Kan bevissthet om effekten av egen og andres adferd påvirke hvordan vi velger å bruke makt?
Det verste og det mest nærliggende eksemplet på destruktiv maktbruk for tiden er krigen i Ukraina. Den viser med all tydelighet hvilke grusomheter makt kan lede til. Men nettopp her i Ukraina hvor mange kjenner på maktesløshet, er det også motsatte eksempler på maktbruk. Vi kjenner til mennesker og organisasjoner som bevisst bruker sin makt og alle tilgjengelige ressurser konstruktivt! De lindrer nød der hvor makt har ført til lemlestelser, drap på sivile, ødelagt infrastruktur, og lagt samfunn og store by- og landområder øde.
I. MAKT
Maktbruk er et sammensatt og mellommenneskelig fenomen som vi alle må forholde oss til, på en eller annen måte. For der hvor det er to eller flere samlet, utsetter vi oss selv og andre for en eller annen form for maktbruk. Det kan være fra destruktiv tvang og trusler til å kunne gi støtte og hjelpe andre.
Endre Sjøvold (2016) har forsket på maktbruk og han peker på at nøkkelen til å kunne mestre maktbruk, er å være – bevisst effekten av egen og andres atferd.
Han viser til 6 maktbaser: Konspirasjonsmakt. Tvangsmakt. Belønningsmakt. Ekspertmakt. Legitim makt. Relasjonsmakt. Hver for seg har de karakteristiske kjennetegn (2016, ss. 13-23).
Hensikten med studiet til Sjøvold er at vi skal kunne lære å gjenkjenne maktbasene og forstå forskjellene; samt bli bevisste på hva maktspill er, enten formell eller uformell maktbruk; likeså å bli bevisste på dårlige holdninger og foruroligende atferd (2016, s. 12-13).
Det tar tid, for som han uttrykker det, – makt kan være krevende å oppdage og dens vesen er komplekst og uforutsigbart. Men nettopp bevissthet og kunnskap om de forskjellige basene kan bidra til at vi unngår mer eller mindre ubevisst å manipulere andre eller selv å bli lurt.
For å trekke inn andre forfattere og innfallsvinkler, avgrenser jeg meg til de to første: konspirasjonsmakt og tvangsmakt.
II. MAKTBRUK
Konspirasjon og tvang
– Konspirasjonsmakt. Utøveren er god til å lese, forstå og tolke dynamikken i sosiale situasjoner. Han/hun er også dyktig til å finne ut hvor folk er sårbare, ikke for å gi støtte, men for å ramme de mest sårbare områdene, særlig hos rivaler, eller personer som oppleves å stå i veien. Hensikten er å styrke sin egen posisjon og svekke «offeret» – ved å så tvil om vedkommendes integritet.
Kjennetegn: Spiller på egne og andres følelser, er selvopptatt, kald og beregnende, selvmedlidende, provoserende, og uforutsigbar.
– Tvangsmakt. Utøveren er i posisjon til å bruke sanksjoner, har midler til å tvinge, true og straffe. Med mindre ikke «offeret» bøyer seg inn under makten, eller finner en vei ut av forholdet, kan det for eksempel i et arbeidsforhold bli svært vanskelig for «offeret». Maktutøver har liten medfølelse, forståelse eller evne til å tenke seg inn i offerets perspektiv og tilstand.
Kjennetegn: Atferden er kontrollerende, rigid og påtrengende; holdningen er konkurranseorientert og selvsentrert.
Sjøvold, som nevnt, peker på betydningen av å være – bevisst effekten av egen og andres atferd. Liz Wiseman (2022) har i sin forskning påvist effekten av adferd og samlet forskjellene under termene, «Multiplier» og «Forminsker».
Begge to er maktutøvere, men tenker og handler svært ulikt:
«De finner aldri ut av det uten min hjelp», tenker «Forminsker»,
mens «Multiplier’s» holdning er:
«Folk er intelligente og finner ut av det selv».
Wiseman viser videre kontrasten mellom «Multiplier» og «Forminsker»:
MULTIPLIER:
1. Talentmagnet. Tiltrekker seg talentfulle medarbeidere, oppmuntrer og utvikler og bruker deres gaver og utrustning.
2. Forløser. Skaper en kultur som frigjør folks tanker, gaver og tjenester.
3. Utfordrer. Definerer muligheter som får folk til å yte mer.
4. Framelsker drøfting. Fremmer transparente og sunne beslutninger via konstruktive og formålstjenlige diskusjoner.
5. Investor. Gir andre eierskap over deres resultater og investerer i deres fremgang.
FORMINSKER:
1. Imperiebygger. Tviholder på ressurser og underbenytter talenter og tjenester.
2. Tyrann. Skaper et utrygt og stressende miljø, der folks tanker og kompetanse blir undertrykt.
3. Bedrevitende. Har alle svarene og gir ordrer for å vise hvor dyktig en selv er.
4. Beslutningstaker. Tar impulsivt viktige beslutninger som gjør medarbeidere usikre og forvirrer organisasjonen.
5. Mikromanager. Skaper fremdrift og resultater kun gjennom sitt personlige engasjement.
Hva er forskjellen på resultatene mellom Multiplier´s holdning og atferd, versus Forminsker? Hun kom frem til følgende svar: Multiplier fordoblet (x2) effekten mens Forminsker reduserte den med mindre enn halvparten: < 50 % (2022, s.56).
III. Å VÆRE BEVISST EFFEKTEN AV ADFERD.
«Dere vet at de som blir regnet som fyrster over folkene, undertrykker dem, og stormennene deres styrer med hard hånd. Men slik er det ikke blant dere. Den som vil bli stor blant dere, skal være tjeneren deres, og den som vil være først blant dere, skal være alles slave. For heller ikke Menneskesønnen er kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge for mange.» –Jesus Kristus*
Kunsten å omgås hverandre, er tittelen på en bok (Fløistad, 2008). Her anføres den greske definisjonen på klokskap: «evnen til å se fremover», – ikke for å sikre egen posisjon, men for å styrke og trygge felleskapet! Og han siterer Aristoteles som skal ha sagt: «Ingen kan være lykkelig uten at han vet at andre også er det.»
I denne sammenhengen fremhever forfatteren Jesus. Ifølge Fløistad, kan Jesu oppskrift på det å omgås mennesker og det å samle folk om et oppdrag, sammenfattes i fire punkter:
1. Du skal møte mennesker som likeverdige.
2. Du skal vise evne til tilgivelse.
3. Å være en del av et fellesskap krever noe.
4. Jesus hadde kjærlighet til sine medmennesker.
Hvilke forskjeller er det mellom punktene over, versus konspirasjonsmakt/tvangsmakt, samt adferden hos «Forminsker»?
Kontrasten er vesentlig. Som for eksempel, tvangsmakt og tyrannen som sprer frykt – undertrykker folks tanker, kompetanse og ideer – i motsetning til å møte folk og individer med likeverd og respekt.
«Veien til å bli god til å bruke eller avsløre maktbruk går gjennom det å bli god til å lese sosiale situasjoner og bli bevisst effekten av atferd.» (Sjøvold, 2016, s.214)
IV. OPPSUMMERING
Makt + Holdning + Valg + Atferd = RESULTAT
Litteratur/kilder:
Sjøvold, Endre. Makt og maktbruk i arbeidslivet, 2016.
Fløistad, Guttorm. Kunsten å omgås hverandre, 2008.
Wiseman, Liz. Multipliers. Hvordan de bedste ledere gør alle klogere, 2022.
*Markus evangelium 10,42-45