Mer aktivitet betyr ikke nødvendigvis mer og bedre frukt
Pareto-prinsippet viser oss at ikke all aktivitet gir ønskede resultater. Likevel fristes mange kirker til å legge til nye tjenester uten å vurdere om de faktisk fungerer. Samtidig kvier de seg for å avslutte tjenester, selv når de krever store ressurser og gir lite eller ingen målbar frukt. Men hva om løsningen ikke er mer, men mindre?
En smartere tilnærming
Hva om vi ble mer bevisste på hvilke tjenester Gud faktisk har kalt oss til? Tenk deg at et slankere tjenestetilbud kunne frigjøre tid, øke kvaliteten på arbeidet og skape mer rom for at Den Hellige Ånd kan virke i større grad. Når vi tjener ut fra våre gaver og talenter, arbeider vi lettere, mer intuitivt og med større kreativitet og effektivitet.
«Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal dere finne hvile for deres sjel.»(Matt 11,29)
TRE FORDELER MED ET LAVERE AKTIVITETSNIVÅ
1. Et skarpere fokus gir større gjennomslag
Når menigheten investerer i færre, men strategiske tjenester, øker både kvaliteten og effekten.
Vi ser dette anskueliggjort i Apostlenes gjerninger 6:2-4, hvor apostlene stod overfor en utfordring: De ble dratt i mange retninger og innså at de måtte prioritere forkynnelsen av Guds ord framfor å spre seg for tynt:
«Da kalte de tolv disiplene sammen hele flokken og sa: ‘Det er ikke riktig at vi forsømmer Guds ord for å tjene ved bordene. Velg derfor ut blant dere, brødre, sju menn med godt vitnesbyrd, fylt av Ånden og visdom, som vi kan sette til denne oppgaven. Men vi vil vie oss til bønnen og tjenesten med Ordet.’»
Apostlene forsto at ved å sette søkelys på sin kjerneoppgave, ville de få større gjennomslag. Dette prinsippet gjelder fortsatt: Når en menighet konsentrerer seg om færre, men strategisk viktige tjenester, kan kvaliteten og effekten øke. Det handler også om å tjene ut fra våre gaver og talenter – der vi er mest intuitive, kreative og effektive.
2. Mer tid til mennesker
Færre arrangementer gir mer tid til relasjoner, familieliv og å inkludere nye mennesker på en naturlig måte.
Vi ser dette i Jesu liv: «Han pekte ut tolv, som skulle være sammen med ham, og som han kunne sende ut for å forkynne.» (Mark 3:14)
Jesus prioriterte ikke bare forkynnelse og aktivitet, men tid sammen med disiplene for å bygge relasjon og skape dybde i deres tro og tjeneste.
Dette prinsippet ser vi også hos Paulus i hans nære relasjoner med medarbeidere:
- Han så ikke bare på tjenesten som oppgaver å utføre, men som noe som ble formet i fellesskap med andre. Til Timoteus skriver han: «Jeg lengter etter å se deg, for jeg husker dine tårer, så jeg kan bli fylt av glede.»(2. Tim1:4)
- Paulus verdsatte dyptgående relasjoner, og det var viktig for ham å være nær sine medarbeidere. Han brukte tid i fellesskapet, ikke bare på reiser. Da han talte til de eldste i Efesos, påpekte han hvordan han ikke bare hadde undervist dem, men levd blant dem: «Jeg har ikke holdt noe tilbake, men jeg har forkynt for dere og lært dere både offentlig og i hjemmene.» (Apg. 20:20)
Paulus forstod at den dypeste innflytelsen skjer i relasjoner, ikke bare gjennom monologer som gjerne forkynnelse er.
Hva om en menighets potensial ikke ligger i alt vi gjør, men i relasjonene vi bygger? Kanskje vekst ikke først og fremst handler om flere aktiviteter, men om dypere fellesskap. Når tempoet senkes, skapes det rom for nære samtaler, tid til refleksjon og veiledning, der vi virkelig ser enkeltmennesker. Kanskje det er nettopp her de største mulighetene oppstår – ikke i det store og synlige, men i det nære og personlige. Hvordan kan vi skape mer rom for dette?
3. Mer rom for Guds ledelse
Når vi ikke er fastlåst i aktiviteter, blir det lettere å lytte til og handle på Guds tiltale. Profeten Jesaja beskriver det slik: Jesaja 30:21 – «Når du tar til høyre eller venstre, skal dine ører høre et ord bak deg: ‘Dette er veien, gå på den!’»
HVORDAN KOMME I GANG?
– Drøft og evaluer dagens tjenester: Hva fungerer, og hva gjør ikke det?
– Finn menighetens «guddommelige fingeravtrykk» – de tjenestene Gud spesifikt har kalt dere til. Som Paulus forklarer i Romerbrevet 12,4 «Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver.», samt i 1. Kor 12:4-6 – «Det er forskjellige nådegaver, men Ånden er den samme.»
– Prioriter tjenester med reell frukt – og fjern gradvis de som krever mye, men gir lite. Jesus minner oss om dette: Joh. 15:2 – «Hver gren på meg som ikke bærer frukt, tar han bort.»
– Skap en kultur der medlemmer oppmuntres til å ta initiativ selv – ikke alt må eies av menigheten. Paulus forklarer det slik: Ef 4:12 – «For å utruste de hellige til tjeneste, så Kristi kropp bygges opp.»
Konklusjon
Menighetens styrke ligger ikke i hvor mye den gjør, men i hvor målrettet den er i forhold til menighetens hensikt. Ordspråkene gir oss dette perspektivet: – «Det er mange tanker i en manns hjerte, men Herrens råd skal få fremgang.» (19:21)
Refleksjon:
Hvilke tjenester i din menighet skaper faktisk livsforvandling, og hvilke stjeler energi uten tydelige resultater? Hvordan kan dere bli mer strategiske i å la mennesker tjene ut fra deres gaver og talenter?