Mismot og overmot utgjør potensielle farer, da begge kan hemme oss hvis vi ikke er oppmerksomme. Overmot er spesielt utfordrende å oppdage, både hos oss selv og andre. Det kan føre til fatale fall, spesielt når vi tror at vi er immune, da har fristeren oss akkurat der han vil ha oss.
Hvem har ikke følt mismot? Mange kan gjenkjenne denne følelsen og åpent vitne om den. Men hva med stolthet? Færrest vil kanskje erkjenne og dele hendelser der overmotet var årsaken til feilnavigering eller fall.
Overmot er en overdreven tro på egne evner og undervurdering av mulige konsekvenser. Det kan føre til risikable valg og handlinger uten å ha regnet på kostnader og følger. Mens mismot derimot kan lede til passivitet og apati.
Hvem har ikke vært mismodige? Mange vil gjenkjenne følelsen og som nevnt være åpen om det. Men kanskje færrest vil erkjenne og fortelle at nettopp overmotet var årsaken til at det gikk galt?
Kong David og Paulus’ medarbeider, Timoteus, gjorde erfaringer som er interessante å reflektere over. I 2 Tim. 1:7 anfører Paulus: «… Gud har ikke gitt oss en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.» Timoteus kan ha kjent på mismot, siden Paulus adresserer det i brevet. Kjennetegnene på mismot er gjerne frykt, usikkerhet og tap av motivasjon og kraft. Paulus minner Timoteus om at Gud har utrustet ham med en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. Det som hjalp Timoteus videre og ut av motløsheten, ifølge Paulus, var å stole på den guddommelige kraften som er tilgjengelig ved Den hellige Ånd. Åndens gaver, inkludert kjærlighet og styrke, blir pekt på som ressurser for å overvinne mismot. Paulus oppfordrer Timoteus til å gjenopplive ilden, Guds nådegave i ham.
I tilfellet med Kong Davids folketelling (2. Sam:24), var kjennetegnene på overmot knyttet til hans ønske om å telle folket. Motivet var å måle sin egen styrke og makt. Dette harmonerte ikke med Guds vilje og reflekterte en overdreven tro på egne evner og undervurdering av Guds suverene rolle i nasjonens styrke. Veien ut av overmotet for Kong David involverte erkjennelse av feilgrepet. Da profeten Gad forkynte dommen over Davids valg og handling, erkjente kongen umiddelbart sin synd og ydmyket seg for Gud: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har vært uklok.» (2. Sam. 24:10)
Begge disse ytterpunktene utgjør potensielle fallgruver, og kan være snublende nær om vi ikke er bevisste på dem.
Selv de mest erfarne, skarpskodde og hardføre lederne er ikke immune mot hverken mismot eller overmot. Å anerkjenne risikoen og ta nødvendige grep for å unngå ytterpunktene, er en essensiell del av et livslangt lederskap. Ved å opprettholde ydmykhet, be om hjelp, og være åpne for veiledning, kan vi styrke vårt lederskap, utøve god selvledelse og navigere flokken, også i krevende sesonger.
Ettertanke:
1. Hvordan kan vi identifisere og adressere mismot og overmot i vårt eget lederskap?
2. Hvilke konkrete skritt kan vi ta for å opprettholde ydmykhet og unngå å falle i fellene av mismot eller overmot?
3. Hvordan kan vi hjelpe og støtte hverandre som ledere for å opprettholde en balansert tilnærming til utfordringer og seire?