Ledelse

Hva bør jeg vite om blindsoner?

Et høylytt gisp gikk gjennom bussen da vi plutselig dukket opp fra blindsonen. Jeg satt på en buss i Spania da jeg ble vitne til en nestenulykke. En bil fra høyre var på nippet til å bli klemt mellom oss og autovernet, men sjåføren klarte så vidt å bråbremse i tide. Denne skremmende hendelsen fikk meg til å tenke på våre egne blindsoner. Hva kan våre blindsoner være, og hvordan kan vi unngå at de skader både oss selv og de vi leder?

En blindsone er et område hvor vi ikke ser hele bildet av oss selv eller situasjonen. I lederskap blir blindsoner enda mer forsterket, noe som i verste fall kan skade både oss selv og andre.

Joharis vindu* er et verktøy som hjelper oss å forstå og gjøre oss bevisste på egen adferd og kommunikasjon.

Vinduet deler vår bevissthet inn i fire områder:
– det åpne feltet (hva både vi og andre vet om oss),
– det skjulte feltet (hva vi vet, men ikke deler med andre),
– det blinde feltet (hva andre ser, men vi selv ikke er klar over), og
– det ukjente feltet (hva verken vi eller andre vet om oss).

Vårt mål som ledere er å redusere de blinde feltene ved å være åpne for tilbakemeldinger og selvrefleksjon.

HVA KAN VÅRE BLINDSONER VÆRE?

1. Et ensidig perspektiv
Kanskje den viktigste evnen ledere har er å se andres synspunkter og inkludere deres perspektiver.

Jeg har lagt merke til at når jeg lykkes med å motivere andre, er det ikke fra mitt perspektiv, men fra andres ståsted. Motsatt har det gjerne vært når jeg ikke evnet å se andres behov og perspektiver.

Ledere med empati tenker: – Hvordan vil dette påvirke andre? Egosentriske ledere tenker: – Hvordan vil dette påvirke meg? Ledere med ensidige perspektiver strever ofte med å få bred oppslutning.

Et eksempel på viktigheten av ydmykt å se og forstå andres perspektiver anfører Paulus i Filipperne 2:3-4: «Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv. Tenk ikke bare på deres eget beste, men også på de andres.»

Denne holdningen er kritisk for ledere, da den krever en genuin forståelse av og omsorg for de menneskene vi leder. Ved å anerkjenne og prioritere andres perspektiver, blir involveringen bredere, potensielle konflikter reduseres, og teamene blir styrket og mer engasjerte.

2. Usikkerhet
Under min sivilarbeidstid (76-77) måtte jeg en gang haike fra Korgen til Mo. En blid og hyggelig mann stoppet og tilbød meg skyss. Vanligvis blir jeg ikke uvel i bil, men denne gangen var det annerledes. Sjåføren virket nervøs og usikker; han kjørte ujevnt og anspent, med rykk og napp og et stivt blikk. Til tross for hans vennlighet, gjorde hans kjøreferdigheter turen ubehagelig. Jeg kom meg hjem, men kjøreturen var langt fra bekvem.

Usikre ledere er det utfordrende å forholde seg til. Kjernen i lederskap er andre mennesker, men usikkerhet får lederen til å tenke hovedsakelig på seg selv.

Når vi er usikre, har vi blindsoner fordi vi er for opptatt av oss selv til å se andre.

Et eksempel på dette er historien om kong Saul. I 1. Sam. 18:6-9 leser vi hvordan Saul ble sjalu og usikker da David fikk mer ros og anerkjennelse enn ham etter å ha drept filisteren: «Da hæren kom hjem etter at David hadde felt filisteren, kom kvinnene syngende og dansende ut fra alle byene i Israel for å møte kong Saul med trommer, gledesrop og triangelspill. Mens de danset, sang kvinnene: ‘Saul slo tusener, men David slo titusener.’ Da ble Saul brennende harm. Han mislikte disse ordene og sa: ‘De gir David æren for titusener, men meg bare for tusener. Nå mangler han bare kongemakten!’ Fra den dagen så Saul skjevt til David.»

Sauls usikkerhet og selvopptatthet førte til at han ikke kunne se Davids lojalitet og verdi som en del av Israels fremtidige lederskap. Hans usikkerhet skapte en blindsone som hindret ham i å lede folket effektivt og i å se hvordan han kunne samarbeide med David for landets beste.

3. Devaluering av mennesker
Ledere som verdsetter sine medarbeidere, gir dem sitt beste. De som devaluerer medarbeidere, holder igjen og gir minst mulig. Vi investerer i andre basert på vår vurdering av dem:
– Ledere som verdsetter sine folk, tjener dem, mens ledere som devaluerer sine folk, forventer å bli tjent av dem.
– Ledere som verdsetter sine folk, styrker dem, mens ledere som devaluerer sine folk, kontrollerer dem.
– Ledere som verdsetter sine folk, motiverer dem, mens ledere som devaluerer sine folk, manipulerer dem.

Et eksempel på dette er historien om Rehabeam, sønn av Salomo. I 1. Kongebok 12:1-16 leser vi hvordan Rehabeams beslutning om å devaluere folket og pålegge dem tung byrde førte til opprør:

«Rehabeam dro til Sikem, for hele Israel var kommet dit for å gjøre ham til konge. Dette fikk Jeroboam, sønn av Nebat, høre. Han var ennå i Egypt. Dit hadde han flyktet for kong Salomo, og der var han blitt boende. Nå sendte de bud på ham. Og så kom han og hele Israel samlet til Rehabeam og sa: ‘Din far la et tungt åk på oss. Men nå må du lette det harde arbeidet og det tunge åket som din far la på oss, så skal vi tjene deg.’ Men han svarte dem: ‘Gå bort og kom så tilbake til meg om tre dager!’ Og folket gikk sin vei. Kong Rehabeam rådførte seg først med de gamle, de som hadde stått i tjeneste hos hans far Salomo mens han levde. Han spurte: ‘Hvordan råder dere meg til å svare dette folket?’ De svarte: ‘Hvis du i dag stiller deg til tjeneste for dette folket og tjener dem, og hvis du svarer dem med vennlige ord, da vil de tjene deg alle dine dager.’ Men Rehabeam forkastet det rådet de gamle ga ham. Han spurte de unge til råds, de som hadde vokst opp sammen med ham, og som nå gjorde tjeneste hos ham. ‘Hva råder dere oss til å svare dette folket?’ spurte han. ‘De har bedt meg om å lette det åket min far la på dem.’ Da svarte de unge som hadde vokst opp sammen med ham: ‘Dette folket sa til deg: Din far la et tungt åk på oss. Du må gjøre det lettere for oss!’ Slik skal du svare dem: ‘Min lillefinger er tykkere enn min fars midje. Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.’ Den tredje dagen kom Jeroboam og hele folket til Rehabeam, slik som kongen hadde bedt dem om da han sa: ‘Kom tilbake til meg om tre dager!’ Kongen ga dem nå et hardt svar. Han forkastet det rådet de eldste hadde gitt ham, og svarte slik som de unge hadde rådet ham til: ‘Min far la et tungt åk på dere, jeg vil gjøre det enda tyngre. Min far tuktet dere med sveper, jeg vil tukte dere med piggremmer.’ Kongen hørte ikke på folket, for Herren hadde styrt det slik for å oppfylle ordet han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, gjennom Ahia fra Sjilo. Da nå hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, ga de ham dette svaret: ‘Hvilken del har vi i David? Vi har ingen lodd i Isais sønn. Hjem til teltene, Israel! David, sørg nå for ditt eget hus!’ Så dro israelittene hjem igjen.»

Rehabeams beslutning om å devaluere folket og pålegge dem enda tyngre byrder førte som nevnt til at folket gjorde opprør, og riket ble delt. Denne historien viser hvordan devaluering av mennesker kan føre til katastrofale konsekvenser for en leder og deres fellesskap.

Trygge ledere viser åpenhet og vilje til personlig vekst og utvikling ved å stille sine medarbeidere spørsmål som:
1. Hva må jeg SLUTTE med?
2. Hva må jeg FORTSETTE med?
3. Hva må jeg BEGYNNE med?

4. Et ego ute av kontroll
Den største feilen vi som ledere kan gjøre, er å ikke innrømme når vi har gjort en feil. Det er menneskelig å feile, og alle gjør det. Men de klokeste erkjenner sine feil og lærer av dem. Stolthet er ofte årsaken til at vi ikke vil innrømme våre feil. Stolthet er opptatt av hvem som har rett. Ydmykhet er opptatt av hva som er rett og galt.

«Stolthet er kostbart og destruktivt, og det er det motsatte av ydmykhet. I stedet for å ta ansvar, skylder du på andre. I stedet for å være objektiv, lever du i fornektelse. I stedet for å være åpen og mottakelig, er du lukket og defensiv. I stedet for lagånd, ender du opp med lav moral. I stedet for å være tilkoblet, finner du deg selv ute av kontakt.» – John C. Maxwell**

Et eksempel på dette er historien om kong Nebukadnesar. I Daniels bok 4:28-33 leser vi hvordan hans stolthet førte til hans nederlag og fall: «Alt dette hendte med kong Nebukadnesar. Tolv måneder senere, da kongen en gang gikk omkring på taket av slottet i Babel, utbrøt han: “Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!” Før kongen var ferdig med å snakke, kom en stemme fra himmelen: “Dette er sagt til deg, kong Nebukadnesar: Riket er tatt fra deg. Du skal jages bort fra menneskene og holde til blant dyrene på marken. Du skal spise gress som oksene. Sju tider skal fare over deg inntil du forstår at Den høyeste rår over menneskenes rike og gir det til hvem han vil.” I samme øyeblikk gikk dette ordet i oppfyllelse på Nebukadnesar. Han ble jaget bort fra menneskene og spiste gress som oksene. Med dugg fra himmelen ble kroppen hans vætet, inntil håret ble langt som ørnefjær og neglene som fugleklør.»

Nebukadnesars stolthet og mangel på ydmykhet førte som nevnt til hans fall. Det var først etter at han innså og erkjente Guds suverenitet at han ble gjenopprettet. Denne historien viser hvordan et ego ute av kontroll kan føre til alvorlige konsekvenser, men også hvordan ydmykhet kan bringe gjenopprettelse!

5. Mangel på karakter
Å være talentfull og ressurssterk er et gode, men karakter beskytter ditt talent. Selv om du er sårbar som alle oss andre, hjelper karakter deg med å stå støtt.

Når våre verdier, tanker, følelser og handlinger er i harmoni, styrkes vår karakter. Karakter er summen av våre daglige valg.

Karakter alene gjør deg ikke til en leder, men den beskytter og bærer deg.

Et eksempel på dette er historien om Josef. I 1. Mosebok 39:6-10 leser vi hvordan Josefs karakter beskyttet ham mot å falle for fristelsene:
«Han lot Josef ta hånd om alt han eide, og bekymret seg ikke for noe bortsett fra maten han spiste. Josef var velskapt og vakker. En tid etter hendte det at herrens kone kastet sine øyne på ham. ‘Ligg med meg!’ sa hun. Men han ville ikke og sa til henne: ‘Se, min herre trenger ikke å bekymre seg for noe i huset, han har latt meg ta hånd om alt. Han er ikke større i dette huset enn jeg. Han har ikke nektet meg noe unntatt deg, for du er hans kone. Hvordan skulle jeg kunne gjøre noe så ondt og synde mot Gud?’ Hun snakket til Josef dag etter dag, men han hørte ikke på henne og ville ikke ligge med henne eller være sammen med henne.»

Josef holdt fast ved sine verdier og nektet å gi etter for fristelsen, selv om det førte til falske anklager og fengsling. Hans karakter, basert på integritet og trofasthet mot Gud, beskyttet ham og førte til slutt til hans opphøyelse som en stor leder i Egypt. Historien om Josef viser hvordan sterk karakter kan beskytte en leder og føre til langsiktig innflytelse og velsignelse langt utover livslengden.

6. Å leve i vår svake sone fremfor vår sterke sone
Vi har alle ulike evner og talenter. Mange strever med å bli gode på områder de ikke er naturlig utrustet for. Ikke alle kan bli fremragende sangere for eksempel, uansett hvor mye de øver. Noen har en medfødt utrustning som gjør veien til fremragende bragder kortere.

Å invitere andre til å vurdere en selv i forhold til Joharis vindu er sårbart, da det åpner for ærlige tilbakemeldinger som kan overraske. Dette kan skape usikkerhet, men gevinstene er store: økt selvforståelse, personlig vekst, varmere relasjoner og bedre samarbeid gjennom økt bevissthet om egen atferd.

HVA ER DIN PRIMÆRUTRUSTNING?
Vi er mest intuitive og kreative innenfor våre områder vi er sterke. Her bruker vi mindre energi, og mange av oss opplever påfyll mens vi tjener ut fra vår naturlige og grunnleggende utrustning.

Evnen til å handle raskt og riktig før andre er kanskje det største fortrinnet begavede ledere har. Blindsonene våre ligger vanligvis i skyggen av våre sterke sider, i de områdene der vi er svakere.

Et eksempel på dette er historien om Moses. I 2. Mosebok 4:10-12 leser vi om Moses’ usikkerhet over sine evner og Guds svar: «Men Moses sa til Herren: ‘Herre, hør! Jeg har aldri vært noen ordets mann, verken før eller nå, etter at du begynte å tale til din tjener. Sen er min munn, og sen er min tunge.’ Da sa Herren til ham: ‘Hvem gir mennesket munn? Hvem gjør stum eller døv, seende eller blind? Er det ikke jeg, Herren? Gå nå! Jeg skal være med din munn og lære deg hva du skal si.’»

Moses følte seg usikker på sin evne til å tale og ønsket ikke å lede an. Men Gud visste at Moses hadde viktige styrker, som lederskap, klarsyn, utholdenhet og trofasthet, og lovte å være med ham og støtte ham. Ved å stole på Gud, fokusere på sine styrker, og delegere oppgaver, ansvar og autoritet til andre, ble Moses en stor leder for Israels folk.

Historien om Moses viser viktigheten av å erkjenne våre svake soner, men også av å sette søkelys på og utvikle våre styrker med Guds hjelp.

Avslutning

For Krist etterfølgere er det spesielt viktig å være bevisst på blindsoner, da de påvirker både vår tjeneste og de menneskene vi leder. Å utvikle evnen til selvrefleksjon, søke hjelp og veiledning fra andre, og være åpen for tilbakemeldinger kan bidra til å redusere blindsonene og styrke lederskapet. Ved å integrere disse prinsippene kan vi bedre gjenspeile Guds rike, Kristi kjærlighet og klokskap i vårt lederskap og relasjoner.

Kilde
* https://www.youtube.com/watch?v=FQq06rPHnro
** https://johnmaxwellleadershippodcast.com

Sterk og Sårbar

Hvordan kan vi, som kristne ledere, balansere styrke og sårbarhet? Og hva mener vi når vi karakteriserer ledere som sterke? Er det kanskje slik at å be om hjelp ikke er et tegn på svakhet, men tvert imot et sunnhetstegn og en styrke?

I en verden hvor sterk ledelse ofte forbindes med uovervinnelighet og ufeilbarlighet, møter vi som Jesu etterfølgere en utfordring: å være både sterke og sårbare samtidig. Hva kan vi lære av gode eksempler som har funnet en balanse som ærer Gud og styrker fellesskapet?

«En vis mann står over en sterk» –Kong Salomo*

STERK LEDELSE handler om å være en fast klippe i krevende tider og ta modige beslutninger, men med empati og respekt. Bibelen gir oss mange eksempler på sterke ledere som Moses, Deborah, Rut, David, Ester og Paulus. Disse lederne visste at troen og verdiene deres holdt under de verste stormene. Sårbare var de alle, men de erfarte det David uttrykker:

«Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg være redd for? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg frykte?» (Salme 27:1)

LEDELSE ER SÅRBART, og det handler om å være oppriktig, vise ekte følelser, erkjenne feil og nederlag, ikke skylde på andre, lære av sine feil og være åpen om sine egne kamper og aktivt be om hjelp.

«Vår vilje til å vedkjenne oss vår egen sårbarhet og ta del i den bestemmer styrken i motet vårt og klarhet i visjonene våre» (2024)

I 1980/81 gikk jeg inn i mitt første kall som pastor. Jeg var usikker og hadde svært lite erfaring. Jeg glemmer ikke da den ledende eldste i Vahlsfjord PM (Bjugn) i et ledermøte overrakte meg «stafettpinnen» og hovedansvaret. Det gav meg blandede følelser. På den ene siden var jeg takknemlig for tilliten, men på den andre siden følte jeg det som å hoppe i fallskjerm uten trening og nødvendig innsikt. Selv hadde han lang erfaring både fra politikken i kommunen, næringslivet og menighetsledelse. I en rekke samtaler med ham, hvor jeg fikk uttrykke min sårbarhet, lå en suksessfaktor som brakte ledelsen og flokken inn i en god sesong. Et par tiår senere nevnte han hvor godt det gjorde ham at jeg trakk ham inn i min sårbarhet. Det viste seg å bli en vinn-vinn-opplevelse.

Sårbarhet bygger tillit og nærhet, og viser at ledere også er mennesker med behov for Guds nåde og styrke fra Ham og fellesskapet.

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg.» (2 Kor 12,9)

GODE FORBILDER

Dronning Ester, en ung jødisk kvinne, viste en bemerkelsesverdig kombinasjon av styrke og sårbarhet da hun stod frem for kong Ahasverus for å redde sitt folk. Hennes styrke lå i hennes mot til å tale sannheten, mens hennes sårbarhet kom til syne i hennes overgivelse, faste og bønn før hun tok det risikofylte grepet.

«Gå og kall sammen alle jøder som befinner seg i Susa, og hold faste for min skyld. Dere skal ikke spise eller drikke på tre dager, verken om natten eller om dagen. Jeg og tjenestejentene mine vil også faste på samme måte. Så skal jeg gå inn til kongen, selv om det ikke er etter loven. Skal jeg gå til grunne, så går jeg til grunne.» (Est 4,16)

Apostelen Paulus er et annet fremragende eksempel. Han var en sterk leder som grunnla menigheter og forkynte evangeliet til tross for omfattende forfølgelser. Et av mine favorittvers i Bibelen, som jeg lærte av min pastor som tenåring, er nettopp et vers av Paulus: «Alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk» (Fil 4:13). Altså, ikke i egen styrke og evner, men i og ved Ham, Jesus Kristus, vår Frelser!

Paulus var åpen om sine behov, kamper og svakheter, og ba bevisst om forbønn og støtte fra de troende:

«Jeg ber dere, søsken, ved vår Herre Jesus Kristus og ved den kjærlighet som Ånden gir: Kjemp sammen med meg ved å be til Gud for meg. Be om at jeg må bli berget fra de vantro i Judea, og om at de hellige i Jerusalem må ta godt imot hjelpen jeg bringer.» (Rom 15,30-31)

«… også for meg. Be om at de rette ordene må bli gitt meg når jeg skal tale, så jeg frimodig kan gjøre evangeliets mysterium kjent,» (Ef 6,19)

«For jeg vet at dette skal bli min redning, ved at dere ber for meg og Jesu Kristi Ånd hjelper meg.» (Flp 1,19)

«Be også for oss, at Gud må åpne en dør for Ordet så vi kan forkynne Kristi mysterium, det som jeg nå er i fengsel for. Be om at jeg må tale slik jeg skal når jeg gjør det kjent.» (Kol 4,3-4)

«Be for oss, søsken!» (1 Tess 5,25)

«Be for oss om at Herrens ord må få fritt løp og holdes i ære, slik som hos dere. Og be om at vi må bli reddet fra dårlige og onde mennesker — for det er ikke alle som tror.» (2 Tess 3,1-2)

«Vi vil at dere skal vite, søsken, om den nød vi led i Asia. Det var mye mer enn vi kunne bære. Vi så ingen utvei til å berge livet, men regnet oss alt som dødsdømte. For vi skulle ikke stole på oss selv, men på Gud, som oppreiser de døde. Han reddet oss fra den visse død, og han skal gjøre det igjen. Til ham har vi satt vårt håp, og han skal redde oss på ny.» (2 Kor 1,8-10)

Rick Warren anfører, – Selv dine svakheter bringer ære til Gud. Han har delt åpent om sin egen kamp med depresjon og hvordan han har funnet styrke i Gud gjennom det.

Paulus erfarte: «Når jeg er svak, da er jeg sterk.» (2 Kor 12,10)

Hvordan kan vi lede med en kombinasjon av styrke og sårbarhet i en verden hvor stjernedyrkelsen vokser, egoet og individualismen dyrkes?

Vær åpen om dine kamper. Ikke med alt og alle, men med troende søsken som du vet vil deg vel. Det kan være en mentor, sjelesørger eller en venn. Paulus pekte på veien for galaterne: «Bær hverandres byrder, og oppfyll på den måten Kristi lov» (Gal 6:2). Å by på seg selv og sine svakheter er frigjørende og styrkende i sunne miljøer.

Søk Gud for styrke. Å gå daglig til kilden er essensielt for å styrke din ånd og lede med mot, empati og gudsfrykt. Jesaja sier: «de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» (Jes 40,31)

Søk styrke i fellesskapet. Gjør det til en vane å be om hjelp. Gå foran i å skape en kultur der åpenhet og ærlighet er verdsatt, og der svakheter ikke sees som feil, men som muligheter for vekst. «La oss oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.» (Hebr 10,25b)

Å vise sårbarhet er ikke svakhet, men heller et sunnhetstegn som viser mot, ærlighet og ydmykhet på samme tid.

«Når vi tilbringer livet vårt med å vente på at vi skal bli perfekte eller skuddsikre før vi begir oss ut på arenaen, gir vi i virkeligheten avkall på forhold og muligheter som kanskje aldri kommer vår vei igjen» (2024)

Spørsmål til ettertanke:
Hvordan kan vi som kristne ledere fremme en kultur der sårbarhet sees som muligheter for læring, vekst og utvikling, og ikke som feil?

Kilder:
*Ords 24:5, Bibelen oversatt fra grunnspråkene av Kjell Arild Pollestad
Brown, Brené. Uperfekt – våg å vise hvem du er, 2024

Hvordan balansere selvtillit og kompetanse?

Hva styrker og opprettholder selvtilliten, og hva kan svekke den? Hva er viktigst, selvtillit eller kompetanse?

Enhver leder som er ærlig, vil kunne fortelle om perioder med svekket selvtillit. Jeg husker godt min første tale i Betel Mosjøen i 1978. Det var årsmøte og fest, og jeg skulle tale. Til tross for relativt grundige forberedelser, gikk det ikke som planlagt. Kommentarer som «er du ferdig alt nå?» fra møtelederen gjorde det ikke bedre. Heldigvis fikk jeg støtte fra forstanderen etter samlingen, som omfavnet og oppmuntret meg og sa: «Vi er jo bare mennesker!» Dette lærte meg viktigheten av å gjenopprette trygghet raskt for å unngå større problemer.

Selvtillit i hva du kan gjøre er forskjellig fra selvtillit i hvem du er. Vi kan ikke skille de to, men vi kan velge hvilken som skal ha forrang.

Hvis selvtillit oppnås gjennom fremgang, hva skjer når ting går galt? Ledere møter ofte uforutsette problemer og må ta raske beslutninger, noe som kan utfordre selvtilliten.

Lidenskapen for oppgaven og engasjement i tjenesten kan hjelpe deg å holde fokus, selv når ting går galt i lederskapet.

Erfaring og kompetanse gir selvtillit, men det avgjørende er om den kommer fra din evne eller identitet. En del ledere baserer selvtilliten på hva de kan gjøre (evne), men ved første feil kan selvtilliten i verste fall få en vedvarende knekk. Lav selvfølelse utarmer troen på deg selv.

Barn som lærer å gå eller sykle, må tro at de kan før de faktisk gjør det. Denne troen kommer fra noe inni dem som gir dem utholdenhet til å fortsette å prøve. På samme måte, da du lærte å sykle eller kjøre bil, måtte du ha tro på at du kunne det før du mestret ferdighetene som krevdes. Målet er å prioritere identitet først, og at du gradvis utvikler din evne gjennom praksis og erfaring. Ved å først fokusere på identitet og dernest læring, øker selvtilliten din.

Når selvtilliten din er basert på hvem du er i Kristus, Guds barn, og du feiler, vet du at du ikke er en fiasko som person. Da kan du finne ut hva som skal til for å vokse som leder og fortsette å prøve, feile, evaluere, lære og modnes.

1. Hva svekker din selvtillit?

Hva går mest inn på deg? Personlige konflikter, avvisninger eller tabber? Eller kanskje det er en mislykket tale, møteledelse eller et prosjekt? Din selvtillit kan alltid styrkes hvis du vet hvor du skal begynne. Er du i tvil, be om hjelp til å identifisere problemet sammen med en god venn eller kollega. Forbli løsningsorientert og målbevisst! Ikke forvent at selvtilliten alltid er på topp, men ta ansvar for tilstanden du er i, og gjør tiltak som styrker selvtilliten.

2. Hva du tror på bestemmer hvordan du leder.

To grunnleggende overbevisninger påvirker selvtilliten din som leder:
– Å tro at Gud er med deg.
– Å tro på deg selv.

Troen på at Gud er med handler om at Gud er til stede, veileder, støtter og inspirerer deg i tjenesten. Men å tro på deg selv er også viktig. Hvis du ikke tror på deg selv, hvordan kan det påvirke de rundt deg? Å tro på Guds nåde og kraft, og på de gaver og evner han har gitt deg som du kan styrke og utvikle, er essensielt.

I boken «Confident leader!» peker Dr. Dan Reiland* på tre former for selvtillit:

Overmot: Skråsikkerhet kan føre lederen og andre i trøbbel. Overmot gir feil beslutninger og leder til kontrollbehov fremfor å tjene flokken. Overmot er å tro mer på egne evner enn på hva Gud kan gjøre gjennom oss.

Usikkerhet: Mangel på selvtillit er vanligere hos ledere enn overmot, men innrømmes sjeldent. Vi har alle en viss grad av frykt og usikkerhet, men det er forskjell på en fryktsom leder og en som overvinner frykten og reduserer usikkerheten.

Autentisk trygghet: For kristne ledere handler ekte trygghet om ydmykhet og å stole på Guds nærvær og kraft, samt å anerkjenne og utvikle de gaver og evner Gud har gitt.

3. Kraften i karakteren gir deg trygghet og tillatelse til å fortsette.

Motstandskraft gjør at du kan fortsette når det blir utfordrende, og du kan hente deg raskere inn igjen etter nederlag.

Bevisstheten om din identitet i Kristus, sterk selvfølelse, robuste verdier og selvdisiplin bygger karakter. Dette bestemmer evnen til å håndtere press, løse problemer og ta gode valg.

Hva er viktigst, selvtillit eller kompetanse?

Kompetanse og selvtillit henger sammen, men selvtillit er avgjørende. Vekst starter med din lidenskap og vilje til å betale prisen, samt å identifisere hvilke ferdigheter du trenger å forbedre.

Refleksjon
1. Hva øver du på for å styrke din selvtillit og kompetanse?
2. Hvem holder deg ansvarlig og støtter deg i din lederutvikling?
3. Hvordan kan du balansere troen på dine egne evner med tilliten til Guds ledelse og kraft?

Bibeltekster til fordypning:

– Filipperne 4:13 – “Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk.”
EKS: Da Moses skulle lede israelittene ut av Egypt, følte han seg utilstrekkelig, men Gud styrket ham. (2. Mos 3:11-12)

– Salme 139:14 – “Jeg takker deg fordi jeg er skapt så underfullt; underfulle er dine verk, det vet jeg godt.”
EKS: David anerkjente Guds verk i sitt liv og skrev mange salmer som uttrykker hans beundring for Guds som skaper. (1. Sam. 16:7, 12-13)

– Ordspråkene 3:5-6 – “Stol på Herren av hele ditt hjerte, og støtt deg ikke til din egen forstand! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne.”
EKS: Salomo ba Gud om visdom i stedet for rikdom eller lang levetid, og Gud veiledet ham i hans konge-oppgaver. (1. Kong 3:5-12)

– Jesaja 41:10 – “Frykt ikke, for jeg er med deg, vær ikke redd, for jeg er din Gud. Jeg gjør deg sterk, jeg hjelper deg, ja, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.”
EKS: Profeten Jesaja fikk mange utfordrende oppdrag fra Gud, men han stolte på Guds nærvær og styrke. (Jes 6:8-9)

– 2. Timoteus 1:7 – “For Gud ga oss ikke en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og selvdisiplin.”
EKS: Gideon følte seg uegnet til å redde Israel fra midianittene, men Gud ga ham mot og styrke. (Dom 6:12-16)

– Jakob 1:5 – “Om noen av dere mangler visdom, skal han be til Gud, han som gir villig til alle og ikke bebreider, så skal han få.”
EKS: Daniel ba Gud om visdom og forståelse, spesielt da han tydet drømmer for kong Nebukadnesar. (Dan 2:17-23)

– 1. Korinterne 16:13 – “Våk, stå fast i troen, vær modige og sterke!”
EKS: Josva ble oppmuntret til å være sterk og modig da han skulle lede israelittene inn i løfteslandet. (Josva 1:6-9)

*Reiland, Dan. (2020) Confident leader!

Fem nivåer av innflytelse

– Ledelse er innflytelse, verken mer eller mindre, fastslår
John C. Maxwell, og viser at sunn og god ledelse utvikles gradvis gjennom ulike nivåer …

1 – Posisjon
Folk følger lederen fordi de MÅ.

Et sted må alle ledere begynne, og det er en fin plass å starte, men det er ikke et sted å bli for lenge. For det fordres mer.

Læringsvillige ledere vil alltid gjøre fremgang i sin utvikling. De utnytter tiden og mulighetene godt for å bli bedre kjent med seg selv, sitt potensial og sine medarbeidere. De søker aktivt etter å vokse innenfra, bygge tillit, styrke kompetansen og utvikle ferdigheter.

Det er ikke feil med titler eller posisjoner, men hvis vi er avhengige av dem for å få folk til å følge oss, indikerer det at noe grunnleggende er galt. Når medarbeiderne ikke opplever at lederen vokser og heller ikke jobber for deres og organisasjonens beste, svekkes tilliten, og deres innsats avtar.

2 – Tillatelse
Folk følger lederen fordi de VIL.

Innflytelse kan ikke delegeres; enhver leder må fortjene innflytelse. Å vokse som leder krever å kjenne og verdsette hver enkelt medarbeider. Medarbeidernes tillit til lederen avhenger av empati, kompetanse og karakter. Menneskekunnskap er avgjørende for god ledelse.

Sunne ledere vet forskjellen mellom motivasjon og manipulasjon. Hvis det fuskes her, svekkes troverdigheten, og dette fører gjerne til at en av to ting skjer: Enten forlater noen miljøet, eller de forblir, men blir passive.

Det er fullt mulig å bry seg om mennesker uten å lede dem, men du kan ikke lede mennesker godt uten å bry deg om dem.

Trygg og god ledelse handler altså om å bry seg og virkelig ønske det beste for andre. Gode ledere har utviklet gode vaner, lytter, leser folk, stiller spørsmål og modellerer ønsket atferd. Frukten kommer til syne ved at folk engasjerer seg, tilbyr seg og investerer sine ressurser.

3 – Produksjon
Folk følger lederen på grunn av det vedkommende har GJORT for fellesskapet.

Altså, ikke bare ord, men troverdige handlinger. Her vinner ledere troverdighet og velvilje basert på verdier og lederstil. Trivselen og motivasjonen er høy, samholdet og moralen stiger, og lagspillet fungerer godt.

Tragisk nok, er det her at mange ledere stanser i sin vekst og potensielle innflytelse. De nøler med å be om hjelp og ender opp fanget i sine egne blindsoner. Det er som om de går i sirkler, fastlåst i et mønster av stagnasjon. Men sann styrke ligger i å erkjenne ydmykt disse begrensningene og modig søke veiledning for å bryte gjennom barrierene.

Identifisering og håndtering av blindfeltene er derfor avgjørende for å komme videre. Maxwell fremhever særlig fire områder vi kan være «blinde» for:

1. Ensidig perspektiv: Ledere bør unngå å insistere på sin egen måte å se ting på og aktivt søke ulike synsvinkler. En terning har for eksempel seks sider, og en sirkel 360 punkter.

2. Usikkerhet: Frykt for å virke svak er stolthet, det begrenser både lederen og teamet.

3. Ukontrollert ego: Å avvise andres ideer, og mangel på ydmykhet, skader samarbeidet og gjør at kulturen forvitrer.

4. Svak karakter: Gjentatte brudd på løfter, forpliktelser og mangel på integritet svekker respekten, tilliten og saboterer lederskapet.

Å nøye identifisere og systematisk håndtere disse blindsonene er essensielt for å unngå stagnasjon. Ved å målrettet utvikle ferdigheter på nivå 2 og 3, styrker vi vår evne til å fortsette veksten og bli bedre rustet til å møte utfordringene på neste nivå.

Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre (2 Tim 2,2).

4 – Myndiggjøring.
Utvikle og utruste så mange ledere som mulig.

Ledere blir ikke store på grunn av sin makt, men på grunn av sin evne til å frigjøre den enkeltes potensial, bemyndige dem og utruster dem til lederskap.

Derfor evaluerer de sin tjeneste jevnlig og spør:

Brenner jeg for min personlige vekst?
Har min utvikling troverdighet?
Blir folk tiltrukket av meg på grunn av min vekst?
Har jeg vokst på områder der jeg ønsker å utvikle andre?
Har jeg gått fra å bruke tid til å investere tid?
Har jeg en lærevillig holdning og livsstil?
Er jeg villig til å være et sårbart forbilde og veileder?
Lykkes de menneskene jeg utvikler?

På nivå 3 gjelder addisjon, mens multiplikasjon karakteriserer nivå 4. Ledere som tjener her har som mål å utvikle så mange ledere som mulig. De er drevet av en nød og en overbevisning om at jo flere ledere som får mentoring og hjelp til å vokse, jo mer av organisasjonens formål og hensikt oppnås. Det krever målrettet og hardt arbeid, men gevinsten blir flere ledere som etter hvert kan multiplisere seg selv.

5 – Høydepunktet
Folk følger lederen for den han er, hva han representerer, og fordi han gjennom livet har betydd så mye for så mange.

Nivå 2, 3 og 4 kan vi med viten og vilje vokse inn i. Men dette nivået er det de færreste som erfarer, og ingen kan entre opp selv. Her løftes en opp av mennesker som kjenner lederen godt gjennom mange år. De har den største respekt for vedkommende. Lederen har da oppnådd den høyeste autoritet: Moralsk autoritet hvor innflytelsen er betydelig.

Profeten Samuel er et glimrende eksempel på dette. Han var trofast, levde med integritet og var konsekvent. Han rekrutterte og utrustet ledere. Folket lyttet til hans veiledning, enten det gjaldt strategier mot filisterne, eller rettledning vedrørende deres fremtid. Samuel ervervet seg så stor innflytelse i Israel at han hadde autoritet til å avsette Saul som konge og innsette David som hans etterfølger.

Han anvendte aldri hersketeknikker, men viste tjenersinn og hadde enestående innflytelse. Da han døde, sørget hele Israel over tapet *.

Hva kjennetegner god ledelse?
God og sunn ledelse handler først og fremst om å lede seg selv godt, personlig vekst og å investere i andre. Gode ledere utøver en positiv innflytelse ved å anerkjenne andres verdi, stimulere deres gaver og heie på deres potensial. Derfor legger de til rette, skaper muligheter og utruster andre, noe som bidrar til at deres egen innflytelse øker i takt med egen og andres vekst.

Refleksjon og ettertanke
– Hvordan kan jeg personlig iverksette prinsippene om god innflytelse i mitt eget liv og sammenheng?
– Hvilke konkrete grep kan jeg ta for å investere i andres vekst og utvikling
– Hvordan kan jeg utfordre meg selv til å vokse og utvide innflytelsen mens jeg samtidig støtter andre i deres utvikling?

Kilder:
Maxwell, J. C. (2011) The 5 Levels of Leadership
Maxwell, J. C. (2014) Good Leaders ask Great Questions
Maxwell, J. C. (2018) Developing the Leader within You 2.0
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 1:3
* 1 Sam 9:15-17; 10:1; 16:1-13; 16:14-23; 10:5-13; 19:18-24; 7:15-17; 12:23-25; 25:1.

KARAKTEREN – VÅR SISTE SKANSE

Hvordan påvirker karakter håndtering av makt?

Hvordan vi håndterer makt avslører tydeligst vår karakter, ifølge Peter Scazzero. Og han understreker at for å bruke makten vår på en positiv måte, bør vi vurdere tre viktige aspekter: 1) Identifisere og kartlegge vår makt. 2) Forvalte makten ansvarsfullt under en overordnet. 3) Være oppmerksom på situasjoner der vi kan ha flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter *.

Hawkins og Hamilton har jobbet tett sammen i over 20 år. Etter å ha undersøkt hva som kreves for at menigheten skal ha tillit til sin pastor, havnet karakter øverst på listen.

– For pastorer er ingenting viktigere enn karakter preget av integritet **.

– Karakter er grunnleggende dersom en leder skal påvirke mennesker for Guds formål (Dr. J. Robert Clinton) ***

Forholdet mellom karakter og hvordan makt håndteres

JESUS understreker viktigheten av tjenerskap og advarer mot å etterstrebe makt for egen vinning. Mesteren anfører et radikalt perspektiv:
Den som ønsker å være stor, skal være en tjener for andre, og den som vil være den første, skal være alles tjener ****.

Kong Ahab er et grelt eksempel på maktmisbruk. Han var konge over Israel og blir beskrevet som en ond konge som gjorde mye ondt i Guds øyne (1 Kong. 16–22). En av de mest kjente hendelsene er hans ønske om å kjøpe Nabots vinmark. Men Nabot nektet å selge den til kongen med begrunnelse i fedrearven. Det kostet Nabot livet.
Dronningen Jesabel utmeislet en kynisk plan for å tilfredsstille kong Ahabs begjær. Gjennom denne manipulative manøveren utnyttet både kongen og dronningen sin posisjon og makt for egen vinning, med Nabots liv som offer (1 Kongebok 21).

Daniel er et klart motstykke til den typen lederskap. Selv når Daniel sto overfor politisk press og maktspill i det babylonske riket, viste Daniel urokkelig karakter ved å stå fast ved sine overbevisninger og integritet.

«Daniel utmerket seg framfor de andre ministrene og satrapene, for det var en usedvanlig ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.» (Daniel 6:4)

I lederskapets skiftende og dels krevende landskap er karakter essensiell.
Dr. Dan Reiland peker i boken «Confident Leader!» på viktigheten av å være bevisst betydningen av å utvikle karakter. – Din karakter er kjernen i din selvtillit. Jo sterkere karakteren din er, desto høyere er selvtilliten din.***+

Hva er karakter?

I EQUIP, Million Leaders Mandate, anføres det fire ingredienser som sammen utgjør en leders karakter: 1) Identitet. 2) Selvfølelse. 3) Verdier. 4) Selvdisiplin.
Summen danner grunnlaget for karakterens styrke. Daniel og Samson er eksempler på det.

Identitet er som rota på et tre. Hvorvidt treet er rotfestet påvirker treets stabilitet og styrke. Daniel er kjent for sin integritet; han fastholdt sin identitet i Gud selv under press og trussel (Daniel 1:8). Daniels Gudsbevissthet var som røtter som kloret seg fast i dypet og sugde liv, kraft og styrke fra sin Skaper, Frelser og Herre.
En sunn selvfølelse henger sammen med en bevissthet om sin identitet i Gud. Den gir kraft til å møte utfordringer og stå oppreist under ulike typer fristelser og belastninger. Daniel opprettholdt selvfølelsen ved å stole på Herrens ord. Det styrket også hans evne til å påvirke kongen og omgivelsene (Daniel 2:27-30). I motsetning viste Samson en svak karakter, særlig i forholdet til Dalila. Det førte til hans fall, blindhet, svekkelse og gudsforlatthet (Dommerne 16:15-21).
Verdier er som stjerner, tidløse og sikre holdepunkt å navigere etter. Daniel, med sine solide verdier, lydighet og trofasthet mot Gud, gjorde ham urokkelig midt i stormkastene (Daniel 6:10-12). Samson derimot manglet klare holdepunkt. Det førte ham i lenker og fangenskap (Dommerne 16:1-21).
Selvdisiplin gir retning og fremdrift. Daniels selvdisiplin i bønn og overgivelse til Gud utviklet hans karakter (Daniel 6:10). I motsetning til Samsons manglende selvdisiplin, spesielt når det gjaldt det motsatte kjønn. Det gjorde ham sårbar og svak, på tross av hans ualminnelige fysiske krefter (Dommerne 16:1-4).

III. Oppsummering

Kong Ahab, Daniel og Samson illustrerer at karakter ikke er statisk, men en dynamisk kraft. En rotfestet karakter som Daniels, håndterer makt til andres fordel, i motsetning til kong Ahab og dronningen Jesabel. Samtidig viser en leder med karakterbrist, som Samson, hvordan en svak karakter kan føre til ødeleggende konsekvenser, både for en selv og andre.

TIL ETTERTANKE

«Den som tror han står, passe seg så han ikke faller!» –Paulus

1. Hvordan kan du identifisere og kartlegge din egen makt for å forstå hvordan den påvirker dine handlinger og beslutninger?
2. Hvilke tiltak kan du implementere for å forvalte din makt ansvarsfullt under en overordnet?
3. Hvordan kan du være mer bevisst på situasjoner der du har flere roller eller relasjoner som potensielt kan skape interessekonflikter, og hvordan kan du håndtere disse situasjonene på en etterrettelig måte?

* Scazzero, Peter. The Emotionally Healthy Leader: How Transforming Your Inner Life Will Deeply Transform Your Church, Team, and the World (p. 248). Zondervan. Kindle Edition.
** Hawkins, O. S.. The Pastor’s Guide to Leading and Living (pp. 95-96). Thomas Nelson. Kindle Edition.
*** Clinton, J. Robert . The Making of a Leader: Recognizing the Lessons and Stages of Leadership Development (p. 63). The Navigators. Kindle Edition.
**** Mark 10,42-45 og Matt. 20,25-28
***+ Reiland, Dan. Confident Leader!: Become One, Stay One (p. xix). HarperCollins Christian Publishing. Kindle Edition.

JA, TESTER KAN VÆRE PRØVSOMME – MEN NØDVENDIGE …

I jakten på trygghet gjennomgår vi jevnlig helsesjekker, og bileiere må forsikre seg om at kjøretøyet er EU-godkjent. På samme måte er åndelige tester en uunngåelig del av livet. I Åndens skole kan man ikke jukse seg til forfremmelser. Våre svar på disse prøvene avslører vår sanne tilstand – enten det er stagnasjon, indre svakheter eller sunn utvikling.

Inspirert av livene til Kong David, Absalom og Kong Saul, ser jeg at ledere, som har mer eller mindre ansvar må forberede seg på å gjennomgå tester.

1. VI ALLE PRØVES I VEKSTENS STADIER

Goliat var kjempen alle fryktet, også kong Saul, men ikke David. I møte med kjempen var David bevisst sin identitet. Han demonstrerte mot, trygghet, åndelig modenhet og styrke (1. Samuel 17:45-50).
På flukt fra Saul ventet han tålmodig på Guds løfter (1. Samuel 19:18-24). Og etter fallet med Batseba, viste han anger og ydmykhet (2. Samuel 11-12).

For kong Sauls vedkommende, ble hans ulydighet mot Guds ords veiledning en felle for ham (1. Samuel 15:7-23). Hans frykt og redsel for mennesker gjorde at han tok mer hensyn til mennesker enn å gjøre som Herren ba han om å gjøre (1. Samuel 15:24-26).

Absaloms selvhevdelse åpenbarte en opprørsk innstilling. Han higet etter kongetronen og egenrådig kjempet for posisjonen. Han viste en umoden karakter ved å gå i bresjen for et opprør. Det førte han i døden (2. Samuel 15:1-12).

2. MÅLET BØR VÆRE Å BESTÅ ENHVER TEST

David bestod tester ved å stole på Gud, vise respekt og handle i tro (1. Samuel 17:45-50; 1. Samuel 24:4-7). Men Saul sviktet på grunn av ulydighet og mistet guddommelig favør (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23). Og Absalom var uærlig, kjørte sin kyniske og skjulte agenda. Det førte til hans egen undergang (2. Samuel 15:1-14; 18:9-17).

3. PRØVELSER KOMMER FØR FORFREMMELSER

David ventet tålmodig på Guds forfremmelse, han viste tillit og nektet å skade Saul (1. Samuel 18-31; 1. Samuel 24:10). Saul tapte forfremmelse på grunn av ulydighet og mangel på respekt for Guds ordning (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23; 1. Samuel 18:8-9). Absaloms egoistiske tørst etter forfremmelse endte i tragedie grunnet manglende tålmodighet og egenrådige handlinger (2. Samuel 15:10-14; 18:9-17).

4. SELVHEVDELSE KAN ALDRI ERSTATTE GUDDOMMELIG FORFREMMELSE:

David avsto fra egenmakt og ventet på Guds tidspunkt (1. Samuel 24:1-22; 26:1-25). Sauls selvhevdelse førte til tap av kongemakt da han motarbeidet Guds vilje og prinsipper (1. Samuel 13:8-14; 15:7-23). Absaloms egenrådige og slue handlinger førte til tragedie og død (2. Samuel 18:1-18; 15:10-14).

Åndelige tester er som nevnt like uunngåelige som EU-godkjenning hva angår biler. Ledere må være forberedt på krevende tester. David gjorde sine feil, men likevel et godt eksempel på en leders myke hjerte og en lærevillig innstilling. Sauls ulydighet og stolte hjerte derimot førte til hans fall, og Absaloms selvhevdelse endte tragisk. Målet er å bestå enhver test; David viste tro og tålmodighet, Saul sviktet, og Absalom ble offer for sine egoistiske valg og handlinger.

TIL ETTERTANKE

1. Hvordan kan du, inspirert av David, styrke din identitet i Kristus i møte med utfordringer og motstand, og på den måten vise mot, trygghet og åndelig modenhet?

2. Med tanke på Sauls feiltrinn og Absaloms selvforfremmelse, hvordan kan du sikre at du består åndelige tester ved å handle i lydighet, respekt og tålmodighet?

3. Hvordan kan du identifisere guddommelig forfremmelse i dine egne drømmer og mål, samtidig som du unngår fellene knyttet til selvhevdelse og egenrådighet, slik vi ser hos Saul og Absalom?

Er det så farlig?

Mismot og overmot utgjør potensielle farer, da begge kan hemme oss hvis vi ikke er oppmerksomme. Overmot er spesielt utfordrende å oppdage, både hos oss selv og andre. Det kan føre til fatale fall, spesielt når vi tror at vi er immune, da har fristeren oss akkurat der han vil ha oss.

Hvem har ikke følt mismot? Mange kan gjenkjenne denne følelsen og åpent vitne om den. Men hva med stolthet? Færrest vil kanskje erkjenne og dele hendelser der overmotet var årsaken til feilnavigering eller fall.

Overmot er en overdreven tro på egne evner og undervurdering av mulige konsekvenser. Det kan føre til risikable valg og handlinger uten å ha regnet på kostnader og følger. Mens mismot derimot kan lede til passivitet og apati.

Hvem har ikke vært mismodige? Mange vil gjenkjenne følelsen og som nevnt være åpen om det. Men kanskje færrest vil erkjenne og fortelle at nettopp overmotet var årsaken til at det gikk galt?

Kong David og Paulus’ medarbeider, Timoteus, gjorde erfaringer som er interessante å reflektere over. I 2 Tim. 1:7 anfører Paulus: «… Gud har ikke gitt oss en ånd som gjør motløs, men en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet.» Timoteus kan ha kjent på mismot, siden Paulus adresserer det i brevet. Kjennetegnene på mismot er gjerne frykt, usikkerhet og tap av motivasjon og kraft. Paulus minner Timoteus om at Gud har utrustet ham med en Ånd som gir kraft, kjærlighet og sindighet. Det som hjalp Timoteus videre og ut av motløsheten, ifølge Paulus, var å stole på den guddommelige kraften som er tilgjengelig ved Den hellige Ånd. Åndens gaver, inkludert kjærlighet og styrke, blir pekt på som ressurser for å overvinne mismot. Paulus oppfordrer Timoteus til å gjenopplive ilden, Guds nådegave i ham.

I tilfellet med Kong Davids folketelling (2. Sam:24), var kjennetegnene på overmot knyttet til hans ønske om å telle folket. Motivet var å måle sin egen styrke og makt. Dette harmonerte ikke med Guds vilje og reflekterte en overdreven tro på egne evner og undervurdering av Guds suverene rolle i nasjonens styrke. Veien ut av overmotet for Kong David involverte erkjennelse av feilgrepet. Da profeten Gad forkynte dommen over Davids valg og handling, erkjente kongen umiddelbart sin synd og ydmyket seg for Gud: «Jeg har gjort en stor synd. Men ta nå bort din tjeners skyld, Herre, for jeg har vært uklok.» (2. Sam. 24:10)

Begge disse ytterpunktene utgjør potensielle fallgruver, og kan være snublende nær om vi ikke er bevisste på dem.

Selv de mest erfarne, skarpskodde og hardføre lederne er ikke immune mot hverken mismot eller overmot. Å anerkjenne risikoen og ta nødvendige grep for å unngå ytterpunktene, er en essensiell del av et livslangt lederskap. Ved å opprettholde ydmykhet, be om hjelp, og være åpne for veiledning, kan vi styrke vårt lederskap, utøve god selvledelse og navigere flokken, også i krevende sesonger.

Ettertanke:
1. Hvordan kan vi identifisere og adressere mismot og overmot i vårt eget lederskap?
2. Hvilke konkrete skritt kan vi ta for å opprettholde ydmykhet og unngå å falle i fellene av mismot eller overmot?
3. Hvordan kan vi hjelpe og støtte hverandre som ledere for å opprettholde en balansert tilnærming til utfordringer og seire?

En undervurdert mulighet?

Ledere bærer ofte på problemene alene. Å nøle med å søke hjelp kan føre til store tap, men åpner samtidig døren for potensielle muligheter når vi ber om hjelp.

Hva hindrer oss fra å søke hjelp?

Vi ønsker helst å klare oss selv, unngå å forstyrre andre, eller legge beslag på andres tid. Dette kan virke veloppdragent, men er det egentlig det? Hva om det bunner i stolthet?

I 1. Samuelsbok 15:17 står det: «Samuel sa: Da du var ringe i dine egne øyne, ble du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1930). Dette indikerer at Saul begynte å anse seg selv som større og viktigere enn han egentlig var. Stoltheten blendet ham for å be om hjelp, og han mistet etter hvert Guds gunst, folket og kongedømmet. Dette viser at selv en leder med et tydelig kall og salvet av Gud ikke er suveren, men avhengig av andre, samt å vokse i ydmykhet og lydhørhet for veiledning fra Gud og mennesker.

Noe av det smarteste jeg har vært med på, var å etablere en mentorgruppe for om lag 17 år siden. Om noen dager møtes vi igjen for å dele liv, nyte god mat og drøfte aktuelle spørsmål. I gode og krevende perioder har mentorgruppen og andre relasjoner betydd mye for mitt liv og utvikling i tjenesten.

Hva kan skje om vi unnlater å be om hjelp?

Vi får et avstumpet perspektiv: Kong Rehabeam i Det gamle testamentet nektet å rådføre seg med eldre rådgivere, noe som førte til splittelse og tap av kongedømme (1 Kongebok 12:1-19).

Vi kommer på feil sted: Kong Saul unnlot å søke Guds veiledning og gikk til en synsk kvinne for råd, noe som førte til Guds vrede og Sauls tragiske skjebne (1 Samuel 28:3-19).

Vi får svekket helse: Moses stod opprinnelig overfor byrden av å lede folket alene, men ved å lytte til sin svigerfar Jetro og gjøre som han anbefalte, dele ansvaret med pålitelige ledere, reduserte han stresset og byrden (2 Mosebok 18:13-24).

Vi kan tape fellesskapet og støtte: Apostelen Paulus understreket viktigheten av å arbeide sammen og støtte hverandre (Filipperne 2:1-4).

Kom i skade for å ta fatale valg: Judas Iskariot valgte å leve et skjult liv uten å søke råd, noe som førte til forræderi mot Jesus (Matteus 26:14-16).

Disse eksemplene fra Bibelen viser konsekvensene av å unngå hjelp og understreker viktigheten av å søke råd og veiledning for å unngå feil, ensomhet og tapte muligheter.

På den andre siden anfører Bibelen eksempler som illustrerer hva vi kan vinne ved å be om hjelp:

Innsikt og klokskap: Kong Salomo søkte Gud om visdom og ble velsignet med visdom og innsikt (1 Kongebok 3:5-14).

Et styrket lederskap: Moses utpekte ledere for mindre grupper, noe som styrket både hans eget lederskap og effektiviteten av folket han ledet (2 Mosebok 18:13-24).

Et enhetlig og omforent lederskap: Apostlene samlet seg for å diskutere viktige spørsmål, noe som førte til enhet, omforent innsikt og videre ekspansjon av evangeliet, de gode nyhetene om Jesus Kristus, vår Herre og Frelser (Apostelens gjerninger 15).

En fruktbar mentorrelasjon: Paulus veiledet unge Timoteus gjennom brevene sine, og denne mentorrelasjonen bidro til Timoteus’ vekst og utvikling som leder (1. og 2. Timoteus brev).

Gjensidig styrke og støtte: I Filipperne 2:25-30 omtaler Paulus Epafroditus, som var en pålitelig tjener som ble sendt for å bistå Paulus.

Å være leder trenger ikke være en ensom reise hvis vi ber om hjelp. Å nøle med å søke hjelp kan bli svært kostbart. Men å aktivt oppsøke hjelp gir muligheter, enten det er inspirasjon fra Salomos visdom, innsikt fra Paulus’ liv og brev, praktisering av Jetro-prinsippet, lesing av aktuell litteratur eller etablering av en mentorrelasjon.

ETTERTANKE
1. Hvordan kan du aktivt integrere prinsippene om å søke hjelp og veiledning for å unngå ensomhet, feilbeslutninger, og tapte muligheter?
2. Hvilke skritt kan du ta for å etablere eller styrke nettverk og relasjoner for kompetanseutvikling og personlig vekst?
3. I hvilke situasjoner har du tidligere nølt med å be om hjelp, og hvordan kan du endre tilnærmingen din i møte med nye utfordringer?

Problemer er allmennmenneskelig. De forlater oss aldri upåvirket, men fører oss enten opp og frem, eller nedenom og hjem, alt etter hvordan vi velger å håndtere problemet.

Generelt sett deler jeg utfordringene mine i tre grupper: 1) Problemer jeg løser selv, 2) Problemer jeg søker hjelp fra andre for å finne ut av, og 3) Problemer jeg ber Gud om hjelp til å løse.

«Pro balein» er det greske ordet og rota til begrepet «problem». I denne sammenhengen betyr «Pro» «for» eller «fremover», mens «balein» refererer til handlingen av å «kaste forover» eller «drive fremover». Dette belyser hvordan et problem opprinnelig ble sett som en kraft som skyver oss fremover, og dermed som en mulighet for vekst og utvikling.

Apostelen Paulus utmerket seg som en fremragende problemløser. Han viser at problemer er en del av livet. De forsvinner ikke av seg selv, og heller ikke om de blir ignorert. Paulus oppfordrer leserne derimot til å ta tak i problemene.

I Filipperbrevet kap 4:1-8 veileder Paulus oss i å håndtere livets utfordringer, og peker på verdier vi kan utvinne nettopp i møte med disse problemer.

1. Identifiser problemet

I en verden der utfordringer er uunngåelige, kan det være avgjørende å kategorisere problemene: Trenger du hjelp fra andre, kan du håndtere problemet selv? Eller er problemet av en slik skala at kun et guddommelig svar er løsningen? Uansett er første grepet å identifisere problemet tydelig og konkret (v.2, 6).

2. Søk hjelp i fellesskapet

Ved å kategorisere utfordringene, får vi bedre oversikt og et tydeligere perspektiv på hvordan vi kan håndtere problemene. Enten vi trenger praktisk støtte fra andre eller åndelig veiledning, gir nettopp fellesskapet en plattform der spørsmålene våre kan møtes med medfølelse, ydmykhet og hjelp (v.2).

3. Praktiser takknemlighet

Utakknemlighet er som et surt instrument i et ellers harmonisk orkester.

Paulus’ oppfordring til å takke midt i det vanskelige har en positiv effekt, uavhengig av problemets kategori eller karakter.

Jeg har ennå til gode å møte takknemlige personer som ikke er glade, og heller ikke støtt på glade personer som ikke er takknemlige. Takknemlighet og glede har en gjensidig og positiv innflytelse på hverandre (v.4-6)

4. Kultiver indre fred

Enten problemene er små og overkommelige eller så store at vi aktivt søker Gud i vår nød, har kultivering av indre fred en god effekt.

«Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det» (Ordsp 4,23).
«… målet for ditt oppdrag er kjærlighet av et rent hjerte, av en god samvittighet og av en oppriktig tro» (1 Tim 1,5).

Å fokusere på det som er sant, ærbart og rettferdig gir oss et stabilt grunnlag å hvile på, slik at vi kan håndtere utfordringene med ro og klokskap (v.6-7).

5. Fokuser på det gode

Uansett problemets karakter eller kategori, oppmuntrer Paulus oss til å fokusere på dyder som evner å transformere oss fra innsiden og ut (v.8), gjør oss større på innsiden enn på utsiden.

Ved å bruke Paulus’ prinsipper, utvikler vi en tilnærming som lar oss få noe positivt ut av selv de vanskeligste hendelsene. Så problemene blir ikke bare noe som skaper uro og bekymring (v.6-7), men også en inspirerende kilde til personlig vekst og livsforvandling (v.9).

Oppsummering og refleksjon

Identifiser problemet: Hva er ditt hovedproblem nå, og hvordan kan du konkret løse det til fordel for deg selv og de rundt deg?
Søk hjelp i fellesskapet: Hvem i ditt nettverk – kirken, venner, familie eller andre – kan du søke hjelp, støtte, forbønn og veiledning fra?
Praktiser takknemlighet: Hva er tre ting du kan være takknemlig for i denne prøvsomme situasjonen?
Kultiver indre fred: Hvordan kan du ta vare på din indre fred, spesielt når du står overfor krevende situasjoner?
Fokuser på det gode: Hvilke dyder kan du omfavne for å rette oppmerksomheten din mot det som er positivt og byggende, selv når problemet intensiveres?

Stolthetens listige snare

Er stolthet vår fordekte felle mot å nå vårt potensial? Hvordan påvirker hovmod våre liv og relasjoner? Og hvordan kan vi avdekke stolthetens snare for å virkeliggjøre våre muligheter?

Hvordan påvirker overmot våre liv?

1. Stolthet hindrer oss i å bygge TEAM.

Å ta på oss «Superman-syndromet» kan føre til undervurdering av fordelene med lagspill. Når stoltheten dominerer, kan vi feilaktig tro at det kun er vår egen dyktighet som kan løse problemer og lede menigheten eller organisasjonen til modning og vekst. Dette kan føre til at vi blir blendet av vår egen arroganse og selvopptatthet, og vi mister evnen til å se betydningen av andres bidrag.

Paulus sammenligner menigheten med en kropp (1. Kor. 12:12-27), der hvert medlem har en unik verdi og funksjon. Sammen utgjør de en helhet som oppnår større ting, til Guds ære, enn hva de kan oppnå individuelt.

For å unngå arrogant tankegang og heller erkjenne, oppmuntre og omfavne andres styrker, finnes det flere bibelvers som illustrerer betydningen av å unngå stolthet:

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom.»
(Ordsp 11,2)

«Gjør ikke noe av selvhevdelse og tom ærgjerrighet, men vær ydmyke og sett de andre høyere enn dere selv.» (Flp 2,3)

«Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kallet dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1-4)

2. Stolthet begrenser vårt LÆRINGSPOTENSIAL.

Om vi tenker vi vet alt, bryr vi oss lite om vår individuelle vekst og utvikling. Vår egosentriske holdning får oss til å tro at vi allerede har nådd målet. Da slutter vi å søke innsikt fra andre og lærer verken av våre egne eller andres feil, eller fra omstendigheter rundt oss.

Et eksempel på hvordan vi kan håndtere denne utfordringen finner vi i historien om Kong Salomo (1 Kong 3:5-14). Her ber han om visdom fra Gud fremfor rikdom og ære. Han erkjenner ydmykt sin egen begrensning og ber derfor om hjelp og innsikt. Salomo, en mektig konge, forsto likevel sin egen begrensning og erkjente behovet for hjelp fra Gud for å lede folket sant og rettferdig.

«Gi da din tjener et lydhørt hjerte, så jeg kan styre ditt folk og skille mellom godt og ondt. For hvem kan ellers styre dette folket, så stort som det er?»
(1 Kong 3:9)

«Gi til den vise, så blir han visere! Lær den rettferdige, så øker han sin lærdom.» (Ordsp 9,9)

«Den som elsker formaning, elsker kunnskap, dum er den som hater tilrettevisning.» (Ordsp 12,1)

3. Stolthet blokkerer sinnet vårt for TILBAKEMELDINGER.

Stolthet gjør oss døve for råd eller advarsler fra de rundt oss. Det krever ydmykhet å aktivt søke tilbakemelding og visdom å forstå og handle etter den.

Der ydmykheten er fraværende, er det kun rom for én mening – nemlig vår egen.

Historien om Kong Saul (1 Samuel 15:1-35) illustrerer hvordan stolthet kan blokkere en person fra å akseptere tilbakemeldinger eller rettledning fra andre. Gud hadde tydelig bedt Saul om å fullstendig ødelegge Amalekittene, men Saul sparte noen av de beste dyrene og kongen. Da profeten Samuel konfronterte Saul om hans ulydighet, forsøkte Saul først å rettferdiggjøre seg ved å si at han planla å ofre dyrene til Gud. Dette viste hans manglende evne til å erkjenne sin feil i forhold til Guds klare tale til ham.

«Har Herren sin glede i brennoffer og slaktoffer like mye som i lydighet mot Herrens ord? Nei, å adlyde er bedre enn slaktoffer, å lytte er bedre enn fett av værer» (1 Sam 15,22).

Den som lytter til rettledning om livet, får plass blant de vise» (Ordsp 15,31).

4. Stolthet hindrer oss fra å innrømme FEIL.

En selvhøytidelig og stolt leder skylder ofte på omstendigheter, peker på andre og lyver gjerne for å unngå å innrømme feil. Stolthet regnes som menneskehetens eldstes synd, og det var også den bakenforliggende årsaken til våre stamforeldres ulydighet og unnskyldninger. Adam skyldte på Eva, og Eva skyldte på Slangen.

Kong Sauls historie (1 Samuel 15:1-35) viser hvordan hans stolthet hindret ham fra å innrømme feil og ta ansvar for handlingene sine. Til tross for å ha mislykkes med Guds befaling, forsøkte han å unnskylde seg ved å si at folkene sparte dyrene for å ofre dem til Gud. Han unnlot å innrømme sin feil og ta ansvar for handlingene. Dette førte til at han mistet kongedømmet.

«Den som skjuler syndene sine, skal ikke lykkes; den som bekjenner og vender seg fra dem, finner barmhjertighet» (Ordsp 28,13).

«Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» (1 Joh 1,9).

5. Stolthet lurer oss til å hegne om status quo.

Stolthet hindrer oss i å gjøre endringer og frister oss til å rettferdiggjøre og holde fast ved utdaterte systemer og fruktløse vaner. Jesus kritiserte fariseerne for å holde fast ved tradisjoner og seremonier som stred mot Guds bud (Markus 7:1-13). De nektet å endre seg til tross for at det ikke harmonerte med Guds vilje.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

6. Stolthet oppmuntrer oss til å gjøre dårlige VALG.

Arroganse kan friste oss til å ta snarveier som ikke tar hensyn til fundamentale verdier. Hvis vi nekter å se feilen og ikke endrer holdning og adferd, vil det undergrave vår troverdighet. Ingen er unntatt fra å gjøre feil, men å nekte å lære av dem kan være katastrofalt.

«Kommer overmot, kommer skam, med de ydmyke følger visdom»
(Ordsp 11,2).

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5).

7. Stolthet hindrer oss i å nå vårt POTENSIAL.

For at vi skal nå vårt fulle potensial, må vi være oppriktige og bevisst våre svakheter og styrker. Men dessverre kan vår stolthet stå i veien for at vi er helt ærlige når vi vurderer oss selv. Det hindrer oss fra å erfare en sunn og god utvikling, om vi ikke omvender oss, lik Apostelen Peter: – Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: «Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.» Og han gikk ut og gråt bittert (Matteus 26:75)

Innen Jesus ble korsfestet erklærte Peter at han aldri ville fornekte Jesus, men da situasjonen oppsto, benektet han sitt forhold til Jesus tre ganger, akkurat som Jesus hadde forutsagt.

Selv om Peter erfarte en sann og god omvendelse, og etter hvert ble en sentral leder, illustrerer likevel hans historie hvordan våre styrker kan bli vår største svakhet og trussel i å nå vårt fulle potensial.

«Stolthet kommer før sammenbrudd, hovmod før fall» (Ordsp 16,18)

«Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg» (2 Kor 12,9)

«Men nåden han gir, er større. Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (Jak 4,6)

«Dere unge skal underordne dere de eldste. Og alle skal dere være kledd i ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde» (1 Pet 5,5)

8. Stolthet svekker og forvitrer RELASJONER.

Paulus’ beskrivelse av kjærligheten (1 Kor 13) understreker hvordan egoismen, som er typisk stolthet, er i direkte konflikt med ekte kjærlighet. Paulus forklarer at kjærligheten ikke handler om å fremheve seg selv, men å sette andre først og glede seg over andres vekst og seire.

Når vi blir selvopptatte, kan gevinstene i dyrebare relasjoner gå tapt. Maxwell fremhever en rekke prinsipper fra Bøkenes bok – Bibelen. Et av disse er det han kaller ‘Feiringsprinsippet’. Dette prinsippet peker på at den virkelige testen i relasjoner ikke er hvor lojale vi er når venner mislykkes, men hvor entusiastiske vi er når de lykkes. Hvis vi ikke kan glede oss over venners vekst, fremgang og seirer, er det kanskje på tide å reflektere litt over vår tilstand?

«Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.» (1 Kor 13,4-5).

«Hovmod fører bare til trette, vise er de som tar imot råd» (Ordsp 13,10).

«Hovmod fører et menneske til fall, men den ydmyke vinner ære» (Ordsp 29,23).

«… i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet» (Ef 4,1-2)

9. Stolthet forvrenger ditt perspektiv på VIRKELIGHETEN.

«Ser du en mann som er vis i egne øyne? Det er større håp for dåren enn for ham.» (Ordsp 26,12)

Å fokusere hovedsakelig på egen fremgang påvirker vår oppfatning av ting. Dette fører ofte til eskalering av problemer, da ens ego hindrer evnen til å ta gode valg. Når vi blir for opptatt av oss selv, påvirker det vår evne til å ta de rette avgjørelsene. Stolthet gjør oss både blinde og døve.

«Da du var lien i dine egne øyne, blev du hode for Israels stammer, og Herren salvet deg til konge over Israel» (1 Sam 15,17)

Historien om Kong Saul illustrerer også hvordan stolthet kan forvrenge vårt perspektiv og hindre oss fra å vurdere hva som er gode valg. Saul nektet som nevnt å se sine egne feil og gjorde sine valg basert på sitt overmot. Det fikk konsekvenser langt utover hans liv. Han forvitret lederskapet, mistet tronen og følgelig folket.

«Herren avskyr den som har et hovmodig hjerte, når tiden er inne, blir han straffet» (Ordsp 16,5)

10. Stolthet er den største hindringen for å vokse i ydmykhet.

Historien om Nebukadnesar er et drastisk eksempel på hvor galt det kan gå når stoltheten tar førersetet (Dan 4).

Nebukadnesar var en mektig konge, men tillot stolthet å styre livet sitt. Til tross for advarsler nektet han å ydmyke seg. I Daniel 4:30 uttrykker Nebukadnesar sin stolthet ved å si: «Dette er det store Babel som jeg med min veldige makt har bygd til kongssete, til ære for min herlighet!»

Konsekvensen av hans arroganse var at Nebukadnesar ble drevet bort og levde som en gressetende villmann i syv år, helt til han anerkjente Guds makt og ydmyket seg selv. Først da fikk Nebukadnesar et annet fokus: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For alle hans gjerninger er sanne, og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige i sin ferd» (Daniel 4:37).

Denne historien illustrerer tyngden av overmot. Stolthet drar oss ned. Det var først da Nebukadnesar erkjente sin stolthet og ydmyket seg for Gud at han fikk tilbake forstanden og viste en ydmyk holdning.

HVORDAN KAN VI AVSLØRE OG HÅNDTERE PROBLEMET?

Regner med du har sett deg i et speil i dag? Speil er uunnværlige, for eksempel på biler, og ikke minst i våre hjem. De reflekterer vårt utseende og inviterer til ettertanke i overført betydning.

«For den som hører Ordet, men ikke gjør det Ordet sier, ligner en mann som ser på ansiktet sitt i et speil. Han ser på det, går sin vei og glemmer straks hvordan han så ut» (Jak 1,23-24).

S – Selvbevissthet: Å se i et speil innebærer ofte en erkjennelse av vår egen personlige holdning og adferd.
P – Perspektiv: Et speil gir oss et perspektiv på virkeligheten, både bokstavelig og billedlig, og inviterer til å se ting fra ulike vinkler.
E – Empati: Å se oss selv kan inspirere til empati, da vi forstår at andre også kjemper med sine indre kamper, følelser og ytre utfordringer.
I – Identitet: Et speil kan bidra til utforskning av vår identitet, forståelse av vår rolle og hvordan vi ser oss selv i sammenhengen.
L – Læring: Gjennom evaluering og ettertanke kan vi lære av våre erfaringer. Speilet symboliserer denne typen læring gjennom å reflektere over oss selv.

SPEIL-akronymet kan være en hjelp til:
– Å gjenkjenne og erkjenne vår egen stolthet
– Å se opplevelser og relasjoner fra flere sider.
– Å være oppmerksom på og føle med andres behov
– Å lære å kjenne oss selv bedre
– Å forstå hva som virkelig betyr noe i livet.

– Det er mange grunner til at ledere mislykkes. For noen vokser organisasjonen forbi dem. Andre tilpasser seg ikke endringene. Noen jobber lenge og hardt, men ikke smart. En del forlater prioriteter og disipliner som en gang gjorde dem gode, andre tar dårlige karaktervalg … Men alle disse årsakene til ledelsesfeil har sin rot i en felles grunn: Stolthet. Enkelt sagt er stolthet ødeleggende. Jeg snakker ikke om stoltheten man har i sitt arbeid eller sine prestasjoner, men den type stolthet som blåser opp din følelse av egenverd og forvrenger ditt perspektiv på virkeligheten (Dave Andersen).

Om vi er uvitende om hvem vi er og hva vi gjør, hemmes våre liv og vi står i fare for å skade andre.

John C. Maxwell peker på noen sannheter vi alle kan vokse i, om vi erkjenner og forstår at:
– den første personen jeg må KJENNE er meg selv (selvinnsikt)
– den første personen jeg må komme OVERENS med er meg selv (selvbilde)
– den første personen som gir meg TRØBBEL er meg selv (selv-oppriktighet)
– den første personen jeg må FORANDRE er meg selv (selvutvikling).
– den første personen som kan utgjøre en FORSKJELL er meg selv (egenansvar).
– den første personen jeg må LEDE er meg selv (selvledelse).

Kilde: Bibelen. EQUIP, VOLUME II.
http://www.stma.org/sites/stma/files/pdfs/pride_a_leaders_greatest_problem.pdf