Hvordan kan én enkel handling bli så verdifull at Jesus sier den skal fortelles overalt evangeliet forkynnes?
Noen øyeblikk og hendelser blir historiske. I Betania – like før korset – skjer noe bemerkelsesverdig: En kvinne bryter en alabastkrukke og heller kostbar salve over Jesu hode. Disiplene reagerer med vantro. Men Jesus forsvarer henne – og løfter handlingen hennes til et nivå ingen kunne forutse: «Overalt i verden hvor evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» (Matt 26,13)
H V O R F O R?
1. En handling uten fornuft – sett med menneskers øyne
Salven kvinnen brukte var ekstremt verdifull. Ifølge evangeliene tilsvarte den omtrent en årslønn – rundt 300 denarer. Ikke rart disiplene reagerte: «Dette kunne vært solgt og gitt til de fattige!» De tenkte nytte og fordeling – og ble provosert av det som så ut som rå sløsing.
2. En handling fylt av innsikt – sett med Jesu øyne
Jesus tok henne i forsvar: «Hun har gjort en god gjerning mot meg. Hun har salvet meg til min gravferd.» Hun forsto mer enn de andre. Kanskje hadde hun lyttet dypere inn i Åndens verden? Hun skjønte at Jesu død nærmet seg – og hun handlet i kjærlighet og overgivelse. Det var ikke kalkulert, men helhjertet.
3. En handling som skal huskes – sett med Guds perspektiv
Jesus sier: «Overalt i verden hvor dette evangeliet blir forkynt, skal også det hun gjorde, fortelles til minne om henne.» Hun gjorde det ikke for å bli husket. Hun gjorde det fordi hun elsket. Likevel blir hun husket – ikke som en som gjorde noe spektakulært, men som en som ga alt til Jesus. Hennes kjærlighet forkynner evangeliet på sin egen måte.
Kort sagt
Kvinnen i Betania snur våre prioriteringer på hodet.
Hun ga det dyrebare – uten forbehold, uten tanke på reaksjonene.
Der andre så sløsing, så Jesus skjønnhet.
Der disiplene tenkte praktisk, tenkte hun profetisk.
I kjærlighetens språk er ikke alt logisk.
Noe er så verdifullt at det bare må gis.
Ettertanke
Hva ville du gitt Jesus – om du virkelig ikke brydde deg om hva andre tenkte eller sa?