Kategori: Preken/undervisning

Mellomledere kan ofte føle seg presset fra alle kanter. Det er en utsatt post og de må ofte håndtere andre utfordringer enn ledere over, ved siden, og under har. Hvordan en takler spenningene påvirker prosesser og relasjoner.

I noen artikler fremover skal vi se nærmere på en del utfordringer mellomledere gjerne møter.

– Til tider kan det føles ut som du stanger hodet i veggen. 

1. Spenning, «Presset av å være fanget i midten»

En av de største utfordringene ved å være mellomleder, er din begrensede beslutningsmyndighet. Det kan skape usikkerhet og spenninger, for eksempel i spørsmålet om hvem som har ansvaret for hva når overraskende behov eller problemer dukker opp. 

Er det ledere(n) over deg, ved siden eller under deg som har ansvaret for å ta tak i spørsmålet/konflikten/problemet? Hvilke konsekvenser kan det få om du tråkker i andres bed, eller later som du verken ser eller hører? Og om du gjør feil i forhold til mandatet ditt, hvilke følger kan det få? 

Joab er et eksempel på hvor ille det kan gå om man går utover sitt mandat. Han var en av Davids mektigste menn og en vellykket offiser i hæren. I mange år tjente han David trofast og effektivt. Likevel glemte han i noen tilfeller hvem han tjente og trampet derfor over noen grenser. Da David viste nåde til sin tidligere fiende Abner, slo Joab seg ikke til ro. Dette gjorde han ved å markere sin uenighet ovenfor David. Og uten å informere sin overordnede, planla Joab i det skjulte å drepe Abner. (2. Sam 3:6-39, 1. Kong 2:28-33). 

Joab misbrukte tilliten: Han underkjente kongens standpunkt. Joab røvet til seg en autoritet han ikke hadde, gikk bak ryggen på sin sjef, tok saken i egne hender og drepte Abner. Men det kostet ham livet!

Maxwell foreslår noen grep som kan minske negativ spenning og utvikling for mellomledere. 

• Avklar hvor mye autoritet og ansvar personen over har bevilget deg. 
• Aksepter at du kan oppleve å få lite anerkjennelse og verdsetting for det du gjør. 
• Vit hva som er forventet av deg fra seniorlederen din.
• Misbruk aldri tilliten fra lederne dine.
• Ta initiativ uten å overskride grensene dine. 

Refleksjon: Kjenner du deg igjen i spenningsfeltet – det å føle seg fanget i midten av organisasjonen? Hvilke grep kan du ta for å avlede spenningen?

Fortsettelse …

Kilder: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Equip, Millions Leaders Mandate, Volume 2:3

En del ønsker å nå toppen i sin organisasjon og slår seg ikke til ro med mindre. Men virkeligheten er at de aller fleste ikke vil få tildelt noen andre tjenester enn et sted fra gulvet og opp. Altså, i og rundt midten i organisasjonen.

Maxwell anfører at vi bør heller sette alt inn på å nå vårt fulle potensial, fremfor titler og/eller posisjoner. Selv om du kanskje ikke er formet for å være hovedleder, er du likevel utrustet for å nå ditt fulle potensial!

Myte 6: «Jeg kan ikke nå mitt potensial om jeg ikke er topplederen.»

Josef avkledde myten. I ung alder hadde Josef en drøm, men fra starten så ikke hans liv særlig spennende ut. Han var en enkel gjetergutt og nummer tolv i rekken av tretten søsken. Likevel ble livet hans så bemerkelsesrikt, at Moses spanderte nærmest fjorten kapitler på ham i første Mosebok, i motsetning til skapelsesberetningen på ett kapittel (1. Mos 1. vs 37:1-50:22).

Forklaringen er innbakt i historien om en mann som først ble foredlet i smeltedigelen – før hans visjon kunne bli oppfylt.

Altså, før drømmen ble synlig for omverden – måtte han først igjennom; ensomhet, forkastelse, savn og falske anklager. Og herigjennom lærte han kvalitetene som kreves for å fungere på toppen, nemlig; ydmykhet, lydighet, tilgivelse, tålmodighet og total avhengighet av Gud!

Josef fikk ikke topp-posisjonen i Egypt, men brukte autoriteten han ble tildelt til å redde Egypt og sin familie. Hans drøm fra sine unge år ble til fulle oppfylt – han nådde sitt potensial – vel og merke, som nestkommanderende!

I boken, “Second in Command” forklarer Dutch Sheets og Chris Jackson bakgrunnen for Josefs vekst og fremgang. 1) Herren var med han, 2) Han gav aldri slipp på sin moralske renhet, 3) Hans trofaste tjeneste vant hjertene til hans overordnede, 4) Han var uselvisk nok til å se de triste øynene i nabocellen sin, 5) Han tjente som en forløser for andres drømmer (2005). 

Refleksjon: Hvilke kvaliteter og ferdigheter ser du hos Josef (nestkommanderende), som du vil utvikle i eget liv og tjeneste? 

Myte 7: «Om jeg ikke kan nå toppen vil jeg heller ikke lede.»

Realiteten er som nevnt at ledere flest vil aldri kunne bli hovedleder eller øverste leder i sine sammenhenger. Men det trenger vel ikke å bety at en oppgir tanken på lederskap? 

Dessverre er det noen som definerer vellykkethet som det å være «på toppen». Og om en ikke kommer dit, blir man skuffet, såret, bitter og noen kyniske, uten tanke på hvor ødeleggende det er for en selv og organisasjonen (Maxwell, 2005). 

Du trenger ikke å være hovedlederen eller topplederen for å gjøre en forskjell! 

Bibelen har en rekke eksempler på at det er fullt mulig å ha god innflytelse i alle retninger – i midten og på toppen i organisasjonen – selv om det kan være krevende!

– Du kan lære deg ferdighetene som kreves for å påvirke mennesker på hvert nivå i din organisasjon – selv om du aldri når toppen.

Fortellingen om Jonatan viser hvilken forskjell han gjorde, selv om han ikke var på toppen (1. Sam 19:1-23:18). 

Han var sønn av Kong Saul og naturlig arving til tronen. Men avstod fra sine rettigheter, fordi han visste Gud hadde utvalgt David. 

Det ser ut for at Jonatan forble lojal og trofast mot David. For med fare for sitt eget liv forsvarte og tjente han David. Han var tilgjengelig, pålitelig, sårbar og pliktoppfyllende. 

Jonatan lærer oss en del prinsipper om å tjene og lede under en leder. 

Jonatan lærte Davids hjerte og interesser å kjenne. Han hadde ingen skjulte agendaer, men promoterte Davids drømmer og visjoner. Han tok initiativ, var ansvarsbevisst, utviste mot og tro. Han opprettholdt en god holdning, også da det kunne ha kostet ham livet. Han opparbeidet tillit fra de over, ved siden og under seg.

Ettertanke: Hvilke endringer må du gjøre for å bli en effektiv 360 graders leder? Hvilke tre grep kan du ta for å overvinne de 7 mytene og bli en effektiv 360 graders leder?

Fortsettelse …

Kilder: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Dutch Sheets and Chris Jackson. Second in Command, 2005.
2. Mos 17:9-10
4. Mos 13:1-14:10
Josvas bok 1:1-9, 18:3, 24:14-15
Equip, Millions Leaders Mandate, Volume 2:3

Jo høyere du kommer, jo mer vil du forstå kompleksiteten – om du ikke har skjønt det før.

Streben etter forbedringer er positivt. Også om du ønsker deg en lederposisjon, jf. 1. Tim. 3:1 flg. Men det er en vesentlig forskjell på gode intensjoner og ønsker – versus kvalitetene som fordres for å lede fra «toppen» i en organisasjon. 

Jo høyere du kommer, jo mer vil du forstå kompleksiteten – om du ikke har skjønt det før. Det er mange faktorer som påvirker prosessene og bunnlinjen. Altså, tittel eller topp-posisjoner gir ikke lederen automatisk full oversikt og kontroll. 

Med andre ord, en stilling, uansett på hvilket nivå lederen opererer i, vil posisjonen aldri kunne kompensere for manglende innsikt!

Myte 4: «Når jeg når toppen har jeg full kontroll.»

Historien om kong Saul viser hvor galt det kan gå om man tror på myten (1. Sam 13:5, 18:5-16). Det var jo ingen ytre hinder som hemmet Saul fra å være kongen i riket, men derimot var det hans indre svakheter som sjalusi, frykt og sinne. Det undergravde hans lederskap og fallet fra toppen ble katastrofal.

– Hva nytter det å gå omkring med en skuddsikker vest om det er ditt eget hjerte som tar livet av deg. *

Fordi Saul ikke erkjente sine faktiske svakheter – og ikke tok tak i sin egen karakter og oppførsel – ble hans innflytelse sterkt redusert. Og etter hvert måtte Gud avsette ham og lot en annen entre tronen, nemlig David. 

Alle nivåer har sine utfordringer, men å tro at livet «på toppen» er lettere, blir feil. Uansett nivå er det oppgaver og utfordringer som må løses, og bunnlinjen er innflytelse. Men er du på toppen med manglende kompetanse og dertil kanskje en svak karakter, ja, da har flere enn en person et problem. 

Å vokse er den viktigste gaven en leder kan gi fellesskapet. Men det fordrer ydmykhet, selvinnsikt, lærevillighet og innsats – i motsetning til Sauls stolte holdning og oppførsel. 

Til ettertanke: Maxwell sier, – at du vokser i dag er den eneste garantien for at din innflytelse øker i morgen, (2005). Hvordan måler du din vekst?

Myte 5: «Når jeg når toppen blir jeg ikke lenger begrenset.»

En del tror at lederskap er en nøkkel til frihet. 

– Når jeg når toppen vil jeg få gjort det jeg drømmer om. – Når jeg endelig er ferdig med å klatre i karrierestigen kan jeg lene meg tilbake. – Når jeg styrer organisasjonen fra toppen kan jeg gjøre hva jeg vil. – Når jeg bestemmer kan ingenting begrense meg.

Slike ideer er rene fantasier, ifølge Maxwell, (2005). Uansett hvilken posisjon du har vil du møte utfordringer, dilemmaer, overraskelser, konflikter og dine egne begrensninger.

Når du beveger deg «opp» i en organisasjon, øker ansvaret raskt og på den andre siden bygges troverdighet, litt etter litt, alt etter hvordan du leder og håndterer utfordringene. 

Jesus avlivet myten om frihet. Da Han vandret mot Jerusalem for å lide og dø, kom Jakob, Johannes og deres mor. Hun kastet seg ned foran hans føtter og Jesus spør henne: – Hva er det du ønsker? Hvorpå hun bønnfaller han og sier: – Si at disse to sønnene mine skal få sitte ved siden av deg i ditt rike, den ene på høyre og den andre på venstre side.

Det ser ut for at disiplene og familiene deres fokuserte på status, fremfor tjeneste. De forstod ikke poenget med tjenersinn og ledelse (Matteus 20:20-28). 

Jesus pekte på at den største må bli alles tjener. Hans verdier var av en annen verden: – Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.

Til ettertanke: Hva i Jesu liv og lederskap gjør sterkest inntrykk på deg? Hvordan kan du implementere hans holdning i ditt lederskap? Hvem kan du be om å få tilbakemeldinger fra?

Kilder: * Ukjent
Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Equip, Millions Leaders Mandate, Volum 2:3

Ingen blir en sjåfør ved bare å sette seg bak rattet i en bil – heller ikke en lærer ved å gå inn i et klasserom.

Ledelse læres i det virkelige livet. Det fordrer blant annet øvelse, feiling, evaluering, læring, praktisering og tester i spenningsfeltet mellom suksess og fiasko.

Myte 2: «Når jeg kommer til toppen, da lærer jeg å lede».

Å bli en god leder er en livslang prosess. Det finnes ingen automatikk eller trylleformler. – Ledelse utvikler seg dag for dag, ikke på én dag. Eller som et eldre ordtak sier: En mester blir ikke mester i ringen, han får bare sin anerkjennelse der, (Maxwell, 1998). 

Josva er et godt eksempel på en god læringsprosess. Han lyttet, lærte og praktiserte under Moses. Han forberedte seg i mange år, nettopp for å håndtere det store oppdraget han etter hvert fikk. 

Han gjorde lydighet til sin førsteprioritet og var god på å observere, absorbere og operere. Slik utviklet Josva evnene sine og økte innflytelsen litt etter litt. Og da han trådte inn i topp-posisjonen etter Moses sin død, var han også klar til å lede folket inn i landet Gud hadde utpekt for sitt folk (Jos 11,23).

– Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde sagt til Moses. Og Josva lot israelittene få det til eiendom, hver stamme sin del. Og så fikk landet hvile fra krigen.

Til ettertanke: Har du en tendens til å tenke: «den dagen jeg er i en formell lederposisjon, ja, da …?» Eller bruker du dagene til å lytte, lære og tjene så du blir utrustet for morgendagen? Hvem er din mentor/coach? 

Myte 3: «Folk kommer til å følge meg bare jeg når toppen»

Hvem som helst kan få tildelt en eller annen tittel og/eller posisjon. Men stillinger i seg selv avgjør ikke kvaliteten og/eller rekkevidden for innflytelsen, fordi posisjoner eller titler i seg selv skaper ikke gode og effektive ledere. Det fordres noe mer. Maxwell anfører en formel som viser hvem du kan regne med når det virkelig gjelder, i boken, De 21 uomtvistelige lovene om ledelse, (1998): 

– karakter + kompetanse + forpliktelse + fasthet + samhold = dem du kan regne med.

En lederposisjon gir gjerne deg og andre muligheten til å få testet dine kvaliteter. Men bare tiden vil vise hvordan din reelle innflytelse i virkeligheten har vært.

Historien om Rehabeam avslører myten om at en topp-posisjon gir en leder automatisk god innflytelse. Han var sønn av Kong Salomo og arvet farens trone – altså, den høyeste posisjonen i riket (2. Krøn 10:6-19). 

Hans lederskap ble umiddelbart satt på prøve og det kom fort for en dag hva som bodde i mannen og hvilke verdier han navigerte etter. Han hørte ikke på rådet fra de «grå hårs» visdom. 

Majoriteten av folket ville ikke følge ham og som et resultat av hans umodne og egenrådige lederskap, konkluderer Bibelen:

«Slik gjorde Israel opprør mot Davids hus, og slik har det vært til denne dag.»

Rehabeam ignorerte andre lederes erfaring og kompetanse. Han satt tittelen og posisjonen foran både Gud og folket. Derfor bygde han ikke relasjoner eller utviklet ledere rundt seg. Men han takket gjerne ja til råd som støttet hans egen egoistiske agenda. Det måtte ende slik det gjorde. Hans arroganse og maktsyke skadet hans innflytelse og riket ble splittet mellom Israel i nord og Juda i sør.

Historien om Rehabeam er en trist fortelling i motsetning til den ydmyke, lydhøre, lærevillige og formbare Josva! 

Til ettertanke: Hvilken problemstilling sliter du aller mest med for tiden? Hvem kan du drøfte spørsmålet med? Når kan du ta kontakt med vedkommende? Hvordan vil du presentere problemet?

Fortsettelse … 

Kilder: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. De 21 Uomtvistelige lovene om ledelse, 1998.
Maxwell, John. De 17 Ubestridelige lovene om Teamwork, 2003.
2. Mos 17:9-10
4. Mos 13:1-14:10
Josvas bok 1:1-9, 18:3, 24:14-15
Equip, Millions Leders Mandate, Volume 2:3.

Sånn tenker visstnok en del av oss. Men tenk om mulighetene til å gjøre en forskjell er større enn du tror?

I boken 360 Graders Leder, sier Dr. John C. Maxwell: «Nittini prosent av alt lederskap kommer ikke fra toppen, men fra midten av en organisasjon.»

Med andre ord, du trenger ikke å være hovedlederen eller øverste leder for å utøve betydelig innflytelse. Det er til og med eksempler på god ledelse under ineffektive toppledere. 

– Hva er nøkkelen, spør Amerikas fremste lederekspert. Han svarer med å gjøre rede for en rekke prinsipper som viser hvordan du kan ha innflytelse selv under vanskelige forhold.

I noen artikler fremover vil jeg løfte frem noen av prinsippene. Hensikten er å oppmuntre deg. Nettopp fordi at du kan!

Men først ser vi på de syv mytene Maxwell påpeker. Om vi ikke avviser mytene vil de ellers hemme en god utvikling og vekst.

Myte 1: Om posisjon, «Jeg kan ikke lede om jeg ikke er på toppen».

En svært utbredt misforståelse vedrørende lederskap er at ledelse handler utelukket om posisjoner og titler. – Dette er så langt fra sannheten som man kan komme, ifølge Maxwell. Ingen blir en leder bare ved å være på toppen. I boken, De 21 uomtvistelige lovene om lederskap, sier han: 

«Ledelse er innflytelse – hverken mer eller mindre.» 

Etter hvert som dine lederferdigheter utvikles, vokser også forståelsen for at posisjon osv. har lite med virkelig lederskap å gjøre. Å påvirke andre handler primært ikke om hvilken stilling du har, men derimot om hvilken innstilling du omfavner, dyrker og som får prege dine valg, samt din adferd.

Et godt eksempel fra Bibelfortellingene er Jetro, svigerfaren til Moses (2. Mosebok 18:13-26). Han tilhørte ikke Moses sin indre sirkel og hadde heller ingen offisiell posisjon hos Moses og Israels- folket. Og når Jetro så Moses sin håpløse oppgave med å lede et folk på mer enn én million misfornøyde og rastløse eks-slaver – uten å delegere – fikk nettopp Jetros innspill betydelig innvirkning på Moses sitt liv og tjeneste. Altså, uten tittel og posisjon i hierarkiet, påvirket Jetro Israels nasjon gjennom topplederen.

– Moses hørte på svigerfaren og gjorde alt det han sa.

Det skjedde noe skjellsettende med Moses da han omfavnet Jetros visdom. Han ble en tjenende leder og hans innflytelse vokste gjennom andre ledere. I stedet for å ta alle avgjørelsene selv, forløste han andre ledere til å lede etter den enkeltes evne. 

Jetro hjalp Moses ut av fastlåste tankebaner og inn i et nytt paradigme. Dagsorden ble endret, flere gaver og tjenester kom i bruk, effektiviteten ble forsterket og resultatene økte i omfang.

Historien viser altså at det var først etter Jetros innflytelse at Moses ble styrket på en rekke områder:   

• Han ble en forbeder, – Du skal tre fram for Gud på vegne av folket og legge sakene deres fram for ham.
• Han kommuniserte tydelig en gudgitt visjon og plan, – gjøre dem kjent med den veien de skal gå, og de gjerningene de skal gjøre!
• Han utvalgte ledere og trente dem. – Men du skal se deg ut dyktige menn av hele folket, menn som frykter Gud, er pålitelige og hater urett vinning. Du skal sette dem til å være førere over tusen, hundre, femti og ti.
• Han bemyndiget og satte medarbeidere fri til å utøve lederskap. Han gjorde selv bare det de ikke kunne gjøre. – De skal skifte rett blant folket til enhver tid. Hver stor sak skal de komme til deg med, men hver liten sak skal de dømme selv. Slik skal du lette byrden for deg og la dem bære den sammen med deg.

Tenk hvor snublende nært det ligger å tro myten; innflytelse er kun forbeholdt dem med titler og posisjoner. 

Hva om Jetro hadde latt seg bedra av myten? Nei, hans innflytelse skapte umiddelbar og langsiktig forskjell – takket være «Jetro-prinsippet» (loven om delegering).

Til ettertanke: Hva kan skje rundt deg om du konsekvent omfavner og dyrker tanken: – Ja, jeg kan influere og gjøre en forskjell, uavhengig av titler og/eller posisjoner.

Fortsettelse i neste artikkel …

Kilder: Maxwell, John. The 360 Degree Leader, 2005.
Maxwell, John. De 21 uomtvistelige lovene om lederskap, 1998.
EQUIP, Million Leaders Mandate, Volume 2:3

Hvordan kan vi unngå å falle i de klassiske fallgruvene eller havne i bakevje grunnet trivielle problemer? 

Se for deg en mattallerken som du balanserer på én finger. Tallerkenen har fem kakestykker og de er jevnt fordelt slik at den er i balanse. Men hva skjer om du tar bort ett eller flere av kakestykkene? Tallerkenen kommer i ulage og den glir av fingeren – om ikke balansen gjenvinnes. 

EQUIP, Million Leaders Mandate* anfører fem forhold ledere må være koblet til om lederskapet skal fungere tilfredsstillende i lengden: 1) Gud 2) Familien 3) En «Paulus» 4) En «Barnabas» 5) En «Timoteus».  

Relasjoner er livsnødvendige og ledere utgjør ikke noe unntak – snarere tvert imot! Uttrykket – det blåser på toppene, illustrerer en sannhet om ledelse det er verd å innrette seg etter. 

Alle ledere har svakheter, derfor trenger vi å stå i en sammenheng som evner å avdekke blindsoner og tilføre oss styrker. Hvordan kan du ellers unngå å …

• bli korrumpert av makt?  
• kreve mer av andre enn deg selv? 
• bli så fanget i oppgavene at ditt åndelige liv lider av underernæring?
• bli opphengt i trivielle spørsmål, fremfor å utruste og bemyndige andre til tjeneste?
• glemme at åndelige ledere er i fronten og er derfor spesielt utsatt og sårbar for fristelser og anslag fra fienden (Ef 6:10flg).

EQUIP viser til en undersøkelse blant kristne ledere som hadde falt i klassiske synder (penger, sex og makt). Alle svarte bekreftende på tre utsagn:

• Jeg hadde sluttet å tilbringe tid alene med Gud hver dag.
• Jeg stod ikke til ansvar overfor noen.
• Jeg trodde aldri at et slikt nederlag kunne ramme meg.

Lederskap er som nevnt for tøft til å tro at man fikser det meste alene eller på egen hånd: – Den som står, skal passe seg for ikke å falle! Og fremsynt er den som ser faresignalene og igangsetter tiltak som sikrer balansen, slik «tallerken-modellen» som nevnt viser …

1. Lederens forhold til vår himmelske Far

Selv om du er en leder, er du fortsatt et Guds barn. Det høres kanskje selvsagt ut, men å være det bevisst er vel ikke alltid like selvfølgelig? 

Far-termen er hyppigst brukt på Gud i Det nye testamentet. Altså, ikke konge, herre, eller frelser, men «pappa»! 

En kristen leder er derfor ikke først og fremst en leder, men et Guds barn (Joh. 1:12)! Han kaller deg til lederskap, ja, men bare så lenge du er avhengig av Ham, slik et foster er prisgitt sin mor og som Guds sønn viste oss i forholdet til sin Far (Joh. 8:28-29; 38).

I det naturlige forsørger vi oss selv etter hvert som vi er i stand til å stå på egne bein. Men sånn er det ikke i vårt forhold til vår himmelske Far. Her vil vi alltid være avhengige av hans nærvær og oppfølging. Og vi trenger alltid Hans kjærlighet før vi er i stand til å elske, tjene og lede andre.

Vi kan ikke gi noe som helst – uten først å ha mottatt det av Ham! Slik er det også med Guds nåde, den må først tas imot før den kan gis videre til andre. – Vi elsker fordi Han elsket oss først. ** 

For prester og pastorer ligger det snublende nært å gi etter for fristelsen til å bare lese Bibelen i forbindelse med forberedelser; sånt som bibelstudier, prekener, eller lignende. Men for presten Esra, var Skriften en avgjørende del av forholdet mellom ham og Gud. Og det gav målbare utslag i hans liv og lederskap: – For Esra la hele sitt hjerte i å granske Herrens lov, følge den og lære Israel lov og rett.» *** 

2. Lederens forhold til familien

Gud skapte familien til å være et «tilfluktssted», der alle er akseptert for den man er: fullt ut kjent, og på samme tid anerkjent, ønsket, elsket og unik. Altså, en tilværelse uten frykt for å bli avvist eller forkastet.

Ideelt er hjemmet som et «laboratorium», hvor vi eksperimenterer, trener, feiler, formes og dannes. Her lærer vi betydningen av kjærlighet, rettledning, det å vise hensyn, tale sant, vise empati, takknemlighet, trofasthet, sjenerøsitet og tilgivelse; og det å kunne kommunisere med hverandre og lære seg å håndtere uenigheter og konflikter – kanskje med mer eller mindre hell – men uansett er erfaringene egnet til å forberede og istandsette oss til virkeligheten vi møter på ulike arenaer i livet ellers.

– Men om noen ikke sørger for sine egne, og særlig dem som er i hans eget hus, har han fornektet troen og er verre enn en vantro. (1. Tim 5,8)

Vårt åndelige lederskap og tjeneste begynner i hjemmet. Her tjener vi først og fremst, ellers svekkes troverdigheten til å tjene på andre felter. En god tommelfingerregel kan være: – Ikke ta det med ut hvis det ikke fungerer hjemme.

3. Lederens forhold til en «Paulus»

Paulus var en apostel, men også mentor og veileder. Blant annet Timoteus fikk avgjørende hjelp av Paulus sin mentortjeneste. Jfr. for eksempel brevene hans til Timoteus.

Alle ledere bør ha mentorer, uansett hvor vellykket man er kan en gjerne ha flere, da neppe én mentor kan dekke samtlige behov.

Mentorer er gjerne ledere som har kommet lenger enn oss i sin utvikling, og de kan formidle videre det de har lært.

– Et råd i mannens hjerte er som dypt vann, men en forstandig mann vil øse av det. (Ordspråkene 20,5)

EQUIP anbefaler at du starter hvert år med å skrive ned områder hvor du ønsker å vokse. Og i stedet for å lete etter en mentor som dekker alle behov, kan du finne en «spesialist» på hvert område. Som for eksempel, hva angår karakterbygging, kompetansebygging, eller evner og ferdigheter man trenger støtte og veiledning i å utvikle.

Dine potensielle mentorer kan være nærmere enn du kanskje tror? Her følger noen ledetråder mange har hatt god hjelp av i søket etter mentorer:

• Be Gud om at han skal åpne øynene dine for mentorer i nærheten som du kanskje hittil ikke har tenkt på.
• Vis initiativ.
• Ikke forvent en ufeilbarlig mentor. Still realistiske krav.
• Se etter sterke sider hos en mentor som du ønsker å utvikle.
• Vær åpen for flere mentorer som kan bidra til din vekst og utvikling.
• Mulige mentorer kan befinne seg relativt langt unna. Ta gjerne kontakt per telefon, e-post, etc.

Hvilke egenskaper bør du se etter? 

• De bør ha en gudfryktig holdning og karakter som er verdt å etterligne.
• De må objektivt kunne se både dine sterke og dine svake sider.
• De må være autentiske – ekte og utilslørte.
• De må være gode på å observere, lytte og kunne holde ting konfidensielt.
• De må ha en tjenende innstilling og være villige til å gi sjenerøst av sin tid og sine ressurser.
• De hjelper deg til å strebe mot et høyere mål av modenhet og er dyktige til å stille effektive spørsmål.

4. Lederens forhold til «Barnabas»

En «Barnabas» er en likemann og en venn du har gitt den tilliten å holde deg ansvarlig for det du tenker eller gjør; en som motiverer deg til å være trofast mot dine forpliktelser overfor Gud og andre mennesker. 

En sånn venn skal kunne stille spørsmål vedrørende livet ditt, dine verdier, motivene bak tjenesten din og målene du har; også det som angår karakter, oppførsel, (u)vaner og relasjoner du har med andre. 

Å få en «Barnabas» i livet er som en gave fra Gud. En «Barnabas» kjenner deg godt, men elsker deg betingelsesløst; altså, uansett feil og mangler. Du trenger ikke å hemmeligholde noe for vedkommende. Og han/henne motiverer og inspirerer deg til å strekke deg utenfor komfortsonen og i retning av ditt fulle potensial. 

Når du avtaler møter med din «Barnabas», bør du være forberedt på å håndtere spørsmål som:

• Hvordan fungerer din daglige «stille stund» med vår himmelske Far? 
• Har du blitt fristet i den senere tid på et spesielt område og hvordan har du i tilfelle respondert?
• Har du synd i livet som du ikke har fått bekjent? 
• Er det noe spesielt du sliter med i tankelivet?
• Vet du om noen personer du ikke har tilgitt?
• Kjenner du til noen avvik mellom dine verdier og din oppførsel?
• Hvilke prosesser er du i for tiden som forstyrrer hvilepulsen?
• Hvordan er dine prioriteringer i forhold til målene du har satt deg?
• Har du svart meg 100% ærlig på spørsmålene jeg har stilt deg?

– Og la oss se til hverandre for å tilskynde til kjærlighet og gode gjerninger (Hebr 10,24-25).

– En mann som har venner, må selv være vennlig, men det finnes en som elsker som er nærmere enn en bror (Ordsp 18,24).

Hvilke egenskaper bør en «Barnabas» ha?

• Han er ærlig og oppriktig om sine egne svakheter.
• Han stiller gode spørsmål for å hjelpe deg til å avdekke behov.
• Han er pålitelig og verdsetter ærlighet, takler det du deler med ham – og holder taushetsplikten.

5. Lederens forhold til «Timoteus».

Bibelen viser en del ledere som «håndplukker» og lærer opp personer til et liv i tjeneste. Moses utrustet Josva, Jesus valgte og lærte opp tolv disipler. Paulus valgte unge menn som Titus og Timoteus. 

En Timoteus er en som følger deg, og er ivrig etter å lære og vokse som leder. Enhver leder bør finne elever, eller lærlinger, som lærer og tjener ved lederens side, samt videreformidler innsikten slik Paulus påpeker i 2 Tim 2,2:

– Og alt det som du har hørt av meg blant mange vitner, skal du overgi til trofaste mennesker, slike som også er i stand til å undervise andre.

En leders tjeneste legger vanligvis verdier til fellesskapet, men når lederen utruster og bemyndiger andre til lederskap, skjer det en mangfoldiggjøring.

Hvilke egenskaper bør du se etter hos en elev/etterfølger/disippel? 

• Han er trofast mot forpliktelser han allerede har påtatt seg.
• Han er tilgjengelig og har tid til å forplikte seg til å lære.
• Han viser initiativ i sin lydighet mot Gud og ønsker å tjene.
• Han er villig til å lære av deg.
• Han er sulten og har en iver etter å modnes og vokse i sitt lederskap.

Til sist, i tilfelle brann har vi brannvarslere i våre hjem. Også ledere trenger at det ringer for ørene iblant. Ikke bare når noe er i ferd med å gå galt eller det har skjært seg. Det er viktig med jevnlig oppfølging/tilsyn, evalueringer og tilbakemeldinger som hjelper han/henne til å vokse, samt gjøre nødvendige justeringer og beslutninger.

Målet er en livslang tjeneste, men det fordrer handlinger som også viser at en er sårbar og avhengig av formålstjenlige kontakter for å lykkes.

Spørsmål til refleksjon. Se for deg balansen i tallerkenen som ble beskrevet i innledningen:

• Hvordan er din daglige alenetid med Far?
• Hvor i rekkefølgen av prioriteringen kommer din familie? 
• Hvem står du ansvarlig overfor med ditt liv og tjeneste? (en «Paulus»)
• Har du bygd et nettverk/fellesskap rundt deg og gitt minimum en likemann rett til å spørre deg om hva som helst, angående ditt liv og tjenesten? (en «Barnabas»)
• Hvem trener eller fostrer du for tiden? (en «Timoteus»)

Kilder: * http://www.iequip.gr/nation-transformation/ Grunnlagt av Dr. John C. Maxwell, Amerikas fremste lederekspert. Over 6 millioner ledere har gjennomgått hele eller deler av et 9 års-lederprogram i tre volumer, a tre år.
**1. Johannesbrev 4,19 ***Esra 7,10

Iblant skjærer forhold seg, men å slutte å investere i relasjoner er vel like dumt som; – Å spare seg til fant. 

Ikke all investering er like heldig. Kanskje du har erfaring på investeringer som har kostet mer enn det smakte? Det gjelder i relasjoner så vel som i andre verdier. Men dét trenger ikke å skremme deg fra å investere. Gjør det vel? 

For noen år siden laget jeg en liten jordbærhage og erfarte prinsippet, det er en sammenheng mellom hvor mye jeg investerte av stell, og mengde jordbær plantene bar. Mon tro om det ikke er sånn med relasjoner også? 

Om jordbærplantene mine ikke blir stelt, tilført vann og gitt nødvendig næring, visner de og dør etter hvert. Samme prinsippet gjelder hvert år og slik er det jo også i forholdet mellom; ektefeller, familien, venner, leder og teamdeltakerne.

Lite og ingen ting gjør seg selv. Gode og sunne relasjoner bygges og vedlikeholdes over tid. 

Bibelen viser til en mengde forskjellige relasjoner. En del gikk det dårlig med. Som mellom Kain og Abel, Saul og David med flere. Mens andre gikk det bra for. Som for eksempel Moses og Josva. Begge to fikk nyte en langvarig relasjon. 

Gjennom fire tiår, med skiftende utfordringer, vokste deres relasjon dypere og sterkere. Moses investerte trofast i Josva og de la for dagen en gjensidig forpliktelse, de omfavnet Guds hensikt og navigerte etter felles verdier og mål. 

Å ha en oppmuntrende grunnholdning, slik vi ser Moses hadde overfor Josva gav resultater. Da Moses lot Josva velge noen menn får å kjempe mot amalekittene, sto Moses selv på en fjelltopp med opprakte hender, støttet av Aron og Hur. Det berørte Gud! Og Herren rakte ut sin hånd til frelse og seier for Josva og hans hær.

«Tid er penger», sies det. Moses investerte jevnlig tid med Josva. Relasjoner krever vedlikehold. Slik var det også i forholdet mellom Moses og Josva. Da Moses gikk opp i fjellet for å møte Gud tok han Josva med seg.

Relasjoner ryker om lojaliteten svekkes. Men hverken svik eller svikt fikk plass i forholdet mellom Moses og Josva. De gav hverandre uforbeholden hengivenhet. Derfor røk heller ikke forholdet. En gjensidig tillit rådet og Moses utrustet Josva til å lykkes ved å autorisere ham i folkets påhør.

Hva kjennetegner slitesterke forhold? At personene har en tillitsfull overgivelse til hverandre, en åpen og ærlig kommunikasjon, de bryr seg ved å sette den andres behov og ønsker foran sine egne, de skaper felles minner, vokser sammen og skaper verdier utover sin levetid.

Refleksjon:

• Hva i verden er mer verdifullt og viktigere enn mennesker? 
• Hvor hadde du vært om ingen hadde investert ressurser i deg?
• Hva og hvem investerer du i for tiden? 

Kilde og litteratur:
2. Mosebok 17, 24 og 4. Mosebok 27; 2. Mosebok 17:8-13; 24:12-13; 4. Mosebok 27:12-23.
Equip, Millinon Leaders Mandate
Maxwell, John and Parrot, Les. 25 Ways to win with people, 2005.
Maxwell, John. Be a people person, 2007
johnmaxwellacademy.com

– Hva er den største forskjellen mellom oss og Mor Theresa?

Spørsmålet kom bums på under en spasertur i Mosjøen, for over 20 år siden. Plutselig spurte min venn, Jan Nestvold: – Hva er den største forskjellen mellom oss og Mor Theresa? Jeg ble nærmest målløs for jeg ville jo helst gi et vettugt svar. Og kanskje i frykt for at svaret ble galt, valgte jeg å holde meg nokså stille og avventende.

«Jo, den største forskjellen mellom henne og oss er tankene!» Og han la til: «Hun var ei lita dame med store tanker». 

Den satt, for å si det sånn, og samtalen pendlet inn på et spennende spor. Senere har spørsmålet ved forskjellige anledninger dukket opp, og hver gang har det utfordret meg til å tenke «utenfor boksen». Altså, dét Jan poengterte at fredsprisvinneren var god på!

Ja, mor Theresa fortjener den beste omtale og ettermæle. Nettopp fordi hun våget å tenke som hun tenkte. Hun tenkte ikke først og fremst på seg selv – men satt andres behov foran. Dessuten gikk hun utenfor komfortsonen, og gjorde det de fleste ikke ofret en tanke.

Store Norske leksikon har en artikkel om henne og viser til overrekkelsen av Nobels fredspris i 1979, der hun i talen poengterte formålet for tjenesten: «Å vise omsorg for de sultne, de nakne, de hjemløse, de vanføre, de blinde, de spedalske, alle dem som ikke føler at de er ønsket, elsket eller tatt seg av i samfunnet, mennesker som har blitt en byrde for samfunnet og blir skydd av alle.» *

Nå gir det ikke mening om alle bokstavelig talt gjorde som Mor Theresa. Men vi kan la oss inspirere av hennes mot til å tenke større og andre tanker enn hva som kanskje er vanlig i våre sammenhenger?

Det er nå en gang slik at alt som materialiserer seg, starter først med en tanke. Det være seg livsverk lik Mor Theresas, eller kunstverket Mona Lisa, av Leonardo da Vinci, eller infrastrukturen i et land, ulike misjonsprosjekter, eller et hvilket som helst hus, båt, hytte, skyskraper, fly eller bilmerke etc. Med andre ord, det vi ser og kan ta å føle på, har sin opprinnelse i én usynlig tanke. Én idé kan legemliggjøres om forutsetningene ligger til rette for det. 

Skapelsesberetningen viser at det som sees ble ikke til av det synlige**. Eksempelvis da Gud skapte mennesket: 

«Gud sa: – La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss!» ***

Gud tenkte, erklærte og skapte. Og han formet altså mennesket med evnen til å tenke. Vi vet tanken trenger næring, hvile og søvn, men også trening! Den ligner en muskel som blir slapp, om den ikke møter ulike tester og utfordringer. Og den stimuleres til ytterligere bruk når den finner svar og får gravd frem skulte ressurser og muligheter. 

Evnen har et imponerende potensial, men den er også sårbar. Et lite hjernedrypp kan visstnok svekke vitale anlegg og ferdigheter, og i verste fall sette hvem som helst ut av spill. 

Tanken på hvor sart livet er, gjør meg ydmyk og ettertenksom. Men også takknemlig og forventningsfull, når jeg tenker på mitt og andres potensial, ressurser og muligheter!

Hva lærte jeg av Jans overraskelsesspørsmål? 
At noen spørsmål evner å riste en løs fra mainstream og pendle tanken over på muligheter og ressurser som fortsatt venter på å bli oppdaget og komme til sin rett.

Kilde: * https://snl.no/Mor_Teresa
** Hebr 11:1-3
*** 1. Mosebok 1,26

Kan det tenke seg at din innstilling kan påvirke dine ressurser og muligheter? 

Vi er alle formbare og sårbare. Tilbakemeldinger gjør noe med oss. Ingen unngår speiling på en eller annen måte. Iblant kan du bli møtt med taushet, ignorering, eller kanskje sårende ord som skuffer, mens andre ganger konstruktiv kritikk som løfter deg videre til neste nivå. 

Hvordan du responderer på tilbakemeldinger avspeiler gjerne hvilken innstilling som ligger til grunn. En sårende bemerkning kan i verste fall sette et lokk på ditt potensial og dermed i verste fall hindre en videre utvikling. Likeså kan også en oppmuntring som forsmås på grunn av feil innstilling, svekke en sunn fremvekst. Mens derimot en moden og konstruktiv respons viser en god holdning. Den øker sjansen for at skjulte ressurser forløses og kommer til sin rett. 

Vi har alle våre begrensninger, men den enkeltes kapasitet er trolig større enn vi vanligvis tenker over. Problemet er kanskje den at vi fokuserer mer på hindringene fremfor å tenke løsninger? Men kan innstillingen gjøre forskjell?

Den moderne psykologiens far, William James (lege og filosof), har sagt: – Den største oppdagelsen i min generasjon, er at mennesker kan forandre livet ved å forandre innstillingen sin.*

La meg først nevne. Det er en overdrivelse å si noe sånt som, – Alt står eller faller på innstilling, ganske enkelt fordi det er en del områder vi ikke kan påvirke, uansett om innstillingen er positiv. 

Som for eksempel, hvor du ble født. Valg av foreldre, søsken eller stamtavla. En god innstilling kan heller ikke erstatte manglende kompetanse, det være seg for piloter, tannleger, lærere, advokater, snekkere, etc. Sannheten ligger fast uansett innstilling!

At innstillingen gjør en forskjell er det mange eksempler på fra det praktiske liv. For eksempel, en skiftenøkkel er laget for å justeres i forhold til skruen eller mutteren. Ellers taper verktøyet sin hensikt. Temperaturen i kjøleskap bestemmes jo av hvilken innstilling som foretrekkes. Klare bilder, det være seg fra en billig mobil eller et avansert og kostbart speilreflekskamera, så avgjøres resultatet hovedsakelig av hvilken innstilling som velges.

I boken, Den store forskjellen**, peker Maxwell på noen sperrer som kan hindre en riktig innstilling. Og det disse blokkeringene gjerne gjør er at potensial, i verste fall, kan gå tapt – om ikke sperringen møtes med riktig holdning. En av dem er skuffelser og han sammenligner de med den trojanske hest i gresk mytologi som erobrer deg fra innsiden der målet er å «hindre deg i å oppnå suksessen du ønsker deg» (2007).

For noen år siden fikk jeg et sitat av en venn, som visstnok stammer fra Charles Swindoll: 

– Jo lenger jeg lever, jo mer innser jeg virkningen av innstillingen til livet. Den vil bygge eller ødelegge forretningen, kirken og hjemmet. Det spesielle er at vi har et valg hver dag mellom hvilke innstillinger vi foretrekker. Vi kan ikke forandre fortiden. Vi kan ikke endre det faktum at folk vil handle mot oss på en bestemt måte. Vi kan ikke endre det uunngåelige. Det eneste vi kan gjøre er å velge innstilling. Jeg er overbevist om at livet er 10% hva som skjer med meg og 90% hvordan jeg responderer på det. Jeg er ansvarlig for min innstilling!

Hvilken innstilling må du velge hver dag for å tilgodese mulighetene dine til å skape forskjell – i kirke og i samfunn? 

Kilde: * Equip Modul 1:3 
** Maxwell, John. Den store forskjellen, 2007

Å anerkjenne og oppmuntre andres potensial er noe av det viktigste du kan gjøre for dem.

Tenk deg at du holder et eplefrø i hånden. Hva ser du? Kun ett frø, eller ser du noe mer? Det er nesten for stort og fantastisk, men potensielt har du faktisk mer enn en skog av frukttrær i hånden. 

I følge Store Norske Leksikon* er ordet potensial et fremmedord. Oppslagsverket forklarer at det betyr: Muligheter eller ressurser. Med andre ord peker det på noe som fortsatt ikke har kommet for en dag, men som ligger latent i påvente av å bli sett, bekreftet, utviklet og brukt.

Hva som frigjør og utvikler et potensial kan være så mangt, alt etter hva det er tale om. Men uansett handler det om skjulte ressurser og muligheter som venter på å bli oppdaget og dyrket frem.

Danmark er ikke kjent for å ha skihoppere i verdenseliten. Forklaringen er enkel. Danmarks høyeste punkt er om lag 170 moh. Her ligger det ikke naturlig til rette for den type talenter og sport. Derimot er danskene gode på håndball, fotball, friidrett og andre ting. Altså: Miljøet spiller en stor rolle om potensial skal oppdages, utvikles og komme til sin rett.

Apropos skihopping eller hvilken som helst idrettsgren: Skal du bli god i noe fordres det evner og anlegg, disiplin og trening. Og ingen kommer på seierspallen uten først å ha blitt oppdaget, bekreftet og som regel fulgt opp av en trener.

Mon tro om vi for eksempel hadde visst om Karsten Warholm om ikke Leif Olav Alnes hadde investert tid, kompetanse, erfaring og lidenskap i ham? Neppe! Hvem som egner seg best av de to til å løpe hekkeløp er naturligvis ikke tema, men kanskje heller hvor viktig avhengighetsforholdet mellom utøver og trener er? At de gjensidig frigjør ressurser, inspirerer hverandre og gjør hverandre bedre er det grunn til å tro. 

Leif Olav Alnes går for å være en av verdens beste trenere. At han har bidratt med å løfte verdensmesteren frem dit han er i dag er rimelig sikkert. Mon tro om ikke coaching, mentoring, trening og individuell oppfølging har like stor betydning også på andre arenaer enn den sportslige? Personlig ville jeg ikke vært der jeg er i dag om ikke noen enkeltpersoner hadde sett meg, oppmuntret meg og brukt tid og ressurser på meg.

Bibelen har en mengde fortellinger, og en av dem er historien om Barnabas og Paulus, slik den fortelles i Apostlenes gjerninger, kapittel 9 (der Paulus fremdeles bærer navnet Saulus). Barnabas var fremragende til å oppdage og bekrefte andres potensial.

Hva ville vi visst om Paulus om Barnabas hadde avskrevet ham på grunn av hans fortid som kristendomsforfølger – fremfor å fokusere på Paulus’ fremtidige potensial? 

Takk og pris, den rause og alltid oppmuntrende Barnabas la ut løperen for Paulus og gikk god for ham overfor andre ledere, og kanskje derfor fikk vi den Paulus vi kjenner: En unik kirkeplanter, skribent, åndelig far, forfatter av de fleste bøker i Det nye testamente og historiens mest innflytelsesrike misjonær. 

Langt fra alle skal eller kan bidra som Alnes og Barnabas – men vi har alle fått øyne å se med, ører å lytte med, evnen til å tenke, og minst ett talent i følge Jesu lignelser om talentene, som vi kan utvikle og mangfoldiggjøre, ved nettopp å investere tid og ressurser i andre (Matt. 14:14-30).

Hva kan du i 2020-årene gjøre for å… 

• oppdage, anerkjenne og bekrefte potensial i eget og andres liv?
• skape miljøer som evner å løfte lokk av undertrykte ressurser, samt
• bidra til å utvikle enkeltpersoner og fellesskap mot sitt fulle potensial?

Kilde: * https://snl.no