Måned: oktober 2025

Nysgjerrighet kan åpne dører til ny innsikt og vekst. Samtidig kan den lede oss på villspor. Hvordan kan vi skjelne mellom en nysgjerrighet som bygger, og en som bryter ned?

Nysgjerrighet er en bemerkelsesverdig kraft. Den kan drive oss til å utforske, lære og oppdage – men også lede oss på avveier. Den er avgjørende for læring, utvikling og vekst, både personlig, i arbeid, lederskap og menighetsliv. Spørsmålet er derfor ikke om vi skal være nysgjerrige, men hvordan og hvor vi retter nysgjerrigheten?

Sunn nysgjerrighet 

Sunn nysgjerrighet er drevet av en ekte søken etter kunnskap og forståelse. Den gjør oss i stand til å stille spørsmål og utfordre våre egne antakelser. Når nysgjerrighet brukes rett, blir den et grunnlag for både innovasjon og læring.

Vi ser dette tydelig i Bibelen. Disiplene var stadig på leting etter å forstå mer, og de stilte Jesus spørsmål når noe var uklart (Matt 13,36; Joh 14,5). Den slags nysgjerrighet åpnet for dypere innsikt og gjorde dem mer mottakelige for Guds rike.

Usunn nysgjerrighet 

Den usunne nysgjerrigheten slår feil ut. Når vi bruker den til å snoke i andres liv, drives av sensasjonslyst eller lar oss styre av sladder og maktbegjær, blir den usunn og ødeleggende.

Bibelen gir flere eksempler på dette. Eva lot seg lokke av en nysgjerrighet som strakk seg utenfor Guds rammer – en trang til å få kunnskap som ikke var ment for henne (1 Mos 3,6). Peter, på sin side, var mer opptatt av hva som skulle skje med Johannes enn å følge sitt eget kall. Jesus måtte hjelpe han til å justere fokuset: «Følg meg!» (Joh 21,21–22).

Nysgjerrighetens kraft i læring og ledelse

Et godt lederskap kjennetegnes ikke bare av å gi svar, men av evnen til å stille de gode spørsmålene. Nysgjerrighet skaper rom for kreativitet, nye løsninger og fleksibilitet.

Samtidig må nysgjerrighet i menighetslivet alltid være begrunnet i kjærlighet, sannhet og konstruktiv. Paulus minner oss om å «holde fast ved sannheten i kjærlighet» (Ef 4,15). Uten denne forankringen kan nysgjerrigheten gli over i destruktive spor.

Kort sagt

Nysgjerrighet er en kraft vi ikke kan overse. Riktig rettet og anvendt kan den bli en nøkkel til sunn vekst, modenhet og livslang læring. Men med feil fokus og anvendelse kan den føre oss inn i nedbrytende mønstre. Visdom handler derfor ikke om å undertrykke nysgjerrigheten, men å tøyle, forme og lede den.

Refleksjon

– Hva preger min nysgjerrighet – søken etter sannhet eller trangen til å vite ting jeg egentlig ikke har noe med?
– Hvordan kan jeg bruke nysgjerrighet til å styrke min læring, tro og tjeneste?
– Hva betyr det at Jesus sier: «Følg meg» (Joh 21,22) når min nysgjerrighet trekker meg i andre retninger?

Hva gjør vi når mennesker feiler? I vår tid er det fort gjort å kansellere – å lukke døra for godt. Men Bibelen viser en annen vei: feil kan bli vendepunkter.

En feil trenger ikke å være slutten. Den kan bli et læringsøyeblikk – et springbrett – dersom den møtes med ærlighet, ydmykhet og vilje til å lære. Belønningen ligger ikke i selve feilen, men i det som følger: en dypere avhengighet av Gud, større selvinnsikt og innsikt som kan deles videre. I stedet for kansellering peker Bibelen på gjenopprettelse.

Et annet perspektiv på læring

Selvfølgelig er det mye vi kan lære uten å feile. Ingen ønsker å styrte med flyet for å lære å fly, eller kjøre galt for å lære trafikkreglene. Vi lærer mye gjennom øvelse, tålmodig trening, veiledning og gode forbilder. En håndverker blir dyktig ved å følge en mester, og en leder kan utvikle seg sterkt gjennom å lytte til mentorer og reflektere underveis.

Men selv den mest erfarne håndverker har gjort noen feilgrep på veien. Forskjellen ligger i hvordan vi møter feilene: Som nederlag som stopper oss – eller som muligheter til å vokse. Når vi kombinerer det vi kan lære av andres erfaring med det vi lærer av egne feil, får vi en dypere innsikt som kan prege både oss selv og dem vi leder.

Læringsspørsmål

1. Hva kan jeg lære om Gud midt i denne feilen?
2. Hva kan jeg lære om meg selv?
3. Hva kan andre lære gjennom min åpenhet om dette?

Eksempler

Kong David feilet stort da han tok Batseba og sørget for at hennes mann, Uria, ble drept. Gud kansellerte ham ikke, men møtte ham med sannhet gjennom profeten Natan. David måtte møte konsekvenser, men han fikk også oppleve tilgivelse og gjenopprettelse. Salme 51 er et vitnesbyrd om hvordan hans feil ble til bønn, omvendelse, læring og forvandling.

Apostelen Peter fornektet Jesus tre ganger. I menneskelige øyne kunne han vært ferdig som leder. Men Jesus møtte ham med spørsmålet: «Elsker du meg?» (Joh 21). Feilen ble ikke slutten, men et startpunkt for et nytt kall: fra svik til hyrdeansvar, fra nederlag til vekst, utvikling og modenhet.

Refleksjon

I menighetsliv, i ledelse og i samfunn: Hva skjer om vi gir rom for feil – med forventning om læring? Hvordan kan vi være «Peter-vennlige» eller «David-vennlige» i møte med mennesker som faller? Kanselleringskulturen kveler potensial og håp. Guds rikes kultur bygger opp igjen, gir nye sjanser og forvandler nederlag til ressurser.

Oppsummering

Feil må alltid møtes med sannhet – men også med nåde. Når vi gir rom for læring, kan feil bli til verdifulle investeringer i karakter, modenhet og framtid. Kansellering stenger dører. Nåden åpner dem på nytt.

Ettertanke og oppfølging

Hvordan kan jeg denne helga og kommende dager være et redskap til at en annens feil blir en mulighet for nytt mot og læring?