Har du noen gang tenkt over hvor virkningsfull oppmuntring virkelig er? Hva om vi undervurderer den?
John C. Maxwell har sagt at «oppmuntring er 51 % av ledelse»*, noe som understreker hvor grunnleggende oppmuntring er for å skape god og sunn ledelse. Som pastorer, predikanter og ledere har vi ikke bare ansvar for å lede gjennom beslutninger, men også for å gi mennesker håp, bygge dem opp og hjelpe dem til å tro på seg selv. Dette styrker både deres tro, deres hverdagsliv og deres forhold til Kristus. Oppmuntring er ikke bare en handling – det er en livsstil. Det er et uttrykk for vår tro på andre og vår overgivelse til å se dem vokse.
Hvem trenger oppmuntring?
En som var kjent for å oppmuntre, ble spurt hva han så etter når han skulle oppmuntre. “At de puster,” svarte han.
Hva gjør oppmuntring så virkningsfull?
Hvordan kan vi konkret bruke oppmuntring for å styrke relasjoner og fellesskap? Bibelen gir oss flere eksempler på hvordan oppmuntring kan være en nøkkel til vekst og forvandling, både individuelt og kollektivt.
Barnabas, hvis navn betyr «Oppmuntringens sønn», er et klassisk eksempel på hvordan en leder kan løfte andre. Da Saulus (Paulus) ble omvendt, var det Barnabas som tok hånd om ham og forsvarte ham, til tross for Saulus tidligere brutale forfølgelse av de kristne. Barnabas oppmuntring og tro på Saulus potensial åpnet veien for at han kunne bli en av de største apostlene. Mens andre var opptatt av Saulus fortid, fokuserte Barnabas på hans fremtid. Dette eksempelet viser tydelig hvordan oppmuntring kan ha en dyp og varig innvirkning på menneskers liv og tjeneste (Apg 11:22-26).
Et annet sterkt eksempel på oppmuntring i lederskap finner vi hos Paulus, som stadig oppmuntret sin unge medarbeider Timoteus. Paulus visste at Timoteus sto overfor utfordringer i sitt lederskap og sitt kall, og derfor skrev han til ham med både instruksjon og oppmuntring. «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning,» skriver Paulus (1 Tim 4:12). Denne oppmuntringen ga Timoteus mot til å stå fast i sin tjeneste, til tross for sin unge alder, og viste hvordan Paulus investerte i hans vekst som leder ved å styrke ham gjennom oppmuntring.
Overleveringen av lederskapet fra Moses til Josva er også et eksempel på hvordan oppmuntring kan være en nøkkel til å utruste og styrke andre. Moses oppfordret Josva til å være sterk og modig: «Herren selv går foran deg; han vil være med deg, og han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.» Moses’ ord var ikke bare ment som trøst, men som et direkte virkemiddel for å gi Josva mot og utholdenhet til å utføre den oppgaven han stod overfor (5 Mos 31:7-8).
Oppmuntring som en lederstil
Oppmuntring er noe alle trenger, og det er en nøkkel til vedvarende innflytelse og vekst i lederskap. Gode ledere forstår at oppmuntring hjelper mennesker med å se sitt potensial og motiverer dem til å vokse. Som Dr. Dan Reiland påpeker i sin artikkel**, vil en leder som oppmuntrer, naturlig tiltrekke seg mennesker. Dette handler ikke om personlig utstråling, men om å skape en atmosfære der folk føler seg sett, verdsatt og styrket.
Når folk føler seg oppmuntret, vil de søke fellesskap med deg. Dette er ikke fordi du bevisst søker oppmerksomhet, men fordi du bidrar positivt til deres liv. Oppmuntring speiler Kristi kjærlighet, og det er gjennom denne kjærligheten vi er på vårt beste for vår neste.
Hvordan praktisere oppmuntring?
Gi folk håp: I vanskelige tider kan oppmuntring være det som gir noen styrke til å holde ut. Paulus minner oss om dette i 1 Tess. 5:11: «Trøst og oppmuntre hverandre, slik som dere også gjør». Å gi folk håp er å minne dem om Guds løfter og trofasthet.
Vær positiv og konstruktiv: Ledere som fokuserer på problemer uten å tilby løsninger, mister raskt innflytelse. En leder med en positiv innstilling, som ser potensialet i både mennesker og situasjoner, inspirerer andre til å gjøre det samme. Ved å være konstruktiv peker vi på muligheter fremfor begrensninger og barrierer, og dette skaper en atmosfære av forventning og tro.
Jesu eksempel
Jesus selv var en mester i å oppmuntre mennesker. Han møtte dem der de var, og løftet dem alltid høyere. Et tydelig eksempel finner vi i hans møte med kvinnen grepet i ekteskapsbrudd (Johannes 8:1-11). I stedet for å fordømme henne, tilbød Jesus tilgivelse og en ny sjanse. Dette viser at oppmuntring ikke bare handler om å gi trøst, men også om å veilede mennesker til et sunnere og bedre liv.
Hvordan skape en kultur der oppmuntring blomstrer og bærer frukt?
1. Led ved eksempel: Ledere må selv modellere oppmuntring og vise hvordan man gir konstruktiv tilbakemelding regelmessig og oppriktig.
2. Verdsett alles bidrag: Sørg for at alle føler seg sett og verdsatt, uansett størrelsen eller mengden på deres innsats, og skap en atmosfære der takknemlighet er en naturlig del.
3. Tilrettelegg for gjensidig oppmuntring: Frem oppmuntring mellom kolleger og medlemmer, slik at det blir en felles praksis, ikke bare noe som kommer fra lederne.
4. Tilpass oppmuntring til individet: Forstå hva som motiverer den enkelte, og gi tilbakemelding som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.
5. Skap en kultur for vekst og læring: Oppmuntring bør fokusere på å fremme læring og utvikling, og feil bør ses som muligheter til å vokse.
Oppsummering
Oppmuntring er en undervurdert kraft som kan forvandle både enkeltpersoner og fellesskap. Når vi velger å oppmuntre andre oppriktig og konsekvent, bygger vi tillit, skaper en sunn kultur for vekst og styrker menigheten til å reflektere Kristi kjærlighet. Å gi håp, inspirere til tro og være en kilde til styrke er ikke bare vårt ansvar som ledere – det er en måte å speile Guds natur og karakter på.
Refleksjon
1. Hvem kan du oppmuntre i dag?
2. Hvordan kan du i ditt lederskap investere i andres liv ved å gi dem håp, tro og styrke?
3. Hvilke konkrete skritt kan du ta for å skape en kultur der oppmuntring blir en naturlig del av menighetens liv?
Kilde: Bibelen
(*) (**) https://danreiland.com/encouragement-leadership/