Måned: januar 2020

Konflikter, distraksjoner og motstand er ofte gjengangere i alle former for gjenopprettelser. Noen lykkes, mens andre mislykkes. Nehemja lyktes mot alle odds. Hva kan vi lære av ham?

Det har levd smarte folk før oss, som for eksempel Nehemja, rundt 450 år f. Kr. Han kom i mål med gjenoppbyggingen av Jerusalems mur selv om motstanden så ut for å være både overveldende og ufin. 

Som jeg nevnte i forrige artikkel, anfører O. S. Hawkins i boken, The Nehemia Code, en del prinsipper som gjelder for enhver gjenoppbygger uansett hvilket prosjekt det måtte være.

Ingen kan oppnå noe stort alene eller på egen hånd. Det skjønte den ellers så talentfulle lederen, Nehemja. Han var bevisst sine begrensninger, nettopp derfor bygget han team, og – han var en mester i å bygge lagånd, og han benyttet seg av fem prinsipper for å fullføre gjenoppbyggingen – prinsipper som vi kan innlemme i våre prosjekter…

1. Start med målet i sikte. I skrivende stund måtte jeg ta et avbrekk for å bestille et par flybilletter på nettet og det gikk som forventet greit. Ikke fordi jeg bare har lært metoden og kjenner verktøyet – men fordi jeg visste  hvor jeg skulle og hvordan jeg skulle komme meg til bestemmelsesstedet.

– Folk flest vil vite hvor lederne vil ha folket og hvordan vi skal komme i mål. 

Før Nehemja foretok seg noe som helst hadde målet grepet ham og satt spor i hans indre verden. Så mye at kongen la merke til hans hjertesorg (2:3). Altså, før Nehemja brøt opp fra jobben i Persia ved kongens hoff, og gav seg på vei mot Jerusalem, samt rekrutterte medarbeider til teamet, eller flyttet på en eneste stein – startet han altså med målet i sikte: Å gjenoppbygge muren rundt Jerusalem, og gjenreise portene som var nedbrent. 

2. Grip fatt i mulighetene. Uansett hvor krevende livet eller tjenesten kan være vil det alltid være løsninger på problemene – forutsatt at vi tenker konstruktivt, fordomsfritt, kreativt, griper sjansen og alltid handler prinsipielt.

Nehemja kunne ikke lene seg på egen eller andres erfaringer. Hvem hadde han å spørre til råds, foruten om Gud som han var snar å gå til med krevende spørsmål (2:4).

Han var trygg i oppdraget, han visste hvor han skulle og han grep fatt i mulighetene som bød seg (2:4-10). 

– Mange mennesker kommer aldri i gang med gjenoppbyggingsprosessen fordi de alltid “venter på at Gud skal åpne en dør” for dem.

Tenk om bønder, fiskere, håndverkere, jegere, leger eller utøvere generelt skulle tenke slik i sine sammenheng? Jo visst, jeg tror på at Gud åpner dører og endog kan stenge dører når han ser det er tjenlig. Men for en god del av oss, når det gjelder trivielle spørsmål og i åndelig arbeid, handler det mer om å fatte mot og gripe de mulighetene som ligger for hånden.

3. Gjør en grundig analyse av situasjonen. Etter tre dager i Jerusalem sier fortellingen at Nehemja dro ”ut om natten sammen med noen få menn”. Formålet var å skaffe seg et grundig bilde av situasjonen (2:11-16). 

– Ledelse er ofte et ensomt oppdrag. Før et større gjenoppbyggingsarbeid blir iverksatt, må noen ta sin egen midnattstur for oppriktig å ta inn over seg de faktiske forhold.

Å slurve med hjemmeleksa, lønner seg vanligvis ikke. Å foreta en omhyggelig undersøkelse først, før du setter inn tiltak eller bestemmer deg for hvordan du skal løse situasjonen – er både nødvendig og klokt. Ellers kan det gå som det går studenter på eksamen som ikke setter seg grundig nok inn i problemstillingen, eller møter uforberedt, eller kanskje misforstår oppgaven fordi man var for rask til å konkludere.

4. Motiver folket til handling. – Evnen til å samarbeide, ikke motarbeide hverandre, er et essensielt element i gjenoppbyggingen.

Når jeg leser Nehemjaboken, blir jeg så godt som hver gang grepet av hans klokskap. Han var en fremragende teambygger, teamarbeider og teamleder. Før han ba om hjelp og i det hele tatt startet prosessen med gjenoppbyggingen – bygget han først lagånd (2:17-18). 

Han var oppriktig, relasjonell og målbevisst. Han skapte entusiasme og en holdning av omsorg for andre. Egeninteresser ble satt til side til fordel for det store bildet, nemlig gjenoppbyggingen! 

– Vi vil aldri få gjenoppbygget våre egne ødelagte murer før vi først tar inn over oss realiteten i situasjonen.

Selv om Nehemja inspirerte sine medarbeidere til dyst, underkommuniserte han ikke de faktiske forhold. Han var ærlig på hvor ille det egentlig stod til og hva gjenoppbyggingen ville koste. Men hans visjon og entusiastiske formidling motiverte folket til å ta grep. Folket kom ut av mange års bakevje og gjenoppbyggingen kom i gang.

5. Hold deg på sporet. Hawkins sier det var særlig én faktor som virkelig lå til grunn for at Nehemja lyktes. Nemlig hans uavbrutte fokus. Og legger til at distraksjoner er en gjenganger i alle typer gjenopprettelser, lik det Nehemja fikk erfare (2:19-20). For hans vedkommende var det motstand hele veien og helt fram til den siste steinen i muren var kommet på plass og samtlige porter var gjenreist. 

Gjenoppbygging møter alltid motstand, og fristelsen til å gi opp ligger nær for hånden. Men Nehemja holdt seg slavisk til visjonen og prinsippene for måloppnåelse som anført over.

Lik en pilot som bringer sine flypassasjerer fra et sted til et annet, hadde også Nehemja et tydelig bestemmelsessted i sikte. Denne reisen forpliktet han seg til i tillit til Guds Ånd og hånd var med ham. Derfor brøt han ut av komfortsonen hos regenten i Persia og holdt fokuset til gjenoppbyggingen var fullført!

Kilde: Hawkins, O. S., The Nehemia Code, 2018.

Ledere snubler og faller, forhold mellom mennesker går i oppløsning, verdier går tapt. Er det mulig at slike ting kan gjenopprettes?

Den kjente og avholdte forfatter, pastor og sjelesørger; O. S. Hawkins anfører i boken: The Nehemia Code noen allmenngyldige prinsipper fra en av Bibelens bøker, Nehemja bok. 

Fortellingen viser at gjenoppbygging er mulig – om sjansen blir gitt og forutsetningene innfris. – Disse prinsippene gjelder uansett hva vi vil gjenoppbygge i livet. Det være seg på det individuelle plan, som for team, relasjoner, organisasjoner og menigheter (Hawkins, 2018). 

Historien handler altså om Nehemja som mot alle odds gikk i bresjen for å gjenoppbygge Jerusalems nedbrutte murer og nedbrente porter, rundt 450 år f. Kr. 

Det første Hawkins anfører er nødvendigheten av en ”riktig start”, og viser i sammenhengen til fire steg… 

1. En oppriktig evaluering

– Vi kommer aldri i gang før vi gjør vår egen ærlige evaluering av situasjonen.

Altså, det gjelder å svare oppriktig på spørsmålet: hvordan er situasjonen? Og hvordan har vi det egentlig og hvor er vi på vei?

Å tenke positivt er vel og bra, men på bekostning av fakta kan det koste dyrt.

I blant fristes vi til å tegne et bedre bilde enn det det i virkeligheten er. Årsaken kan for eksempel være å beskytte oss selv. Kanskje virkeligheten er for tøff til at vi kan ta den inn over oss? Eller at vi av ren stolthet og frykt ikke vil erkjenne fakta? Slike tanker fikk ikke rom hos Nehemja. 

Han ville for en hver pris vite sannheten om tilstanden i Jerusalem. Og det fikk han fordi han ville ha en sann skildring, og vel og merke fra troverdige vitner: «De som har sluppet unna fangenskapet der i provinsen, er i stor ulykke og vanære. Muren rundt Jerusalem er brutt ned, og portene er brent opp» (Neh 1,3). 

Virkeligheten traff Nehemja. Han ble berørt og engasjert…

2. Identifiser deg med situasjonen

”Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud.” (v.4)

Selv om det var en betydelig avstand mellom borgen Susa og Jerusalem, angikk katastrofen ham personlig, og det påvirket hans prioriteringer og agenda.

En ny begynnelse forutsetter altså en riktig start, og en sann virkelighetsforståelse som fører til en personlig identifisering med situasjonen og de berørte. 

Nehemja er et strålende eksempel på at det ikke er for seint og aldri for håpløst for en ny start. De utfordringer som Nehemja måtte hanskes med og løse, fordret integritet og total overgivelse til oppgaven og målet.

3. Ta personlig ansvar

Nehemja kunne ha klaget og pekt finger mot dem som forårsaket ødeleggelsene i Jerusalem. Som for eksempel Nebudkadnesar som beleiret Jerusalem og førte en mengde jøder i fangenskap til Babel. For ikke å nevne den egentlige årsaken, lederskapets forfall og forvitring, samt folkets frafall fra Gud. 

Derfor er det verd å merke seg Nehemjas første respons: Han søkte Gud (v. 4). Ikke alle regnet med Gud, slik Nehamja gjorde. Han var bevisst sitt ansvar overfor den høyeste og siste instans som alle mennesker svarer for: ”Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg…” 

Også egne og andres synder tok Nehemja ansvar for å bekjenne: ”Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet” (v.5-6).

4. Bryt ut av komfortsonen

Hawkins gjør et poeng ut av siste setningen i kapittel 1, hvor det står: ”Jeg var kongens munnskjenk da dette hendte” og peker på privilegiene en slik stilling hadde. 

Nehemja hadde det svært komfortabelt ved regentens hoff. Men det holdt ham ikke tilbake fra å ta grep. Situasjonen og nøden i Jerusalem angikk han. Derfor brøt han opp og gikk langt utenfor komfortsonen.

– En av grunnene til at det er så få gjenopprettelser i relasjoner i dag, er at for få av oss er villige til å gå ut av våre egne selvvalgte komfortsoner, sier Hawkins (2018).

”Om du får den første knappen i det riktige knapphullet, kommer også de andre knappene i rett hull”, forsøkte mamma å lære meg da jeg var liten og slet med den slags øvelser. Nå er det andre ting som utfordrer, men prinsippet mor lærte meg er det samme! 

Hvordan vi starter gjenoppbyggingen, påvirker prosessen og det endelige resultatet. Nehemja fulgte alle prinsippene som er nevnt over i sitt lederskap, og målsettingen ble innfridd: Jerusalems murer og porter ble gjenreist! 

Kilde: Hawkins, O. S., The Nehemia Code, 2018.
NB2011