Kan smerte ha noe med vekst og utvikling å gjøre?

John C. Maxwell’s bok The 15 Invaluable Laws of Growth inneholder et kapittel som har hatt stor betydning for meg personlig. The Law of Pain var en av de lovene som hjalp meg mest i en av de tøffeste periodene i mitt liv. Gjennom denne innsikten forstod jeg for alvor at smerte ikke bare er noe vi må utholde, men noe som kan brukes som en kilde til vekst – hvis vi velger å lære av den.

Vi søker ofte komfort og stabilitet, men kanskje er det nettopp derfor vi undervurderer smertens plass i vår personlige utvikling. Smerte – enten den er fysisk, emosjonell eller mental – er sjelden velkommen. Men hva om smerte faktisk er en av våre viktigste lærere? Hva om det er gjennom smerte vi finner en dypere innsikt i hvem vi er, og hva vi er i stand til?

Ubehag kan lede til noe større

De fleste av oss har erfart at ekte vekst sjelden kommer uten en eller annen form for motstand. Som et frø som må bryte gjennom jorden for å vokse, er det i våre mest smertefulle øyeblikk og perioder vi får muligheten til å vokse ut av våre gamle mønstre. Vi blir strukket, noen ganger til det punktet der vi føler at vi er i ferd med å knekke. Men ofte er det nettopp i disse øyeblikkene vi finner styrken til å strekke oss videre.

Ulike former for smerte og utvikling

Når vi snakker om smerte, tenker vi kanskje først på fysisk smerte, men like reell er den emosjonelle og mentale smerten vi opplever gjennom tap, urettferdighet, skuffelser eller usikkerhet. Hver av disse formene for smerte kan tjene som en katalysator for vekst, dersom vi gir rom for refleksjon i stedet for å fokusere på selve smerten.

  • «Jeg har aldri møtt noen som har sagt: ‘Jeg elsker problemer,’ men jeg har møtt mange som har innrømmet at deres største vekst kom midt i smerten» (2012).

Fysisk smerte utfordrer kroppen vår og tester grensene for vår utholdenhet, men den kan også hjelpe oss til å utvikle en indre styrke som gir mental utholdenhet. Som Salme 41,4 sier: «Herren styrker ham i sykdommen; du forvandler leiet hans når han er syk.»

Emosjonell smerte lærer oss verdien av motstandskraft, og kanskje enda viktigere – empati. Gjennom våre egne tap og hjertesorg lærer vi å forstå andre på et dypere plan.

“Herren er nær hos dem som har et nedbrutt hjerte, han frelser dem som har en knust ånd” (Salme 34,19).

Mental smerte presser oss til å utvide vår tankegang og konfrontere frykt, tvil, antagelser eller begrensende forestillinger som holder oss fanget i komfortsonen.

“Når mitt indre er fullt av urolige tanker, har min sjel glede av din trøst” (Salme 94,19).

Når vi velger feil, kan det gå fra vondt til verre

Samtidig som smerte kan være en veileder til vekst, kan lidelser føre til destruktive følelser. Hvis vi velger å reagere på smerte med vrede eller bitterhet, kan vi ende opp med å stivne i vår utvikling. Vrede og bitterhet er som gift for sjelen; de binder oss til fortiden og snevrer inn vårt handlingsrom. Det blir som en plante i en altfor liten potte – røttene får ikke plass til å vokse, og planten forblir liten og svak. Uten større rom til å strekke seg ut, vil den aldri oppnå sitt fulle potensial.

Salmenes bok advarer oss mot å la vrede og bitterhet få rotfeste:

“Gi slipp på vreden, la harmen ligge! Bli ikke sint, det fører til det onde” (Salme 37,8).

Når vi gir etter for disse følelsene, kan vi miste evnen til å se de mulighetene for vekst som smerte faktisk bringer. Bitterhet gjør oss blinde for læring, vekst, og hindrer oss i å finne veien gjennom lidelsen. Akkurat som en plante trenger større plass for å vokse, trenger vi å gi slipp på bitterhet for å kunne utvide vårt eget handlingsrom og erfare modning og vekst.

Smerte – en veileder eller fiende?

I The Law of Pain understreker forfatteren at smerte er uunngåelig, men hvordan vi velger å håndtere den, avgjør om vi vokser eller stagnerer. Ingen kan kontrollere all smerte som kommer vår vei, men vi kan alltid velge vår respons på den.

Smerte kan stoppe oss, lamme oss, eller tvinge oss til å ta vanskelige valg vi helst vil utsette. Den kan få oss til å håndtere utfordringer vi helst vil ignorere, og å gjøre endringer som føles ubehagelige. Det er gjennom denne prosessen vi får møte sannheten om hvem vi er, og hvor vi står i livet. Hvordan vi velger å respondere på smerten, definerer hvem vi blir.

Når vi ser på smerte som en veileder – som The Law of Pain foreslår – åpner vi opp for en annen type vekst. Smerte kan presse oss til å reflektere over hvem vi er, hva vi står for, og hvor vi er på vei. Selv om vi aldri ville oppsøke smerte frivillig, er det nettopp i smertens prosess at vi kan finne de største mulighetene for personlig og åndelig utvikling. Det handler om å møte smerten med et åpent sinn, og å bruke den som et springbrett for vekst i stedet for å la den føre oss inn i destruktive mønstre.

Oppsummering
Smerte er uunngåelig, men hvordan vi velger å møte den, kan avgjøre om den fører til vekst eller bitterhet. Ved å åpne opp for smerten og se den som en mulighet til å vokse, kan vi unngå å falle i fellen av vrede og bitterhet. Det er ikke smerten i seg selv som avgjør utfallet, men vår respons til den.

Refleksjon
Hvordan kan du unngå at smerte fører til bitterhet i ditt liv, og heller bruke den som en kilde til visdom og vekst?

Kilde/litteratur:
Bibelen
Maxwell, John C. The 15 Invaluable Laws of Growth. 2012.

Når er lederskapet for stramt eller for løst?

Hva skal til for å finne den rette balansen mellom å støtte og gi nødvendig frihet?

Lederskap er som et kulelager: Hvis det er for stramt, skjærer det seg, men hvis det er for løst, mister det sin hensikt og funksjon. Mange ledere står i spenningen mellom å lede med tydelighet og kontroll, og å gi nok frihet til at medarbeiderne kan vokse og utvikle seg. Så hvordan vet vi om vi er for stramme eller for løse i vårt lederskap?

Mye av innsikten i denne artikkelen er inspirert av Dan Reilands refleksjoner om mikrostyring, som du kan lese mer om i lenken nederst i artikkelen * og boken MULTIPLISERS av Liz Wiseman, 2022 **.

SEKS SPØRSMÅL SOM KAN AVSLØRE OM KULELAGERET I DITT LEDERSKAP ER FOR STRAMT (ELLER FOR SLAKT)

1. Sliter du med å stole på andre?

Hvordan påvirker tidligere erfaringer din evne til å gi teamet ditt tillit? Hva hindrer deg i å gi andre rom til å vokse i sitt ansvar? Salme 37,5 oppmuntrer oss til å stole på Herren og legge vår vei i Hans hender. I lederskap kan tillit til andre være en av de viktigste gavene du gir teamet ditt.

2. Har du perfeksjonistiske tendenser?

Kan høye standarder i ditt lederskap noen ganger legge unødig press på medarbeidere eller teamet? Hvordan kan du oppmuntre til dyktighet uten at perfeksjonistiske krav hemmer kreativitet, kveler motivasjon og arbeidsflyt? Paulus minner oss i Kol 3,23 om at vi skal arbeide helhjertet for Herren, ikke for mennesker. Å gi medarbeidere og teamet ditt frihet til å utføre oppgaver på sin måte kan frigjøre deres potensial.

3. Føler du et behov for å vite alt som skjer?

Hvor ofte opplever du at du må ha oversikt over alle detaljer i organisasjonen? Hva lærer Moses oss? Da han fikk rådet fra Jetro om å delegere ansvar til andre (2 Mos 18,17–23), ble det klart at effektivt lederskap handler om å gi ansvar videre og stole på at andre kan vokse i sine roller.

4. Lar du lidenskapen din forstyrre arbeidsflyten i teamet?

Har din lidenskap noen ganger ført til at du følger opp teamet for mye? Lidenskap er som olje i kulelageret – den holder alt i bevegelse, men for mye oppfølging kan ta pusten fra en. Som Paulus sendte Timoteus og Titus ut på oppdrag uten konstant oppfølging (2 Tim 4,9–12 og Titus 1,4–5), kan du også gi teamet rom til å arbeide selvstendig når de har vist seg pålitelige.

5. Ønsker du mer kontroll enn det som er nødvendig?

Kan et ønske om kontroll noen ganger hindre teamets frihet og vekst? Ordspråkene minner oss om at “Der det ikke er ledelse, faller folket, men der det er mange rådgivere, er det frelse” (Ordsp 11,14).

Hvordan kan kontroll balanseres med tillit, slik at lederskapet ditt fremmer styrke og vekst fremfor å begrense?

6. Er du mer opptatt av etterlevelse enn fremgang?

Hvordan sikrer du at regler og prosedyrer støtter teamets mål og ikke hindrer dem? Jesus utfordret fariseerne på deres overdrevne fokus på lovens detaljer og minnet dem om det viktigste – rettferdighet, barmhjertighet og troskap (Matt 23,23). Hvordan kan du sikre at dine regler og rutiner ikke blir en unødvendig byrde som hindrer teamet i å nå sine mål?

TRE PRAKSISER FOR Å FINNE BALANSEN

1. Praktiser tillit fremfor skepsis

Gi medarbeidere, ledere og teamet ditt tillit, slik at kulelageret kan bevege seg fritt og smidig. 2 Timoteus 2,2 minner oss om å overgi oppgaver til trofaste mennesker som er i stand til å lede videre. På samme måte kan du som leder gi teamet ditt frihet til å gjøre jobben sin, med tillit til at de leverer, med mindre det er grunn til betenkelighet.

2. Praktiser utvikling fremfor direktiver

Et godt smurt kulelager fungerer fordi det holdes vedlike. På samme måte fungerer et team når det får nødvendig opplæring og utvikling. Jo mer dine medarbeidere vokser, desto mer kan du gi dem ansvar og lederskap. Som Paulus investerte i Timoteus, bør vi investere i utvikling av potensielle ledere, medarbeidere og teamet vårt.

3. Praktiser myndiggjøring fremfor usunn kontroll

Å myndiggjøre handler om å finne den rette balansen, som å justere et kulelager – verken for stramt eller for løst. Når teamet har fått klare mål og nødvendig utvikling, er det viktig å gi frihet til å løse oppgavene selvstendig. I Apostlenes gjerninger 6 ser vi hvordan apostlene delegerte ansvar til pålitelige medarbeidere, slik at de selv kunne fokusere på sin primæroppgave. Ved å gi tillit skapes et rom for vekst, der både medarbeidere, ledere og hele organisasjonen kan fungere optimalt.

Oppsummering
Lederskap krever balanse mellom kontroll og frihet. Når kulelageret i ditt lederskap er riktig justert, vil teamet fungere effektivt og trives. Bibelen minner oss om at godt lederskap er å tjene, stole på Gud og andre, og gi rom for vekst og utvikling.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvor kan jeg justere mitt lederskap for å gi mer frihet til teamet?   
2. Hvordan kan jeg bedre utvikle medarbeiderne mine for å unngå mikrostyring?    

https://danreiland.com/how-to-recognize-remedy-micromangement/
** Wiseman, Liz. MULTIPLISERS. Hvordan de bedste ledere gør alle klogere. 2022.

Gevinsten av gode spørsmål? (del 1/2)

Hva om nøkkelen til bedre selvledelse ligger i de spørsmålene du stiller?

Når vi møter utfordringer, enten det er i livet eller i lederskap, har vi en tendens til å bli frustrerte. I slike øyeblikk kan spørsmål være et kraftfullt verktøy for å ta oss videre. John Maxwell kaller disse «smeltedigel-øyeblikkene» – de vanskelige situasjonene som kan forme oss til bedre ledere, forutsatt at vi lærer å stille de rette spørsmålene. Hvordan kan vi bruke disse øyeblikkene til å vokse, lære og utvikle oss som ledere? Hemmeligheten ligger i å stille seg selv gode, selvreflekterende spørsmål som driver deg fremover.

Jesus er også et forbilde når det gjelder å stille gode spørsmål. I møte med mennesker stilte han en mengde spørsmål til sine disipler og de rundt ham, ofte for å utfordre, veilede og få dem til å reflektere dypere over sine egne liv og tro. Spørsmål som “Hvem sier dere at jeg er?” eller “Hva vil du at jeg skal gjøre for deg?” viser en virkningsfull strategi for å nå hjertene til de han møtte. Ved å stille spørsmål i stedet for å gi direkte svar, inviterte Jesus folk til å utforske sitt eget indre liv, ansvar og valg. På samme måte kan gode spørsmål være en nøkkel til bedre selvledelse og vekst.

Apostelen Paulus var også en mester i å bruke spørsmål for å utfordre sine lesere og tilhørere til dypere refleksjon. I sine brev stiller han en rekke retoriske spørsmål for å vekke ettertanke og endre perspektiver, som når han spør: «Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss?» (Rom 8:31). Paulus’ bruk av spørsmål var ikke bare en pedagogisk metode, men en måte å hjelpe mennesker til å tenke kritisk og åndelig, slik at de kunne vokse i sin tro og sitt lederskap. På samme måte som Paulus oppfordret menighetene til å reflektere over deres handlinger og relasjon til Gud, kan vi bruke spørsmål til å utvikle vår selvledelse.

Her er tre enkle og gode utgangspunkter for hvordan du kan konstruktivt evaluere deg selv.

1. Begynn med “hva” eller “hvordan” – unngå “hvorfor”, “når” eller “hvem.”

Når vi møter utfordringer, er det lett å bli sittende fast i spørsmålet “hvorfor.” Selv om “hvorfor” kan være nyttig i andre sammenhenger (jfr. Golden Circle), kan det i personlig refleksjon føre til at vi føler oss maktesløse. Å stille seg selv spørsmål som “hva” og “hvordan” åpner et større vindu. I stedet for å spørre “Hvorfor skjedde dette med meg?”, kan du spørre: “Hva kan jeg lære av dette?” eller “Hvordan kan jeg bruke denne situasjonen til å vokse?” Dette gjør deg mer fremoverlent og mindre reaktiv.

Eksempel: “Hva begeistrer meg? Hva lærte jeg?”

2. Må inneholde et “jeg” – unngå “de,” “dem” eller “vi.”

For å skape personlig ansvarlighet må du stille spørsmål som handler om deg selv. “Jeg”-spørsmål hjelper deg med å ta ansvar for egne handlinger, tanker og følelser. Når vi bruker ord som “de” eller “dem,” åpner vi for å legge skylden på andre. Men “jeg”-spørsmål gjør oss mer bevisste på vår egen rolle i situasjonen. De hjelper oss med å identifisere vår egen atferd og ta eierskap til hvordan vi velger å respondere.

Eksempel: “Hvordan har jeg det i mitt innerste? Elsker jeg det jeg gjør?”

3. Fokuser på handling – unngå passivitet.

Personlige lederskapsspørsmål skal ikke bare gi innsikt, men også motivasjon og virke frem en handling. Effektive ledere forvandler refleksjon til handling og holder seg selv ansvarlige for å vokse gjennom det de lærer. Spørsmål som får deg til å handle – ikke bare reflektere – er de som gjør størst forskjell. Når du er ærlig med deg selv og setter handling i fokus, skaper du bevegelse i stedet for stagnasjon.

Eksempel: “Hvordan kan jeg bedre leve ut verdiene mine i hverdagen?”

Oppsummering:
Gode lederskapsspørsmål gir ikke bare innsikt, men også motivasjon til å handle og vokse. Ved å stille spørsmål som starter med “hva” eller “hvordan,” fokusere på deg selv gjennom “jeg”-spørsmål, og rette oppmerksomheten mot handling, kan du ta selvledelsen din til et nytt nivå.

Refleksjon og avslutning:
I denne artikkelen har vi sett hvordan gode spørsmål kan være avgjørende for selvledelse og personlig vekst. Men hva med de situasjonene der et enkelt spørsmål kan forandre en hel nasjon? I neste del skal vi dykke ned i Nehemjas historie og se hvordan hans nysgjerrighet og ett enkelt spørsmål forvandlet historien.

Kilde/litteratur:
Maxwell, John C. Good Leaders Ask Great Questions. 2014

Spørsmålet som endret historien (del 2/2)

Hva skjer når vi stiller de rette spørsmålene? Kan et spørsmål være starten på en oppsiktsvekkende forandring? Nehemjas historie viser hvordan nysgjerrighet og engasjement kan være avgjørende for å skape en bedre fremtid.

I forrige artikkel så vi hvordan gode spørsmål kan ha avgjørende innflytelse på selvledelse og personlig vekst. Nå skal vi dykke ned i en av de mest betydningsfulle fortellingene i Bibelen, der ett spørsmål forandret en nasjons fremtid.

Nehemja var ikke bare en embetsmann i Perserriket på 400-tallet f.Kr. Han levde i en tid hvor jødene fortsatt var preget av eksilet, etter at Babylonia hadde erobret Juda og bortført mange av innbyggerne. Jerusalem lå i ruiner, og folket slet med å gjenoppbygge sin nasjonale og åndelige identitet. Midt i dette kaoset viste Nehemja en dyp interesse for sitt folks tilstand. Hans nysgjerrighet og vilje til å stille spørsmål om situasjonen i Jerusalem ble selve startskuddet for et av de mest bemerkelsesverdige gjenreisningsprosjektene i bibelhistorien. Hva kan vi lære av Nehemjas tilnærming, og hvordan kan vi anvende denne innsikten i vår egen tid?

I Nehemja 1:2-4 møter vi en leder som ikke tar ting for gitt. Nehemja, som levde et komfortabelt liv ved kongens hoff, kunne lett ha lukket øynene for sitt folks lidelser. Men da hans bror Hanani kom fra Juda, var Nehemjas første respons å stille spørsmål:

«Hvordan har det gått med dem som har sluppet unna fangenskapet,
og hvordan står det til i Jerusalem?»

Dette var ikke et tilfeldig spørsmål. Det var et uttrykk for dyp omsorg og genuin interesse for de overlevende og byen.

Denne nysgjerrigheten viser forskjellen mellom positiv og negativ nysgjerrighet. Positiv nysgjerrighet er drevet av et ønske om å forstå og hjelpe, med en genuin interesse for andres ve og vel. Det er denne typen nysgjerrighet som fører til handling og positive endringer. Negativ nysgjerrighet, derimot, kan være motivert av sladder eller en overfladisk interesse som ikke fører til noen meningsfull innsats. Nehemjas nysgjerrighet var tydelig positiv, siden den førte til:

Empati + Refleksjon = HANDLING

Svarene Nehemja mottok, rystet ham dypt. Murene i Jerusalem lå i ruiner, og folket levde i vanære. I stedet for å ignorere problemene eller overlate dem til andre, responderte Nehemja med empati, tårer og handling. Han fastet og ba, og hans nysgjerrighet førte til at han søkte Guds veiledning og utviklet en plan for å gjenoppbygge Jerusalem. Dette viser hvor kraftfullt det kan være å stille spørsmål – ikke bare for å få informasjon, men for å forløse løsninger på problemet.

Kontrasten mellom positive og negative spørsmål

Dette bringer oss til en viktig innsikt om hvordan intensjonen bak et spørsmål kan være avgjørende. Det første spørsmålet som stilles i Bibelen, kommer fra slangen i 1. Mosebok 3:1:

«Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal ete av noe tre i hagen?»

Dette spørsmålet er forførende og undergraver tillit, da det sår tvil om Guds karakter og hensikter. Det er konstruert for å forvrenge Guds ord og skape forvirring, noe som til slutt fører til ulydighet.

I motsetning til dette stiller Jesus sitt første dokumenterte spørsmål på jorden som barn i tempelet:

«Hvorfor lette dere etter meg?»
(Lukas 2:49).

Dette spørsmålet inviterer til refleksjon, dialog og forståelse, og det handler om Hans guddommelige hensikt og tilknytning til Faderen. Mens slangens spørsmål forsøker å rive ned tillit, trekker Jesu spørsmål mennesker inn i en dypere sannhet. Denne kontrasten viser hvordan intensjonen bak et spørsmål – enten det er å villede eller å invitere – er avgjørende for hvordan våre spørsmål og svar former utfallet.

Nehemjas eksempel på positiv nysgjerrighet

Nehemjas spørsmål om situasjonen i Jerusalem er et eksempel på positiv nysgjerrighet som ledet til empati og handling. Gjennom hele prosessen med gjenoppbyggingen av Jerusalem var Nehemjas lederskap preget av en kontinuerlig vilje til å spørre, lytte og tilpasse seg situasjonen, både når det gjaldt strategi og åndelig retning. Hans spørsmål førte til at han tok på seg lederrollen i gjenoppbyggingen av Jerusalem, møtte motstand og fortsatte likevel med en fast besluttsomhet.

Dette gjenspeiler en viktig lærdom for oss i dag: De beste lederne er ofte de som er nysgjerrige, de som tør å stille de vanskelige spørsmålene, og de som er villige til å handle når svaret krever det. For Nehemja førte et enkelt spørsmål til en stor gjenoppbygging, ikke bare av byens murer, men også av folkets tillit til Gud og deres fremtid.

Oppsummering:
Nehemjas historie viser oss at store forandringer ofte begynner med nysgjerrighet og de rette spørsmålene. I stedet for å la situasjonen forbli uendret, tok han initiativ basert på informasjonen han innhentet. Hans lederskap startet med omsorg nok til å spørre, og hans vilje til å handle ut fra det han fikk kunnskap om, forvandlet ikke bare en situasjon, men også historien og en hel nasjon.

Ettertanke og refleksjon
Hvilket spørsmål kan du stille i dag som kan være starten på en forandring? Nehemjas reise begynte med en enkel forespørsel om tilstanden til hans folk, men dens konsekvenser var enorme. Kanskje det samme kan være tilfelle for deg? Ved å stille et enkelt, men kraftfullt spørsmål, kan du åpne dører til innsikt, vekst og forandring – ikke bare i ditt eget liv, men også i menneskene og omstendighetene rundt deg.

  1. Hvordan kan du bruke Nehemjas eksempel som en inspirasjon til å ta de første skrittene i å forandre din situasjon eller ditt lederskap?
  2. Hva kan du gjøre i dag for å stille de spørsmålene som virkelig betyr noe?
  3. Hvilke handlinger kan det føre til, og hva slags forvandling kan det resultere i?

Din positive nysgjerrighet og de spørsmålene du stiller, kan være nøkkelen til betydelige livsforandringer – både for deg selv og for de rundt deg. Ved å våge å stille de rette spørsmålene, kan du skape en bevegelse som ikke bare påvirker din egen livsretning, men også andres.

Å bygge fremtiden på sikker grunn (1/5)

Hva om nøkkelen til fornyelse i menigheten eller i ditt eget liv ikke er strategi, men først og fremst bønn?

Når vi står overfor store utfordringer, enten i menigheten eller i våre egne liv, er det lett å føle seg overveldet. Men Nehemjas historie viser oss noe bemerkelsesverdig: Alt starter med bønn. Innvielse og bønn er første steg og grunnlaget for alle faser frem mot målet.

Nehemja var dypt berørt av Jerusalems ødelagte murer. Han vendte seg først til Gud i bønn, faste og sorg før han tok noen praktiske skritt. Hvorfor er dette så viktig? Fordi bønn er selve grunnmuren for enhver handling og gjenoppbygging.

I denne første artikkelen i vår serie ser vi nærmere på hvordan bønn og visjon kan lede til varig forandring – både i menigheter og i vårt personlige liv.

Bønn som utgangspunkt for all handling

Når Nehemja fikk høre om Jerusalems ødelagte murer, handlet han ikke umiddelbart. I stedet startet han med bønn.

“Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager,
fastet og ba for himmelens Gud.” (Nehemja 1:4)

Nehemjas umiddelbare respons var ikke å legge en plan, men å søke Guds hjerte. Dette er en påminnelse om at når vi står overfor store utfordringer, bør vårt første skritt alltid være innvielse og bønn. Det er gjennom bønn vi får klarhet i Guds vilje, og denne klarheten gir retning for vår handling. I menigheter og lederskap er det ofte fristende å hoppe rett på handling, men Nehemja viser oss at det er i bønn vi finner den avgjørende innsikten.

Hva ser du?

Når Nehemja ba til Gud, fikk han ikke bare trøst, men en klar visjon for hva som måtte gjøres. I hans bønn ser vi en ektefølt sorg over Jerusalems tilstand, men også en inderlig nød og dyp lengsel etter å være en del av løsningen.

«Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din … La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk
da dette hendte.» (Nehemja 1:11)

Gjennom bønn mottok Nehemja en visjon som gav ham retning. Han ba om å finne nåde hos kongen for å kunne gjenoppbygge Jerusalem. På samme måte kan bønn hjelpe oss til å få et klart bilde av hva Gud ønsker å gjøre i våre menigheter, familier eller personlige liv. Når vi ser det Gud ser, kan vi handle med trygghet og godt mot.

Planlegging basert på visjon

Etter bønn og visjon gikk Nehemja til handling. Men selv da han tok praktiske skritt, planla han klokt og med Guds ledelse som grunnlag. Han visste at gjenoppbyggingen av Jerusalem ville kreve et tydelig mandat, både ressurser og støtte, så han søkte kongens tillatelse og midler.

“Jeg svarte kongen: Hvis det behager kongen, og hvis din tjener har funnet nåde for dine øyne, så send meg til Juda, til byen hvor mine fedre er gravlagt,
så jeg kan bygge den opp igjen.” (Nehemja 2:5)

Nehemja viser oss balansen mellom bønn og handling. Han brukte ikke bønn som en unnskyldning for passivitet, men som et grunnlag for å handle med klokskap. Hans handlinger var gjennomtenkte, godt planlagte og inspirert av den visjonen Gud hadde gitt ham i bønn.

Hvor begynner vi når vi møter utfordringer?

Når vi møter utfordringer i våre menigheter eller liv, hvor begynner vi? Nehemjas eksempel viser oss at den tryggeste grunnmuren for enhver form for fornyelse og gjenoppbygging er bønn. Gjennom bønn mottar vi visjon, mot og klarhet. Vi handler deretter med styrke og tillit, vel vitende om at vi ikke handler på egen hånd, men under Guds ledelse og beskyttelse.

Oppsummering
For å bygge en varig fremtid, enten i menigheten eller i våre personlige liv, må vi starte med bønn. Nehemja minner oss om at bønn er mer enn bare ord; det er grunnlaget for all handling. Når vi først søker Guds visdom og veiledning, mottar vi den visjonen vi trenger for å bygge noe varig og meningsfylt. La oss, som Nehemja, alltid starte med bønn før vi handler, slik at vår visjon og vei blir klar og vandringen stødig frem mot målet.

Ettertanke og refleksjon
1. Hva er din første respons når du møter store utfordringer? Hvordan kan du gjøre bønn til ditt første skritt?
2. Hvilken visjon har Gud gitt deg for din menighet eller ditt personlige liv? Har du søkt Ham for klarhet og veiledning?
3. Hvordan kan du planlegge og handle ut fra den visjonen Gud har gitt deg, akkurat som Nehemja?

Hvordan håndtere motstand og kritikk som leder? (2/5)

Hvordan responderer du når motstand og kritikk dukker opp i din tjeneste – gir du opp, eller lar du det skjerpe din innstilling?

Alle ledere, spesielt når det handler om å gjenoppbygge noe som er ødelagt, vil møte motstand. I historien om Nehemja ser vi hvordan han møtte både kritikk, hån og trusler da han tok på seg oppgaven med å gjenoppbygge Jerusalems murer. Men i stedet for å bli motløs, lot Nehemja motstanden skjerpe ham.

Skille mellom god og dårlig kritikk

Kritikk er ikke nødvendigvis negativt. Noen ganger kan den være konstruktiv og hjelpe oss å vokse, mens annen kritikk kan være destruktiv og ment til å rive oss ned. Den største forskjellen mellom god og dårlig kritikk ligger i intensjonen bak og måten den blir formidlet på. God kritikk er rettet mot å hjelpe deg med å forbedre deg, den kommer ofte med forslag til endringer eller alternativer, og den er gitt med respekt. Dårlig kritikk, derimot, har ofte som mål å så tvil eller skape usikkerhet uten å tilby noen løsninger eller veiledning. Som ledere er det viktig å lære å gjenkjenne forskjellen, for selv i destruktiv kritikken som er ment for å såre, kan det finnes lærdommer vi kan trekke nytte av. Samtidig må vi være bevisste på å ignorere den type kritikk som er ubegrunnet og bare tjener til å distrahere oss fra oppdraget vårt.

Regn med motstand når du bygger noe viktig

Når du setter i gang et stort prosjekt, spesielt hvis det er Gud som har gitt deg visjonen, er motstand uunngåelig. Nehemja møtte raskt motstand fra Sanballat og Tobia, som hånte og latterliggjorde hans arbeid.

«Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og asjdodittene fikk høre at gjenreisningen av Jerusalems murer gikk framover, og at revnene nå var i ferd med å fylles, ble de rasende.  Alle slo seg sammen for å gå til krig mot Jerusalem og
skape forvirring der.» (Nehemja 4:7-8)

Motstand kan komme i mange former – fra mennesker som kritiserer dine handlinger, til utfordringer som ser ut til å stå i veien for fremgangen din. Nehemja opplevde både ytre motstand fra sine fiender og indre press fra folket som begynte å miste motet. Men han lot seg ikke stoppe!

Be og arbeid

En av Nehemjas største styrker var hans evne til å ikke la seg rive med av frykt eller frustrasjon når motstand oppsto. I stedet vendte han seg til Gud i bønn, og deretter fortsatte han arbeidet.

«Vi ba til vår Gud og satte vaktposter dag og natt for å beskytte oss mot dem.»
(Nehemja 4:9)

Nehemja visste at bønn var hans første linje av forsvar, men det betydde ikke at han ventet passivt. Samtidig som han ba til Gud, satte han ut vaktposter for å beskytte folket. Det er en viktig lærdom her: bønn og praktisk handling går hånd i hånd. Vi må være villige til å søke Gud i bønn for styrke og beskyttelse, men vi må også fortsette å arbeide, selv når motstanden kommer.

Fokuser på oppdraget, ikke kritikken

Når kritikk og motstand oppstår, er det lett å miste fokus. Men Nehemja nektet å la fiendens hån distrahere ham fra oppdraget Gud hadde gitt ham.

«Jeg svarte dem: “Himmelens Gud vil la oss lykkes. Vi, hans tjenere,
skal gå i gang med å bygge. Men dere har ingen del,
ingen rett og ingen historie i Jerusalem.»
(Nehemja 2:20)

I stedet for å la fiendens hån få plass i hjertet sitt, valgte Nehemja å fokusere på det oppdraget Gud hadde gitt ham. Han var overbevist om at Gud ville gi dem fremgang. Som ledere må vi også lære å ignorere verdiløs kritikk og fokusere på det Gud har kalt oss til å gjøre. Vi kan ikke la andres negative stemmer påvirke vårt humør eller avgjøre retningen vår.

Stå sammen som et fellesskap

Etter hvert som motstanden økte, oppmuntret Nehemja folket til å stå sammen. Han sørget for at de arbeidet side om side, samtidig som de var forberedt på å beskytte hverandre hvis fienden angrep.

«Fra den dagen arbeidet halvparten av de unge mennene mine på muren, mens den andre halvparten sto med piler, skjold, buer og brynjer. Lederne sto bak hele Juda-folket som bygde på muren. Bærerne gjorde arbeidet sitt ved å bære med den ene hånden og holde våpenet med den andre.» (Nehemja 4:16-17)

Sammen sto de sterkere mot fienden. På samme måte må vi som ledere forstå at vi ikke kan stå alene. Vi trenger et fellesskap av mennesker rundt oss som kan støtte oss, beskytte oss, og stå sammen med oss når motstanden kommer. Når vi står sammen i enhet, skulder til skulder, er vi sterke.

Motstand er en del av vekstprosessen

En viktig lærdom fra Nehemja er at motstand ikke nødvendigvis er et tegn på at du gjør noe galt – tvert imot, det kan være et tegn på at du gjør noe riktig. Motstand er ofte en del av vekstprosessen. Gud bruker motgang for å styrke oss og gjøre oss mer avhengige av Ham.

Jakob 1:2-4 minner oss om at prøvelser har en hensikt:

“Se det som en glede, mine søsken, når dere møter alle slags prøvelser. For dere vet at når troen prøves, skaper det utholdenhet.”

Nehemja visste at prøvelser ikke var et tegn på Guds fravær, men en mulighet til å stole enda mer på Guds hjelp og favør. På samme måte bør vi se motstand som en del av Guds prosess for å forme oss til sterke, pålitelige og utholdende ledere.

Oppsummering
Nehemjas respons på motstand er et svært godt eksempel på hvordan vi som ledere kan håndtere kritikk og motgang. Han startet med bønn, fortsatte arbeidet og nektet å la seg distrahere av fiendens hån. Gjennom hele prosessen fokuserte han på oppdraget Gud hadde gitt ham, og han sørget for at folket sto sammen i enhet. Som ledere kan vi lære av Nehemjas eksempel: vi må forvente motstand, be om styrke, fokusere på oppdraget og hegne om fellesskapet.

Ettertanke og refleksjon
1. Hvordan kan du håndtere motstand og kritikk på en mer konstruktiv måte?
2. Hvordan kan du holde fokus på det Gud har kalt deg til, selv i møte med kritikk?
3. Hvordan kan du som leder bygge robuste relasjoner som tåler trykket fra motstand?

Bygg sterke team (3/5)

Hvordan bygger vi team som kan stå imot press og levere resultater når det virkelig gjelder?

Et av de mest inspirerende aspektene ved Nehemjas lederskap er hans evne til å bygge og lede et sterkt team. Da han fikk oppdraget med å gjenoppbygge Jerusalems murer, forsto han at dette var en oppgave som krevde mer enn én persons innsats. Han samlet en gruppe mennesker med ulike evner og ferdigheter, og fikk dem til å jobbe sammen mot et felles mål. I denne artikkelen ser vi på Nehemjas prinsipper for teamarbeid og hvordan vi kan bruke disse til å bygge sterke team i dag.

1. Del en felles visjon

Nehemja visste at det første skrittet for å bygge et funksjonelt og effektivt team var å dele en felles visjon. Han samlet folket og la frem planen for gjenoppbyggingen, og han overbeviste dem om at dette var en oppgave gitt av Gud. Ved å gjøre dette, fikk han folket til å eie visjonen selv.

“Så fortalte jeg dem om hvordan Guds hånd hadde vært med meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: ‘La oss gå i gang med å bygge!’
Så tok de fatt på det gode verket.” (Nehemja 2:18)

Når vi som ledere deler en klar visjon, gir vi teamet vårt et felles mål å jobbe mot. Uten en tydelig visjon vil folk lett miste retning og motivasjon. Nehemja fikk folket til å forstå at dette prosjektet handlet om mer enn bare mursteiner – det handlet om å gjenopprette Guds folk og deres fremtid. En klar, inspirerende visjon er avgjørende for å motivere og forene et team.

2. Sett rett person på rett plass

Nehemja visste at for at arbeidet skulle lykkes, måtte han plassere de rette menneskene på de rette stedene. Han var strategisk i å fordele oppgaver, basert på folks ferdigheter og tilknytning til forskjellige deler av muren. Ved å delegere ansvar, sørget han for at arbeidet ble effektivt, samtidig som folk følte et eierskap til oppgaven.

“Ved siden av ham arbeidet mennene fra Jeriko, og ved siden av dem
bygget Sakkur, sønn av Imri.” (Nehemja 3:2)

Dette prinsippet gjelder også for oss i dag. Som ledere må vi være bevisste på å identifisere menneskers styrker og plassere dem der de kan bidra mest effektivt. Nehemja sørget for at folk arbeidet på deler av muren som var nærmest deres hjem, noe som ga dem ekstra motivasjon til å gjøre en god jobb. Ved å ha de rette personene på de rette plassene, skapes et team som både er motivert og effektivt:

3. Skap en kultur av samarbeid og fellesskap

Nehemja skapte ikke bare et team som jobbet sammen – han skapte et fellesskap. Han oppmuntret til samarbeid på tvers av ulike grupper og fikk folk til å jobbe side om side, uavhengig av deres sosiale status.

“Noen av lederne jobbet sammen med de lavere rangerte innbyggerne for å
reparere muren.” (Nehemja 3:5)

Dette viser at Nehemja ikke lot hierarkier eller sosiale forskjeller hindre samarbeidet. Alle bidro til det felles målet, og dette skapte en dypere følelse av fellesskap og enhet. I dag kan vi lære av dette ved å skape en kultur der alle føler seg verdsatt, uansett deres bakgrunn eller sosial status. Når alle bidrar, vokser teamets følelse av eierskap og samhold.

4. Forbered teamet på motstand

Nehemja forsto at et sterkt team ikke bare er i stand til å bygge – det er også i stand til å stå imot motstand. Da fiendene forsøkte å stanse gjenoppbyggingen, sørget Nehemja for at teamet hans var forberedt. Han satte ut vaktposter og bevæpnet arbeiderne, slik at de både kunne bygge og forsvare seg samtidig.

“De som bygde på muren, arbeidet med den ene hånden og
holdt et våpen i den andre.” (Nehemja 4:17)

Som ledere må vi være realistiske om at det vil komme motstand når vi arbeider med noe viktig. Nehemja forberedte folket både mentalt og fysisk på utfordringene som kunne komme. På samme måte må vi sørge for at teamet vårt er rustet til å møte både interne og eksterne utfordringer. Dette kan innebære å bygge opp emosjonell motstandskraft, omfavne etiske og moralske standarder, utvikle gode strategier og sikre at teamet er i stand til å håndtere stress.

5. Oppmuntre og styrk teamet underveis

Gjennom hele gjenoppbyggingen sørget Nehemja for å oppmuntre folket. Han minnet dem på hvorfor arbeidet var viktig, og han hjalp dem å holde fokus på det større bildet. Han visste at et team som er oppmuntret og styrket underveis, er mer utholdende og motstandsdyktig.

“Jeg så over alt og sa til de fremste og til lederne og til resten av folket: ‘Vær ikke redde for dem! Husk på Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, for sønnene deres og døtrene deres, for konene deres og hjemmene deres.’”
(Nehemja 4:14)

Som ledere må vi også sørge for å oppmuntre og styrke teamet vårt, særlig når utfordringene blir store. Å gi folk en følelse av håp og mening, spesielt når arbeidet er tøft, kan være avgjørende for å holde dem motivert og engasjert.

Oppsummering:
Nehemjas lederskap gir oss verdifulle innsikter i hvordan vi kan bygge sterke team som kan stå imot press og levere resultater. Ved å dele en felles visjon, sette rett person på rett plass, skape en kultur av samarbeid, forberede teamet på motstand og oppmuntre dem underveis, bygde Nehemja et team som ikke bare fullførte oppgaven, men også vokste i prosessen.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du bedre dele visjonen din med teamet, slik at de føler eierskap og motivasjon?
2. Er folk på teamet ditt plassert der de kan bruke sine styrker best mulig? Hva kan du gjøre for å optimalisere dette?
3. Hvordan kan du skape en sterkere kultur av samarbeid og fellesskap i teamet ditt?
4. Hvordan kan du forberede teamet ditt på de utfordringene dere står overfor, både praktisk og mentalt?

Å ikke gi opp under press (4/5)

Hvordan holder du motet oppe som leder når utfordringene hoper seg opp, og det føles som om alt er imot deg?

En av de største tester på lederskap oppstår når vi møter motstand. Enten det kommer fra ytre fiender, indre tvil eller tretthet blant våre medarbeidere, viser ledere sin sanne styrke når de står overfor utfordringer. Nehemjas lederskap under press er et tydelig eksempel på utholdenhetens styrke. Til tross for latterliggjøring, trusler og interne konflikter, nektet han å gi opp. I denne artikkelen utforsker vi hvordan Nehemja håndterte motgang og hva vi som ledere kan lære av hans eksempel.

1. Stol på Gud når motgangen kommer

Nehemja visste at det å stole på Gud var nøkkelen til å overvinne motstand. Da han ble hånet og latterliggjort av fiender som forsøkte å stanse arbeidet, vendte han seg først til Gud i bønn før han tok praktiske grep. Dette er et tydelig eksempel på hvordan bønn og tillit til Gud bør være vår første respons i møte med motgang.

“Da ba vi til vår Gud og satte ut vaktposter mot dem dag og natt.”
(Nehemja 4:9)

Som ledere kan vi møte mange former for motgang – fra ytre press til indre usikkerhet. Nehemja lærte oss at det første vi må gjøre er å vende oss til Gud for visdom, styrke og veiledning. Ved å legge våre utfordringer i Hans hender, finner vi ro og klarhet til å ta gode avgjørelser.

2. Hold fokus på visjonen, selv når andre prøver å distrahere deg

En av taktikkene Nehemjas fiender brukte var å forsøke å distrahere ham fra hovedmålet. De prøvde å trekke ham bort fra byggeprosjektet ved å invitere ham til møter som hadde som hensikt å skape forvirring og kaos. Nehemja holdt seg imidlertid trofast til visjonen og nektet å la seg distrahere.

“Jeg driver med et stort arbeid, og jeg kan ikke komme ned. 
Hvorfor skulle arbeidet stanse mens jeg forlater det og kommer ned til dere?”

(Nehemja 6:3)

Som ledere vil vi alltid møte distraksjoner – det kan være uvesentlige oppgaver, kritikk fra andre eller personlige fristelser til å gi opp. Nehemja minner oss på at vi må holde blikket festet på målet, selv når presset øker. Ledere må være fokuserte og holde seg tro mot visjonen, uansett hvilke distraksjoner som oppstår.

3. Vær modig i møte med frykt

Frykt er en naturlig del av lederskap, spesielt når man står overfor store utfordringer. Nehemja møtte trusler om vold og angrep, og frykten spredte seg blant folket. Men i stedet for å gi etter for frykten, tok Nehemja modige valg. Han satte ut vaktposter og ga folket mot ved å minne dem på at Gud ville kjempe for dem.

“Vær ikke redde for dem! Husk på Herren, den store og fryktinngytende, og kjemp for brødrene deres, for sønnene deres og døtrene deres, for konene deres og hjemmene deres.” (Nehemja 4:14)

Frykt kan ofte lamme oss som ledere, men Nehemja viser at vi må være modige i møte med frykt. Ved å stole på Gud og handle modig, selv når vi er redde, kan vi overvinne de største hindringene. Modighet er ikke fravær av frykt, men å handle på tross av den.

4. Løs interne konflikter raskt og rettferdig

En annen utfordring Nehemja møtte, var intern uenighet blant folket. De rike utnyttet de fattige ved å kreve urimelige renter og ta deres eiendom som betaling for gjeld. Nehemja visste at intern splid ville ødelegge arbeidet, så han grep inn raskt og rettferdig. Han konfronterte urettferdigheten og sørget for at alle ble behandlet med verdighet og respekt.

“Da ble jeg veldig sint … Jeg gikk i rette med stormennene og lederne og sa til dem: 
‘Dere krever renter av deres egne brødre!’”

(Nehemja 5:6-7)

Som ledere er det vårt ansvar å løse konflikter og urettferdighet i våre team. Nehemja viste at vi må være modige nok til å gripe inn når det er nødvendig, og sikre at rettferdighet rår i våre fellesskap. Ved å løse problemer raskt og rettferdig, beskytter vi teamets enhet og fremdrift.

5. La handlingene dine tale høyere enn ordene dine

Nehemja ledet ved eksempel. I stedet for å kreve privilegier som guvernør, valgte han å leve ydmykt og dele byrdene med folket. Han nektet å utnytte sin posisjon for personlig vinning og viste dermed at sant lederskap handler om å tjene andre, ikke om å tjene seg selv.

“Jeg krevde ikke guvernørens matrasjoner, for arbeidet lå tungt på folket.”

(Nehemja 5:18)

Ledere som går foran med gode eksempler, vinner tillit og respekt. Nehemja lærte oss at handlinger taler høyere enn ord. Ved å tjene andre med integritet og ydmykhet viser vi teamet vårt hva ekte lederskap innebærer.

Oppsummering:
Nehemjas utholdenhet under motgang gir oss et respektfullt bilde av hvordan vi som ledere kan stå fast når utfordringene hoper seg opp. Ved å stole på Gud, holde fokus på visjonen, møte frykt med mot, løse interne konflikter rettferdig og lede med integritet, kan vi lede teamene våre gjennom selv de mest utfordrende prøvelser.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du bedre vende deg til Gud når du møter motgang i lederskapet ditt?
2. Hvilke distraksjoner har en tendens til å trekke deg bort fra din hovedoppgave som leder, og hvordan kan du unngå dem?
3. På hvilke områder trenger du å være modigere som leder, spesielt i møte med frykt?
4. Hvordan håndterer du interne konflikter i ditt team, og hva kan du lære av Nehemjas tilnærming til rettferdighet?
5. Hvordan kan du lede ved eksempel og la handlingene dine tale høyere enn ordene dine?

Å sette andres behov først (5/5)

Hvordan kan vi som ledere skape større innflytelse ved å tjene de rundt oss?

I dagens samfunn blir lederskap ofte assosiert med makt og innflytelse, men hva om ekte lederskap handler om noe mer – noe dypere? Nehemja, som vi har fulgt gjennom denne serien, var ikke bare en leder som tok ansvar for et stort prosjekt. Han ledet ved å tjene. Han satte andres behov foran sine egne, og ved å gjøre det bygde han både tillit og fellesskap. Så hvordan kan Nehemjas eksempel inspirere oss i dag?

1. Tjenerskap

Jesus minner oss om at de største lederne er de som tjener andre. Nehemja levde ut denne sannheten i praksis. Han brukte sin posisjon, ikke til egen fordel, men for å hjelpe folket sitt. I stedet for å kreve privilegier, delte han folkets byrder og viste at ekte lederskap er tjenerskap som handler om å være nær sine medmennesker. Gode hyrder lukter det sau av.

“For selv Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å
tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.”
(Markus 10:45)

Nehemja valgte å ikke utnytte sin stilling for personlig vinning, men valgte å stå med folket sitt i arbeidet. Det leder oss til å spørre: – Hvordan kan vi som ledere komme nærmere de vi leder, å oppmuntre og støtte dem bedre?

2. Sett andres behov i sentrum

Som ledere har vi ofte mange mål vi ønsker å nå, men ved å sette andres behov først bygger vi sterkere bånd og tillit. Nehemja var oppmerksom på folkets utfordringer og handlet på deres vegne. Et klart eksempel på dette er hvordan han hjalp de fattige israelittene som ble utnyttet av de rike. Han grep inn og viste at ekte lederskap handler om å beskytte og støtte de svakeste.

‘Jeg gikk i rette med stormennene og lederne og sa til dem: “Dere krever renter av deres egne brødre!”  Da kalte jeg sammen en stor forsamling mot dem.’
(Nehemja 5:7)

Dette minner oss på viktigheten av å lytte til dem rundt oss: Hva opplever de? Hvordan har de det? Hvor er de på vei? Og hvordan kan vi som ledere bidra til å løse deres utfordringer?

3. Personlig oppofrelse

Som ledere må vi være villige til å gi av oss selv. Nehemja kunne ha krevd privilegier som guvernør, men han valgte å leve som folket han ledet. Han nektet å ta guvernørens rasjoner og delte i stedet de samme utfordringene som sine medborgere.

“Jeg krevde ikke guvernørens matrasjoner, for arbeidet lå tungt på folket.”
(Nehemja 5:18)

Dette eksempelet utfordrer oss til å tenke over hvordan vi kan gi av oss selv i vårt eget lederskap. Det er gjennom personlig oppofrelse at vi bygger genuin tillit.

4. Modellere

Mennesker følger handlinger mer enn ord. Nehemja ledet ved eksempel og viste i praksis hvordan tjenerskap, ydmykhet og integritet kan styrke fellesskapet. Ved å leve ut de verdiene han ønsket å se i andre, skapte han bånd av tillit og respekt.

Som ledere er det viktig å huske at folk ikke bare lytter til det vi sier, men også ser nøye på det vi gjør. Hva slags eksempel setter vi som ledere? Lever vi ut de verdiene vi snakker om eller er det et gap mellom proklamerte verdier, versus levde verdier?

5. Tjenerskap gir varig innflytelse

Den største innflytelsen vi kan ha som ledere kommer ikke fra makt, men fra tillit og respekt. Nehemja brukte sin makt til å tjene folket, og det var derfor han hadde så stor innflytelse. Jesus minner oss også om at ekte lederskap starter med tjenerskap.

“Den som vil være stor blant dere, skal være tjeneren deres.”
(Matteus 20:26)

Ved å tjene andre skaper vi dypere relasjoner, og vi får en varig innflytelse fordi folk ser at vi virkelig bryr oss om dem. Når vi setter folkets behov først, bygger vi tillit som varer, og vi kan påvirke liv på en varig måte.

Oppsummering:
Ekte lederskap handler ikke om å styre ovenfra, men om å stå side om side med dem vi leder. Nehemja viste at tjenerskap er kjernen i sant lederskap. Når vi setter andres behov foran våre egne, ofrer av oss selv, leder gjennom våre handlinger og tjener med hjertet, da bygger vi dypere tillit og får økt innflytelse. Tjenerskap skaper en kultur preget av respekt, omsorg og mot, og det er en lederskapsmodell som gir varige resultater.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvordan kan du som leder bli bedre til å sette andres behov i sentrum?
2. Hvilke konkrete handlinger kan du ta som leder for å vise at du tjener andre?
3. Hvordan kan du som leder bygge tillit gjennom personlig oppofrelse og tjenerskap?

OPPMUNTRINGENS BETYDNING

Har du noen gang tenkt over hvor virkningsfull oppmuntring virkelig er? Hva om vi undervurderer den?

John C. Maxwell har sagt at «oppmuntring er 51 % av ledelse»*, noe som understreker hvor grunnleggende oppmuntring er for å skape god og sunn ledelse. Som pastorer, predikanter og ledere har vi ikke bare ansvar for å lede gjennom beslutninger, men også for å gi mennesker håp, bygge dem opp og hjelpe dem til å tro på seg selv. Dette styrker både deres tro, deres hverdagsliv og deres forhold til Kristus. Oppmuntring er ikke bare en handling – det er en livsstil. Det er et uttrykk for vår tro på andre og vår overgivelse til å se dem vokse.

Hvem trenger oppmuntring?

En som var kjent for å oppmuntre, ble spurt hva han så etter når han skulle oppmuntre. “At de puster,” svarte han. 

Hva gjør oppmuntring så virkningsfull?

Hvordan kan vi konkret bruke oppmuntring for å styrke relasjoner og fellesskap? Bibelen gir oss flere eksempler på hvordan oppmuntring kan være en nøkkel til vekst og forvandling, både individuelt og kollektivt.

Barnabas, hvis navn betyr «Oppmuntringens sønn», er et klassisk eksempel på hvordan en leder kan løfte andre. Da Saulus (Paulus) ble omvendt, var det Barnabas som tok hånd om ham og forsvarte ham, til tross for Saulus tidligere brutale forfølgelse av de kristne. Barnabas oppmuntring og tro på Saulus potensial åpnet veien for at han kunne bli en av de største apostlene. Mens andre var opptatt av Saulus fortid, fokuserte Barnabas på hans fremtid. Dette eksempelet viser tydelig hvordan oppmuntring kan ha en dyp og varig innvirkning på menneskers liv og tjeneste (Apg 11:22-26).

Et annet sterkt eksempel på oppmuntring i lederskap finner vi hos Paulus, som stadig oppmuntret sin unge medarbeider Timoteus. Paulus visste at Timoteus sto overfor utfordringer i sitt lederskap og sitt kall, og derfor skrev han til ham med både instruksjon og oppmuntring. «La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de troende i ord og gjerning,» skriver Paulus (1 Tim 4:12). Denne oppmuntringen ga Timoteus mot til å stå fast i sin tjeneste, til tross for sin unge alder, og viste hvordan Paulus investerte i hans vekst som leder ved å styrke ham gjennom oppmuntring.

Overleveringen av lederskapet fra Moses til Josva er også et eksempel på hvordan oppmuntring kan være en nøkkel til å utruste og styrke andre. Moses oppfordret Josva til å være sterk og modig: «Herren selv går foran deg; han vil være med deg, og han vil ikke slippe deg og ikke forlate deg.» Moses’ ord var ikke bare ment som trøst, men som et direkte virkemiddel for å gi Josva mot og utholdenhet til å utføre den oppgaven han stod overfor (5 Mos 31:7-8).

Oppmuntring som en lederstil

Oppmuntring er noe alle trenger, og det er en nøkkel til vedvarende innflytelse og vekst i lederskap. Gode ledere forstår at oppmuntring hjelper mennesker med å se sitt potensial og motiverer dem til å vokse. Som Dr. Dan Reiland påpeker i sin artikkel**, vil en leder som oppmuntrer, naturlig tiltrekke seg mennesker. Dette handler ikke om personlig utstråling, men om å skape en atmosfære der folk føler seg sett, verdsatt og styrket.

Når folk føler seg oppmuntret, vil de søke fellesskap med deg. Dette er ikke fordi du bevisst søker oppmerksomhet, men fordi du bidrar positivt til deres liv. Oppmuntring speiler Kristi kjærlighet, og det er gjennom denne kjærligheten vi er på vårt beste for vår neste.

Hvordan praktisere oppmuntring?

Gi folk håp: I vanskelige tider kan oppmuntring være det som gir noen styrke til å holde ut. Paulus minner oss om dette i 1 Tess. 5:11: «Trøst og oppmuntre hverandre, slik som dere også gjør». Å gi folk håp er å minne dem om Guds løfter og trofasthet.

Vær positiv og konstruktiv: Ledere som fokuserer på problemer uten å tilby løsninger, mister raskt innflytelse. En leder med en positiv innstilling, som ser potensialet i både mennesker og situasjoner, inspirerer andre til å gjøre det samme. Ved å være konstruktiv peker vi på muligheter fremfor begrensninger og barrierer, og dette skaper en atmosfære av forventning og tro.

Jesu eksempel

Jesus selv var en mester i å oppmuntre mennesker. Han møtte dem der de var, og løftet dem alltid høyere. Et tydelig eksempel finner vi i hans møte med kvinnen grepet i ekteskapsbrudd (Johannes 8:1-11). I stedet for å fordømme henne, tilbød Jesus tilgivelse og en ny sjanse. Dette viser at oppmuntring ikke bare handler om å gi trøst, men også om å veilede mennesker til et sunnere og bedre liv.

Hvordan skape en kultur der oppmuntring blomstrer og bærer frukt?

1. Led ved eksempel: Ledere må selv modellere oppmuntring og vise hvordan man gir konstruktiv tilbakemelding regelmessig og oppriktig.
2. Verdsett alles bidrag: Sørg for at alle føler seg sett og verdsatt, uansett størrelsen eller mengden på deres innsats, og skap en atmosfære der takknemlighet er en naturlig del.
3. Tilrettelegg for gjensidig oppmuntring: Frem oppmuntring mellom kolleger og medlemmer, slik at det blir en felles praksis, ikke bare noe som kommer fra lederne.
4. Tilpass oppmuntring til individet: Forstå hva som motiverer den enkelte, og gi tilbakemelding som er tilpasset den enkeltes behov og ønsker.
5. Skap en kultur for vekst og læring: Oppmuntring bør fokusere på å fremme læring og utvikling, og feil bør ses som muligheter til å vokse.

Oppsummering
Oppmuntring er en undervurdert kraft som kan forvandle både enkeltpersoner og fellesskap. Når vi velger å oppmuntre andre oppriktig og konsekvent, bygger vi tillit, skaper en sunn kultur for vekst og styrker menigheten til å reflektere Kristi kjærlighet. Å gi håp, inspirere til tro og være en kilde til styrke er ikke bare vårt ansvar som ledere – det er en måte å speile Guds natur og karakter på.

Refleksjon
1. Hvem kan du oppmuntre i dag?
2. Hvordan kan du i ditt lederskap investere i andres liv ved å gi dem håp, tro og styrke?
3. Hvilke konkrete skritt kan du ta for å skape en kultur der oppmuntring blir en naturlig del av menighetens liv?

Kilde: Bibelen
(*) (**) https://danreiland.com/encouragement-leadership/