Kjell Erichsen

Fem nivåer av innflytelse

– Ledelse er innflytelse, verken mer eller mindre, fastslår
John C. Maxwell, og viser at sunn og god ledelse utvikles gradvis gjennom ulike nivåer …

1 – Posisjon
Folk følger lederen fordi de MÅ.

Et sted må alle ledere begynne, og det er en fin plass å starte, men det er ikke et sted å bli for lenge. For det fordres mer.

Læringsvillige ledere vil alltid gjøre fremgang i sin utvikling. De utnytter tiden og mulighetene godt for å bli bedre kjent med seg selv, sitt potensial og sine medarbeidere. De søker aktivt etter å vokse innenfra, bygge tillit, styrke kompetansen og utvikle ferdigheter.

Det er ikke feil med titler eller posisjoner, men hvis vi er avhengige av dem for å få folk til å følge oss, indikerer det at noe grunnleggende er galt. Når medarbeiderne ikke opplever at lederen vokser og heller ikke jobber for deres og organisasjonens beste, svekkes tilliten, og deres innsats avtar.

2 – Tillatelse
Folk følger lederen fordi de VIL.

Innflytelse kan ikke delegeres; enhver leder må fortjene innflytelse. Å vokse som leder krever å kjenne og verdsette hver enkelt medarbeider. Medarbeidernes tillit til lederen avhenger av empati, kompetanse og karakter. Menneskekunnskap er avgjørende for god ledelse.

Sunne ledere vet forskjellen mellom motivasjon og manipulasjon. Hvis det fuskes her, svekkes troverdigheten, og dette fører gjerne til at en av to ting skjer: Enten forlater noen miljøet, eller de forblir, men blir passive.

Det er fullt mulig å bry seg om mennesker uten å lede dem, men du kan ikke lede mennesker godt uten å bry deg om dem.

Trygg og god ledelse handler altså om å bry seg og virkelig ønske det beste for andre. Gode ledere har utviklet gode vaner, lytter, leser folk, stiller spørsmål og modellerer ønsket atferd. Frukten kommer til syne ved at folk engasjerer seg, tilbyr seg og investerer sine ressurser.

3 – Produksjon
Folk følger lederen på grunn av det vedkommende har GJORT for fellesskapet.

Altså, ikke bare ord, men troverdige handlinger. Her vinner ledere troverdighet og velvilje basert på verdier og lederstil. Trivselen og motivasjonen er høy, samholdet og moralen stiger, og lagspillet fungerer godt.

Tragisk nok, er det her at mange ledere stanser i sin vekst og potensielle innflytelse. De nøler med å be om hjelp og ender opp fanget i sine egne blindsoner. Det er som om de går i sirkler, fastlåst i et mønster av stagnasjon. Men sann styrke ligger i å erkjenne ydmykt disse begrensningene og modig søke veiledning for å bryte gjennom barrierene.

Identifisering og håndtering av blindfeltene er derfor avgjørende for å komme videre. Maxwell fremhever særlig fire områder vi kan være «blinde» for:

1. Ensidig perspektiv: Ledere bør unngå å insistere på sin egen måte å se ting på og aktivt søke ulike synsvinkler. En terning har for eksempel seks sider, og en sirkel 360 punkter.

2. Usikkerhet: Frykt for å virke svak er stolthet, det begrenser både lederen og teamet.

3. Ukontrollert ego: Å avvise andres ideer, og mangel på ydmykhet, skader samarbeidet og gjør at kulturen forvitrer.

4. Svak karakter: Gjentatte brudd på løfter, forpliktelser og mangel på integritet svekker respekten, tilliten og saboterer lederskapet.

Å nøye identifisere og systematisk håndtere disse blindsonene er essensielt for å unngå stagnasjon. Ved å målrettet utvikle ferdigheter på nivå 2 og 3, styrker vi vår evne til å fortsette veksten og bli bedre rustet til å møte utfordringene på neste nivå.

Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre (2 Tim 2,2).

4 – Myndiggjøring.
Utvikle og utruste så mange ledere som mulig.

Ledere blir ikke store på grunn av sin makt, men på grunn av sin evne til å frigjøre den enkeltes potensial, bemyndige dem og utruster dem til lederskap.

Derfor evaluerer de sin tjeneste jevnlig og spør:

Brenner jeg for min personlige vekst?
Har min utvikling troverdighet?
Blir folk tiltrukket av meg på grunn av min vekst?
Har jeg vokst på områder der jeg ønsker å utvikle andre?
Har jeg gått fra å bruke tid til å investere tid?
Har jeg en lærevillig holdning og livsstil?
Er jeg villig til å være et sårbart forbilde og veileder?
Lykkes de menneskene jeg utvikler?

På nivå 3 gjelder addisjon, mens multiplikasjon karakteriserer nivå 4. Ledere som tjener her har som mål å utvikle så mange ledere som mulig. De er drevet av en nød og en overbevisning om at jo flere ledere som får mentoring og hjelp til å vokse, jo mer av organisasjonens formål og hensikt oppnås. Det krever målrettet og hardt arbeid, men gevinsten blir flere ledere som etter hvert kan multiplisere seg selv.

5 – Høydepunktet
Folk følger lederen for den han er, hva han representerer, og fordi han gjennom livet har betydd så mye for så mange.

Nivå 2, 3 og 4 kan vi med viten og vilje vokse inn i. Men dette nivået er det de færreste som erfarer, og ingen kan entre opp selv. Her løftes en opp av mennesker som kjenner lederen godt gjennom mange år. De har den største respekt for vedkommende. Lederen har da oppnådd den høyeste autoritet: Moralsk autoritet hvor innflytelsen er betydelig.

Profeten Samuel er et glimrende eksempel på dette. Han var trofast, levde med integritet og var konsekvent. Han rekrutterte og utrustet ledere. Folket lyttet til hans veiledning, enten det gjaldt strategier mot filisterne, eller rettledning vedrørende deres fremtid. Samuel ervervet seg så stor innflytelse i Israel at han hadde autoritet til å avsette Saul som konge og innsette David som hans etterfølger.

Han anvendte aldri hersketeknikker, men viste tjenersinn og hadde enestående innflytelse. Da han døde, sørget hele Israel over tapet *.

Hva kjennetegner god ledelse?
God og sunn ledelse handler først og fremst om å lede seg selv godt, personlig vekst og å investere i andre. Gode ledere utøver en positiv innflytelse ved å anerkjenne andres verdi, stimulere deres gaver og heie på deres potensial. Derfor legger de til rette, skaper muligheter og utruster andre, noe som bidrar til at deres egen innflytelse øker i takt med egen og andres vekst.

Refleksjon og ettertanke
– Hvordan kan jeg personlig iverksette prinsippene om god innflytelse i mitt eget liv og sammenheng?
– Hvilke konkrete grep kan jeg ta for å investere i andres vekst og utvikling
– Hvordan kan jeg utfordre meg selv til å vokse og utvide innflytelsen mens jeg samtidig støtter andre i deres utvikling?

Kilder:
Maxwell, J. C. (2011) The 5 Levels of Leadership
Maxwell, J. C. (2014) Good Leaders ask Great Questions
Maxwell, J. C. (2018) Developing the Leader within You 2.0
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 1:3
* 1 Sam 9:15-17; 10:1; 16:1-13; 16:14-23; 10:5-13; 19:18-24; 7:15-17; 12:23-25; 25:1.

KARAKTEREN – VÅR SISTE SKANSE

Hvordan påvirker karakter håndtering av makt?

Hvordan vi håndterer makt avslører tydeligst vår karakter, ifølge Peter Scazzero. Og han understreker at for å bruke makten vår på en positiv måte, bør vi vurdere tre viktige aspekter: 1) Identifisere og kartlegge vår makt. 2) Forvalte makten ansvarsfullt under en overordnet. 3) Være oppmerksom på situasjoner der vi kan ha flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter *.

Hawkins og Hamilton har jobbet tett sammen i over 20 år. Etter å ha undersøkt hva som kreves for at menigheten skal ha tillit til sin pastor, havnet karakter øverst på listen.

– For pastorer er ingenting viktigere enn karakter preget av integritet **.

– Karakter er grunnleggende dersom en leder skal påvirke mennesker for Guds formål (Dr. J. Robert Clinton) ***

Forholdet mellom karakter og hvordan makt håndteres

JESUS understreker viktigheten av tjenerskap og advarer mot å etterstrebe makt for egen vinning. Mesteren anfører et radikalt perspektiv:
Den som ønsker å være stor, skal være en tjener for andre, og den som vil være den første, skal være alles tjener ****.

Kong Ahab er et grelt eksempel på maktmisbruk. Han var konge over Israel og blir beskrevet som en ond konge som gjorde mye ondt i Guds øyne (1 Kong. 16–22). En av de mest kjente hendelsene er hans ønske om å kjøpe Nabots vinmark. Men Nabot nektet å selge den til kongen med begrunnelse i fedrearven. Det kostet Nabot livet.
Dronningen Jesabel utmeislet en kynisk plan for å tilfredsstille kong Ahabs begjær. Gjennom denne manipulative manøveren utnyttet både kongen og dronningen sin posisjon og makt for egen vinning, med Nabots liv som offer (1 Kongebok 21).

Daniel er et klart motstykke til den typen lederskap. Selv når Daniel sto overfor politisk press og maktspill i det babylonske riket, viste Daniel urokkelig karakter ved å stå fast ved sine overbevisninger og integritet.

«Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.» (Daniel 6:4)

I lederskapets skiftende og dels krevende landskap er karakter essensiell.
Dr. Dan Reiland peker i boken «Confident Leader!» på viktigheten av å være bevisst betydningen av å utvikle karakter. – Din karakter er kjernen i din selvtillit. Jo sterkere karakteren din er, desto høyere er selvtilliten din.***+

Hva er karakter?

I EQUIP, Million Leaders Mandate, anføres det fire ingredienser som sammen utgjør en leders karakter: 1) Identitet. 2) Selvfølelse. 3) Verdier. 4) Selvdisiplin.
Summen danner grunnlaget for karakterens styrke. Daniel og Samson er eksempler på det.

Identitet er som rota på et tre. Hvorvidt treet er rotfestet påvirker treets stabilitet og styrke. Daniel er kjent for sin integritet; han fastholdt sin identitet i Gud selv under press og trussel (Daniel 1:8). Daniels Gudsbevissthet var som røtter som kloret seg fast i dypet og sugde liv, kraft og styrke fra sin Skaper, Frelser og Herre.
En sunn selvfølelse henger sammen med en bevissthet om sin identitet i Gud. Den gir kraft til å møte utfordringer og stå oppreist under ulike typer fristelser og belastninger. Daniel opprettholdt selvfølelsen ved å stole på Herrens ord. Det styrket også hans evne til å påvirke kongen og omgivelsene (Daniel 2:27-30). I motsetning viste Samson en svak karakter, særlig i forholdet til Dalila. Det førte til hans fall, blindhet, svekkelse og gudsforlatthet (Dommerne 16:15-21).
Verdier er som stjerner, tidløse og sikre holdepunkt å navigere etter. Daniel, med sine solide verdier, lydighet og trofasthet mot Gud, gjorde ham urokkelig midt i stormkastene (Daniel 6:10-12). Samson derimot manglet klare holdepunkt. Det førte ham i lenker og fangenskap (Dommerne 16:1-21).
Selvdisiplin gir retning og fremdrift. Daniels selvdisiplin i bønn og overgivelse til Gud utviklet hans karakter (Daniel 6:10). I motsetning til Samsons manglende selvdisiplin, spesielt når det gjaldt det motsatte kjønn. Det gjorde ham sårbar og svak, på tross av hans ualminnelige fysiske krefter (Dommerne 16:1-4).

III. Oppsummering

Kong Ahab, Daniel og Samson illustrerer at karakter ikke er statisk, men en dynamisk kraft. En rotfestet karakter som Daniels, håndterer makt til andres fordel, i motsetning til kong Ahab og dronningen Jesabel. Samtidig viser en leder med karakterbrist, som Samson, hvordan en svak karakter kan føre til ødeleggende konsekvenser, både for en selv og andre.

TIL ETTERTANKE

«Den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» –Paulus

1. Hvordan kan du identifisere og kartlegge din egen makt for å forstå hvordan den påvirker dine handlinger og beslutninger?
2. Hvilke tiltak kan du implementere for å forvalte din makt ansvarsfullt under en overordnet?
3. Hvordan kan du være mer bevisst på situasjoner der du har flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter, og hvordan kan du håndtere disse situasjonene på en etterrettelig måte?

* Scazzero, Peter. The Emotionally Healthy Leader: How Transforming Your Inner Life Will Deeply Transform Your Church, Team, and the World (p. 248). Zondervan. Kindle Edition.
** Hawkins, O. S.. The Pastor’s Guide to Leading and Living (pp. 95-96). Thomas Nelson. Kindle Edition.
*** Clinton, J. Robert . The Making of a Leader: Recognizing the Lessons and Stages of Leadership Development (p. 63). The Navigators. Kindle Edition.
**** Mark 10,42-45 og Matt. 20,25-28
***+ Reiland, Dan. Confident Leader!: Become One, Stay One (p. xix). HarperCollins Christian Publishing. Kindle Edition.

JA, TESTER KAN VÆRE PRØVSOMME – MEN NØDVENDIGE …

I jakten på trygghet gjennomgår vi jevnlig helsesjekker, og bileiere må forsikre seg om at kjøretøyet er EU-godkjent. På samme måte er åndelige tester en uunngåelig del av livet. I Åndens skole kan man ikke jukse seg til forfremmelser. Våre svar på disse prøvene avslører vår sanne tilstand – enten det er stagnasjon, indre svakheter eller sunn utvikling.

Inspirert av livene til Kong David, Absalom og Kong Saul, ser jeg at ledere, som har mer eller mindre ansvar må forberede seg på å gjennomgå tester.

1. VI ALLE PRØVES I VEKSTENS STADIER

Goliat var kjempen alle fryktet, også kong Saul, men ikke David. I møte med kjempen var David bevisst sin identitet. Han demonstrerte mot, trygghet, åndelig modenhet og styrke (1. Samuel 17:45-50).
På flukt fra Saul ventet han tålmodig på Guds løfter (1. Samuel 19:18-24). Og etter fallet med Batseba, viste han anger og ydmykhet (2. Samuel 11-12).

For kong Sauls vedkommende, ble hans ulydighet mot Guds ords veiledning en felle for ham (1. Samuel 15:7-23). Hans frykt og redsel for mennesker gjorde at han tok mer hensyn til mennesker enn å gjøre som Herren ba han om å gjøre (1. Samuel 15:24-26).

Absaloms selvhevdelse åpenbarte en opprørsk innstilling. Han higet etter kongetronen og egenrådig kjempet for posisjonen. Han viste en umoden karakter ved å gå i bresjen for et opprør. Det førte han i døden (2. Samuel 15:1-12).

2. MÅLET BØR VÆRE Å BESTÅ ENHVER TEST

David bestod tester ved å stole på Gud, vise respekt og handle i tro (1. Samuel 17:45-50; 1. Samuel 24:4-7). Men Saul sviktet på grunn av ulydighet og mistet guddommelig favør (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23). Og Absalom var uærlig, kjørte sin kyniske og skjulte agenda. Det førte til hans egen undergang (2. Samuel 15:1-14; 18:9-17).

3. PRØVELSER KOMMER FØR FORFREMMELSER

David ventet tålmodig på Guds forfremmelse, han viste tillit og nektet å skade Saul (1. Samuel 18-31; 1. Samuel 24:10). Saul tapte forfremmelse på grunn av ulydighet og mangel på respekt for Guds ordning (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23; 1. Samuel 18:8-9). Absaloms egoistiske tørst etter forfremmelse endte i tragedie grunnet manglende tålmodighet og egenrådige handlinger (2. Samuel 15:10-14; 18:9-17).

4. SELVHEVDELSE KAN ALDRI ERSTATTE GUDDOMMELIG FORFREMMELSE:

David avsto fra egenmakt og ventet på Guds tidspunkt (1. Samuel 24:1-22; 26:1-25). Sauls selvhevdelse førte til tap av kongemakt da han motarbeidet Guds vilje og prinsipper (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23). Absaloms egenrådige og slue handlinger førte til tragedie og død (2. Samuel 18:1-18; 15:10-14).

Åndelige tester er som nevnt like uunngåelige som EU-godkjenning hva angår biler. Ledere må være forberedt på krevende tester. David gjorde sine feil, men likevel et godt eksempel på en leders myke hjerte og en lærevillig innstilling. Sauls ulydighet og stolte hjerte derimot førte til hans fall, og Absaloms selvhevdelse endte tragisk. Målet er å bestå enhver test; David viste tro og tålmodighet, Saul sviktet, og Absalom ble offer for sine egoistiske valg og handlinger.

TIL ETTERTANKE

1. Hvordan kan du, inspirert av David, styrke din identitet i Kristus i møte med utfordringer og motstand, og på den måten vise mot, trygghet og åndelig modenhet?

2. Med tanke på Sauls feiltrinn og Absaloms selvforfremmelse, hvordan kan du sikre at du består åndelige tester ved å handle i lydighet, respekt og tålmodighet?

3. Hvordan kan du identifisere guddommelig forfremmelse i dine egne drømmer og mål, samtidig som du unngår fellene knyttet til selvhevdelse og egenrådighet, slik vi ser hos Saul og Absalom?

Er det så farlig?

Mismot og overmot utgjør potensielle farer, da begge kan hemme oss hvis vi ikke er oppmerksomme. Overmot er spesielt utfordrende å oppdage, både hos oss selv og andre. Det kan føre til fatale fall, spesielt når vi tror at vi er immune, da har fristeren oss akkurat der han vil ha oss.

Hvem har ikke følt mismot? Mange kan gjenkjenne denne følelsen og åpent vitne om den. Men hva med stolthet? Færrest vil kanskje erkjenne og dele hendelser der overmotet var årsaken til feilnavigering eller fall.

Overmot er en overdreven tro på egne evner og undervurdering av mulige konsekvenser. Det kan føre til risikable valg og handlinger uten å ha regnet på kostnader og følger. Mens mismot derimot kan lede til passivitet og apati.

Hvem har ikke vært mismodige? Mange vil gjenkjenne følelsen og som nevnt være åpen om det. Men kanskje færrest vil erkjenne og fortelle at nettopp overmotet var årsaken til at det gikk galt?

Kong David og Paulus’ medarbeider, Timoteus, gjorde erfaringer som er interessante å reflektere over. I 2 Tim. 1:7 anfører Paulus: «… Gud har ikke gitt oss en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.» Timoteus kan ha kjent på mismot, siden Paulus adresserer det i brevet. Kjennetegnene på mismot er gjerne frykt, usikkerhet og tap av motivasjon og kraft. Paulus minner Timoteus om at Gud har utrustet ham med en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. Det som hjalp Timoteus videre og ut av motløsheten, ifølge Paulus, var å stole på den guddommelige kraften som er tilgjengelig ved Den hellige Ånd. Åndens gaver, inkludert kjærlighet og styrke, blir pekt på som ressurser for å overvinne mismot. Paulus oppfordrer Timoteus til å gjenopplive ilden, Guds nådegave i ham.

I tilfellet med Kong Davids folketelling (2. Sam:24), var kjennetegnene på overmot knyttet til hans ønske om å telle folket. Motivet var å måle sin egen styrke og makt. Dette harmonerte ikke med Guds vilje og reflekterte en overdreven tro på egne evner og undervurdering av Guds suverene rolle i nasjonens styrke. Veien ut av overmotet for Kong David involverte erkjennelse av feilgrepet. Da profeten Gad forkynte dommen over Davids valg og handling, erkjente kongen umiddelbart sin synd og ydmyket seg for Gud: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har vært uklok.» (2. Sam. 24:10)

Begge disse ytterpunktene utgjør potensielle fallgruver, og kan være snublende nær om vi ikke er bevisste på dem.

Selv de mest erfarne, skarpskodde og hardføre lederne er ikke immune mot hverken mismot eller overmot. Å anerkjenne risikoen og ta nødvendige grep for å unngå ytterpunktene, er en essensiell del av et livslangt lederskap. Ved å opprettholde ydmykhet, be om hjelp, og være åpne for veiledning, kan vi styrke vårt lederskap, utøve god selvledelse og navigere flokken, også i krevende sesonger.

Ettertanke:
1. Hvordan kan vi identifisere og adressere mismot og overmot i vårt eget lederskap?
2. Hvilke konkrete skritt kan vi ta for å opprettholde ydmykhet og unngå å falle i fellene av mismot eller overmot?
3. Hvordan kan vi hjelpe og støtte hverandre som ledere for å opprettholde en balansert tilnærming til utfordringer og seire?

En undervurdert mulighet?

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?

Problemer er allmennmenneskelig. De forlater oss aldri upåvirket, men fører oss enten opp og frem, eller nedenom og hjem, alt etter hvordan vi velger å håndtere problemet.

Generelt sett deler jeg utfordringene mine i tre grupper: 1) Problemer jeg løser selv, 2) Problemer jeg søker hjelp fra andre for å finne ut av, og 3) Problemer jeg ber Gud om hjelp til å løse.

«Pro balein» er det greske ordet og rota til begrepet «problem». I denne sammenhengen betyr «Pro» «for» eller «fremover», mens «balein» refererer til handlingen av å «kaste forover» eller «drive fremover». Dette belyser hvordan et problem opprinnelig ble sett som en kraft som skyver oss fremover, og dermed som en mulighet for vekst og utvikling.

Apostelen Paulus utmerket seg som en fremragende problemløser. Han viser at problemer er en del av livet. De forsvinner ikke av seg selv, og heller ikke om de blir ignorert. Paulus oppfordrer leserne derimot til å ta tak i problemene.

I Filipperbrevet kap 4:1-8 veileder Paulus oss i å håndtere livets utfordringer, og peker på verdier vi kan utvinne nettopp i møte med disse problemer.

1. Identifiser problemet

I en verden der utfordringer er uunngåelige, kan det være avgjørende å kategorisere problemene: Trenger du hjelp fra andre, kan du håndtere problemet selv? Eller er problemet av en slik skala at kun et guddommelig svar er løsningen? Uansett er første grepet å identifisere problemet tydelig og konkret (v.2, 6).

2. Søk hjelp i fellesskapet

Ved å kategorisere utfordringene, får vi bedre oversikt og et tydeligere perspektiv på hvordan vi kan håndtere problemene. Enten vi trenger praktisk støtte fra andre eller åndelig veiledning, gir nettopp fellesskapet en plattform der spørsmålene våre kan møtes med medfølelse, ydmykhet og hjelp (v.2).

3. Praktiser takknemlighet

Utakknemlighet er som et surt instrument i et ellers harmonisk orkester.

Paulus’ oppfordring til å takke midt i det vanskelige har en positiv effekt, uavhengig av problemets kategori eller karakter.

Jeg har ennå til gode å møte takknemlige personer som ikke er glade, og heller ikke støtt på glade personer som ikke er takknemlige. Takknemlighet og glede har en gjensidig og positiv innflytelse på hverandre (v.4-6)

4. Kultiver indre fred

Enten problemene er små og overkommelige eller så store at vi aktivt søker Gud i vår nød, har kultivering av indre fred en god effekt.

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23).
«… målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Å fokusere på det som er sant, ærbart og rettferdig gir oss et stabilt grunnlag å hvile på, slik at vi kan håndtere utfordringene med ro og klokskap (v.6-7).

5. Fokuser på det gode

Uansett problemets karakter eller kategori, oppmuntrer Paulus oss til å fokusere på dyder som evner å transformere oss fra innsiden og ut (v.8), gjør oss større på innsiden enn på utsiden.

Ved å bruke Paulus’ prinsipper, utvikler vi en tilnærming som lar oss få noe positivt ut av selv de vanskeligste hendelsene. Så problemene blir ikke bare noe som skaper uro og bekymring (v.6-7), men også en inspirerende kilde til personlig vekst og livsforvandling (v.9).

Oppsummering og refleksjon

Identifiser problemet: Hva er ditt hovedproblem nå, og hvordan kan du konkret løse det til fordel for deg selv og de rundt deg?
Søk hjelp i fellesskapet: Hvem i ditt nettverk – kirken, venner, familie eller andre – kan du søke hjelp, støtte, forbønn og veiledning fra?
Praktiser takknemlighet: Hva er tre ting du kan være takknemlig for i denne prøvsomme situasjonen?
Kultiver indre fred: Hvordan kan du ta vare på din indre fred, spesielt når du står overfor krevende situasjoner?
Fokuser på det gode: Hvilke dyder kan du omfavne for å rette oppmerksomheten din mot det som er positivt og byggende, selv når problemet intensiveres?

Stolthetens listige snare

Er stolthet vår fordekte felle mot å nå vårt potensial? Hvordan påvirker hovmod våre liv og relasjoner? Og hvordan kan vi avdekke stolthetens snare for å virkeliggjøre våre muligheter?

Hvordan påvirker overmot våre liv?

1. Stolthet hindrer oss i å bygge TEAM.

Å ta på oss «Superman-syndromet» kan føre til undervurdering av fordelene med lagspill. Når stoltheten dominerer, kan vi feilaktig tro at det kun er vår egen dyktighet som kan løse problemer og lede menigheten eller organisasjonen til modning og vekst. Dette kan føre til at vi blir blendet av vår egen arroganse og selvopptatthet, og vi mister evnen til å se betydningen av andres bidrag.

Paulus sammenligner menigheten med en kropp (1. Kor. 12:12-27), der hvert medlem har en unik verdi og funksjon. Sammen utgjør de en helhet som oppnår større ting, til Guds ære, enn hva de kan oppnå individuelt.

For å unngå arrogant tankegang og heller erkjenne, oppmuntre og omfavne andres styrker, finnes det flere bibelvers som illustrerer betydningen av å unngå stolthet:

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom.»
(Ordsp 11,2)

«Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Flp 2,3)

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1-4)

2. Stolthet begrenser vårt LÆRINGSPOTENSIAL.

Om vi tenker vi vet alt, bryr vi oss lite om vår individuelle vekst og utvikling. Vår egosentriske holdning får oss til å tro at vi allerede har nådd målet. Da slutter vi å søke innsikt fra andre og lærer verken av våre egne eller andres feil, eller fra omstendigheter rundt oss.

Et eksempel på hvordan vi kan håndtere denne utfordringen finner vi i historien om Kong Salomo (1 Kong 3:5-14). Her ber han om visdom fra Gud fremfor rikdom og ære. Han erkjenner ydmykt sin egen begrensning og ber derfor om hjelp og innsikt. Salomo, en mektig konge, forsto likevel sin egen begrensning og erkjente behovet for hjelp fra Gud for å lede folket sant og rettferdig.

«Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
(1 Kong 3:9)

«Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.» (Ordsp 9,9)

«Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.» (Ordsp 12,1)

3. Stolthet blokkerer sinnet vårt for TILBAKEMELDINGER.

Stolthet gjør oss døve for råd eller advarsler fra de rundt oss. Det krever ydmykhet å aktivt søke tilbakemelding og visdom å forstå og handle etter den.

Der ydmykheten er fraværende, er det kun rom for én mening – nemlig vår egen.

Historien om Kong Saul (1 Samuel 15:1-35) illustrerer hvordan stolthet kan blokkere en person fra å akseptere tilbakemeldinger eller rettledning fra andre. Gud hadde tydelig bedt Saul om å fullstendig ødelegge Amalekittene, men Saul sparte noen av de beste dyrene og kongen. Da profeten Samuel konfronterte Saul om hans ulydighet, forsøkte Saul først å rettferdiggjøre seg ved å si at han planla å ofre dyrene til Gud. Dette viste hans manglende evne til å erkjenne sin feil i forhold til Guds klare tale til ham.

«Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer» (1 Sam 15,22).

Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise» (Ordsp 15,31).

4. Stolthet hindrer oss fra å innrømme FEIL.

En selvhøytidelig og stolt leder skylder ofte på omstendigheter, peker på andre og lyver gjerne for å unngå å innrømme feil. Stolthet regnes som menneskehetens eldstes synd, og det var også den bakenforliggende årsaken til våre stamforeldres ulydighet og unnskyldninger. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på Slangen.

Kong Sauls historie (1 Samuel 15:1-35) viser hvordan hans stolthet hindret ham fra å innrømme feil og ta ansvar for handlingene sine. Til tross for å ha mislykkes med Guds befaling, forsøkte han å unnskylde seg ved å si at folkene sparte dyrene for å ofre dem til Gud. Han unnlot å innrømme sin feil og ta ansvar for handlingene. Dette førte til at han mistet kongedømmet.

«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9).

5. Stolthet lurer oss til å hegne om status quo.

Stolthet hindrer oss i å gjøre endringer og frister oss til å rettferdiggjøre og holde fast ved utdaterte systemer og fruktløse vaner. Jesus kritiserte fariseerne for å holde fast ved tradisjoner og seremonier som stred mot Guds bud (Markus 7:1-13). De nektet å endre seg til tross for at det ikke harmonerte med Guds vilje.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

6. Stolthet oppmuntrer oss til å gjøre dårlige VALG.

Arroganse kan friste oss til å ta snarveier som ikke tar hensyn til fundamentale verdier. Hvis vi nekter å se feilen og ikke endrer holdning og adferd, vil det undergrave vår troverdighet. Ingen er unntatt fra å gjøre feil, men å nekte å lære av dem kan være katastrofalt.

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom»
(Ordsp 11,2).

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5).

7. Stolthet hindrer oss i å nå vårt POTENSIAL.

For at vi skal nå vårt fulle potensial, må vi være oppriktige og bevisst våre svakheter og styrker. Men dessverre kan vår stolthet stå i veien for at vi er helt ærlige når vi vurderer oss selv. Det hindrer oss fra å erfare en sunn og god utvikling, om vi ikke omvender oss, lik Apostelen Peter: – Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert (Matteus 26:75)

Innen Jesus ble korsfestet erklærte Peter at han aldri ville fornekte Jesus, men da situasjonen oppsto, benektet han sitt forhold til Jesus tre ganger, akkurat som Jesus hadde forutsagt.

Selv om Peter erfarte en sann og god omvendelse, og etter hvert ble en sentral leder, illustrerer likevel hans historie hvordan våre styrker kan bli vår største svakhet og trussel i å nå vårt fulle potensial.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18)

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» (2 Kor 12,9)

«Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6)

«Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,5)

8. Stolthet svekker og forvitrer RELASJONER.

Paulus’ beskrivelse av kjærligheten (1 Kor 13) understreker hvordan egoismen, som er typisk stolthet, er i direkte konflikt med ekte kjærlighet. Paulus forklarer at kjærligheten ikke handler om å fremheve seg selv, men å sette andre først og glede seg over andres vekst og seire.

Når vi blir selvopptatte, kan gevinstene i dyrebare relasjoner gå tapt. Maxwell fremhever en rekke prinsipper fra Bøkenes bok – Bibelen. Et av disse er det han kaller ‘Feiringsprinsippet’. Dette prinsippet peker på at den virkelige testen i relasjoner ikke er hvor lojale vi er når venner mislykkes, men hvor entusiastiske vi er når de lykkes. Hvis vi ikke kan glede oss over venners vekst, fremgang og seirer, er det kanskje på tide å reflektere litt over vår tilstand?

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.» (1 Kor 13,4-5).

«Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd» (Ordsp 13,10).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

«… i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2)

9. Stolthet forvrenger ditt perspektiv på VIRKELIGHETEN.

«Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.» (Ordsp 26,12)

Å fokusere hovedsakelig på egen fremgang påvirker vår oppfatning av ting. Dette fører ofte til eskalering av problemer, da ens ego hindrer evnen til å ta gode valg. Når vi blir for opptatt av oss selv, påvirker det vår evne til å ta de rette avgjørelsene. Stolthet gjør oss både blinde og døve.

«Da du var lien i dine egne øyne, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1 Sam 15,17)

Historien om Kong Saul illustrerer også hvordan stolthet kan forvrenge vårt perspektiv og hindre oss fra å vurdere hva som er gode valg. Saul nektet som nevnt å se sine egne feil og gjorde sine valg basert på sitt overmot. Det fikk konsekvenser langt utover hans liv. Han forvitret lederskapet, mistet tronen og følgelig folket.

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5)

10. Stolthet er den største hindringen for å vokse i ydmykhet.

Historien om Nebukadnesar er et drastisk eksempel på hvor galt det kan gå når stoltheten tar førersetet (Dan 4).

Nebukadnesar var en mektig konge, men tillot stolthet å styre livet sitt. Til tross for advarsler nektet han å ydmyke seg. I Daniel 4:30 uttrykker Nebukadnesar sin stolthet ved å si: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Konsekvensen av hans arroganse var at Nebukadnesar ble drevet bort og levde som en gressetende villmann i syv år, helt til han anerkjente Guds makt og ydmyket seg selv. Først da fikk Nebukadnesar et annet fokus: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne, og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd» (Daniel 4:37).

Denne historien illustrerer tyngden av overmot. Stolthet drar oss ned. Det var først da Nebukadnesar erkjente sin stolthet og ydmyket seg for Gud at han fikk tilbake forstanden og viste en ydmyk holdning.

HVORDAN KAN VI AVSLØRE OG HÅNDTERE PROBLEMET?

Regner med du har sett deg i et speil i dag? Speil er uunnværlige, for eksempel på biler, og ikke minst i våre hjem. De reflekterer vårt utseende og inviterer til ettertanke i overført betydning.

«For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (Jak 1,23-24).

S – Selvbevissthet: Å se i et speil innebærer ofte en erkjennelse av vår egen personlige holdning og adferd.
P – Perspektiv: Et speil gir oss et perspektiv på virkeligheten, både bokstavelig og billedlig, og inviterer til å se ting fra ulike vinkler.
E – Empati: Å se oss selv kan inspirere til empati, da vi forstår at andre også kjemper med sine indre kamper, følelser og ytre utfordringer.
I – Identitet: Et speil kan bidra til utforskning av vår identitet, forståelse av vår rolle og hvordan vi ser oss selv i sammenhengen.
L – Læring: Gjennom evaluering og ettertanke kan vi lære av våre erfaringer. Speilet symboliserer denne typen læring gjennom å reflektere over oss selv.

SPEIL-akronymet kan være en hjelp til:
– Å gjenkjenne og erkjenne vår egen stolthet
– Å se opplevelser og relasjoner fra flere sider.
– Å være oppmerksom på og føle med andres behov
– Å lære å kjenne oss selv bedre
– Å forstå hva som virkelig betyr noe i livet.

– Det er mange grunner til at ledere mislykkes. For noen vokser organisasjonen forbi dem. Andre tilpasser seg ikke endringene. Noen jobber lenge og hardt, men ikke smart. En del forlater prioriteter og disipliner som en gang gjorde dem gode, andre tar dårlige karaktervalg … Men alle disse årsakene til ledelsesfeil har sin rot i en felles grunn: Stolthet. Enkelt sagt er stolthet ødeleggende. Jeg snakker ikke om stoltheten man har i sitt arbeid eller sine prestasjoner, men den type stolthet som blåser opp din følelse av egenverd og forvrenger ditt perspektiv på virkeligheten (Dave Andersen).

Om vi er uvitende om hvem vi er og hva vi gjør, hemmes våre liv og vi står i fare for å skade andre.

John C. Maxwell peker på noen sannheter vi alle kan vokse i, om vi erkjenner og forstår at:
– den første personen jeg må KJENNE er meg selv (selvinnsikt)
– den første personen jeg må komme OVERENS med er meg selv (selvbilde)
– den første personen som gir meg TRØBBEL er meg selv (selv-oppriktighet)
– den første personen jeg må FORANDRE er meg selv (selvutvikling).
– den første personen som kan utgjøre en FORSKJELL er meg selv (egenansvar).
– den første personen jeg må LEDE er meg selv (selvledelse).

Kilde: Bibelen. EQUIP, VOLUME II.
http://www.stma.org/sites/stma/files/pdfs/pride_a_leaders_greatest_problem.pdf

Hva kan «small talk» skape i motsetning til …?

«Dette var et sjeldent syn – en mann ute og går – uten en hund i bånd», utbrøt en som var ute og lufta kompisen. Det ble starten på en spontan og god prat mellom oss.

Der folk møtes oppstår det verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Også ved umiddelbare treff, lik den jeg refererte til. Eller det kan være på reiser, til eller fra arbeid, planlagte ærender, møter eller avtaler, osv.

«Small talk» er et begrep som brukes i store deler av verden. På norsk heter det «småsnakk» eller «småprat». *

En rekke ganger har slike korte konverseringer gitt meg viktig informasjon og ny innsikt, nye bekjentskap og perspektiver. Også supplert formelle møter, sånne som team-, medarbeider-, leder-, strategi-, menighets- og årsmøter o.l.

– Takk for oppdateringen, sa en som meldte avbud til et ledermøte, men som likevel fikk svar på spørsmålet han aller mest lurte på utenfor en av bensinstasjonene i byen.

«… oppmuntre og oppbygge hverandre, som dere også gjør.» **

IKKE ALL PRAT ER LIKE HELDIG. HELLER IKKE TAUSHET.

Taushet er den lengste avstanden mellom oss mennesker. For den som utsettes for tilsiktet taushet kan det oppleves som emosjonell vold og i verste fall, psykisk terror.

Å svare med stillhet er en form for hersketeknikk. Som f.eks. at man med viten og vilje ikke respondere på SMS, Messenger, telefoner, e-poster etc. Og at en bevisst unngår øyekontakt, eller ønsker å møte enkelte. Slikt leder ofte til mistenkeliggjøring, uheldige spekulasjoner og utfall – om ikke tausheten avsluttes på minnelig vis.

Der tausheten får fortsette, råder frykten og problemet dyrkes og vokser. Selv om mange i miljøet er oppmerksom på «elefanten i rommet»,*** våger ingen i sammenhengen å drøfte utfordringen – i alle fall ikke der problemstillingen egentlig hører hjemme og kan løses.

Sladder har en snev av sannhet i seg, men det meste er oppdiktet. Som f.eks. da en sa opp jobben, avsluttet relativt brått og flyttet til en annen kant av landet. Uten å vite de faktiske forhold rundt avgjørelsen, spant det likevel opp historier som ikke samsvarte med virkeligheten.

«Å gjøre én fjær til fem høns», kan vi alle kom i skade for å gjøre om vi er løsmunnet og ikke er bevisst forskjellen mellom antagelser og fakta.

Rykter er usanne. Målet med å plante eller sette ut rykter, er mer eller mindre for å såre og skade sin neste. Småprat derimot er helsebringende og som lim å regne i forbindelser og fellesskap.

EN VESENS FORSKJELL MELLOM «LIM» VERSUS «OPPLØSNING- OG LØSEMIDDEL»

Småprat kan kompensere for uklar og mangelfull informasjon, mens sladder og rykter sprer uriktig og falsk informasjon.
Småprat kan oppklare misforståelser, gi mening, en hjelp til å tolke og forstå virkeligheten, mens sladder og rykter undergraver formelle beslutningslinjer, fellesskapet og lederskap.
Småprat kan styrke følelsen av tilhørighet, forsterke samholdet og identiteten i fellesskapet. Mens taushet, sladder og rykter splitter og skaper usikkerhet, samt skaper avstand mellom individer og grupper.
Småprat kan avlede trykket i pressede situasjoner, mens taushet, sladder og rykter øker belastningen og forårsaker ofte frustrasjon, stress og mismot.
Småprat kan være avkoblende, avslappende, og helsebringende. Gode historier og vitser er som regel kontaktskapende, frigjørende og forfriskende, mens taushet, sladder og rykter fører til uro, avstand og i verste fall oppløsning av forhold som ellers kunne ha vært godt og lovende.
Småprat kan gi modning, vekst og utvikling. – Den her boka må du bare lese, sa en i «forbifarta» mens han gav meg den. Boken ble livsforvandlende.

Hva kan vi skape om vi i større grad oppgraderer betydningen av den spontane småpraten?

Kilder:
* STORE NORSKE LEKSIKON. https://snl.no/small_talk «Small talk er småprat eller småsnakk; høflig konversering»
** https://no.wikipedia.org/wiki/Elefanten_i_rommet
Elefanten i rommet eller elefanten i stuen (via engelsk: «Elephant in the room» eller «Elephant in the living room») er et metaforisk uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes. Uttrykket kan også referere til et åpenbart problem eller risiko som ingen ønsker å diskutere. Uttrykket kommer av at en elefant i et rom ville være umulig å overse.
***1 Tess 5,11
Jacobsen & Thorsvik. Hvordan organisasjoner fungerer. 2021, 5. utgave / 3. opplag 2021

Når spørsmål er bedre enn svar

Forleden beklaget min mor (91) seg for at hun var så nysgjerrig og stilte så mange spørsmål. – Men kjære mamma. Vet du hva et av de første tegnene på det «å bli gammel er»? «Nei!» – At nysgjerrigheten avtar! Bare fortsett å spør du, mamma!

Jesus var fremragende på alle måter, også i valg av hvilke spørsmål som virket for anledningen. Som 12-åring i Templet utmerket han seg blant høyt kompetente ledere. Lukas sier at han «lyttet til dem og stilte spørsmål. Og alle som hørte Ham, var forundret over Hans forstand og svarene Hans.» Først lyttet Han, dernest stilte Han effektive spørsmål, og til sist gav Han de gode svarene. Dette vil jeg bli god på, og har skjønt at det kreves øving > feiling > prøving > læring > …

Tenk deg en skiftenøkkel som et bilde på effekten av gode spørsmål. Skiftenøkler er justerbare, og uansett om skruen skal løsnes eller strammes, så fikser skiftenøkkelen det: – vel og merke, om håndverkeren håndterer verktøyet på rett måte. Sånn er det også med gode spørsmål, de avpasser seg anledningen, treffer aktuelle behov, gir håp, skaper refleksjon og legger til rette for den gode samtalen.

Vi ønsker gjerne et bredt og mangfoldig engasjement i menighetene våre. Hvordan? Hva kan skje om vi i større grad legger til rette for bredere involvering? Ofte har jeg da sett at taus kunnskap og innestengte ideer kommer til overflata. En god idé blir gjerne enda bedre når den deles med flere. Men det fordrer trygge ledere og åpenhet hvor det fritt kan stilles kreative og kritiske spørsmål som gir oss flere perspektiver, utfordrer tankesett og kan få oss ut av fastlåste mønster og hjulspor.

Min mormor fikk kreft, men til lege ville hun ikke! Svulsten vokste og hun holdt det for seg selv til det var for seint å gripe inn. Følgelig døde hun relativt ung! Hva hadde hun egentlig å risikere? Var det spørsmålene fra legen hun fryktet, mon tro?

Å jevnlig ta en helsesjekk gjør vanligvis våre liv tryggere, både for en selv, familien, venner og kolleger rundt oss. Men hva med jevnlige «helsesjekker» av tilstanden i menigheten, der vi åpent og respektfullt stiller de spørsmålene vi kanskje undertrykker, eller kvier oss for? Hvordan kan vi ellers vite hvordan vi egentlig har det?

Mer eller mindre bevisst søker vi trygghet i forskjellige relasjoner, og vi kan ha en indre dialog med oss selv der vi spør: 1) Er du glad i meg? 2) Kan du hjelpe meg? 3) Kan jeg stole på deg? Det er spørsmålene barn i sitt følsomme sinn spør sine foreldre, mann og kone seg imellom, elever sine lærere, menighetsmedlemmer sine ledere osv. Om svarene er unnfallende, tvetydige og bleke, hva tyder det på?

Å bli eldre er naturlig – men kan vi unngå å bli sløve og tiltaksløse? Nysgjerrighet forbygger «aldring». Den holder oss lyttende, lærevillige og vitale.
Hvilket spørsmål står fortsatt ubesvart eller venter på å bli løftet frem i din sammenheng?

MAKT OG MAKTBRUK

Kan bevissthet om effekten av egen og andres adferd påvirke hvordan vi velger å bruke makt?

Det verste og det mest nærliggende eksemplet på destruktiv maktbruk for tiden er krigen i Ukraina. Den viser med all tydelighet hvilke grusomheter makt kan lede til. Men nettopp her i Ukraina hvor mange kjenner på maktesløshet, er det også motsatte eksempler på maktbruk. Vi kjenner til mennesker og organisasjoner som bevisst bruker sin makt og alle tilgjengelige ressurser konstruktivt! De lindrer nød der hvor makt har ført til lemlestelser, drap på sivile, ødelagt infrastruktur, og lagt samfunn og store by- og landområder øde.

I. MAKT

Maktbruk er et sammensatt og mellommenneskelig fenomen som vi alle må forholde oss til, på en eller annen måte. For der hvor det er to eller flere samlet, utsetter vi oss selv og andre for en eller annen form for maktbruk. Det kan være fra destruktiv tvang og trusler til å kunne gi støtte og hjelpe andre.

Endre Sjøvold (2016) har forsket på maktbruk og han peker på at nøkkelen til å kunne mestre maktbruk, er å være – bevisst effekten av egen og andres atferd.

Han viser til 6 maktbaser: Konspirasjonsmakt. Tvangsmakt. Belønningsmakt. Ekspertmakt. Legitim makt. Relasjonsmakt. Hver for seg har de karakteristiske kjennetegn (2016, ss. 13-23).

Hensikten med studiet til Sjøvold er at vi skal kunne lære å gjenkjenne maktbasene og forstå forskjellene; samt bli bevisste på hva maktspill er, enten formell eller uformell maktbruk; likeså å bli bevisste på dårlige holdninger og foruroligende atferd (2016, s. 12-13).

Det tar tid, for som han uttrykker det, – makt kan være krevende å oppdage og dens vesen er komplekst og uforutsigbart. Men nettopp bevissthet og kunnskap om de forskjellige basene kan bidra til at vi unngår mer eller mindre ubevisst å manipulere andre eller selv å bli lurt.

For å trekke inn andre forfattere og innfallsvinkler, avgrenser jeg meg til de to første: konspirasjonsmakt og tvangsmakt.

II. MAKTBRUK

Konspirasjon og tvang

– Konspirasjonsmakt. Utøveren er god til å lese, forstå og tolke dynamikken i sosiale situasjoner. Han/hun er også dyktig til å finne ut hvor folk er sårbare, ikke for å gi støtte, men for å ramme de mest sårbare områdene, særlig hos rivaler, eller personer som oppleves å stå i veien. Hensikten er å styrke sin egen posisjon og svekke «offeret» – ved å så tvil om vedkommendes integritet.
Kjennetegn: Spiller på egne og andres følelser, er selvopptatt, kald og beregnende, selvmedlidende, provoserende, og uforutsigbar.

– Tvangsmakt. Utøveren er i posisjon til å bruke sanksjoner, har midler til å tvinge, true og straffe. Med mindre ikke «offeret» bøyer seg inn under makten, eller finner en vei ut av forholdet, kan det for eksempel i et arbeidsforhold bli svært vanskelig for «offeret». Maktutøver har liten medfølelse, forståelse eller evne til å tenke seg inn i offerets perspektiv og tilstand.
Kjennetegn: Atferden er kontrollerende, rigid og påtrengende; holdningen er konkurranseorientert og selvsentrert.

Sjøvold, som nevnt, peker på betydningen av å være – bevisst effekten av egen og andres atferd. Liz Wiseman (2022) har i sin forskning påvist effekten av adferd og samlet forskjellene under termene, «Multiplier» og «Forminsker».

Begge to er maktutøvere, men tenker og handler svært ulikt:
«De finner aldri ut av det uten min hjelp», tenker «Forminsker»,
mens «Multiplier’s» holdning er:
«Folk er intelligente og finner ut av det selv».

Wiseman viser videre kontrasten mellom «Multiplier» og «Forminsker»:

MULTIPLIER:
1. Talentmagnet. Tiltrekker seg talentfulle medarbeidere, oppmuntrer og utvikler og bruker deres gaver og utrustning.
2. Forløser. Skaper en kultur som frigjør folks tanker, gaver og tjenester.
3. Utfordrer. Definerer muligheter som får folk til å yte mer.
4. Framelsker drøfting. Fremmer transparente og sunne beslutninger via konstruktive og formålstjenlige diskusjoner.
5. Investor. Gir andre eierskap over deres resultater og investerer i deres fremgang.

FORMINSKER:
1. Imperiebygger. Tviholder på ressurser og underbenytter talenter og tjenester.
2. Tyrann. Skaper et utrygt og stressende miljø, der folks tanker og kompetanse blir undertrykt.
3. Bedrevitende. Har alle svarene og gir ordrer for å vise hvor dyktig en selv er.
4. Beslutningstaker. Tar impulsivt viktige beslutninger som gjør medarbeidere usikre og forvirrer organisasjonen.
5. Mikromanager. Skaper fremdrift og resultater kun gjennom sitt personlige engasjement.

Hva er forskjellen på resultatene mellom Multiplier´s holdning og atferd, versus Forminsker? Hun kom frem til følgende svar: Multiplier fordoblet (x2) effekten mens Forminsker reduserte den med mindre enn halvparten: < 50 % (2022, s.56).

III. Å VÆRE BEVISST EFFEKTEN AV ADFERD.

«Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» –Jesus Kristus*

Kunsten å omgås hverandre, er tittelen på en bok (Fløistad, 2008). Her anføres den greske definisjonen på klokskap: «evnen til å se fremover», – ikke for å sikre egen posisjon, men for å styrke og trygge felleskapet! Og han siterer Aristoteles som skal ha sagt: «Ingen kan være lykkelig uten at han vet at andre også er det.»

I denne sammenhengen fremhever forfatteren Jesus. Ifølge Fløistad, kan Jesu oppskrift på det å omgås mennesker og det å samle folk om et oppdrag, sammenfattes i fire punkter:

1. Du skal møte mennesker som likeverdige.
2. Du skal vise evne til tilgivelse.
3. Å være en del av et fellesskap krever noe.
4. Jesus hadde kjærlighet til sine medmennesker.

Hvilke forskjeller er det mellom punktene over, versus konspirasjonsmakt/tvangsmakt, samt adferden hos «Forminsker»?

Kontrasten er vesentlig. Som for eksempel, tvangsmakt og tyrannen som sprer frykt – undertrykker folks tanker, kompetanse og ideer – i motsetning til å møte folk og individer med likeverd og respekt.

«Veien til å bli god til å bruke eller avsløre maktbruk går gjennom det å bli god til å lese sosiale situasjoner og bli bevisst effekten av atferd.» (Sjøvold, 2016, s.214)

IV. OPPSUMMERING

Makt + Holdning + Valg + Atferd = RESULTAT

Litteratur/kilder:
Sjøvold, Endre. Makt og maktbruk i arbeidslivet, 2016.
Fløistad, Guttorm. Kunsten å omgås hverandre, 2008.
Wiseman, Liz. Multipliers. Hvordan de bedste ledere gør alle klogere, 2022.
*Markus evangelium 10,42-45