver oss fremover, og dermed som en mulighet for vekst og utvikling.

Apostelen Paulus utmerket seg som en fremragende problemløser. Han viser at problemer er en del av livet. De forsvinner ikke av seg selv, og heller ikke om de blir ignorert. Paulus oppfordrer leserne derimot til å ta tak i problemene. 

I Filipperbrevet kap 4:1-8 veileder Paulus oss i å håndtere livets utfordringer, og peker på verdier vi kan utvinne nettopp i møte med disse problemer.

1. Identifiser problemet

I en verden der utfordringer er uunngåelige, kan det være avgjørende å kategorisere problemene: Trenger du hjelp fra andre, kan du håndtere problemet selv? Eller er problemet av en slik skala at kun et guddommelig svar er løsningen? Uansett er første grepet å identifisere problemet tydelig og konkret (v.2, 6).

2. Søk hjelp i fellesskapet

Ved å kategorisere utfordringene, får vi bedre oversikt og et tydeligere perspektiv på hvordan vi kan håndtere problemene. Enten vi trenger praktisk støtte fra andre eller åndelig veiledning, gir nettopp fellesskapet en plattform der spørsmålene våre kan møtes med medfølelse, ydmykhet og hjelp (v.2).

3. Praktiser takknemlighet 

Utakknemlighet er som et surt instrument i et ellers harmonisk orkester.

Paulus’ oppfordring til å takke midt i det vanskelige har en positiv effekt, uavhengig av problemets kategori eller karakter. 

Jeg har ennå til gode å møte takknemlige personer som ikke er glade, og heller ikke støtt på glade personer som ikke er takknemlige. Takknemlighet og glede har en gjensidig og positiv innflytelse på hverandre (v.4-6)

4. Kultiver indre fred

Enten problemene er små og overkommelige eller så store at vi aktivt søker Gud i vår nød, har kultivering av indre fred en god effekt.

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23).
«målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Å fokusere på det som er sant, ærbart og rettferdig gir oss et stabilt grunnlag å hvile på, slik at vi kan håndtere utfordringene med ro og klokskap (v.6-7).

5. Fokuser på det gode

Uansett problemets karakter eller kategori, oppmuntrer Paulus oss til å fokusere på dyder som evner å transformere oss fra innsiden og ut (v.8), gjør oss større på innsiden enn på utsiden.

Ved å bruke Paulus’ prinsipper, utvikler vi en tilnærming som lar oss få noe positivt ut av selv de vanskeligste hendelsene. Så problemene blir ikke bare noe som skaper uro og bekymring (v.6-7), men også en inspirerende kilde til personlig vekst og livsforvandling (v.9).

Oppsummering og refleksjon

  1. Identifiser problemet: Hva er ditt hovedproblem nå, og hvordan kan du konkret løse det til fordel for deg selv og de rundt deg?
  2. Søk hjelp i fellesskapet: Hvem i ditt nettverk – kirken, venner, familie eller andre – kan du søke hjelp, støtte, forbønn og veiledning fra?
  3. Praktiser takknemlighet: Hva er tre ting du kan være takknemlig for i denne prøvsomme situasjonen?
  4. Kultiver indre fred: Hvordan kan du ta vare på din indre fred, spesielt når du står overfor krevende situasjoner?
  5. Fokuser på det gode: Hvilke dyder kan du omfavne for å rette oppmerksomheten din mot det som er positivt og byggende, selv når problemet intensiveres?

Stolthetens listige snare

Er stolthet vår fordekte felle mot å nå vårt potensial? Hvordan påvirker hovmod våre liv og relasjoner? Og hvordan kan vi avdekke stolthetens snare for å virkeliggjøre våre muligheter?

Hvordan påvirker overmot våre liv?

1. Stolthet hindrer oss i å bygge TEAM.

Å ta på oss «Superman-syndromet» kan føre til undervurdering av fordelene med lagspill. Når stoltheten dominerer, kan vi feilaktig tro at det kun er vår egen dyktighet som kan løse problemer og lede menigheten eller organisasjonen til modning og vekst. Dette kan føre til at vi blir blendet av vår egen arroganse og selvopptatthet, og vi mister evnen til å se betydningen av andres bidrag.

Paulus sammenligner menigheten med en kropp (1. Kor. 12:12-27), der hvert medlem har en unik verdi og funksjon. Sammen utgjør de en helhet som oppnår større ting, til Guds ære, enn hva de kan oppnå individuelt.

For å unngå arrogant tankegang og heller erkjenne, oppmuntre og omfavne andres styrker, finnes det flere bibelvers som illustrerer betydningen av å unngå stolthet:

 «Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom.»
(Ordsp 11,2)

 «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Flp 2,3)

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1-4)

2. Stolthet begrenser vårt LÆRINGSPOTENSIAL.

Om vi tenker vi vet alt, bryr vi oss lite om vår individuelle vekst og utvikling. Vår egosentriske holdning får oss til å tro at vi allerede har nådd målet. Da slutter vi å søke innsikt fra andre og lærer verken av våre egne eller andres feil, eller fra omstendigheter rundt oss.

Et eksempel på hvordan vi kan håndtere denne utfordringen finner vi i historien om Kong Salomo (1 Kong 3:5-14). Her ber han om visdom fra Gud fremfor rikdom og ære. Han erkjenner ydmykt sin egen begrensning og ber derfor om hjelp og innsikt. Salomo, en mektig konge, forsto likevel sin egen begrensning og erkjente behovet for hjelp fra Gud for å lede folket sant og rettferdig.

«Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
(1 Kong 3:9)

«Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.» (Ordsp 9,9)

«Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.» (Ordsp 12,1)

3. Stolthet blokkerer sinnet vårt for TILBAKEMELDINGER.

Stolthet gjør oss døve for råd eller advarsler fra de rundt oss. Det krever ydmykhet å aktivt søke tilbakemelding og visdom å forstå og handle etter den. 

Der ydmykheten er fraværende, er det kun rom for én mening – nemlig vår egen.

Historien om Kong Saul (1 Samuel 15:1-35) illustrerer hvordan stolthet kan blokkere en person fra å akseptere tilbakemeldinger eller rettledning fra andre. Gud hadde tydelig bedt Saul om å fullstendig ødelegge Amalekittene, men Saul sparte noen av de beste dyrene og kongen. Da profeten Samuel konfronterte Saul om hans ulydighet, forsøkte Saul først å rettferdiggjøre seg ved å si at han planla å ofre dyrene til Gud. Dette viste hans manglende evne til å erkjenne sin feil i forhold til Guds klare tale til ham.

 «Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer» (1 Sam 15,22).

Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise» (Ordsp 15,31).

4. Stolthet hindrer oss fra å innrømme FEIL.

En selvhøytidelig og stolt leder skylder ofte på omstendigheter, peker på andre og lyver gjerne for å unngå å innrømme feil. Stolthet regnes som menneskehetens eldstes synd, og det var også den bakenforliggende årsaken til våre stamforeldres ulydighet og unnskyldninger. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på Slangen.

Kong Sauls historie (1 Samuel 15:1-35) viser hvordan hans stolthet hindret ham fra å innrømme feil og ta ansvar for handlingene sine. Til tross for å ha mislykkes med Guds befaling, forsøkte han å unnskylde seg ved å si at folkene sparte dyrene for å ofre dem til Gud. Han unnlot å innrømme sin feil og ta ansvar for handlingene. Dette førte til at han mistet kongedømmet.

«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9).

5. Stolthet lurer oss til å hegne om status quo.

Stolthet hindrer oss i å gjøre endringer og frister oss til å rettferdiggjøre og holde fast ved utdaterte systemer og fruktløse vaner. Jesus kritiserte fariseerne for å holde fast ved tradisjoner og seremonier som stred mot Guds bud (Markus 7:1-13). De nektet å endre seg til tross for at det ikke harmonerte med Guds vilje.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

6. Stolthet oppmuntrer oss til å gjøre dårlige VALG.

Arroganse kan friste oss til å ta snarveier som ikke tar hensyn til fundamentale verdier. Hvis vi nekter å se feilen og ikke endrer holdning og adferd, vil det undergrave vår troverdighet. Ingen er unntatt fra å gjøre feil, men å nekte å lære av dem kan være katastrofalt.

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom»
(Ordsp 11,2).

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5).

7. Stolthet hindrer oss i å nå vårt POTENSIAL.

For at vi skal nå vårt fulle potensial, må vi være oppriktige og bevisst våre svakheter og styrker. Men dessverre kan vår stolthet stå i veien for at vi er helt ærlige når vi vurderer oss selv. Det hindrer oss fra å erfare en sunn og god utvikling, om vi ikke omvender oss, lik Apostelen Peter: – Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert (Matteus 26:75)

Innen Jesus ble korsfestet erklærte Peter at han aldri ville fornekte Jesus, men da situasjonen oppsto, benektet han sitt forhold til Jesus tre ganger, akkurat som Jesus hadde forutsagt.

Selv om Peter erfarte en sann og god omvendelse, og etter hvert ble en sentral leder, illustrerer likevel hans historie hvordan våre styrker kan bli vår største svakhet og trussel i å nå vårt fulle potensial.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18)

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» (2 Kor 12,9)

«Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6)

«Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,5)

8. Stolthet svekker og forvitrer RELASJONER.

Paulus’ beskrivelse av kjærligheten (1 Kor 13) understreker hvordan egoismen, som er typisk stolthet, er i direkte konflikt med ekte kjærlighet. Paulus forklarer at kjærligheten ikke handler om å fremheve seg selv, men å sette andre først og glede seg over andres vekst og seire.

Når vi blir selvopptatte, kan gevinstene i dyrebare relasjoner gå tapt. Maxwell fremhever en rekke prinsipper fra Bøkenes bok – Bibelen. Et av disse er det han kaller ‘Feiringsprinsippet’. Dette prinsippet peker på at den virkelige testen i relasjoner ikke er hvor lojale vi er når venner mislykkes, men hvor entusiastiske vi er når de lykkes. Hvis vi ikke kan glede oss over venners vekst, fremgang og seirer, er det kanskje på tide å reflektere litt over vår tilstand?

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.» (1 Kor 13,4-5).

«Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd» (Ordsp 13,10).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

«… i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2)

9. Stolthet forvrenger ditt perspektiv på VIRKELIGHETEN.

«Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.» (Ordsp 26,12)

Å fokusere hovedsakelig på egen fremgang påvirker vår oppfatning av ting. Dette fører ofte til eskalering av problemer, da ens ego hindrer evnen til å ta gode valg. Når vi blir for opptatt av oss selv, påvirker det vår evne til å ta de rette avgjørelsene. Stolthet gjør oss både blinde og døve.

«Da du var lien i dine egne øyne, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1 Sam 15,17)

Historien om Kong Saul illustrerer også hvordan stolthet kan forvrenge vårt perspektiv og hindre oss fra å vurdere hva som er gode valg. Saul nektet som nevnt å se sine egne feil og gjorde sine valg basert på sitt overmot. Det fikk konsekvenser langt utover hans liv. Han forvitret lederskapet, mistet tronen og følgelig folket.

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5)

10. Stolthet er den største hindringen for å vokse i ydmykhet. 

Historien om Nebukadnesar er et drastisk eksempel på hvor galt det kan gå når stoltheten tar førersetet (Dan 4).

Nebukadnesar var en mektig konge, men tillot stolthet å styre livet sitt. Til tross for advarsler nektet han å ydmyke seg. I Daniel 4:30 uttrykker Nebukadnesar sin stolthet ved å si: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Konsekvensen av hans arroganse var at Nebukadnesar ble drevet bort og levde som en gressetende villmann i syv år, helt til han anerkjente Guds makt og ydmyket seg selv. Først da fikk Nebukadnesar et annet fokus: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne, og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd» (Daniel 4:37).

Denne historien illustrerer tyngden av overmot. Stolthet drar oss ned. Det var først da Nebukadnesar erkjente sin stolthet og ydmyket seg for Gud at han fikk tilbake forstanden og viste en ydmyk holdning.

HVORDAN KAN VI AVSLØRE OG HÅNDTERE PROBLEMET?

Regner med du har sett deg i et speil i dag? Speil er uunnværlige, for eksempel på biler, og ikke minst i våre hjem. De reflekterer vårt utseende og inviterer til ettertanke i overført betydning.

«For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (Jak 1,23-24).

S – Selvbevissthet: Å se i et speil innebærer ofte en erkjennelse av vår egen personlige holdning og adferd.
P – Perspektiv: Et speil gir oss et perspektiv på virkeligheten, både bokstavelig og billedlig, og inviterer til å se ting fra ulike vinkler.
E – Empati: Å se oss selv kan inspirere til empati, da vi forstår at andre også kjemper med sine indre kamper, følelser og ytre utfordringer.
– Identitet: Et speil kan bidra til utforskning av vår identitet, forståelse av vår rolle og hvordan vi ser oss selv i sammenhengen.
L – Læring: Gjennom evaluering og ettertanke kan vi lære av våre erfaringer. Speilet symboliserer denne typen læring gjennom å reflektere over oss selv.

SPEIL-akronymet kan være en hjelp til:
– Å gjenkjenne og erkjenne vår egen stolthet
– Å se opplevelser og relasjoner fra flere sider.
– Å være oppmerksom på og føle med andres behov
– Å lære å kjenne oss selv bedre
– Å forstå hva som virkelig betyr noe i livet.

– Det er mange grunner til at ledere mislykkes. For noen vokser organisasjonen forbi dem. Andre tilpasser seg ikke endringene. Noen jobber lenge og hardt, men ikke smart. En del forlater prioriteter og disipliner som en gang gjorde dem gode, andre tar dårlige karaktervalg … Men alle disse årsakene til ledelsesfeil har sin rot i en felles grunn: Stolthet. Enkelt sagt er stolthet ødeleggende. Jeg snakker ikke om stoltheten man har i sitt arbeid eller sine prestasjoner, men den type stolthet som blåser opp din følelse av egenverd og forvrenger ditt perspektiv på virkeligheten (Dave Andersen).

Om vi er uvitende om hvem vi er og hva vi gjør, hemmes våre liv og vi står i fare for å skade andre. 

John C. Maxwell peker på noen sannheter vi alle kan vokse i, om vi erkjenner og forstår at:
– den første personen jeg må KJENNE er meg selv (selvinnsikt)
– den første personen jeg må komme OVERENS med er meg selv (selvbilde)
– den første personen som gir meg TRØBBEL er meg selv (selv-oppriktighet)
– den første personen jeg må FORANDRE er meg selv (selvutvikling).
– den første personen som kan utgjøre en FORSKJELL er meg selv (egenansvar). 
– den første personen jeg må LEDE er meg selv (selvledelse). 

Kilde: Bibelen. EQUIP, VOLUME II.
http://www.stma.org/sites/stma/files/pdfs/pride_a_leaders_greatest_problem.pdf