Måned: august 2024

Hvordan påvirker et klart mandat utfallet av en lederoppgave?

Ved å utforske kongens mandat til Nehemja, som inkluderte autoritet, ressurser og beskyttelse, i lys av Salme 110 og Efeserbrevet, kan vi avdekke tidløse prinsipper for effektivt lederskap og deres relevans for forholdet mellom ledere og medarbeidere i dag.

Mandatet som kongen ga Nehemja i forbindelse med gjenoppbyggingen av Jerusalems murer (Nehemja 2) inneholdt tre klare hovedelementer: autoritet, ressurser og beskyttelse.

Disse elementene er ikke bare sentrale for å forstå hvordan Gud virker gjennom menneskelige ordninger, men de speiler også de åndelige prinsippene som vi finner i Salme 110 og Efeserbrevet.

Videre kan disse prinsippene anvendes på forholdet mellom ledere og medarbeidere, spesielt innenfor en menighetskontekst, og gi innsikt i hvordan effektivt lederskap bør utøves.

AUTORITET

I Nehemja 2:7-8 ber Nehemja kongen om brev som gir ham myndighet til å passere gjennom provinsene og få tilgang til materialer for å bygge murene. Disse brevene representerer kongens autoritet over sine underordnede, og de gir Nehemja den nødvendige autoritet til å utføre sin oppgave.

Kun den som står under autoritet som har autoritet

Denne kongelige autoriteten reflekterer den autoriteten som Gud gir Messias i Salme 110:1, hvor Gud sier: «Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter.» Dette er en overføring av guddommelig autoritet, som også deles med de troende i Kristus, ifølge Efeserbrevet 1:20-22, hvor Kristus blir opphøyet over alle makter og myndigheter. Paulus utvider denne autoriteten til de troende ved å påpeke i Efeserbrevet 2:6 at vi er «oppvekket med ham og satt med ham i himmelen, i Kristus Jesus.»

I en ledersammenheng må en leder, slik som Nehemja, utøve sin autoritet på en måte som skaper tillit og gir medarbeiderne den nødvendige myndigheten til å utføre sine oppgaver. Et godt lederskap handler om å bemyndige medarbeiderne slik at de kan arbeide med frimodighet og uten usikkerhet.

RESSURSER

Kongen ga også Nehemja tilgang til ressurser gjennom brev som gav ham rett til materialer fra kongens skog (Nehemja 2:8). Disse ressursene var avgjørende for at Nehemja skulle kunne fullføre byggingen av Jerusalems murer.

Denne tildelingen av ressurser har sin parallell i Salme 110:2, hvor det står: «Din mektige kongestav skal Herren rekke ut fra Sion: Du skal herske blant dine fiender.» Kongestaven symboliserer de guddommelige ressursene og den makt som Messias mottar for å regjere.

I Efeserbrevet utdyper Paulus hvordan de troende er velsignet med åndelige ressurser i Kristus. Efeserne 1:3 sier at Gud har velsignet oss «med all åndelig velsignelse i himmelen,» og i Efeserne 6:10-18 beskrives den åndelige rustningen som Gud gir for å stå imot fiender.

For en leder i dagens sammenheng er det essensielt å sørge for at medarbeiderne har tilgang til de nødvendige ressursene for å utføre sine oppgaver effektivt. Dette kan inkludere alt fra fysisk utstyr og teknologi til opplæring og støtte. Akkurat som Nehemja mottok de nødvendige ressursene for å utføre sitt oppdrag, må en god leder sikre at medarbeiderne er godt rustet til å møte sine utfordringer.

BESKYTTELSE

Nehemja mottok også beskyttelse fra kongen i form av soldater og ryttere som fulgte ham på reisen (Nehemja 2:9). Dette sikret at han kunne utføre sitt oppdrag uten hindringer fra fiendtlige krefter.

Denne beskyttelsen har sin parallell i Salme 110:5, hvor det står: «Herren er ved din høyre hånd, han knuser konger på sin vredes dag.» Dette viser Guds aktive beskyttelse over Messias.

Paulus understreker i Efeserbrevet at de troende også er under Guds beskyttelse. I Efeserne 6:11-13 oppfordrer han de troende til å «ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep.» Denne rustningen, som inkluderer elementer som troens skjold og Åndens sverd, sikrer at de troende er beskyttet mot åndelige fiender.

I en organisasjon må en leder også beskytte sine medarbeidere, ikke nødvendigvis gjennom fysisk beskyttelse, men ved å skape et trygt og støttende arbeidsmiljø. Dette kan inkludere å beskytte dem mot urimelige krav, konflikter og stress, samt å stå opp for dem når det er nødvendig. Akkurat som Nehemja mottok beskyttelse for å fullføre sitt oppdrag, bør en leder sørge for at medarbeiderne føler seg trygge og støttet i sine roller.

Sammenfatning:

Mandatet som kongen ga til Nehemja, inkluderte de tre elementene autoritet, ressurser og beskyttelse, som var nødvendige for å fullføre gjenoppbyggingen av Jerusalems murer. Disse elementene har klare paralleller i Salme 110 og Efeserbrevet, hvor de utgjør en del av det guddommelige mandatet gitt til Messias, og som videreføres til de troende i Kristus.

Akkurat som Nehemja mottok autoritet, ressurser og beskyttelse for å utføre sitt oppdrag, har de troende i Kristus mottatt en åndelig versjon av disse elementene. Dette gir de troende kraft og evne til å utføre Guds vilje og stå fast mot åndelige fiender. På samme måte kan ledere i dagens sammenheng dra nytte av disse prinsippene ved å utøve myndighet, sørge for nødvendige ressurser, og beskytte sine medarbeidere, noe som er avgjørende for å skape en effektiv og harmonisk kultur. Salme 110 og Efeserbrevet reflekterer derfor det samme guddommelige mandatet som ble gitt til Nehemja, men i en åndelig og tidløs kontekst for de troende i Kristus, samtidig som det gir verdifull innsikt for lederskap i nyere tid.

REFLEKSJONSSPØRSMÅL

1. Autoritet:
Føler du at du har tilstrekkelig beslutningsmyndighet til å utføre dine oppgaver formålstjenlig og effektivt?

2. Ressurser:
Har du de nødvendige ressursene og verktøyene du trenger for å kunne utføre tjenesten på best mulig måte?

3. Beskyttelse:
Opplever du at du får den støtten og beskyttelsen du trenger for å kunne fokusere på oppgavene dine uten unødvendige forstyrrelser eller hindringer?

Gjennom mine år som både deltaker og taler på gudstjenester har jeg hørt uttrykk som «det var en sterk gudstjeneste,» «Gud var sterkt til stede,» og «i dag fløt salvelsen.» Disse ordene og en del andre prøver å beskrive en følelse av Guds nærvær, men hva betyr de egentlig? Hvordan kan vi måle betydningen av en gudstjeneste uten å bare stole på subjektive erfaringer?

Det viktigste i enhver gudstjeneste er at Gud tilbes og lovprises, og at hans ord forkynnes klart og anvendbart. Dette er grunnlaget som gir en gudstjeneste sin styrke og mening. Men hvordan kan vi sikre at disse elementene er til stede, og hvordan kan vi evaluere en gudstjeneste på en tilfredsstillende måte?

OBJEKTIVE ELEMENTER

1. Tilbedelse og lovprisning

En gudstjeneste i ordets rette forstand setter alltid Gud i sentrum. Dette skjer gjennom lovsang, bønn og forkynnelse som fokuserer på hans natur, karakter og handlinger. Når tilbedelsen er ekte og rettet mot Gud, skaper det et miljø der vi kan møte ham.

«Gud er ånd, og de som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» (Joh 4:24)

Hvordan menigheten deltar i tilbedelsen kan være en indikator på engasjement og åndelig vitalitet. Aktiv deltakelse tyder på at menigheten er involvert og ønsker å tilbe sammen.

«Tjen Herren med glede, kom fram for hans ansikt med jubel.» (Salme 100:2)

2. Forkynnelse av Guds Ord

Forkynnelsen må alltid være basert på Bibelen, og formidles på en måte som er tro mot Skriften, men samtidig relevant for hverdagslivet.

«Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opplæring i rettferdighet, for at Guds menneske kan være fullt utrustet til all god gjerning.» (2. Tim 3:16-17)

Relevansen ligger i at forkynnelsen både utfordrer, næringsrik, oppmuntrer og veileder til å leve ut troen i hverdagen.

«Men vær ordets gjørere, ikke bare dets hørere, ellers bedrar dere dere selv.» (Jakob 1:22)

Utfordringen for lederskap og forkynnere, som beskrevet i Efeserne 4:11-12, er å sørge for at menigheten får en allsidig og næringsrik åndelig kost. Dette innebærer å unngå ensidige fokusområder og kjepphester som kan begrense det fulle budskapet. Apostelen Paulus har satt standarden for dette ved å si: «Jeg har på ingen måte unnlatt å forkynne hele Guds plan og vilje» (Apg 20:27). Allsidighet i forkynnelsen innebærer å reflektere bredden av temaer som finnes i både Det gamle og Det nye testamentets skrifter. Peter fokuserte på utholdenhet i troen under prøvelser, mens Johannes la vekt på kjærlighet og fellesskap med Gud. Judas advarte mot falsk lære og oppfordret til å bevare troens integritet, mens Paulus tok opp en rekke emner som rettferdiggjørelse, menighetsliv, og åndelig vekst. Ved å inkludere ulike perspektiver og temaer fra både apostlene og Det gamle testamentet, kan menigheten få en balansert og helhetlig åndelig undervisning som gir troende en dypere forståelse av hele Guds råd og vilje. Dette er en stor og avgjørende oppgave som fordrer overgivelse og forbønn: «Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent,» (Ef 6:19).

3. Fellesskap og samhold

En sterk og sunn gudstjeneste fremmer fellesskap og styrker relasjonene. Dette kan sees i hvordan menighetsmedlemmer relaterer til hverandre og til nye deltakere før, under, og etter gudstjenesten. Styrken i relasjonene er en indikator på menighetens helse.

«La oss gi akt på hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebr. 10:24-25)

Gudstjenesten er en arena der medlemmer støtter og oppmuntrer hverandre i troen. Et kjennetegn på en sunn gudstjeneste er at den gir mulighet for bønn, omsorg og relasjonsbygging.

«Derfor må dere oppmuntre og oppbygge hverandre, slik dere også gjør.» (1. Tess. 5:11)

PERSONLIGE FAKTORER SOM KAN PÅVIRKE OPPLEVELSEN

1. Fysisk og mental tilstand

Vår opplevelse av gudstjenesten kan påvirkes av dagsformen. Ting som utilstrekkelig søvn, fysisk smerte som tannverk, eller generell slitenhet kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg og delta fullt ut.

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» (Matt. 11:28)

Hvordan vi føler oss mentalt og emosjonelt kan også påvirke vår opplevelse av gudstjenesten. Personlige utfordringer eller stress kan gjøre det vanskelig å være på alerten og åpen for åndelige erfaringer.

«Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil. 4:6-7)

2. Forventninger og åpenhet

Forventninger til gudstjenesten, enten de er høye eller lave, kan påvirke hvordan vi oppfatter dens betydning. Å ha en åpen og forventningsfull holdning gjør oss mer bevisste og mottakelige for Guds nærvær og virke.

«Bare hos Gud skal jeg være stille, for fra ham kommer mitt håp.» (Salme 62:6)

Å være bevisst på å åpne hjertet for Gud kan bidra til en dypere erfaring. Selv når forholdene ikke er optimale, kan en viljebeslutning om å møte Gud gjøre en vesentlig forskjell.

«Se, jeg står for døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg gå inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg.» (Åp. 3:20)

VÅRT ANSVAR OG GUDS ROLLE

Når vi planlegger og gjennomfører en gudstjeneste, er det viktig å forstå hvordan ansvar fordeles mellom menneskelige handlinger og Guds suverene virke:

1. Menneskelig Ansvar

Dette inkluderer praktiske innslag som å stemme instrumentene, sette opp lydutstyr og forberede kirkekaffen. Det inkluderer også å forberede forkynnelsen gjennom bønn, studier og refleksjon. Det er vår oppgave å sørge for at alt det praktiske er på plass for at gudstjenesten skal kunne gjennomføres med minst mulig støy.

Mens vi har ansvar for å be, forberede, gjennomføre og delta i nattverden, samt lede lovsang, er det vår hjerteinnstilling som skaper rom for Gud til å virke. Vi må være åpne og ydmyke for Guds ledelse og sørge for at lovsangen fokuserer på å ære Gud.

Å ønske folk velkommen og legge vinn på å skape en varm atmosfære er viktig for å bygge troverdige fellesskap. Dette krever aktivt engasjement fra møteverter, ledere og menighetsmedlemmer, som bør være bevisste på å inkludere og støtte både nye og gamle deltakere.

Klare holdepunkter og kommunikasjon mellom de som er involvert i gudstjenesten (teknikere, musikere, talere, verter) er nødvendig for å sikre en god og smidig gjennomføring. Dette inkluderer også planlegging og tilrettelegging i forkant av gudstjenesten. God kommunikasjon bidrar til at alle involverte kan gjøre sitt beste, og at gudstjenesten blir en helhetlig og sammenhengende opplevelse for menigheten.

2. Guds Rolle

Selv om vi ikke kan kontrollere Den Hellige Ånd, kan vi legge til rette for hans virke ved å skape et miljø av bønn, tilbedelse og respekt for Guds Ord. Det er Den Hellige Ånd som gir liv til våre ord og handlinger, og som rører ved hjerter på måter som ingen mennesker kan nå inn til.

«Men Talsmannen, Den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn, han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» (Joh. 14:26)

Gud gir oss nåde og innsikt til å lede, forkynne og tjene. Vi må være åpne for hans ledelse og veiledning i alt vi gjør, og stole på at han virker gjennom oss til tross for våre begrensninger.

«Om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, som gir villig og uten bebreidelse til alle, og han skal få den.» (Jak. brev 1:5)

Gud kan bruke gudstjenester som et sted for helbredelse og oppmuntring, der mennesker opplever hans kjærlighet og forvandlende nærvær.

«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud, han som trøster oss i all vår trengsel, så vi kan trøste dem som er i all slags trengsel med den trøst vi selv blir trøstet med av Gud.» (2. Kor. 1:3-4)

OPPSUMMERING

En meningsfull gudstjeneste er en som setter Gud i sentrum gjennom tilbedelse, forkynnelse av Guds Ord, og oppbygging av fellesskap. Samtidig må vi anerkjenne at både objektive og subjektive faktorer spiller en rolle i hvordan en gudstjeneste oppleves. Mens det er vårt ansvar å forberede, kommunisere og sørge for en varm og innbydende atmosfære, er det Den Hellige Ånd som bringer liv, helbredelse og dypere åndelig opplevelse.

Refleksjonsspørsmål

Hvordan kan du, ut fra ditt ståsted, bidra til å skape en gudstjeneste som ikke bare er meningsfull for deg selv, men som også gir andre muligheten til å møte Gud på en livsforvandlende måte?