Hva gjør det med oss som ledere når feil ikke lenger ses som et nederlag – men som en nødvendig del av læring, mot og moden tjeneste?
Som menighetsledere står vi ofte «foran». Vi tar initiativ, peker ut retning og leder mennesker inn i endring. Nettopp derfor er feilskjær ikke unntaket, men en del av virkeligheten. Som Dan Reiland påpeker, er det å gjøre feil ofte et tegn på at vi faktisk leder – ikke at vi svikter vårt ansvar.
Hvis vi aldri gjør feil, er det grunn til å spørre om vi leder for forsiktig. Da kan det hende vi forvalter det bestående, men unngår den risikoen som lederskap innebærer. Feil er en del av læring og modning. Når de samme feilene gjentas uten refleksjon, er det derimot et tegn på at læring uteblir – og det er da vi står i fare for stagnasjon.
Å erkjenne at feil hører med i lederskap er ikke en tillatelse til slurv, svakt forarbeid eller overfladiske beslutninger. Reiland understreker at lederskap alltid krever både strategi og dømmekraft, men også mot. Å lede mennesker, ta beslutninger og skape endring kan aldri perfeksjoneres fullt ut.
Lederskap ligner i så måte mer på kunst enn på matematikk. Mennesker ser verden forskjellig. Det som oppleves rett, nødvendig og inspirerende for noen, kan oppleves sårt eller provoserende for andre. I menighetsarbeid merker vi dette tydelig: Det som samler én gruppe, kan splitte en annen. Feil vil skje, også når intensjonen er god.
I vår tid har dette blitt enda mer krevende. Reiland peker på hvordan sannhet utfordres, verdier forskyves og kulturen polariseres. Det som for én fremstår som en grov feil, kan for en annen oppleves som et modig og nødvendig grep. Å lede midt i dette spenningsfeltet krever både klar identitet og dyp forankring.
Hvordan vi håndterer feilene våre, former oss som ledere. Det er her karakteren hos lederen trer tydeligst frem. Reiland løfter særlig fram tre viktige prinsipper for sunn lederutvikling.
1. Ikke la deg gjøre til gissel av opinionen.
Som menighetsledere trenger vi dype overbevisninger, ikke lange lister med slagord. Over tid viser erfaring at mange uttalte verdier ofte fører til svak forpliktelse. Få, men dypt forankrede overbevisninger – basert på bibelsk grunn og personlig integritet – gir styrke, retning og utholdenhet. Spørsmålet er derfor: Hva er mine ikke-forhandlingsbare overbevisninger som leder?
2. Se hvert menneske som verdifullt, også når uenigheten er stor.
Gud har betrodd oss mennesker som tenker annerledes enn oss selv. Uenighet gjør dem ikke til motstandere. Vi kan stå fast i våre overbevisninger og samtidig møte mennesker med verdighet, respekt og kjærlighet. Dette er avgjørende for sunn menighetskultur.
3. Led med integritet, ta kloke risikoer og hold fast på oppdraget.
Lederskap krever at vi vet hvem vi er, hvor vi skal, og at vi har mot til å gå dit. Samtidig må fundamentet alltid være Guds nåde, kjærlighet og troskap mot hans ord. Når vi gjør feil, håndterer vi dem rett – og går videre.
Reiland advarer mot ledere som forsøker å dekke over, bortforklare eller bagatellisere feil. Slike mønstre peker ofte mot dypere utfordringer. Han nevner særlig tre faresignaler: stolthet som gjør oss defensive, usikkerhet som får oss til å spille roller, og frykt som fører til skjuling eller ansvarsfraskrivelse. Sannhet og åpenhet er avgjørende for integritet.
Miljø- og tjenestekulturen rundt oss betyr også mye. En sunn menighetskultur, der feil forstås som en del av læring og modning, er en gave. Fryktkultur skaper stillhet og skjuling. Vekstkultur skaper ærlighet, ansvar og utvikling.
Til slutt beskriver Reiland en enkel og sunn prosess for å håndtere feil:
1. Eie feilen fullt ut. Som leder er jeg ansvarlig, også når feilen ikke bare er min. Det gir frihet å ta eierskap.
2. Si ifra raskt. Å være den første som erkjenner feilen, bygger tillit og åpner for løsninger.
3. Løse problemet grundig. Overfladiske løsninger skjuler symptomer, men leger ikke årsaken.
4. Lære av feilen. Hva gikk galt, og hva gjør jeg annerledes neste gang?
5. Gå videre på en sunn måte. Når feilen er håndtert og læringen tatt, er det sunt å legge den bak seg.
Feil er ikke slutten på lederskap – de er ofte begynnelsen på dypere modenhet. Spørsmålet er ikke om vi gjør feil, men hvordan vi håndterer dem. Der formes både vårt lederskap og vår tjeneste.
Kilde: Inspirert av refleksjoner fra Dan Reiland – tilpasset menighetsledere