Hva gir deg mest glede – å bli inspirert eller å inspirere andre?
Vi søker ofte inspirasjon – fornyelse, et løft, noe som kan gi oss ny eller mer energi. Men hva om den dypeste gleden ikke finnes i det vi tar imot, men i det vi gir videre? Er det mulig at vi undervurderer kraften i å være en inspirasjon for andre? Hva skjer når vi deler det vi selv har fått? Er det ikke da gleden vokser – ikke bare i oss selv, men også hos dem vi berører?
I møtet mellom det vi gir og det andre mottar, oppstår noe større. Et lys som tenner andre lys, slukner ikke og skinner heller ikke mindre.
Jesus sa: «Det er saligere å gi enn å få.» (Apg 20,35). Dette gjelder ikke bare materielle ting, men også inspirasjon, tro og oppmuntring. Når vi velger å være en inspirasjon for andre, får vi del i en dypere glede som ofte overses.
Hvorfor er det slik?
Inspirasjon er som en flamme – den mister ikke sin kraft når den tennes på nytt i andre, men sprer varme og lys. Når en fakkel tenner en annen, forblir den første like sterk, men sammen lyser de sterkere. På samme måte skjer det noe i oss når vi ikke bare tar imot inspirasjon, men også deler den videre.
Noen av de mest innflytelsesrike personene i Bibelen var ikke bare mennesker som ble inspirert – de var mennesker som valgte å inspirere andre.
– Moses ble kalt av Gud ved tornebusken og fikk en visjon. Men hans livs største inspirasjon var ikke bare det han mottok, men at han fikk lede et folk ut av slaveriet og inn i frihet.
– Jesus er selve kilden til inspirasjon. Han levde ikke for seg selv, men for å gi videre det han hadde fått fra
Faderen. Alt han sa og gjorde, hadde som mål å forvandle liv.
– Paulus ble inspirert på veien til Damaskus, men hans største glede lå i å oppmuntre og utruste nye ledere, som Timoteus og Titus.
Hva skjer når vi velger å inspirere andre?
1. Vi vokser selv – Når vi gir videre, blir vi mer bevisste på hva vi faktisk har mottatt. Inspirasjon som deles, blir sterkere. Ordsp 11,25; Matt 25,29; Matt 10,8
2. Vi ser frukt – Det er noe dypt tilfredsstillende i å se hvordan ord og handlinger kan forandre andre menneskers liv. Joh 15,16; 2 Kor 3,2; Apg 9,27; 15,39
3. Vi skaper en kultur av vekst og utvikling – Når inspirasjon ikke stopper hos oss, men blir delt videre, skaper det ringvirkninger som kan vare i generasjoner. 2 Tim 2,2; Hebr 10,24
Hvordan kan vi inspirere andre?
– Leve det vi lærer – Vi inspirerer mest når livet vårt samsvarer med det vi ønsker å formidle. Jak 1,22
– Oppmuntre bevisst – Små ord av anerkjennelse og oppmuntring kan tenne en gnist i noen som har mistet motet. Ef 4,29
– Dele vår egen reise – Å være åpen om både seire og utfordringer gjør inspirasjonen troverdig og ekte. Åp 12,11
En utfordring
Hvem kan du inspirere i dag? Kanskje noen trenger en oppmuntring, en troshandling eller en som tør å gå foran. Ikke vent til du føler deg inspirert selv – oppdag kraften i å gi videre.
Når vi lever for å inspirere, vil vi oppdage at vi selv blir inspirert i prosessen. For til syvende og sist er det sant: Å inspirere andre er mer inspirerende enn å bli inspirert selv.
Til ettertanke:
Hvem venter på at du skal inspirere dem – og hva kan du gjøre i dag for å tenne den gnisten?