februar 2024 Archives

JA, TESTER KAN VÆRE PRØVSOMME – MEN NØDVENDIGE …

I jakten på trygghet gjennomgår vi jevnlig helsesjekker, og bileiere må forsikre seg om at kjøretøyet er EU-godkjent. På samme måte er åndelige tester en uunngåelig del av livet. I Åndens skole kan man ikke jukse seg til forfremmelser. Våre svar på disse prøvene avslører vår sanne tilstand – enten det er stagnasjon, indre svakheter eller sunn utvikling.

Inspirert av livene til Kong David, Absalom og Kong Saul, ser jeg at ledere, som har mer eller mindre ansvar må forberede seg på å gjennomgå tester.

1. VI ALLE PRØVES I VEKSTENS STADIER

Goliat var kjempen alle fryktet, også kong Saul, men ikke David. I møte med kjempen var David bevisst sin identitet. Han demonstrerte mot, trygghet, åndelig modenhet og styrke (1. Samuel 17:45-50).
På flukt fra Saul ventet han tålmodig på Guds løfter (1. Samuel 19:18-24). Og etter fallet med Batseba, viste han anger og ydmykhet (2. Samuel 11-12).

For kong Sauls vedkommende, ble hans ulydighet mot Guds ords veiledning en felle for ham (1. Samuel 15:7-23). Hans frykt og redsel for mennesker gjorde at han tok mer hensyn til mennesker enn å gjøre som Herren ba han om å gjøre (1. Samuel 15:24-26).

Absaloms selvhevdelse åpenbarte en opprørsk innstilling. Han higet etter kongetronen og egenrådig kjempet for posisjonen. Han viste en umoden karakter ved å gå i bresjen for et opprør. Det førte han i døden (2. Samuel 15:1-12).

2. MÅLET BØR VÆRE Å BESTÅ ENHVER TEST

David bestod tester ved å stole på Gud, vise respekt og handle i tro (1. Samuel 17:45-50; 1. Samuel 24:4-7). Men Saul sviktet på grunn av ulydighet og mistet guddommelig favør (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23). Og Absalom var uærlig, kjørte sin kyniske og skjulte agenda. Det førte til hans egen undergang (2. Samuel 15:1-14; 18:9-17).

3. PRØVELSER KOMMER FØR FORFREMMELSER

David ventet tålmodig på Guds forfremmelse, han viste tillit og nektet å skade Saul (1. Samuel 18-31; 1. Samuel 24:10). Saul tapte forfremmelse på grunn av ulydighet og mangel på respekt for Guds ordning (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23; 1. Samuel 18:8-9). Absaloms egoistiske tørst etter forfremmelse endte i tragedie grunnet manglende tålmodighet og egenrådige handlinger (2. Samuel 15:10-14; 18:9-17).

4. SELVHEVDELSE KAN ALDRI ERSTATTE GUDDOMMELIG FORFREMMELSE:

David avsto fra egenmakt og ventet på Guds tidspunkt (1. Samuel 24:1-22; 26:1-25). Sauls selvhevdelse førte til tap av kongemakt da han motarbeidet Guds vilje og prinsipper (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23). Absaloms egenrådige og slue handlinger førte til tragedie og død (2. Samuel 18:1-18; 15:10-14).

Åndelige tester er som nevnt like uunngåelige som EU-godkjenning hva angår biler. Ledere må være forberedt på krevende tester. David gjorde sine feil, men likevel et godt eksempel på en leders myke hjerte og en lærevillig innstilling. Sauls ulydighet og stolte hjerte derimot førte til hans fall, og Absaloms selvhevdelse endte tragisk. Målet er å bestå enhver test; David viste tro og tålmodighet, Saul sviktet, og Absalom ble offer for sine egoistiske valg og handlinger.

TIL ETTERTANKE

1. Hvordan kan du, inspirert av David, styrke din identitet i Kristus i møte med utfordringer og motstand, og på den måten vise mot, trygghet og åndelig modenhet?

2. Med tanke på Sauls feiltrinn og Absaloms selvforfremmelse, hvordan kan du sikre at du består åndelige tester ved å handle i lydighet, respekt og tålmodighet?

3. Hvordan kan du identifisere guddommelig forfremmelse i dine egne drømmer og mål, samtidig som du unngår fellene knyttet til selvhevdelse og egenrådighet, slik vi ser hos Saul og Absalom?

Er det så farlig?

Mismot og overmot utgjør potensielle farer, da begge kan hemme oss hvis vi ikke er oppmerksomme. Overmot er spesielt utfordrende å oppdage, både hos oss selv og andre. Det kan føre til fatale fall, spesielt når vi tror at vi er immune, da har fristeren oss akkurat der han vil ha oss.

Hvem har ikke følt mismot? Mange kan gjenkjenne denne følelsen og åpent vitne om den. Men hva med stolthet? Færrest vil kanskje erkjenne og dele hendelser der overmotet var årsaken til feilnavigering eller fall.

Overmot er en overdreven tro på egne evner og undervurdering av mulige konsekvenser. Det kan føre til risikable valg og handlinger uten å ha regnet på kostnader og følger. Mens mismot derimot kan lede til passivitet og apati.

Hvem har ikke vært mismodige? Mange vil gjenkjenne følelsen og som nevnt være åpen om det. Men kanskje færrest vil erkjenne og fortelle at nettopp overmotet var årsaken til at det gikk galt?

Kong David og Paulus’ medarbeider, Timoteus, gjorde erfaringer som er interessante å reflektere over. I 2 Tim. 1:7 anfører Paulus: «… Gud har ikke gitt oss en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.» Timoteus kan ha kjent på mismot, siden Paulus adresserer det i brevet. Kjennetegnene på mismot er gjerne frykt, usikkerhet og tap av motivasjon og kraft. Paulus minner Timoteus om at Gud har utrustet ham med en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. Det som hjalp Timoteus videre og ut av motløsheten, ifølge Paulus, var å stole på den guddommelige kraften som er tilgjengelig ved Den hellige Ånd. Åndens gaver, inkludert kjærlighet og styrke, blir pekt på som ressurser for å overvinne mismot. Paulus oppfordrer Timoteus til å gjenopplive ilden, Guds nådegave i ham.

I tilfellet med Kong Davids folketelling (2. Sam:24), var kjennetegnene på overmot knyttet til hans ønske om å telle folket. Motivet var å måle sin egen styrke og makt. Dette harmonerte ikke med Guds vilje og reflekterte en overdreven tro på egne evner og undervurdering av Guds suverene rolle i nasjonens styrke. Veien ut av overmotet for Kong David involverte erkjennelse av feilgrepet. Da profeten Gad forkynte dommen over Davids valg og handling, erkjente kongen umiddelbart sin synd og ydmyket seg for Gud: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har vært uklok.» (2. Sam. 24:10)

Begge disse ytterpunktene utgjør potensielle fallgruver, og kan være snublende nær om vi ikke er bevisste på dem.

Selv de mest erfarne, skarpskodde og hardføre lederne er ikke immune mot hverken mismot eller overmot. Å anerkjenne risikoen og ta nødvendige grep for å unngå ytterpunktene, er en essensiell del av et livslangt lederskap. Ved å opprettholde ydmykhet, be om hjelp, og være åpne for veiledning, kan vi styrke vårt lederskap, utøve god selvledelse og navigere flokken, også i krevende sesonger.

Ettertanke:
1. Hvordan kan vi identifisere og adressere mismot og overmot i vårt eget lederskap?
2. Hvilke konkrete skritt kan vi ta for å opprettholde ydmykhet og unngå å falle i fellene av mismot eller overmot?
3. Hvordan kan vi hjelpe og støtte hverandre som ledere for å opprettholde en balansert tilnærming til utfordringer og seire?

En undervurdert mulighet?

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?