kjellerichsen.no

Tjenerskap er hjertet i lederskap. Jesus demonstrerte det i alt han gjorde – ved å sette andres behov foran sine egne, vise respekt, omsorg og gå den ekstra milen for å tjene. I dag handler genuint lederskap fortsatt om å løfte andre opp, hjelpe dem til å nå sitt potensial, og skape et miljø der alle kan blomstre og bære frukt.

– Fremragende ledere hjelper andre til å lykkes (Maxwell). Det å tjene andre er den edleste måten å utøve innflytelse på. Lederskap handler ikke om usunn makt, men om innflytelse. Ingenting er mer virkningsfullt enn tjenerskap i Guds rike (Matt. 5-7).

1. Tjenerskap som fundament for å frigjøre potensial

Når du tjener andre, setter du dem i en posisjon der de kan lykkes. Jesus selv sa i Matteus 20:28: “Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.” Dette prinsippet er avgjørende for å forstå hvordan vi kan hjelpe andre å frigjøre sitt potensial. Ved å være en tjenende leder, viser du andre veien til vekst og utvikling.

2. Bygg tillit gjennom tjenerskap

Tilliten som bygges når du tjener andre, legger grunnlaget for innflytelse. Folk følger en leder de stoler på. Når du velger å tjene andre, viser du at du bryr deg om dem som individer, deres vekst, ikke bare din egen.

I Filipperne 2:3-7 oppfordrer Paulus oss til å ha Jesu sinnelag, som ydmyket seg og tjente andre. Paulus visste at ekte innflytelse kom fra ydmykhet og viljen til å sette andres behov foran sine egne.

3. Vær et forbilde i tjenerskap

Jesus viste oss den ultimate formen for tjenerskap da han vasket disiplenes føtter (Johannes 13:14-15). Denne handlingen av ydmykhet og kjærlighet var en modell for hvordan vi skal tjene andre. Når vi leder ved eksempel og viser tjenerskap i praksis, inspirerer vi andre til å gjøre det samme.

Gode ledere setter andre i stand til å være bedre versjoner av seg selv. Gjennom tjenerskap frigjør vi ikke bare vårt eget potensial, men også potensialet til de rundt oss.

Oppsummering
Genuint lederskap handler om å tjene andre. Ved å praktisere tjenerskap bygger vi tillit, gir andre muligheten til å lykkes og frigjør potensial i fellesskapet. Å lede gjennom tjenerskap er den kraftigste formen for innflytelse, og det er nøkkelen til å hjelpe andre å vokse.

Refleksjon:
1. Hvem i ditt liv eller fellesskap trenger din støtte for å frigjøre sitt potensial, og hvordan kan du tjene dem?
2. Hvordan kan du som leder modellere tjenerskap i ditt lederskap for å skape en kultur der andres vekst og utvikling blir prioritert?

I de tre første delene av denne serien har vi sett hvordan konflikter er en uunngåelig del av livet, og hvordan de kan bli en mulighet for vekst når de håndteres riktig. Vi har også sett at konfliktvegring kan skape større problemer over tid. I denne fjerde og siste artikkelen vil vi utforske hvordan konflikter kan håndteres på en respektfull og løsningsorientert måte.

Paulus’ brev til Filemon er et av de mest fascinerende eksemplene på bibelsk konflikthåndtering. Her viser apostelen Paulus oss hvordan tillit, ydmykhet og kreativitet kan snu en konflikt til en mulighet for forsoning og vekst. Dette brevet er ikke bare en historisk tekst, men en praktisk modell vi alle kan lære av. Hva om hemmeligheten til å løse dine neste konflikter finnes nettopp her?

En praktisk modell fra brevet til Filemon:

Trinn 1: Etabler tillit og felles grunnlag

Når Paulus henvender seg til Filemon, starter han med å bygge tillit ved å anerkjenne Filemons tro og kjærlighet. Dette legger grunnlaget for en åpen dialog før han tar opp det vanskelige temaet.

“Jeg takker alltid min Gud når jeg nevner deg i mine bønner, for jeg har hørt om din kjærlighet og tro, den tro du har på Herren Jesus, og den kjærlighet du viser alle de hellige” (Filemon 1:4-5).

Nøkkel: Ved å starte med felles verdier og anerkjenne den andre personens styrker, kan vi skape en atmosfære av tillit som gjør det lettere å ta opp vanskelige spørsmål.

Trinn 2: Vær ydmyk og vis forståelse

Paulus kunne ha brukt sin autoritet til å kreve at Filemon tilga Onesimus, men i stedet appellerer han ydmykt og ber om frivillig forsoning. Dette viser respekt for Filemons posisjon og situasjon.

“Derfor kunne jeg gjerne befale deg hva du bør gjøre, for kjærlighetens skyld vil jeg heller komme med en bønn. Jeg, Paulus, som er en gammel mann, og nå også fange for Kristi skyld, ber deg for mitt barn, Onesimus” (Filemon 1:8-10).

Innsikt: Ydmykhet og forståelse skaper rom for ekte forsoning. Det handler ikke om å kreve en løsning, men om å gi den andre muligheten til å handle frivillig.

Trinn 3: Oppfordre til å se konflikten fra et nytt perspektiv

Paulus oppmuntrer Filemon til å se Onesimus, ikke lenger som en slave, men som en elsket bror i Kristus. Han introduserer et nytt perspektiv som bygger på deres felles tro og verdier.

“Ikke lenger som en slave, men som noe mer – som en elsket bror, særlig for meg, men hvor mye mer for deg, både som menneske og i Herren” (Filemon 1:16).

Nøkkel: Å skifte perspektiv kan være nøkkelen til å løse konflikter. Når vi ser situasjonen gjennom en ny linse, åpnes muligheten for tilgivelse og gjenopprettelse.

Trinn 4: Ta ansvar og tilby forsoning

Paulus viser også et personlig engasjement ved å tilby å dekke Onesimus’ eventuelle økonomiske gjeld. Dette viser at han er villig til å ta ansvar og bidra til forsoning.

“Har han påført deg noe tap, eller skylder han deg noe, så sett det på min regning” (Filemon 1:18).

Innsikt: Tilby praktisk hjelp og ansvar i en konflikt. Når vi viser at vi er villige til å investere personlig i løsningen, øker sjansen for forsoning.

Trinn 5: Appeller til det beste i den andre personen

Paulus avslutter med å uttrykke tillit til at Filemon vil gjøre det rette, og at han vil handle i kjærlighet og gjøre mer enn det som blir bedt om.

“Jeg skriver til deg, i tillit til at du vil høre på meg, og jeg vet at du vil gjøre enda mer enn det jeg ber om”(Filemon 1:21).

Nøkkel: Å appellere til den andre personens beste egenskaper kan hjelpe dem til å handle med integritet og kjærlighet, og dette styrker relasjonen.

Oppsummering: Brevet til Filemon gir oss en fem-trinns modell for hvordan vi kan håndtere konflikter på en klok og respektfull måte:

1. Etabler tillit og felles grunnlag.
2. Vær ydmyk og vis forståelse.
3. Oppfordre til å se konflikten fra et nytt perspektiv.
4. Ta ansvar og tilby forsoning.
5. Appeller til den andres integritet og gode hensikter.

Denne modellen viser at ekte forsoning krever både hjerte og handling. Den gir oss et eksempel på hvordan konflikter kan løses på en måte som ikke bare gjenoppretter relasjoner, men også styrker fellesskapet.

Refleksjonsspørsmål
1. Hvordan kan jeg bruke Paulus’ tilnærming til konflikthåndtering i mine egne utfordringer?
2. I hvilke situasjoner kan jeg oppmuntre andre til å se konflikten fra et nytt perspektiv, slik Paulus gjorde med Filemon og Onesimus?
3. Hva kan jeg gjøre for å appellere til det beste i andre når jeg forsøker å løse konflikter?

Kilder:
Bibelen
https://leaders.church
EQUIP Million leaders Mandate

Har du en klar retning for din åndelige reise, og hva kan hjelpe deg med å holde deg på veien?

Vi står ofte overfor et valg: Skal vi la oss distrahere av livets mange utfordringer, eller skal vi fokusere på målet foran oss? En pilegrimsvandrer som mister retningen, risikerer å bli stående fast, falle bakpå, eller gå seg vill. På den andre siden kan de som holder blikket festet på Jesus, med et kalibrert «kompass» og en klar retning, nå sitt mål. Hvordan kan vi, i vår åndelige reise, holde oss på stien og unngå distraksjonene som trekker oss bort?

1. Vite hva du vil oppnå

På en reise eller fjelltur må du vite hvor du er på vei. Hvis du ikke kjenner målet, kan du lett gå deg vill. På samme måte må vi som pilegrimsvandrere vite hva vi vil oppnå i vårt åndelige liv. Kolosserne 3,2 minner oss om dette: “La sinnet være vendt mot det som er der oppe, ikke mot det som er på jorden.” Når vi retter tankene mot Jesus, blir målet klart: et liv i fellesskap med Ham. Akkurat som et kompass gir retning på en reise, hjelper Jesus oss med å holde retningen i livet.

2. Bruke kompasset

For å holde oss på riktig kurs i livet, trenger vi et “kompass” – noe som hjelper oss med å justere oss når vi kommer på avveie. I vår åndelige reise er takknemlighet som et kompass. 1. Tessalonikerbrev 5,18 oppfordrer oss til å “takk Gud under alle forhold!” Takknemlighet holder hjertet varmt og nært Jesus, og gir oss klarhet til å se Guds hånd i eget og andres liv. Det hjelper oss å navigere når omstendighetene føles krevende, og det minner oss om Guds nærvær i hverdagen.

3. Handle

Ingen kan fullføre en reise uten å være i bevegelse. På samme måte krever vårt åndelige liv handling, spesielt når det gjelder å tilgi som Jesus. Efeserne 4,32 oppfordrer oss: “Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.” Tilgivelse er en handling som krever initiativ og mot – som å ta det første skrittet på en lang vei. Hver gang vi tilgir andre, ærer vi vår Frelser, som ba for sine fiender fra korset: «Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.»

4. Holde fokus

På en fjelltur må vi holde øynene på stien for å unngå å snuble eller ta feil vei. I vår åndelige reise er det avgjørende å holde fokus på Jesus gjennom tilbedelse. Hebreerne 12,2 sier: “La oss holde blikket festet på Jesus, han som er troens opphavsmann og fullender.” Tilbedelse hjelper oss å fokusere på det som virkelig betyr noe, og fjerner distraksjonene som drar oss bort fra målet. Når vi tilber Jesus, retter vi vårt fokus på Ham, og finner styrken til å holde oss på den rette stien. Dette er essensielt for å unngå at livets små og store distraksjoner senker vandringen eller fører oss på avveie.

5. Være konsekvent

En reise krever utholdenhet og konsekvent innsats. Selv når veien blir bratt og krevende, må vi fortsette å gå. På samme måte må vi som kristne være konsekvente i vårt liv med Jesus. Markus 10,45 minner oss om at Jesus kom for å tjene, ikke for å bli tjent. Som pilegrimsvandrere må vi tjene andre med Jesu kjærlighet. Det er ikke alltid lett, men det er avgjørende for hvordan vi har det på reisen. Å tjene i Guds kjærlighet, viser vår trofasthet til vår Mester og hans eksempel. Det gir oss motivasjonen vi trenger langs veien mot målet.

Oppsummering:
For å leve som en Kristus-sentrert pilegrimsvandrer må vi vite hva vi vil oppnå, bruke takknemlighet som vårt åndelige kompass, handle aktivt i tro og tilgivelse, holde fokus på Jesus gjennom tilbedelse, og være utholdende og konsekvente i vår tjeneste. Ved å integrere disse prinsippene i vårt daglige liv, kan vi sikre at vi holder oss på rett vei og fullfører vår åndelige reise i fellesskap med Ham.

Hva gjør du med de bekymringene som holder deg våken om natten? Er det mulig å bekymre seg mindre, og hvordan kan vi bruke vår tid og energi på en mer produktiv måte?

Vi er naturlig bekymret for de tingene vi bryr oss om – det kan være våre team, prosjekter, relasjoner, prosesser – eller til og med personlig helse. Bekymringer føles noen ganger uunngåelige, men likevel er de sjelden produktive. De kan tømme oss for energi som vi heller kunne brukt på å løse de utfordringene vi faktisk møter i dag.

Bekymringer løser ikke morgendagens problemer, 
men tapper oss for energien vi trenger for å møte dagens utfordringer

Noen former for frykt og bekymring er naturlige og til og med sunne. For eksempel, som foreldre “bekymrer” vi oss for barna våre – vi vil at de skal være trygge og lykkelige. Denne type bekymring er knyttet til omsorg, men når frykt begynner å styre våre valg, kan den hemme oss. Jesus selv adresserte dette i Matteus 6:25-27, hvor han påminner oss om at vi ikke skal bekymre oss for de daglige behovene, da Gud vil sørge for oss.

HVORDAN KAN VI HÅNDTERE BEKYMRINGER?

1. Ta riktige steg

Første steg for å overvinne bekymringer er å ta små, bevisste valg. I blant er vi paralysert av å tenke på hele problemet i stedet for å bryte det ned i overkommelige deler. Begynn med ett skritt og følg opp når du ser effekten av handlingen.

Jesus sier i Matteus 6:33: “Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.” 

Dette betyr at vi bør rette fokuset mot det som virkelig betyr noe, og la de mindre bekymringene falle bort.

2. Stol på Gud

Troen vår gir oss en trygghet i det ukjente. Når bekymringer kommer, er det en invitasjon til å dykke dypere inn i vår tillit til Gud. Det er ikke alltid lett, spesielt når vi står i pressede situasjoner, men det er da vi trenger Guds støtte mest. Tro er substans (Hebr. 11:1), og den gir oss den emosjonelle styrken og roen vi trenger for å møte utfordringer med klokskap og klarhet.

I Matteus 6:34 minner Jesus oss: “Derfor vær ikke bekymret for morgendagen, for morgendagen vil bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.”

3. Tillat deg selv å hvile

Vi kan ikke alltid “tenke oss ut” av våre bekymringer. Noen ganger trenger vi en pause for å få klarhet. Hvile kan gi oss den mentale og fysiske kapasiteten vi trenger for å reflektere over situasjonen og forstå hva som faktisk må gjøres.

Det kan være så enkelt som å ta tid til søvn, fysisk aktivitet, en luftetur, eller å ha en meningsfull samtale med noen du stoler på. Hvile gjør det mulig for oss å bearbeide situasjonen uten å bli overveldet av den.

4. Søk tidsnok hjelp

Ingen av oss er ment å bære våre byrder alene. Det er heller ingen skam eller nederlag i å oppsøke profesjonell hjelp når bekymringene blir for tunge å bære. En lege, psykolog, psykiater, mentor, veileder, sjelesørger, eller terapeut kan gi uvurderlig støtte og hjelpe oss til å se våre bekymringer fra et nytt perspektiv.

Oppsummering
Bekymringer er en naturlig del av livet, spesielt for ledere med stort ansvar, men de trenger ikke å styre oss. Ved å ta små, konkrete skritt, stole på Gud, hvile og søke hjelp når det er nødvendig, kan vi overvinne bekymringer og bruke vår energi mer produktivt.

Refleksjonsspørsmål:
1. Hvilke bekymringer holder deg tilbake fra å være fullt til stede i din oppgave?
2. Hvordan kan du ta et lite skritt for å redusere en spesifikk bekymring i dag?
3. På hvilke områder i livet ditt kan du begynne å stole mer på Gud for veiledning og fred?

I en menighet handler kultur om mer enn bare tradisjoner, aktiviteter og rutiner—det handler om hjertet bak alt vi gjør.

Kultur i en menighet handler om mer enn det vi ser på overflaten—det er de dype verdiene, holdningene og handlingene som avslører hvem vi er og hvordan fellesskapet fungerer. For å forstå hva som virkelig former en menighetskultur, kan vi bruke akronymet KULTUR, som sammenfatter de sentrale komponentene som både bygger og opprettholder en menighet som speiler dens hensikt og verdier

K-U-L-T-U-R: En modell for å bygge en menighet som gjenspeiler Guds rike

K – Kommunikasjon

Kommunikasjon er grunnlaget for enhver kultur. Gjennom kommunikasjon formidler vi våre verdier, bygger relasjoner og deler Guds ord. I menigheten bør kommunikasjonen alltid være sannferdig, kjærlig, etterrettelig og oppbyggende.

“La ingen råtten tale komme ut av deres munn, men bare det som er godt til nødvendig oppbyggelse, så det kan gi nåde til dem som hører på” (Efeserne 4:29).

Nøkkel: For å bygge en kultur som gjenspeiler Guds rike, må vår kommunikasjon være preget av nåde og sannhet og kjærlighet og rettferdighet, slik at den styrker fellesskapet og bygger opp de troende.

U – Uverdig versus verdig atferd

Vår oppførsel, både individuelt og kollektivt, former kulturen i menigheten. Uverdig atferd kan skade fellesskapet, mens verdig atferd fremmer enhet og kjærlighet.

“Jeg formaner dere altså, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere må vandre verdig den kallelsen dere er kalt med” (Efeserne 4:1).

Innsikt: Når vi oppfører oss på en måte som harmonerer med de kristne idealene, bygger vi en kultur som fremmer kjærlighet og enhet. Dette innebærer ydmykhet, mildhet og tålmodighet, samtidig som vi streber etter å bevare enheten i Kristus.

L – Legender og helter

Hver menighet har sine egne “legender og helter”—mennesker som gjennom trofast tjeneste og dedikasjon har satt sitt preg på fellesskapet. Disse personene er ofte forbilder som andre ser opp til, og de hjelper til med å forme menighetens Kristus-identiteten.

“… når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det løpet som ligger foran oss, (Hebr 12,1)

Nøkkel: Ved å feire og løfte frem historiene til troshelter, minner vi oss selv på Guds trofasthet og inspirerer hverandre til å leve ut vår tro med overgivelse, forpliktelse og utholdenhet.

T – Tro: identitet, verdier og normer

Troen er grunnlaget for menighetens identitet, verdier og normer. Det er troen på Kristus som gir oss retning og binder oss sammen som et fellesskap av troende.

“Én Herre, én tro, én dåp, én Gud og alles Far, som er over alle og gjennom alle og i alle” (Ef 4:5-6).

Innsikt: Gjennom troen danner vi en kollektiv identitet som Guds folk, og våre verdier og normer springer ut fra denne identiteten. Troen hjelper oss til å leve etter Guds vilje og gir oss styrke til å stå fast i møte med mindre og større utfordringer, se Efeserbrevet.

U – Unikhet

Hver menighet er unik, formet av sine medlemmer, sin historie og sitt miljø. Denne unikheten er en gave fra Gud, som vi er kalt til å bruke til Hans ære.

“For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige, for at vi skulle vandre i dem” (Efeserne 2:10).

Nøkkel: Når vi omfavner det som gjør vår menighet unik, kan vi bedre reflektere Guds mangfoldige visdom og nåde. Vi kan bruke våre spesielle gaver og talenter til å tjene både vårt fellesskap og verden rundt oss.

R – Ritualer: Samværsformer

Ritualer og samværsformer er de konkrete handlingene som binder oss sammen som fellesskap. Dette inkluderer gudstjenester, leder- og medarbeidersamlinger, bønnesamlinger, nattverd, dåp og andre former for tilbedelse.

“Og de holdt trofast fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene” (Apostlenes gjerninger 2:42).

Innsikt: Gjennom disse ritualene uttrykker vi vår tro, feirer Guds nåde og styrker fellesskapet. Ritualene er en viktig del av menighetskulturen, og de hjelper oss å holde oss forankret i vår felles tro og tilbedelse av Gud.

Hvordan kan vi bygge en bærekraftig og formålstjenlig kultur?

En bærekraftig og formålstjenlig kultur er ikke noe som oppstår tilfeldig. Den formes av bevisste valg, handlinger og verdier, rotfestet i vårt omforente kall. Når vi aktivt arbeider med de komponentene som utgjør akronymet KULTUR—Kommunikasjon, Uverdig versus verdig atferd, Legender og helter, Tro, Unikhet, og Ritualer—skaper vi et fellesskap som ikke bare tiltrekker mennesker, men som også reflekterer Guds rike i byen eller bygda. La oss sammen arbeide for å bygge en menighet der Guds kjærlighet, rettferdighet, nåde, fred og sannhet råder grunnen.

Ettertanke og refleksjon

1. Kommunikasjon: Hvordan kan vi forbedre måten vi kommuniserer på, slik at våre ord alltid er oppbyggende og styrker relasjonene i menigheten?

2. Uverdig versus verdig atferd: Lever vi som et fellesskap som reflekterer verdigheten i vårt kall? På hvilke områder kan vi vise mer ydmykhet, tålmodighet og kjærlighet i vår omgang med hverandre?

3. Legender og helter: Hvilke troens helter i vår menighet inspirerer oss i dag, og hvordan kan vi løfte frem deres historier for å styrke vår felles tro og identitet?

4. Tro: identitet, verdier og normer: Hvordan kan vi som menighet sørge for at vår tro alltid ligger til grunn for våre verdier og normer, og at den styrer alle våre beslutninger og handlinger?

5. Unikhet: Hva er det unike ved vår menighet, og hvordan kan vi bedre utnytte våre gaver og talenter til å tjene både vårt eget fellesskap, verden og menneskene rundt oss?

6. Ritualer > Samværsformer: Hvordan kan vi bevisstgjøres og videreutvikle våre ritualer og samværsformer slik at Kristus i oss og mellom oss blir mer synlig?

Hvordan kan det å be om hjelp være en nøkkel til samarbeid, enhet og frigjøring av potensial?

Mange av oss kan føle at det å be om hjelp er et tegn på svakhet. Vi er ofte vant til å bære byrder alene og løse utfordringer på egen hånd. Likevel viser Bibelen flere eksempler på at det å be Gud og mennesker om hjelp ikke bare er en styrke, men også et kvalitetstegn.

1. Å be om hjelp fremmer samarbeid og enhet

Når vi innser at vi ikke kan klare alt på egen hånd, åpner vi opp for samarbeid. Ved å involvere andre kan vi oppnå langt mer enn vi kunne gjort alene. Dette ser vi tydelig i historien om Nehemja, som ønsket å gjenoppbygge Jerusalems murer. Han forsto at oppgaven var for stor til å løse alene og ba både Gud og mennesker om hjelp.

Nehemja ba kongen om ressurser (Nehemja 2:7-8) og samlet folket til felles innsats (Nehemja 4:13-14). Sammen fullførte de muren på bare 52 dager, til tross for betydelig motstand.

2. Å be om hjelp forebygger stolthet og utbrenthet

Mange ledere opplever utbrenthet fordi de prøver å gjøre alt selv, ofte av frykt for å virke svake eller inkompetente. Å be om hjelp er ikke et nederlag – det er en måte å unngå stolthetens felle og forhindre utbrenthet. Moses er et godt eksempel på dette. Han prøvde å lede og løse alle folkets problemer alene, men sto i fare for å bli utbrent. Da rådet hans svigerfar Jetro ham til å delegere ansvar (2. Mos. 18:17-24).

Moses erkjente sine egne begrensninger og innførte et system som lettet byrdene hans. Dette viste at det å be om hjelp ikke bare er nødvendig, men også en strategisk måte å sikre langsiktig suksess, lederrekruttering og trivsel.

3. Å be om hjelp viser ydmykhet og frigjør potensial

Å be om hjelp viser en ydmyk holdning, og ydmykhet åpner dører for vekst. Vi ser ikke alltid hele bildet eller har alle svarene, men når vi ber om hjelp, gir vi rom for nye perspektiver og løsninger. Dette frigjør potensial både i oss selv og i dem vi samarbeider med.

Ydmykhet var avgjørende for Nehemja. Han forsto at både Guds hjelp og menneskelig støtte var nødvendig for å lykkes. Ved å be om hjelp, åpnet han døren for samarbeid, og folket kunne sammen oppnå noe stort – noe de aldri kunne ha klart på egen hånd.

Oppsummering

Er det en styrke eller svakhet å be om hjelp? Eksempler fra Bibelen, som Nehemja og Moses, viser at det å be om hjelp er et tegn på styrke og en viktig egenskap for vellykket lederskap. Ved å involvere andre, dele ansvar og erkjenne våre egne begrensninger, skaper vi samarbeid, forebygger utbrenthet og frigjør potensial både i oss selv og i fellesskapet. Gjennom ydmykhet og viljen til å be om hjelp, kan vi vokse – både personlig og kollektivt.

Ettertanke og refleksjon:

1. Tenk på en situasjon der du unnlot å be om hjelp – hva ble konsekvensene, og hvordan kunne resultatet vært annerledes dersom du hadde involvert andre
2. Hvordan kan vi som ledere skape en kultur der det å be om hjelp blir sett på som en styrke og et kvalitetstegn, snarere enn en svakhet?
3. Hvordan kan vi som fellesskap sørge for at det å be om hjelp blir en naturlig og anerkjent del av vår kultur, og hvordan kan dette bidra til å forløse både personlig og kollektivt potensial?

Jesu evne til å lede gjennom eksempel

Den mest fremtredende måten Jesus utøvde sitt lederskap på, var gjennom eksempelets makt. Hele hans liv var en kontinuerlig demonstrasjon av de verdiene og prinsippene han ønsket at disiplene og etterfølgerne skulle leve etter. Jesus ledet ikke ved tvang eller autoritær styring, men ved å modellere den atferden han ønsket å se i andre. I denne siste artikkelen i serien ser vi nærmere på hvordan Jesus levde ut de verdiene han lærte bort, og hvordan dette kan inspirere og veilede oss i vårt eget lederskap.

HVORFOR
Jesu lederskap gjennom modellering viser oss at ekte lederskap handler om å være et forbilde. Å gi instruksjoner eller kreve visse holdninger uten selv å leve etter dem, skaper avstand og svekker troverdigheten. Jesus forsto at lederskap basert på oppriktige handlinger har større innflytelse og gir dypere og varige resultater. Han demonstrerte at lederskap handler om tjenerskap, ydmykhet og viljen til å sette andres behov foran sine egne. Når ledere lever ut de verdiene de forfekter, bygges det tillit, og det inspirerer andre til å følge etter.

Et av de mest kjente eksemplene på Jesu lederskap gjennom modellering finner vi i Johannes 13:14-15, da Jesus vasket disiplenes føtter. Denne oppgaven, som vanligvis ble utført av slaver, utførte Jesus selv for å vise hva ekte tjenerskap innebærer. Etter å ha gjort dette, sa han: «Hvis da jeg, deres Herre og Mester, har vasket deres føtter, skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde, for at også dere skal gjøre som jeg har gjort mot dere.»

Gjennom denne handlingen viser Jesus hva tjenerskap og ydmykhet i lederskap virkelig betyr. Ved å snu makthierarkiet på hodet og ta på seg rollen som tjener, demonstrerte han at den største blant dem er den som tjener andre. Denne handlingen sendte et kraftig signal til disiplene om hvordan de skulle lede i fremtiden – ikke ved å herske over andre, men ved å tjene dem.

Peter, som var vitne til denne handlingen, lærte dette prinsippet og videreførte det. I 1 Pet 5,2-3 «Vær hyrder for den Guds flokk som dere har hos dere! Ha tilsyn med den, ikke av tvang, men av fri vilje, slik Gud vil, og ikke for vinnings skyld, men av hjertet. Gjør dere ikke til herrer over dem som Gud har gitt dere ansvar for, men vær et forbilde for flokken.»

Vi ser at Peter hadde lært denne formen for lederskap fra sin mester. Jesu handlinger og lære formet Peters forståelse av hva ekte tjenerskap og lederskap innebærer – en ydmyk holdning hvor man tjener andre, ikke hersker over dem.

HVORDAN:
Jesus modellerte lederskap ved å vise hva tjenerskap og ydmykhet i praksis innebar. Han levde ut verdiene han underviste om, noe som gjorde hans lederskap troverdig og autentisk. Ved å gi disiplene et levende eksempel på hvordan de skulle leve og lede, skapte han en modell som var lett for dem å følge.

Vi kan lære å leve ut de prinsippene vi ønsker å se hos andre. Å lede gjennom eksempel innebærer å være autentisk, konsekvent og handlekraftig. Det betyr å være en leder som viser gjennom sitt eget liv hvordan man skal behandle andre, og hvordan man kan tjene dem man leder.

Jesu evne til å lede gjennom modellering viser at autentisk lederskap handler om å være et levende forbilde. Når vi som ledere lever ut de verdiene vi ønsker å se hos våre medarbeidere, inspirerer vi dem til å følge etter. I stedet for å gi tomme instruksjoner, viser vi veien gjennom våre handlinger. Dette skaper sterkere og sunnere bånd til dem vi leder, og gir oss muligheten til å påvirke på et dypere nivå.

Jesu måte å lede på gjennom å modellere tjenerskap, ydmykhet og empati viser oss at handlinger alltid taler høyere enn ord. I dagens lederskap, hvor troverdighet fortsatt er essensielt, trenger medarbeidere ledere som er autentiske – som ikke bare snakker om verdier, men faktisk lever dem ut. Når vi som ledere fungerer som forbilder gjennom våre handlinger, kan vi inspirere våre team til å skape synergier, vokse og utvikle sitt fulle potensial.

Oppsummering av serien “Hva kan vi lære av Jesu lederskap?”

I løpet av denne serien har vi sett på fem viktige lederegenskaper som Jesus demonstrerte gjennom sitt liv og virke: evnen til å lytte, lære, løfte, legitimere og modellere.

Hver artikkel har tatt for seg hvordan Jesus brukte disse ferdighetene til å veilede og utvikle sine disipler, og hvordan vi som ledere kan anvende disse prinsippene i vår egen ledelse.

Fra å lytte oppmerksomt til andres behov, til å modellere verdier gjennom våre egne handlinger, gir Jesu lederskap oss en tidløs modell for hvordan vi kan lede med integritet, omsorg og ydmykhet. Ved å følge Jesu eksempel kan vi ikke bare inspirere andre til å vokse, men også skape bærekraftige kulturer der vi sammen vokser og utvikler oss (Ef 4:11-16).

Ettertanke og refleksjon:
Hvordan kan jeg som leder bedre modellere de verdiene jeg ønsker å se i andre, slik at mine handlinger taler like sterkt som mine ord?

Kilder/Litteratur
Pagano, Barbara & Pagano, Elizabeth. Troverdighet: Vinn eller forsvinn, 2004.
Blanchard, Ken & Hodges, Phil. Lead Like Jesus: Lessons from the Greatest Leadership Role Model of All Times, 2005.
Maxwell, John C. High Road Leadership, 2024.