Hva gjør vi når ønsket om innflytelse og betydning kolliderer med Jesu vei til storhet? Evangeliet etter Markus utfordrer oss til å revurdere hva som virkelig gjør en disippel «stor» i Guds øyne.
Jakob og Johannes, to av Jesu nærmeste disipler, hadde ett ønske: å være nær ham i hans kommende rike. De ba om ærefulle plasser – en høyre- og en venstreside ved tronen. Det er lett å dømme dem. Men kanskje stiller de egentlig det spørsmålet mange kristne, ikke minst ledere, bærer innerst inne:
Hva får jeg igjen for å følge Jesus – og hvor høyt kan jeg nå?
Jesu svar er ikke avvisende, men korrigerende. I stedet for å snakke om posisjoner, snakker han om et beger, en dåp – og et kors. Her lærer vi noe livsnært og avgjørende om hva sann storhet er, og hvordan den alltid går gjennom tjenerskap.
1. Et ærlig ønske – men feil retning
Jakob og Johannes ønsket oppriktig å være nær Jesus. Men de forstod ikke kostnaden ved veien dit. De tenkte ære – Jesus snakket om lidelse. De tenkte makt – Jesus snakket om offer.
«Dere vet ikke hva dere ber om.» (v. 38)
Jesu svar avslører en vanlig feil: Vi vil ofte ha gevinstene av disippelskap, men uten å gå veien det krever.
2. Kan dere drikke mitt beger?
Jesu neste spørsmål går rett til kjernen: Er dere villige til å dele mitt liv – også når det innebærer smerte, tap og lav status i verdens øyne?
I Bibelen symboliserer både «begeret» og «dåpen» lidelse, overgivelse, offer og død for noe større enn seg selv. Jesus inviterer ikke til komfort – men til fellesskap på korsets vei.
3. Jesus snur hele lederskapslogikken
Da de andre disiplene reagerte med sinne, kunne Jesus ha irettesatt Jakob og Johannes. I stedet irettesetter han hele lederkulturen de var preget av: «Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem… Men slik er det ikke blant dere.» (v. 42–43)
Jesus introduserer en radikal ny orden:
– Storhet i Guds rike måles ikke i posisjon, men i tjeneste.
– Lederskap er ikke et privilegium, men et kall til offer.
– Jo høyere du løftes, desto lavere må du bøye deg.
Dette snur opp ned på all menneskelig ambisjon – og setter korset i sentrum for all kristen ledelse.
4. Jesus – vårt fullkomne forbilde
Alt Jesus lærer, er forankret i hans eget liv: «For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» (v. 45)
Dette er ikke teori – det er virkelighet. Jesus gikk først. Han tok det dypeste steget ned for å reise oss opp. Han valgte korset – og viser oss veien til sann storhet.
Oppsummering
Markus 10 er en dyp utfordring – særlig til oss som leder andre på troen vei:
– Søker jeg posisjon – eller søker jeg å ligne på Kristus?
– Måler jeg fremgang i ære – eller i hvor mange jeg får tjene?
– Er jeg villig til å drikke begeret – eller vil jeg helst sitte på tronen uten å gå veien om korset?
Ettertanke
– Hva avslører mine ambisjoner om min forståelse av Guds rike?
– Hvor utfordrer Jesu lederskapsmodell min innstilling og livsstil?
– Hvordan kan jeg bli mer lik Jesus i måten jeg tjener på?