Når vennlighet gjør forskjellen

– Vennlighet er et språk de døve kan høre og de blinde kan se *

I Apostlenes gjerninger 28 får vi et fascinerende møte med en mann de færreste husker navnet på: Publius. Han var øverste leder på øya Malta – et lite stoppested i den store fortellingen om Paulus’ reise til Roma.

Men det Publius gjorde i løpet av noen dager, vitner om ekte lederskap.

For midt i storm, skipsforlis og sykdom ser vi hvordan én manns holdning preget en hel øy – og skapte rom for både helbredelse og håp.

1. Innflytelse begynner med holdning – ikke posisjon

Da Paulus og de andre skipsbrudne kommer i land på Malta, kunne lokalbefolkningen reagert med frykt eller avvisning. I stedet leser vi:

«Innbyggerne der var uvanlig hjelpsomme mot oss. De tok seg av oss alle sammen og tente et bål, for det hadde begynt å regne, og det var kaldt.» (Apg 28,2)

Kort tid etter introduseres vi for Publius: «Han tok vennlig imot oss som sine gjester i fire dager.» (v. 7) Det står ingenting om strategimøter, sikkerhetstiltak eller kontrollrutiner. Bare vennlighet. Publius brukte ikke posisjonen sin til å kontrollere, men til å tjene. Og det var der hans innflytelse begynte.

2. Gjestfrihet er en form for lederskap

Gjestfrihet er kanskje ikke det første vi tenker på når vi snakker om ledelse. Men i bibelsk sammenheng er det en sentral del av det å lede med hjerte.

Å åpne døren for andre, er ofte å åpne døren for Gud. Det var nettopp det Publius gjorde – og Gud gjorde resten: «Faren til Publius lå syk … Paulus gikk inn til ham, ba og la hendene på ham og helbredet ham. Etter dette kom også de andre syke på øya og ble helbredet.» (v. 8–9)

Gjestfriheten til Publius ble inngangen til en åndelig gjennombruddsperiode for hele øya. Ikke fordi han prekte – men fordi han åpnet opp.

Slik virker Guds rike: Når vi gjør det lille, kan Gud gjøre det store.

3. Sann innflytelse setter spor

Avslutningen på dette møtet sier alt: «De gjorde stor ære på oss, og da vi skulle seile derfra, forsynte de oss med alt vi trengte.» (v. 10)

Dette er ikke bare høflighet. Det er frukten av dyp respekt og takknemlighet. Publius hadde ikke bare vært vert – han hadde vært en leder som påvirket mennesker rundt seg på en varig og god måte.

Hva lærer vi?

Ledelse handler ikke først og fremst om titler, talerstoler, mikrofoner eller beslutningsmyndighet. Det handler om innflytelse. Og sunn, god innflytelse begynner ofte med noe så enkelt – og så dypt – som varme, omsorg og romslighet.

Publius brukte det han hadde – sitt hjem, sin gjestfrihet, sin tid – og ble et redskap for Guds inngripen.

Han minner oss om at den sterkeste innflytelsen ofte kommer fra de stille, åpne handlingene. Det er ikke alltid det som synes mest – men det som merkes mest og huskes lengst.

Refleksjon

  1. Hvordan utøver du innflytelse i ditt miljø – gjennom posisjon eller relasjonelle ferdigheter?
  2. Hvem har Gud kalt deg til å «åpne døren» for i denne sesongen?
  3. Hvilken kultur skaper du rundt deg – trygghet og varme, eller avstand og usikkerhet?

    * Mark Twain