Rykter kan oppstå av små misforståelser eller bevisste løgner. De kan spre seg raskt og gjøre stor skade – både i fellesskap og tro. Bibelen viser oss hvordan vi kan møte rykter med sannhet, kjærlighet og visdom.
«Det ryktet kom da ut blant søsknene at denne disippelen ikke skulle dø. Men Jesus sa ikke at han ikke skulle dø. Han sa: ‘Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg?’» (Joh 21,23)
Det er nesten forbløffende å lese: Selv blant de første kristne oppsto det rykter. Ikke på grunn av onde hensikter, men på grunn av en liten misforståelse. Noen hadde hørt noe Jesus sa, tolket det feil – og snart var det blitt en sannhet i fellesskapet.
Er ikke det ganske gjenkjennelig? Hvor lett kan ikke også vi i dag misforstå, trekke raske konklusjoner, eller videreformidle noe vi egentlig ikke vet sikkert? Rykter er som små gnister – de trenger bare litt luft, så sprer de seg.
Hva er et rykte?
Et rykte kan ha mange kilder:
– Misforståelser, slik vi ser i Joh 21.
– Usikkerhet og frykt, der vi fyller tomrommet med egne gjetninger.
– Manglende informasjon, som gir grobunn for spekulasjon.
– Bevisste valg, der noen ønsker å sette andre i et dårlig lys.
Et eksempel på et ondsinnet rykte
Ikke alle rykter springer ut av uskyldige misforståelser. Noen blir satt i omløp med vilje for å svekke andres troverdighet. Da Jesus var stått opp fra de døde, samlet yppersteprestene vaktene og rådsmedlemmene og betalte dem for å spre et rykte: at disiplene hadde stjålet Jesu legeme mens de sov (Matt 28,11–15). Dette var en bevisst strategi for å undergrave oppstandelsens vitnesbyrd.
Kontrasten mellom ryktet om Johannes (Joh 21,23) og ryktet om Jesu legeme (Matt 28,11–15) er tydelig:
– Det første oppsto av en misforståelse blant troende.
– Det andre var et bevisst bedrag for å skjule sannheten.
Begge deler viser oss hvor ødeleggende rykter kan være – enten de springer ut av uvitenhet eller av ond vilje.
Rykter i Bibelens lys
Ordspråkene beskriver rykter slik: «Rykter er som lekkerbiter, de går rett inn i menneskets indre.» (Ordsp 18,8). Vi vet alle hvor forlokkende det kan være å lytte, og hvor vanskelig det kan være å la være å dele videre.
Den greske filosofen Sokrates er kjent for å ha stilt tre enkle spørsmål når noen ville fortelle et rykte:
1. Er det sant?
2. Er det godt?
3. Er det nyttig?
Tenk om vi stilte de samme spørsmålene i dag.
Som Jesu etterfølgere kan vi knytte dette til Bibelens veiledning:
– Er det sant? Jesus sier: «Dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.» (Joh 8,32).
– Er det godt? Paulus minner oss: «La ikke noe råttent ord komme over leppene, men bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse.» (Ef 4,29).
– Er det nyttig? «La deres tale alltid være vennlig, krydret med salt, så dere vet hvordan dere skal svare hver enkelt.» (Kol 4,6).
Hvordan kan vi møte rykter i dag?
– Stopp opp før du deler. Ikke alt vi hører, må videre.
– Søk kilden. Hva ble egentlig sagt? Er det basert på fakta eller antagelser?
– Velg stillhet framfor spredning. Noen ganger er det mest trofaste vi kan gjøre å ikke si noe.
– Bygg opp i stedet for å rive ned. Våre ord kan være bærere av liv, håp og oppmuntring.
Tilbake til Jesus
Da ryktet om Johannes spredte seg, tok Jesus det ikke bare som en anledning til å rette misforståelsen. Han utfordret Peter til å fokusere på det som egentlig betydde noe: «Følg du meg!» (Joh 21,22).
Det er et godt råd også til oss. Rykter binder oss til andres historier, men Jesus kaller oss til å være trofaste i vår egen etterfølgelse.
Ettertanke
1. Har jeg noen ganger videreformidlet noe jeg ikke visste var sant?
2. Hvilke situasjoner i mitt liv eller menighetsfellesskap kan være sårbare for rykter?
3. Hvordan kan jeg la Jesu ord «Følg du meg!» hjelpe meg å holde fokus når rykter oppstår?