Om styrken i å la noe passere – og motet til å ta opp det som ikke bør ties om.

Jeg var ennå tenåring da pastoren min, Willy Berntzaa, sa noe i en samtale som har fulgt meg siden:

«En stor mann overser krenkelser.»

Jeg husker ikke helt sammenhengen, hva vi snakket om, eller hvorfor akkurat disse ordene falt. Men selve setningen festet seg. Nå, mange tiår senere, merker jeg at den fortsatt lever.

Kanskje er det nettopp slik med enkelte ord. Vi forstår ikke alltid rekkevidden når vi hører dem. Først senere i livet får de dybde.

Samtidig har jeg kommet til at det finnes flere måter å «overse» en krenkelse på. Noen er sunne. Andre er det ikke.

Ikke alt fortjener oppmerksomhet

Vi lever tett på andre mennesker. Da vil vi også bli misforstått, oversett, avbrutt, feilvurdert og iblant såret. Noen ord treffer skjevt. Noen kommentarer svir mer enn de var ment. Andre ganger møter vi faktisk urett.

Hvis alt som treffer oss skal tas opp, forklares, korrigeres og ryddes opp i, blir livet tungt – både for oss selv og menneskene rundt oss. Modenhet innebærer derfor også evnen til å la noe passere.

Det betyr ikke at det som skjedde var riktig. Det betyr at jeg velger at det ikke skal få større plass enn det fortjener.

Ordspråkene 19,11 knytter klokskap til det å være sen til vrede og til evnen til å bære over med krenkelser. Det er en sterk tanke: Det finnes en egen verdighet i å la noe passere i stillhet.

Men vi kan «overse» på ulike måter

Med årene har jeg sett at den samme ytre handlingen kan ha svært forskjellig indre utgangspunkt.

Vi kan overse fordi vi er redde. Vi orker ikke konfrontasjonen, frykter reaksjonen eller er usikre på vår egen stemme. Da kan det som ser ut som storsinn, i virkeligheten være konfliktskyhet.

Vi kan overse ved å fortrenge. Vi sier at «det går bra», men bærer krenkelsen videre. Den forsvinner ikke; den går bare under overflaten. Over tid kan den bli til avstand, bitterhet eller mistenksomhet.

Men vi kan også overse fordi vi velger nåde. Jeg trenger ikke gjøre enhver feil til en sak. Jeg kan gi et annet menneske rom for en dårlig dag, en klønete formulering eller en uhøvlet side ved seg selv – på samme måte som jeg selv håper å få det rommet.

Og vi kan overse fordi vi har perspektiv. Ikke alt er like viktig. Ikke alle kamper er mine. Ikke enhver kommentar fortjener å få påvirke humøret mitt, relasjonen eller retningen videre.

Å bære over er ikke det samme som å tåle alt

Her trenger setningen fra ungdomsårene mine en viktig nyanse. Noen krenkelser skal ikke bare passere.

Når handlinger gjentas, når makt misbrukes, når mennesker manipuleres, nedverdiges eller skades, kan taushet gjøre problemet større. Da kan det være både klokt og nødvendig å sette ord på det som skjer, trekke en grense eller be andre om hjelp.

Det finnes en forskjell mellom å være lettkrenket og å være grenseløs. Det finnes også en forskjell mellom tilgivelse og å late som om ingenting har skjedd.

Noen ganger er den modne responsen å slippe saken. Andre ganger er den modne responsen å ta den opp.

Hva skal jeg slippe – og hva skal jeg ta opp?

Kanskje er dette et bedre spørsmål enn om jeg er «sterk nok» til å tåle en krenkelse. Før jeg reagerer, kan jeg spørre: Hvor alvorlig er dette? Er det en enkelthendelse eller et mønster? Handler reaksjonen min mest om stolthet, eller står noe viktig på spill? Vil en samtale skape større klarhet og sunnhet – eller gjør jeg bare saken større?

Slike spørsmål hjelper meg å skille mellom det som bør begraves, og det som bør avklares.

For meg handler modenhet stadig mindre om å vinne retten til å være krenket. Det handler mer om å forvalte min respons sunt og godt.

Stor nok til å la noe passere

Jeg vet ikke hva Willy Berntzaa ønsket å lære meg den dagen. Kanskje brukte han ordene i en helt konkret situasjon som jeg for lengst har glemt. Men setningen lever fortsatt: «En stor mann overser krenkelser.»

I dag ville jeg kanskje formulert det litt annerledes:

Et modent menneske søker visdom til å vite hva som skal slippes – og hva som må tas opp.

Å la noe passere kan være et uttrykk for styrke, nåde og perspektiv. Å sette en nødvendig grense kan være det samme. Visdommen ligger i å kjenne forskjellen – og når vi mangler den, minner Jakob oss om at vi kan be Gud om visdom (Jak. 1, 5).

Kort sagt

Å overse en krenkelse er ikke det samme som å undertrykke den. Modenhet handler om å vite hva som kan passere – og hva som må avklares.

Oppsummering

Vi kan overse av frykt, fortrengning, nåde eller perspektiv. Det avgjørende er ikke bare om vi lar noe passere, men hvorfor. Noen krenkelser bør få dø i stillhet. Andre må møtes med sannhet, grenser og ansvar.

Til refleksjon

Hva trenger jeg å slippe – og hva trenger jeg å ta opp