kjellerichsen.no

Jesu evne til å legitimere og bemyndiggjøre – Å gi andre autoritet, ressurser og beskyttelse

Jesu lederskap var preget av hans evne til å bemyndiggjøre andre. Han ga sine disipler autoritet, ressurser og beskyttelse, og lot dem ta ansvar for viktige oppgaver, samtidig som han støttet dem gjennom prosessen. Denne evnen til å legitimere andre og gi dem tillit er en essensiell ferdighet i enhver lederrolle, og Jesus modellerte dette fullkomment, som for eksempel i sitt forhold til Peter.

HVORFOR:
Autoritet, ressurser og beskyttelse er grunnleggende elementer i sunt og godt lederskap. Jesus forstod at for å skape sunne ledere, må man gi dem makt til å handle (autoritet), de nødvendige verktøyene for å lykkes (ressurser), og beskyttelse når de møter motstand. Dette gjorde det mulig for hans disipler, særlig Peter, å ta hans arbeid videre og lede den nyfødte og voksende menigheten.

Ved å gi dem autoritet, ressurser og beskyttelse, skapte Jesus ledere som kunne lede med selvtillit, frimodighet og integritet.

I Matteus 16:18-19 sier Jesus til Peter: “Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet. Jeg vil gi deg nøklene til himmelriket.” Her gir Jesus Peter ikke bare anerkjennelse, men også autoriteten til å lede den tidlige menigheten. Jesus overleverer “nøklene til himmelriket”, som symboliserer ansvar og makt til å ta avgjørende beslutninger.

Jesus stopper imidlertid ikke med å gi Peter autoritet; han gir ham også de nødvendige ressursene for å lykkes i sin rolle. I Lukas 24:49 sier Jesus: “Jeg sender over dere det som min Far har lovt. Men dere skal bli i byen til dere blir ikledd kraft fra det høye.” Her utruster han disiplene med Den Hellige Ånd, den ultimate ressursen for deres tjeneste (Apg 1:8; 2:1flg).

Videre sørger Jesus for beskyttelse mot åndelige angrep og prøvelser. I Lukas 22:31-32 sier han til Peter: “Simon, Simon! Se, Satan krevde å få sikte dere som hvete. Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte.” Selv når Peter feiler, beskytter Jesus ham gjennom forbønn, slik at han kan gjenopprettes, fornyes og styrkes. Jfr. Hebr. 7:22-28.

HVORDAN:
Jesus bemyndiget Peter ved å gi ham et klart oppdrag, nødvendige ressurser og åndelig beskyttelse. Han ga ham ikke bare oppgaven, men sørget også for at Peter hadde alt han trengte for å lykkes. Som ledere kan vi lære av denne balansen: Å gi andre autoritet innebærer også å gi dem ressursene og støtten de trenger for å utføre og vokse i sin rolle, samtidig som vi beskytter dem fra de fallgruver de kan møte.

Jesu evne til å legitimere andre viser oss at lederskap handler om mer enn bare å delegere oppgaver. Det handler om å gi andre de nødvendige ressursene og den beskyttelsen som trengs for å lykkes. En god leder gir ikke bare makt, men også verktøyene og tryggheten som kreves for å ta viktige beslutninger. Dette prinsippet er like relevant i dag som på Jesu tid. Ledere som bemyndiger andre, skaper et miljø preget av tillit og vekst, hvor folk tør å ta ansvar, feile og lære.

HVA:
Jesu evne til å bemyndiggjøre Peter, til tross for hans svakheter, gir oss en viktig lærdom om lederskap. Ved å gi andre autoritet, ressurser og beskyttelse, utruster vi dem til å ta ansvarlige beslutninger og lede med integritet. Som ledere er vår oppgave å utvikle andre ved å gi dem den nødvendige støtten, tilliten og verktøyene de trenger for å vokse med sine oppgaver og trives i sine roller.

Ettertanke og refleksjon:
Hvordan kan jeg bedre gi de rundt meg både den autoriteten, de ressursene og den beskyttelsen de trenger for å utvikle seg og lykkes i sine lederroller?

Kilder/Litteratur
Pagano, Barbara & Pagano, Elizabeth. Troverdighet: Vinn eller forsvinn, 2004.
Blanchard, Ken & Hodges, Phil. Lead Like Jesus: Lessons from the Greatest Leadership Role Model of All Times, 2005.
Maxwell, John C. High Road Leadership, 2024.

Jesu evne til å løfte – Å motivere, ikke undertrykke

En av de mest fremtredende sidene ved Jesu lederskap var hans evne til å motivere og løfte andre, selv når de hadde opplevd feil eller motgang. Han styrket sine disipler gjennom oppmuntring, og hjalp dem med å ikke bli bundet av sine svakheter, slik at de kunne nå sitt fulle potensial. Som ledere kan vi lære mye av Jesu evne til å motivere. Det handler om å gi våre medarbeidere mot til å reise seg etter tilbakeslag, feilsteg og nederlag, og om å bygge tillit til at de kan vokse gjennom de utfordringene de møter.

HVORFOR er det viktig å løfte andre?
Jesu lederskap viser oss at alle mennesker vil oppleve tilbakeslag, men de største mulighetene for vekst oppstår ofte etter slike erfaringer. Ved å motivere og gjenopprette tilliten hos dem vi leder, slik Jesus gjorde med Peter, kan vi forløse deres potensial til å bli fremtidige ledere.

HVORDAN motiverte Jesus sine disipler til å reise seg etter svik?
Et sterkt eksempel på Jesu evne til å motivere finner vi i Johannes 21:15-17, der han møter Peter etter hans fornektelse. Jesus kunne ha avvist Peter etter sviket, men i stedet gir han ham en ny sjanse ved å spørre tre ganger: «Elsker du meg?» og gi ham oppdraget å «fø mine lam». Dette viser Jesu vilje til å gjenopprette Peter, gi ham et ansvar og utruste ham for fremtiden.

Jesus valgte å fokusere på Peters fremtid i stedet for hans fortid, på hans potensial i stedet for hans feil. Dette ble et vendepunkt for Peter, som gikk fra å være knust av skyldfølelse og skam til å bli en av de viktigste lederne i den tidlige menigheten.

HVA kan vi lære av Jesu evne til å løfte og motivere?
Jesus viser oss hvor viktig det er å gi mennesker fornyet ansvar og løfte dem opp etter nederlag. I stedet for å trykke dem ned ved å fokusere på deres svakheter, gir han dem nye sjanser. Vi kan lære av dette ved å skape en kultur preget av tilgivelse og gjenopprettelse. Når vi som ledere gir folk muligheten til å vokse etter feil, bygger vi team som er motstandsdyktige og frimodige. De vil være klare til å møte fremtidige utfordringer.

Sammendrag
Jesu evne til å løfte og motivere viser oss at lederskap handler om mer enn å delegere oppgaver og gi veiledning. Det handler om å se potensialet i andre og gi dem muligheten til å vokse, selv når de feiler. Ledere trenger også støtte når de møter indre svakheter eller ytre utfordringer, slik at de kan fortsette sin utvikling. Ved å skape en kultur der vi gir både oss selv og andre tillit til å reise seg etter feil, bygger vi et miljø av gjensidig tillit og vekst. Dette gjør at både lederen og teamet kan nå sitt fulle potensial.

Ettertanke og refleksjon:
Hvordan kan jeg som leder, på en praktisk måte, hjelpe andre til å se sitt potensial når de har gjort feil, og gi dem muligheten til å vokse gjennom sine utfordringer?

Kilder/Litteratur
Pagano, Barbara & Pagano, Elizabeth. Troverdighet: Vinn eller forsvinn, 2004.
Blanchard, Ken & Hodges, Phil. Lead Like Jesus: Lessons from the Greatest Leadership Role Model of All Times, 2005.
Maxwell, John C. High Road Leadership, 2024.

Jesu innstilling til læring – Å vokse, ikke stagnere

Lederskap innebærer å lære – ikke bare som en teoretisk øvelse, men gjennom erfaring og vekst. I Jesu liv ser vi en modell av læring som går utover det vanlige. Selv om han var Guds Sønn, gikk han gjennom en læringsprosess fra barndommen av. Jesus ble ikke født som fullvoksen leder; han vokste i visdom, alder og velvilje (Lukas 2:52). Denne utviklingsreisen forteller oss at læring er en kontinuerlig prosess. Jesus demonstrerte at det å være leder også betyr å være en elev, stadig åpen for ny innsikt, vekst og utvikling.

Hvorfor:
Læring er ikke en statisk prosess. Selv Jesus, i all sin visdom, gikk gjennom utvikling, og dette minner oss om at vi aldri er ferdige med å lære. Lederskap fordrer at vi hele tiden søker vekst, både for oss selv og de vi leder. Det å modellere læring som en livslang prosess skaper et miljø hvor utvikling og forandring blir anerkjent som essensielt, ikke som noe vi kun gjør i starten av vår reise.

Hvordan:
Jesus lærte ikke bare disiplene gjennom formelle leksjoner, men også gjennom livets daglige hendelser. I Lukas 11:1, når disiplene spør ham om hvordan de skal be, benytter han anledningen til å lære dem «Fader vår», en enkel, men kraftfull modell for målrettet bønn. Han viser dem ikke bare hvordan man ber, men lærer dem om relasjonen mellom Gud og mennesker gjennom bønnen.

Et annet eksempel er da Jesus ba Peter om å kaste garnene ut på nytt, selv etter en natt uten fangst (Lukas 5:1-11). Dette ble en leksjon i tillit og lydighet for Peter – å lytte til og handle på Jesu veiledning, selv når situasjonen virker håpløs. Jesus brukte hverdagssituasjoner til å undervise viktige leksjoner som formet disiplene både åndelig og praktisk.

Hva:
Som ledere må vi, som Jesus, kontinuerlig lære, vokse og samtidig hjelpe andre å gjøre det samme. Jesus ga rom for sine disipler til å stille spørsmål, lære fra sine feil og reflektere over sine opplevelser. I dag bør vi som ledere gå foran og skape en kultur der læring er en dyd av nødvendighet og en kontinuerlig prosess. Det handler ikke bare om å gi svar, men å hjelpe andre med å finne sine egne løsninger gjennom ettertanke og refleksjon.

Sammendrag:
Jesu holdning til læring viser oss viktigheten av å være en leder som både lærer og hjelper andre med å lære. Ved å fremme en læringskultur, der refleksjon og vekst står sentralt, kan vi utvikle sterke team, sunne fellesskap og ledere som alltid søker dypere og ny innsikt. Som Jesus viste oss, skjer læring ikke bare gjennom formell undervisning, men også i de små hverdagsøyeblikkene – i prøving, feiling, refleksjon og læring …

Ettertanke og refleksjon
Hvordan kan jeg skape et miljø, både for meg selv og de rundt meg, som fremmer vekst og læring, der både milepæler og feil blir sett på som nødvendige skritt på veien til vekst og utvikling?

Kilder/Litteratur
Pagano, Barbara & Pagano, Elizabeth. Troverdighet: Vinn eller forsvinn, 2004.
Blanchard, Ken & Hodges, Phil. Lead Like Jesus: Lessons from the Greatest Leadership Role Model of All Times, 2005.
Maxwell, John C. High Road Leadership, 2024.

Jesu lytteferdighet – Å fokusere, ikke ignorere

I lederskap er få ferdigheter like viktige som evnen til å lytte. Ledere som virkelig kan lytte, bygger tillit, forstår dypere behov, og skaper hensiktsfulle forbindelser. Jesus var en mester i å lytte, og hans evne til å fokusere på det som virkelig betydde noe, gjorde ham til en leder som forstod sine disipler på et dypere nivå.

Hvorfor lytte som Jesus?

Jesu lytteferdighet viser oss hvor viktig det er å være til stede. Han lyttet ikke bare til ordene, men også til intensjonene og følelsene bak dem. Dette gjorde at han kunne gi svar og veiledning som var dypt forankret i disiplenes behov og trosutvikling. Jesus var ikke opptatt av å ha raske svar, og slettes ikke lettvinte løsninger. Han var opptatt av å forstå hva som lå bak spørsmålene og tankene til de han snakket med.

Hvordan lyttet Jesus?

Et av de mest illustrerende øyeblikkene hvor Jesus utøvde lytteferdighet, er når han i Matteus 16:13-20 spør Peter: “Hvem sier du at jeg er?” Selv om Jesus visste svaret, ønsket han å høre Peters egen forståelse, for å gi ham rom til å uttrykke sin tro. Gjennom denne samtalen, hvor Jesus lyttet nøye til Peters svar, la han grunnlaget for Peters fremtidige tjeneste og lederskap i den første kirken. Jesus bekreftet Peters tro og ga ham en usedvanlig viktig tjeneste og rolle.

Et annet eksempel på Jesu lytteferdighet finner vi i Markus 10:46-52, hvor Jesus møter den blinde Bartimeus. Bartimeus roper etter hjelp, og selv om det er tydelig hva han trenger, stopper Jesus opp og spør: “Hva vil du jeg skal gjøre for deg?” I stedet for å gjøre antakelser om Bartimeus’ behov, gir Jesus ham muligheten til selv å uttrykke sitt ønske. Denne handlingen viser at Jesus verdsatte menneskers stemmer og behov, og at han prioriterte å lytte fremfor å anta hva som var riktig for dem. Det demonstrerer en ydmykhet og respekt for den enkeltes perspektiv.

Hva kan vi lære av Jesu lytteferdighet?

Jesu evne til å lytte med oppmerksomhet og fokus viser oss viktigheten av å være til stede for dem vi leder. Å lytte handler ikke bare om å høre ordene som blir sagt, men om å forstå dybden bak dem og det bakenforliggende. Når vi som ledere tar oss tid til å lytte, skaper vi en kultur av tillit, åpenhet og respekt. Dette kan motivere andre til å vokse, til å samarbeide bedre, og til å bli mer engasjert i sine oppgaver og tjenester.

Sammendrag:
Jesu lytteferdighet viser oss kraften i å lytte hensynsfullt og med fokus. Ved å lytte, ikke bare med ørene, men også med hjertet, kan vi som ledere bygge sterkere relasjoner og hjelpe andre til å uttrykke og vokse mot sitt fulle potensial. La oss følge Jesu eksempel i vårt daglige lederskap, og lære å lytte til det som virkelig betyr noe.

Ettertanke og refleksjon
Hvordan kan jeg lytte dypere og mer oppriktig, slik at jeg i større grad føler og forstår andres behov og perspektiver?

Kilder/Litteratur
Pagano, Barbara & Pagano, Elizabeth. Troverdighet: Vinn eller forsvinn, 2004.
Blanchard, Ken & Hodges, Phil. Lead Like Jesus: Lessons from the Greatest Leadership Role Model of All Times, 2005.
Maxwell, John C. High Road Leadership, 2024.

Når vi tenker på lederskap, kan vi lett bli overveldet av teorier, modeller og strategier som lover hurtig vekst og fremgang. Hva om de mest effektive prinsippene er nærmere enn vi tror, og allerede lett tilgjengelige for oss?

Ved å se nærmere på Jesu forhold til Peter, kan vi avdekke tidløse prinsipper som gir oss en lederskapsmodell som ikke bare inspirerer, men også forvandler. Fra lytting og læring til bemyndigelse og modellering—Jesu lederskap er et fyrtårn for alle som ønsker å lede med innsikt, visdom og medfølelse i dagens komplekse verden. 

Enten du er hovedleder, direktør, pastor, lærer, forelder, frivillig leder, mentor, veileder eller en medvandrer, gjelder disse prinsippene for deg. Ledelse handler om innflytelse, og vi har alle en form for påvirkning—spørsmålet er hvordan og med hvilke verdier vi leder andre. Jesu eksempel viser oss at godt lederskap ikke bare handler om å nå mål, men om å fostre mennesker og bygge opp dem vi har ansvar for. 

1. LYTTE, ikke ignorere, men fokusere

Jesus mestret kunsten å lytte, og hans evne til å fokusere på det som virkelig betydde noe, gjorde ham til en leder som forstod sine disipler. I Matt 16:13-20 ser vi hvordan Jesus spør Peter hvem han mener at Jesus er, og lytter oppmerksomt til hans svar. Denne samtalen la grunnlaget for Peters rolle som en nøkkelleder i den tidlige kirken. For moderne ledere betyr dette å lytte med oppmerksomhet og fokus, og forstå både ordene og intensjonene bak dem. 

2. LÆRE, ikke stagnere, men vokse

Jesu lederskap var preget av kontinuerlig læring og vekst. Han lærte sine disipler gjennom både ord og handling, som da han f.eks. underviste dem om bønn i Lukas 11:1. Jesus forstod at læring er en dynamisk prosess som aldri stopper, og gjennom dette hjalp han sine disipler, spesielt Peter, til å vokse åndelig og mentalt. I Luk 5:1-11 ser vi hvordan Jesus lærte Peter viktige leksjoner om tro, som igjen førte til Peters dypere forståelse av Jesu makt og kall. 

3. LØFTE, ikke senke, men motivere

Et sentralt aspekt ved Jesu lederskap var hans evne til å løfte og motivere andre, selv når de feilet og falt. Etter Peters fornektelse og fall, kunne Jesus ha valgt å avvise ham, men i stedet gjeninnsatte han Peter med ordene “fø mine lam” (Joh 21:15-17). Dette motivasjonsøyeblikket styrket Peters tro og forberedte ham på en sentral rolle i Aposteltiden. Vi kan lære av Jesus ved å se etter muligheter til å løfte opp og motivere våre medarbeidere, spesielt i krevende sesonger. 

4. LEGITIMERE, ikke undertrykke, men bemyndiggjøre

Da Jesus sa til Peter: ‘Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet’ (Matt 16:18-19), gav han ham autoritet og tillit til å lede. Denne handlingen med å bemyndige Peter har hatt stor betydning for meg personlig. Jeg har selv erfart hvor viktig det er å stå under autoritet og bli bemyndiget, og hvilken forskjell det kan gjøre i ens liv og tjeneste. Å bli sett og anerkjent for mitt potensial har gitt meg både mot og trygghet til å vokse i mine egne lederroller gjennom årene.

Med denne erfaringen i bakhodet har jeg tenkt på Jesu ord til Peter når jeg selv har delegert ansvar og gitt andre rom til å vokse i sine roller. Å bemyndige noen til å ta egne beslutninger er ikke alltid lett, men jeg har sett hvor kraftfullt det kan være for å forløse potensial.

Barnabas har vært et forbilde som har lært meg mye om myndiggjøring, og hans eksempel har gitt substans til lederskapssirkelen. Spesielt hans rolle i å legitimere Paulus på et kritisk tidspunkt har vært en inspirasjon. Barnabas utviste en bemerkelsesverdig tro på Paulus, noe som har minnet meg om hvor viktig det er å tro på andres potensial, selv når andre tviler eller motarbeider.

Jeg har ofte vendt tilbake til historien i Apgj 9:26-27, hvor Barnabas tok initiativet til å introdusere Paulus til apostlene, selv om alle andre var skeptiske. Barnabas risikerte sitt eget gode navn for å gi Paulus en plattform. Det har inspirert meg til å være modig i å støtte og bemyndige de jeg leder, selv når det kan være risikabelt.

Når jeg leser om Barnabas og Paulus på deres misjonsreise (Apgj 13:2-3), blir jeg minnet om hvordan Barnabas var villig til å la Paulus ta en mer fremtredende rolle. Dette har lært meg verdien av å gi andre rom til å vokse og utvikle seg, selv når det betyr at de kan overgå meg i innflytelse.

Det som kanskje har gjort sterkest inntrykk på meg i sammenhengen, er beskrivelsen av Barnabas som en “god mann, full av Den Hellige Ånd og tro” (Apgj 11:24). Hans evne til å se Guds verk i Paulus og hans beslutning om å stå ved sin bror i tykt og tynt, det har utfordret meg til å utvikle og ha en lignende holdning av nåde og tro på andre.

5. LEDE, ikke diktere, men modellere

Jesus ledet alltid ved eksempel, og dette gjorde ham til en leder som andre ønsket å følge. I Joh. 13:14-15, etter å ha vasket disiplenes føtter, utfordrer han dem til å følge hans eksempel. Denne handlingen var mer enn symbolikk; det var en praktisk leksjon i tjenerskap! Peter, som ofte var impulsiv og selvsikker, lærte gjennom Jesu modellering hvordan han selv skulle lede med respekt, mot og empati. 

Vi blir stadig minnet om at handlinger taler høyere enn ord—når vi lever ut den adferden vi ønsker å se hos andre, har det langt større effekt enn ord alene.

Sammendrag

Jesu lederskap gir oss en modell for hvordan vi kan være ledere som lytter, lærer, løfter, legitimerer og leder ved eksempel. Disse prinsippene forankret Skriften, og de har stått sin prøve gjennom årtusener og er fortsatt relevant for oss som søker å navigere i komplekse og utfordrende miljøer. Ved å integrere disse tidløse prinsippene i vårt eget lederskap, kan vi skape en kultur av vekst, tillit og autentisk innflytelse.

Ettertanke og refleksjon

1. Hvordan kan jeg lytte bedre til dem jeg leder for å forstå både deres behov og potensial?

2. Når løftet jeg sist noen i deres svakeste øyeblikk, slik Jesus gjorde med Peter?

3. Hvordan kan jeg bemyndige dem jeg leder, slik Barnabas gjorde med Paulus, for å hjelpe dem å nå sitt fulle potensial?

Hvordan viser Davids liv og tjeneste betydningen av et gitt mandat?

Historien om David, en av Bibelens mest kjente ledere, viser hvordan et klart mandat fra både Gud og mennesker kan forme en persons liv og lederskap. Gjennom tre salvinger blir Guds plan gradvis tydeligere i Davids liv, gir ham autoritet og beskyttelse, og leder ham til å bli en konge som påvirker både sin samtid og fremtidige generasjoner. Samtidig viser Davids liv at selv med et guddommelig mandat er man ikke immun mot feil eller fritatt fra ansvar.

1. Første Salving: Salvet av Samuel i Betlehem

Den første gangen David ble salvet, var han bare en ung gjeter (hyrde). Gud hadde avsatt Saul som konge og sendte profeten Samuel til Betlehem for å salve en av Isais sønner som den neste kongen over Israel. Selv om David var den yngste av sønnene, valgte Gud ham. Dette var begynnelsen på Davids mandat.

Gjennom Samuels salving fikk David Guds klare kall til å bli konge, selv om han ennå ikke skulle tre inn i oppgaven. Guds valg av David markerte et skifte – en konge etter Guds eget hjerte.

David mottok autoritet og tilgang til ressurser gjennom salvingen. Han fikk styrke og visdom. “Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt blant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra den dagen og videre” (1. Sam. 16:13). Selv om David ikke umiddelbart entret tronen, beskyttet Gud ham gjennom mange farer, noe som var avgjørende i årene med konflikt med Saul.

2. Andre Salving: Salvet som konge over Juda

Etter Sauls død ble David salvet til konge over Juda av Judas menn i Hebron. Dette var en videreføring av Guds tydelige mandat, men nå med større ansvar og mer konkret autoritet.

Denne salvingen bekreftet Davids rolle som leder, men på et regionalt nivå. Det var et skritt nærmere oppfyllelsen av hans kall.

Nå ble David anerkjent som konge over Judas stamme. Hans innflytelse økte og legitimitet som leder ble styrket. Dette mandatet kom ikke bare fra Gud, men også fra folket som salvet ham. “Da kom Judas menn og salvet David til konge over Judas hus” (2. Sam. 2:4).

David fikk kontroll over Juda og dens ressurser, samtidig som Guds beskyttelse fortsatte å følge ham i kriger og konflikter med Sauls etterfølgere. Se Salme 18; 34; 52; 54; 56; 57; 59. Disse salmene gir et innblikk i Davids følelser og tanker under hans konflikt med Saul, og hvordan han konstant søkte Guds hjelp og rettferdighet gjennom denne vanskelige perioden i sitt liv.

3. Tredje Salving: Salvet som konge over hele Israel

Da Sauls sønn Isjbosjet døde, kom alle Israels stammer til Hebron og salvet David til konge over hele Israel. Dette var fullbyrdelsen av Guds mandat til David, som nå ble konge over hele folket.

Denne salvingen fullførte Guds plan for David som Israels konge. Nå hadde han det fullstendige mandatet til å lede hele nasjonen.

David mottok nå den høyeste autoritet over hele Israel, bekreftet av både Gud og mennesker. “Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David gjorde en pakt med dem i Hebron for Herrens åsyn, og de salvet David til konge over Israel” (2. Sam. 5:3).

David fikk full kontroll over Israels territorium, inkludert Jerusalem, og opplevde stor fremgang i å etablere og utvide sitt kongedømme under Guds beskyttelse. Men til tross for dette mandatet og privilegiet i beskyttelsen han nøt, var David ikke fritatt fra ansvar når han begikk feil.

Ansvaret for feil og urett

Selv om David hadde et guddommelig mandat og ble gitt stor autoritet og ressurser, beskyttet ikke dette ham fra å ta ansvar for sine handlinger. To av de mest kjente feilene David begikk, var hans synd mot Uria, hvor han begikk ekteskapsbrudd med Batseba og sørget for at Uria ble drept i kamp (2. Sam. 11), og hans beslutning om å telle folket, til tross for advarsler om at dette ville være en synd mot Gud (2. Sam. 24). I begge tilfeller ble David holdt ansvarlig og møtte konsekvensene av sine handlinger.

Davids historie viser at selv en konge med et guddommelig mandat må svare for sine handlinger. Han angret dypt på sine synder, spesielt etter profeten Natans konfrontasjon angående Uria (2. Sam. 12:13). Dette understreker at et klart mandat ikke fratar en leder ansvaret for å leve rett og handle i samsvar med Guds vilje.

Betydningen av mandat

Davids liv viser hvordan et klart og definert mandat både fra Gud og mennesker ikke bare gir autoritet og ressurser, men også beskytter og veileder en leder gjennom utfordringer og oppgaver. Men samtidig viser Davids liv at selv med et guddommelig mandat er man ikke beskyttet mot å gjøre feil, og heller ikke fritatt fra ansvar når man begår feil og urett. Hver salving var et viktig steg i Davids lederskapsreise, der Guds mandat ble stadig tydeligere og mer konkret, til han til slutt kunne lede hele Israel.

Ved å forstå og følge dette mandatet, oppfylte David Guds plan for sitt liv, og hans lederskap fikk varige konsekvenser for Israel. Som Paulus sier i Apostlenes gjerninger 13:36: «David var en tjener for Guds plan i sin levetid.» Dette er en påminnelse om at et tydelig mandat er avgjørende for å kunne lede effektivt og oppnå resultater som varer, men også om at ansvarlighet og integritet er uunnværlige i lederskap.

Refleksjonsspørsmål:
Hvordan kan du sikre at ditt mandat – enten gitt av Gud eller av mennesker – er tydelig nok til å lede deg gjennom utfordringer og til varige resultater, samtidig som du tar ansvar for dine handlinger?

Hva skjer når et mandat gir klar retning og trygghet, sammenlignet med et uklart mandat som skaper utrygghet og forvirring?

I del 1 så vi at et mandat består av tre grunnleggende elementer: autoritet, ressurser og beskyttelse. Når disse elementene er på plass, gir det ikke bare rammer for oppgaven, men legger også grunnlaget for resultatet.

Bakgrunnen for disse artiklene er både egne og andres erfaringer, samt et ønske om å skape avklarte og gode forhold for alle som arbeider i menighetslivet eller lignende organisasjoner.

I denne artikkelen skal vi se hvordan Jesu utsendelse av de sytti disipler, som beskrevet i Lukas 10:1-23, illustrerer dette i praksis. Ved å bruke Golden Circle-modellen, kan vi få en dypere forståelse av hvordan et mandat, når det formuleres og forstås riktig, fører til klare og målbare resultater.

Et tydelig mandat

I Lukas 10:1-23 ser vi Jesus sende ut sytti disipler med et klart mandat. De får autoritet til å forkynne, helbrede og bringe Guds fred. De er utrustet med ressurser i form av Guds kraft og veiledning fra ham om hvordan de skal utføre oppdraget. Samtidig blir de lovet beskyttelse i møte med de utfordringer de vil stå overfor. Dette mandatet er ikke bare en arbeidsbeskrivelse – det gir mening, retning og trygghet til disiplene i deres tjeneste.

Golden Circle: Hvorfor, Hvordan, Hva

For å forstå klarere hvordan dette mandatet fungerer, kan vi bruke Simon Sineks Golden Circle-modell. Denne modellen fokuserer på tre nøkkelspørsmål som er avgjørende for enhver oppgave, menighet, nettverk eller organisasjon: Hvorfor, Hvordan, og Hva.

HVORFOR: Jesu utsendelse av disiplene hadde et klart formål – å forkynne at Guds rike er kommet nær. Dette gir oppdraget mening og motiverer disiplene til å utføre det med iver, overgivelse og forpliktelse.

Når hvorfor blir uklart, blir det svært vanskelig å opprettholde vekst, lojalitet og inspirasjon – det som var den opprinnelige drivkraften bak resultatene. Når denne drivkraften svekkes, blir manipulering den foretrukne strategien. Manipulering kan være effektiv på kort sikt, men ødeleggende på lang sikt (2013, s. 62).

HVORDAN: Jesus gir spesifikke instruksjoner om hvordan disiplene skal utføre oppdraget – uten unødvendige ressurser, avhengige av Guds forsørgelse, og med fokus på å bringe fred, helbredelse, fremtid og håp. Dette gir en tydelig metode og prosess for hvordan de skal oppnå målet.

HVA: Disiplene utførte konkrete handlinger som helbredelse, forkynnelse og utøvelse av åndelig autoritet. Disse handlingene er de synlige resultatene av mandatet, og viser at Guds rike virkelig var nær.

Forskjellen mellom tydelige og utydelige mandater

Et tydelig mandat, som det Jesus ga til disiplene, gir retning, sikkerhet og motivasjon til å handle frimodig og trygg. Når et mandat er klart definert, vet de som utfører det nøyaktig hvorfor de gjør det, hvordan de skal gjøre det, og hva de skal oppnå. Dette fører til tiltak og handlinger som er målrettede og effektive, og resultatene blir som regel gode og formålstjenlige.

I motsetning til dette kan et utydelig mandat skape usikkerhet, ufred og i verste fall kaos. Jakobs brev 3:16 sier: “For hvor det er misunnelse og selvhevdelse, der er det uorden og alt som er ondt.” Her ser vi at uorden ofte er frukten av uklare eller egoistisk motiverte holdninger og valg. Når formålet, metodene eller målene er uklare, kan det føre til ineffektivitet, mangel på motivasjon og til og med fatale feil. Medarbeidere kan føle seg usikre på hvordan de skal handle, og resultatene kan bli diffuse og skuffende. Dermed viser eksempelet med Mesteren og disiplene hvor avgjørende et klart mandat er for å oppnå ønskede resultater.

Fra mandat til resultat

Når vi ser på disiplene som ble sendt ut av Jesus, ser vi hvordan et klart mandat påvirker utfallet av oppgaven. Ved å forstå både formålet (Hvorfor), metodikken (Hvordan), og de konkrete handlingene (Hva), kunne disiplene utføre oppdraget med målbar effekt. De kom tilbake med glede og rapporterte at selv onde ånder adlød dem i Jesu navn. Dette er et tydelig eksempel på hvordan et godt formulert mandat leder til formålstjenlige og fremragende resultater.

Relevans i dagens kontekst

Uansett hvilken oppgave vi står overfor, vil et klart og inspirerende mandat – basert på en forståelse av hvorfor vi gjør det, hvordan vi skal gjøre det, og hva vi konkret skal oppnå – være avgjørende for resultatet. 

Et konkret eksempel på dette kan være et byggeprosjekt. Når overordnet lederskap/menighetsmøte gir f eks Plan- og byggekomiteen et klart mandat, vet alle involverte hva som forventes, hvilke ressurser de har tilgjengelig, og hvilke mål de skal oppnå. Dette gir ikke bare retning, men også motivasjon til å handle effektivt og med selvtillit.

Når vi gir våre medarbeidere, ledere og team et mandat som er klart, meningsfylt og veldefinert, gir vi dem ikke bare en oppgave å utføre, men også inspirasjonen, motivasjon og verktøyene de trenger for å lykkes.

Avslutning

Når du står overfor en lederoppgave, tenk på hvordan du kan formulere et klart mandat for deg selv, gruppe eller ditt team. Start med hvorfor oppgaven er viktig, definer hvordan den skal utføres, og hva dere ønsker å oppnå. Forsikre deg også om at alle involverte har forstått mandatet riktig. Når disse tre elementene er på plass, vil du ikke bare se at oppgaven blir utført – du vil også se at den blir utført med inspirasjon og effektivitet. Resultatene vil tale for seg selv.

Ettertanke og refleksjon:

Hvordan vil du formulere ditt eget eller ditt teams mandat for å sikre at det gir den klarhet, inspirasjon og retning som trengs for å oppnå formålet?

Litteratur:
Bibelen
Sinek, Simon. Start med Hvorfor – Til alle som vil inspirere andre og bli inspirert. 2013, Gyldendal Business

Hvordan påvirker et klart mandat utfallet av en lederoppgave?

Ved å utforske kongens mandat til Nehemja, som inkluderte autoritet, ressurser og beskyttelse, i lys av Salme 110 og Efeserbrevet, kan vi avdekke tidløse prinsipper for effektivt lederskap og deres relevans for forholdet mellom ledere og medarbeidere i dag.

Mandatet som kongen ga Nehemja i forbindelse med gjenoppbyggingen av Jerusalems murer (Nehemja 2) inneholdt tre klare hovedelementer: autoritet, ressurser og beskyttelse.

Disse elementene er ikke bare sentrale for å forstå hvordan Gud virker gjennom menneskelige ordninger, men de speiler også de åndelige prinsippene som vi finner i Salme 110 og Efeserbrevet.

Videre kan disse prinsippene anvendes på forholdet mellom ledere og medarbeidere, spesielt innenfor en menighetskontekst, og gi innsikt i hvordan effektivt lederskap bør utøves.

AUTORITET

I Nehemja 2:7-8 ber Nehemja kongen om brev som gir ham myndighet til å passere gjennom provinsene og få tilgang til materialer for å bygge murene. Disse brevene representerer kongens autoritet over sine underordnede, og de gir Nehemja den nødvendige autoritet til å utføre sin oppgave.

Kun den som står under autoritet som har autoritet

Denne kongelige autoriteten reflekterer den autoriteten som Gud gir Messias i Salme 110:1, hvor Gud sier: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.» Dette er en overføring av guddommelig autoritet, som også deles med de troende i Kristus, ifølge Efeserbrevet 1:20-22, hvor Kristus blir opphøyet over alle makter og myndigheter. Paulus utvider denne autoriteten til de troende ved å påpeke i Efeserbrevet 2:6 at vi er «oppvekket med ham og satt med ham i himmelen, i Kristus Jesus.»

I en ledersammenheng må en leder, slik som Nehemja, utøve sin autoritet på en måte som skaper tillit og gir medarbeiderne den nødvendige myndigheten til å utføre sine oppgaver. Et godt lederskap handler om å bemyndige medarbeiderne slik at de kan arbeide med frimodighet og uten usikkerhet.

RESSURSER

Kongen ga også Nehemja tilgang til ressurser gjennom brev som gav ham rett til materialer fra kongens skog (Nehemja 2:8). Disse ressursene var avgjørende for at Nehemja skulle kunne fullføre byggingen av Jerusalems murer.

Denne tildelingen av ressurser har sin parallell i Salme 110:2, hvor det står: «Din mektige kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Du skal herske blant dine fiender.» Kongestaven symboliserer de guddommelige ressursene og den makt som Messias mottar for å regjere.

I Efeserbrevet utdyper Paulus hvordan de troende er velsignet med åndelige ressurser i Kristus. Efeserne 1:3 sier at Gud har velsignet oss «med all åndelig velsignelse i himmelen,» og i Efeserne 6:10-18 beskrives den åndelige rustningen som Gud gir for å stå imot fiender.

For en leder i dagens sammenheng er det essensielt å sørge for at medarbeiderne har tilgang til de nødvendige ressursene for å utføre sine oppgaver effektivt. Dette kan inkludere alt fra fysisk utstyr og teknologi til opplæring og støtte. Akkurat som Nehemja mottok de nødvendige ressursene for å utføre sitt oppdrag, må en god leder sikre at medarbeiderne er godt rustet til å møte sine utfordringer.

BESKYTTELSE

Nehemja mottok også beskyttelse fra kongen i form av soldater og ryttere som fulgte ham på reisen (Nehemja 2:9). Dette sikret at han kunne utføre sitt oppdrag uten hindringer fra fiendtlige krefter.

Denne beskyttelsen har sin parallell i Salme 110:5, hvor det står: «Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.» Dette viser Guds aktive beskyttelse over Messias.

Paulus understreker i Efeserbrevet at de troende også er under Guds beskyttelse. I Efeserne 6:11-13 oppfordrer han de troende til å «ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.» Denne rustningen, som inkluderer elementer som troens skjold og Åndens sverd, sikrer at de troende er beskyttet mot åndelige fiender.

I en organisasjon må en leder også beskytte sine medarbeidere, ikke nødvendigvis gjennom fysisk beskyttelse, men ved å skape et trygt og støttende arbeidsmiljø. Dette kan inkludere å beskytte dem mot urimelige krav, konflikter og stress, samt å stå opp for dem når det er nødvendig. Akkurat som Nehemja mottok beskyttelse for å fullføre sitt oppdrag, bør en leder sørge for at medarbeiderne føler seg trygge og støttet i sine roller.

Sammenfatning:

Mandatet som kongen ga til Nehemja, inkluderte de tre elementene autoritet, ressurser og beskyttelse, som var nødvendige for å fullføre gjenoppbyggingen av Jerusalems murer. Disse elementene har klare paralleller i Salme 110 og Efeserbrevet, hvor de utgjør en del av det guddommelige mandatet gitt til Messias, og som videreføres til de troende i Kristus.

Akkurat som Nehemja mottok autoritet, ressurser og beskyttelse for å utføre sitt oppdrag, har de troende i Kristus mottatt en åndelig versjon av disse elementene. Dette gir de troende kraft og evne til å utføre Guds vilje og stå fast mot åndelige fiender. På samme måte kan ledere i dagens sammenheng dra nytte av disse prinsippene ved å utøve myndighet, sørge for nødvendige ressurser, og beskytte sine medarbeidere, noe som er avgjørende for å skape en effektiv og harmonisk kultur. Salme 110 og Efeserbrevet reflekterer derfor det samme guddommelige mandatet som ble gitt til Nehemja, men i en åndelig og tidløs kontekst for de troende i Kristus, samtidig som det gir verdifull innsikt for lederskap i nyere tid.

REFLEKSJONSSPØRSMÅL

1. Autoritet:
Føler du at du har tilstrekkelig beslutningsmyndighet til å utføre dine oppgaver formålstjenlig og effektivt?

2. Ressurser:
Har du de nødvendige ressursene og verktøyene du trenger for å kunne utføre tjenesten på best mulig måte?

3. Beskyttelse:
Opplever du at du får den støtten og beskyttelsen du trenger for å kunne fokusere på oppgavene dine uten unødvendige forstyrrelser eller hindringer?

Gjennom mine år som både deltaker og taler på gudstjenester har jeg hørt uttrykk som «det var en sterk gudstjeneste,» «Gud var sterkt til stede,» og «i dag fløt salvelsen.» Disse ordene og en del andre prøver å beskrive en følelse av Guds nærvær, men hva betyr de egentlig? Hvordan kan vi måle betydningen av en gudstjeneste uten å bare stole på subjektive erfaringer?

Det viktigste i enhver gudstjeneste er at Gud tilbes og lovprises, og at hans ord forkynnes klart og anvendbart. Dette er grunnlaget som gir en gudstjeneste sin styrke og mening. Men hvordan kan vi sikre at disse elementene er til stede, og hvordan kan vi evaluere en gudstjeneste på en tilfredsstillende måte?

OBJEKTIVE ELEMENTER

1. Tilbedelse og lovprisning

En gudstjeneste i ordets rette forstand setter alltid Gud i sentrum. Dette skjer gjennom lovsang, bønn og forkynnelse som fokuserer på hans natur, karakter og handlinger. Når tilbedelsen er ekte og rettet mot Gud, skaper det et miljø der vi kan møte ham.

«Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Joh 4:24)

Hvordan menigheten deltar i tilbedelsen kan være en indikator på engasjement og åndelig vitalitet. Aktiv deltakelse tyder på at menigheten er involvert og ønsker å tilbe sammen.

«Tjen Herren med glede, kom fram for hans ansikt med jubel.» (Salme 100:2)

2. Forkynnelse av Guds Ord

Forkynnelsen må alltid være basert på Bibelen, og formidles på en måte som er tro mot Skriften, men samtidig relevant for hverdagslivet.

«Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Tim 3:16-17)

Relevansen ligger i at forkynnelsen både utfordrer, næringsrik, oppmuntrer og veileder til å leve ut troen i hverdagen.

«Men vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers bedrar dere dere selv.» (Jakob 1:22)

Utfordringen for lederskap og forkynnere, som beskrevet i Efeserne 4:11-12, er å sørge for at menigheten får en allsidig og næringsrik åndelig kost. Dette innebærer å unngå ensidige fokusområder og kjepphester som kan begrense det fulle budskapet. Apostelen Paulus har satt standarden for dette ved å si: «Jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje» (Apg 20:27). Allsidighet i forkynnelsen innebærer å reflektere bredden av temaer som finnes i både Det gamle og Det nye testamentets skrifter. Peter fokuserte på utholdenhet i troen under prøvelser, mens Johannes la vekt på kjærlighet og fellesskap med Gud. Judas advarte mot falsk lære og oppfordret til å bevare troens integritet, mens Paulus tok opp en rekke emner som rettferdiggjørelse, menighetsliv, og åndelig vekst. Ved å inkludere ulike perspektiver og temaer fra både apostlene og Det gamle testamentet, kan menigheten få en balansert og helhetlig åndelig undervisning som gir troende en dypere forståelse av hele Guds råd og vilje. Dette er en stor og avgjørende oppgave som fordrer overgivelse og forbønn: «Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent,» (Ef 6:19).

3. Fellesskap og samhold

En sterk og sunn gudstjeneste fremmer fellesskap og styrker relasjonene. Dette kan sees i hvordan menighetsmedlemmer relaterer til hverandre og til nye deltakere før, under, og etter gudstjenesten. Styrken i relasjonene er en indikator på menighetens helse.

«La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebr. 10:24-25)

Gudstjenesten er en arena der medlemmer støtter og oppmuntrer hverandre i troen. Et kjennetegn på en sunn gudstjeneste er at den gir mulighet for bønn, omsorg og relasjonsbygging.

«Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, slik dere også gjør.» (1. Tess. 5:11)

PERSONLIGE FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE OPPLEVELSEN

1. Fysisk og mental tilstand

Vår opplevelse av gudstjenesten kan påvirkes av dagsformen. Ting som utilstrekkelig søvn, fysisk smerte som tannverk, eller generell slitenhet kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg og delta fullt ut.

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt. 11:28)

Hvordan vi føler oss mentalt og emosjonelt kan også påvirke vår opplevelse av gudstjenesten. Personlige utfordringer eller stress kan gjøre det vanskelig å være på alerten og åpen for åndelige erfaringer.

«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil. 4:6-7)

2. Forventninger og åpenhet

Forventninger til gudstjenesten, enten de er høye eller lave, kan påvirke hvordan vi oppfatter dens betydning. Å ha en åpen og forventningsfull holdning gjør oss mer bevisste og mottakelige for Guds nærvær og virke.

«Bare hos Gud skal jeg være stille, for fra ham kommer mitt håp.» (Salme 62:6)

Å være bevisst på å åpne hjertet for Gud kan bidra til en dypere erfaring. Selv når forholdene ikke er optimale, kan en viljebeslutning om å møte Gud gjøre en vesentlig forskjell.

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Åp. 3:20)

VÅRT ANSVAR OG GUDS ROLLE

Når vi planlegger og gjennomfører en gudstjeneste, er det viktig å forstå hvordan ansvar fordeles mellom menneskelige handlinger og Guds suverene virke:

1. Menneskelig Ansvar

Dette inkluderer praktiske innslag som å stemme instrumentene, sette opp lydutstyr og forberede kirkekaffen. Det inkluderer også å forberede forkynnelsen gjennom bønn, studier og refleksjon. Det er vår oppgave å sørge for at alt det praktiske er på plass for at gudstjenesten skal kunne gjennomføres med minst mulig støy.

Mens vi har ansvar for å be, forberede, gjennomføre og delta i nattverden, samt lede lovsang, er det vår hjerteinnstilling som skaper rom for Gud til å virke. Vi må være åpne og ydmyke for Guds ledelse og sørge for at lovsangen fokuserer på å ære Gud.

Å ønske folk velkommen og legge vinn på å skape en varm atmosfære er viktig for å bygge troverdige fellesskap. Dette krever aktivt engasjement fra møteverter, ledere og menighetsmedlemmer, som bør være bevisste på å inkludere og støtte både nye og gamle deltakere.

Klare holdepunkter og kommunikasjon mellom de som er involvert i gudstjenesten (teknikere, musikere, talere, verter) er nødvendig for å sikre en god og smidig gjennomføring. Dette inkluderer også planlegging og tilrettelegging i forkant av gudstjenesten. God kommunikasjon bidrar til at alle involverte kan gjøre sitt beste, og at gudstjenesten blir en helhetlig og sammenhengende opplevelse for menigheten.

2. Guds Rolle

Selv om vi ikke kan kontrollere Den Hellige Ånd, kan vi legge til rette for hans virke ved å skape et miljø av bønn, tilbedelse og respekt for Guds Ord. Det er Den Hellige Ånd som gir liv til våre ord og handlinger, og som rører ved hjerter på måter som ingen mennesker kan nå inn til.

«Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Joh. 14:26)

Gud gir oss nåde og innsikt til å lede, forkynne og tjene. Vi må være åpne for hans ledelse og veiledning i alt vi gjør, og stole på at han virker gjennom oss til tross for våre begrensninger.

«Om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, som gir villig og uten bebreidelse til alle, og han skal få den.» (Jak. brev 1:5)

Gud kan bruke gudstjenester som et sted for helbredelse og oppmuntring, der mennesker opplever hans kjærlighet og forvandlende nærvær.

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.» (2. Kor. 1:3-4)

OPPSUMMERING

En meningsfull gudstjeneste er en som setter Gud i sentrum gjennom tilbedelse, forkynnelse av Guds Ord, og oppbygging av fellesskap. Samtidig må vi anerkjenne at både objektive og subjektive faktorer spiller en rolle i hvordan en gudstjeneste oppleves. Mens det er vårt ansvar å forberede, kommunisere og sørge for en varm og innbydende atmosfære, er det Den Hellige Ånd som bringer liv, helbredelse og dypere åndelig opplevelse.

Refleksjonsspørsmål

Hvordan kan du, ut fra ditt ståsted, bidra til å skape en gudstjeneste som ikke bare er meningsfull for deg selv, men som også gir andre muligheten til å møte Gud på en livsforvandlende måte?

Fra den dagen vi ble født til den dagen vi dør, er det én ting som er absolutt sikkert: Vi må alle forholde oss til endringer. Men hva avgjør om vi kommer styrket eller svekket ut av dem? At vi ber om hjelp til å skille vesentlig fra uvesentlig, og til å forstå og håndtere endringene. 

Når jeg ser meg i speilet, ser jeg samme person som første gang, men for en forandring! Utseende, kropp, emosjonell bevissthet og åndelig tilstand har stadig endret seg. Mange av disse endringene har skjedd naturlig, uten min innsats. For eksempel; håret mitt har blitt grått og vokser, som neglene mine, uten bevisst handling fra min side. 

Jeg kan, om jeg vil, bevisst påvirke prosessen med å spise sunt eller sørge for at kroppen får tilførsel av vitaminer og mineraler. Men uansett hvor mye jeg tilstreber sunnhet, kan jeg ikke helt kontrollere alle de naturlige endringene som skjer i kroppen min. 

Hvilke endringer kan jeg kontrollere?  

Det er imidlertid forandringer jeg har kontroll over; som relasjoner, hva jeg brenner for, mitt arbeid og tjeneste. Når det gjelder disse områdene, kan vi velge mellom to typer endringer: 

Forandring for forandringens skyld 

En ny forandring er iøynefallende, og den kan bringe med seg fornyet optimisme. Den kan skape forventninger og begeistring. Men denne typen forandring er ikke alltid nødvendig. Faktisk skjer den noen ganger kun for forandringens skyld. For eksempel kan mobiltelefonen plutselig bli «utdatert» når en ny modell kommer på markedet, selv om det bare har gått ett år siden du kjøpte den. Forskjellene mellom den gamle og den nye modellen er ofte små. Det er gjerne en «uvesentlig» forskjell, men likevel forlokkende.

Nødvendig forandring 

Viktige endringer blir ofte sett på med skepsis. Nødvendig forandring oppfattes gjerne som et problem i seg selv, i stedet for å fokusere på det egentlige problemet, nemlig vegring mot endring, og de mulighetene som denne kan skape. 

Nødvendig forandring er ikke alltid spennende eller lystbetont. Min erfaring fra eget liv og menighetslivet er at forandring ikke skaper umiddelbar entusiasme og energi, men heller, som nevnt; vegring og motstand. Kanskje fordi nødvendig forandring har en prislapp som føles ukomfortabel? 

Tenk på Abraham, som ble kalt av Gud til å forlate sitt land og sitt folk for å gå til et land Gud ville vise ham (1. Mos 12:1-2). Denne nødvendige forandringen krevde tro og lydighet, og selv om resultatene ikke var umiddelbart synlige, ble Abrahams mot og tro belønnet på lang sikt. 

Gevinsten 

Umiddelbart er gevinsten av nødvendig forandring skjult for de fleste, og det virker lite spennende og attraktivt. Men det er kun ved å gjøre nødvendige forandringer over tid at vi kan se effekten av dem. Det er ikke skippertakene som gir de langsiktige endringene, men overgivelsen til å gjennomføre planen. 

Tenk på det når det gjelder å holde seg i form. Du går ikke til sengs uten å ha tatt en eneste spasertur, og våkner neste morgen vital med økt utholdenhet og sterkere muskler – eller? Nei! Du må være bevisst på å gå turer regelmessig for å holde deg i god form, trosse dårlig vær og variabel dagsform. Du må konsekvent gjøre de nødvendige forandringene – som å ta daglige turer, planlegge aktivitetene dine og utøve personlig disiplin – det fordrer innsats, for å hente ut helsegevinsten. 

Apostelen Paulus minner oss om at vi må «ikke bli trett av å gjøre det gode, for når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp» (Gal 6:9). Det er ved å gjøre de nødvendige endringene over tid at vi ser fruktene av vårt arbeid. 

Hvordan kan vi forstå og navigere gjennom de utallige endringene som former våre liv og relasjoner, og utfordrer vår tro? 

Jeg har erfart at UTVIKLING kan staves som i akronymet E N D R I N G: 

E – Engasjement og Empati: Aktiv deltakelse i forandringsprosesser med ansvar og initiativ for forbedring, men med medfølelse og forståelse i samarbeid og konflikthåndtering. 

N – Nødvendig forandring: Grunnleggende og gjennomgripende forandringer som gir de beste resultatene over tid, både på det personlige plan, i lederskapet, teamene, menighetskulturen og strukturen. Slike forandringer fordrer ofte mot, utholdenhet og villighet til å møte og håndtere motstand. 

Tenk deg fortellingen om Nehemja* og gjenoppbyggingen av Jerusalems murer (Neh.1-6). Da Nehemja fikk vite at murene rundt Jerusalem lå i ruiner, ble han dypt bekymret. Han ba og fastet før han tok mot til seg og ba kong Artaxerxes om tillatelse til å dra tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge murene. Til tross for motstand fra fiender som Samballat og Tobia, samt interne utfordringer blant folket, holdt Nehemja fast ved sin plan. Han organiserte folket, fordelte arbeidet, og til slutt ble murene gjenreist på bare 52 dager. 

I våre egne liv kan nødvendig forandring være vel så utfordrende. Det kan bety å ta vanskelige avgjørelser, som å forlate en komfortabel jobb for å adlyde kallet, eller å konfrontere og håndtere konflikter. Selv om resultatene av disse forandringene ikke er umiddelbart synlige, kan de føre til betydelig vekst og forbedring over tid. 

D – Disippelskap: Å vokse i etterfølgelsen av Jesus gjennom innvielse og bønn, bibelstudier og fellesskap. Dette legger grunnlaget for utvikling og åpenhet for læring, endring og utvikling. Dette inkluderer også å søke mentorskap og være en mentor for andre. 

R – Relasjoner: Bygge støttende, meningsfulle og disippelgjørende fellesskap. Lytte og lære. Vise respekt for andres perspektiver, meninger og erfaringer. 

I – Integritet: Leve oppriktig og åpen. 

N – Nytenkning og Nysgjerrighet: Åpenhet for nye ideer og tilnærminger, med en kontinuerlig læringslyst. 

G – Guds ledelse: Søke veiledning og styrke hos Gud, Den hellige Ånd, og stole på Hans visdom og støtte i alle aspekter av livet. 

«Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne» (Ordsp 3,5-6). 

Oppsummering 

Jo mer du gjennomfører nødvendige forandringer, desto flere muligheter åpner seg i relasjoner, arbeid og tjeneste. Mens andre kanskje motstår forandring og må betale prisen for stillstand, vil de som omfavner nødvendig forandring, ydmykt og ofte ber om hjelp, fortsette å bevege seg fremover, skritt for skritt. Resultatene ser du kanskje ikke umiddelbart, men de vil komme. 

Refleksjon og ettertanke 
Hvordan kan du omfavne nødvendige endringer i ditt liv for å oppleve sunn og god vekst, og samtidig inspirere andre? 

* Nehemja ba både Gud og mennesker om hjelp: 
Dypdykk i boken etter Nehemja som viser hvordan han ber Gud og mennesker om hjelp 

I. Ber Gud om hjelp 

1. Nehemja 1:4-11:  

Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud. Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet. Vi har handlet ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses. Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.» De er tjenerne dine og folket ditt, som du har fridd ut ved din store kraft og sterke hånd. Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din og tjenerne dine, de som gjerne vil frykte ditt navn. La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk da dette hendte.  

2. Nehemja 2:4:  

Kongen sa til meg: «Hva ønsker du?» Jeg ba til himmelens Gud. 

3. Nehemja 4:4-5:  

«Hør, vår Gud, hvordan vi blir hånt! La spotten vende tilbake over deres egne hoder. La dem bli plyndret og ført som fanger til et fremmed land! Dekk ikke over deres skyld, og la ikke synden bli visket ut for ditt ansikt. De har krenket bygningsmennene.» 

4. Nehemja 5:19:  

Min Gud, regn meg til det gode alt det jeg har gjort for dette folket! 

5. Nehemja 6:9:  

For alle ville skremme oss. De sa: «De kommer til å miste motet, og arbeidet vil ikke bli gjort.» — Og nå, styrk hendene mine! 

6. Nehemja 6:14:  

Min Gud, husk Tobia og Sanballat for det de har gjort, og profetkvinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg. 

7. Nehemja 13:14:  

Husk meg, min Gud, for dette! Stryk ikke ut det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der. 

8. Nehemja 13:22:  

Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og forbarm deg over meg i din store godhet! 

9. Nehemja 13:29:  

Husk dem, min Gud, for de har sølt til presteskapet og preste- og levittpakten. 

10. Nehemja 13:31:  

Jeg sa også når de skulle komme med vedoffer og med førstegrøden, alt til fastsatte tider. Husk meg, min Gud, og regn meg dette til gode! 

II. Ber mennesker om hjelp 

1. Nehemja 2:5:  

Så sa jeg til kongen: «Om kongen finner det for godt og han synes godt om sin tjener, så send meg til Juda, til byen der fedrene mine er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen.» 

2. Nehemja 2:7:  

Jeg sa til ham: «Om kongen finner det for godt, så send med meg brev til stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, så de lar meg dra gjennom til jeg kommer til Juda, 

3. Nehemja 2:8:  

… og også et brev til Asaf, vokteren for kongens parker, slik at han gir meg tømmer til bjelker i portene i tempelborgen, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Kongen gjorde dette, for min Gud holdt sin gode hånd over meg. 

4. Nehemja 4:13-14:  

Så lot jeg folket stille seg opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg lot dem stille seg opp slekt for slekt med sverd, spyd og buer. Da jeg hadde sett på dette, reiste jeg meg og sa til de fremste, stormennene og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren, den store og skremmende, og kjemp for brødre, sønner og døtre, kvinner og hjem!» 

5. Nehemja 5:7-12:  

Neh 5,7-12 Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt ut til deres egne brødre?» Så innkalte jeg til et folkemøte om dette. Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi kunne, kjøpt ut våre judeiske brødre som var solgt til andre folk. Men dere selger deres egne brødre, så vi må kjøpe dem fri igjen.» De ble stumme og fant ikke ord. Så sa jeg: «Det er ikke rett, det dere gjør. Burde dere ikke heller leve i frykt for vår Gud, så de andre folkene, våre fiender, ikke skal spotte oss?  Jeg, brødrene og tjenestefolkene mine har også lånt dem penger og korn. La oss slette disse lånene!  La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem.»  De svarte: «Vi skal gi tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte på prestene og ba dem sverge på dette. 

6. Nehemja 7:5:  

Min Gud la meg på hjertet å samle lederne, stormennene og hele folket for å registrere dem. Og jeg fant slektsregistrene til dem som hadde dratt opp tidligere, og der sto det skrevet: 

Nehemja viser både en sterk tillit til Gud gjennom sine mange bønner og en praktisk tilnærming til lederskap ved å be om hjelp fra mennesker når det er nødvendig.