Noen vaner er ikke dramatiske. De er bare små nok til at vi overser dem – og sterke nok til at de etter hvert svekker oss.
Dr. Dan Reiland peker i artikkelen «7 Hidden Leadership Habits to Stop Today» på noe ledere vil kjenne seg igjen i: Det er ikke alltid de store feilene som først og fremst svekker lederskapet vårt. Ofte er det de skjulte vanene. Små mønstre. Små utsettelser. Små antakelser. Små kontrollbehov. Små forsømmelser.*
Vaner former oss. Gode vaner hjelper oss til å bli den personen og lederen vi ønsker å være. Dårlige vaner gjør det motsatte. De kan feste seg i praksis før vi ser dem, og noen ganger fortsetter vi med dem selv etter at vi har sett dem.
Reiland stiller derfor et viktig spørsmål: Hva slags leder – og menneske – ønsker du å bli?
Det spørsmålet er mer enn personlig utvikling. Det er åndelig og relasjonelt alvor. For lederskap handler ikke bare om hva vi får gjort, men om hvem vi blir mens vi gjør det.
NÅR VI IKKE SER DET SELV
Noen skjulte vaner lever videre fordi vi rett og slett ikke ser dem. De er blinde flekker. Vi mangler selvrefleksjon. Vi har kanskje ikke en ærlig venn, mentor eller veileder som tør å si det vi trenger å høre.
Andre ganger ser vi vanen, men bagatelliserer den. Vi tenker: «Så farlig er det vel ikke.» Eller: «Det er bare slik jeg er.» Men skjulte vaner blir sjelden stående stille. De vokser gjerne i styrke dersom de ikke blir møtt med sannhet, ydmykhet og vilje til endring.
Her er sju slike vaner Reiland løfter frem – vaner ledere med fordel kan stanse før de får for stor makt.
1. Å bekymre seg for hva andre tenker
Alle ledere blir vurdert. Alle ledere blir misforstått. Alle ledere vil før eller siden ta beslutninger noen ikke liker.
Men når vi begynner å leve for andres oppfatning av oss, mister vi noe av motet lederskap krever. Bekymringen tapper energi, svekker beslutningsevnen og gjør oss mer opptatt av å bli likt enn av å gjøre det som er rett.
Det betyr ikke at vi skal bli harde, ufølsomme eller slutte å lytte. Det betyr at vi må skille mellom mennesker vi bør lytte klokt til, og stemmer vi ikke skal la styre samvittigheten vår.
En leder kan ikke bygges på applaus. Lederskap må bygges på kall, karakter, klokskap og ansvar.
2. Å utsette vanskelige samtaler
Reiland understreker at det å utsette en vanskelig samtale nesten alltid gjør situasjonen verre. Problemet blir større. Fantasien gjør samtalen mer krevende enn den kanskje trenger å være. Og mens vi venter, vokser uroen både i oss og ofte i miljøet rundt oss.
Vanskelige samtaler skal ikke tas forhastet. De krever forberedelse, bønn, ro og respekt. Men de må tas.
Det er mye lederskap i dette: Å ikke forhaste seg, men heller ikke komme for sent. Å ikke være hard, men heller ikke feig. Å møte mennesker med sannhet – båret av kjærlighet.
Når en nødvendig samtale tas på rett måte, fjernes ofte en propp i systemet. Tillit kan begynne å bygges. Uklarhet kan ryddes. Ansvar kan plasseres. Veien videre kan åpnes.
3. Å møte uforberedt
Mange ledere har fulle dager, mange henvendelser og en oppgaveliste som sjelden blir tom. Derfor kan det være fristende å møte uten å være godt nok forberedt – og forklare det med alt ansvaret man bærer.
Men det merkes.
Noen ganger forsøker vi å skjule det med gode spørsmål, fleksibilitet eller en tilsynelatende lyttende stil. Men over tid merker mennesker forskjellen på en leder som er åpent til stede, og en leder som ikke har gjort sitt arbeid.
Forberedelse handler ikke om perfeksjon. Det handler om respekt. Respekt for menneskene. Respekt for saken. Respekt for ansvaret.
En leder som jevnlig møter uten å være godt nok forberedt, bruker ofte mer energi på å kompensere enn det ville kostet å forberede seg.
4. Å verdsette resultater mer enn relasjoner
Ledere skal skape resultater. Det er en del av ansvaret. Men når resultatene får større verdi enn menneskene, begynner noe å skurre.
Reiland peker på at resultater på bekostning av relasjoner kan virke effektivt i øyeblikket, men det blir dyrt på sikt. Mennesker tappes. Tillit svekkes. Kulturen blir hardere.
Dette betyr ikke at relasjoner skal få sabotere retning, ansvar eller fremdrift. Usunne relasjoner kan ikke få styre en organisasjon. Men et sunt lederskap nekter å gjøre mennesker til midler for måloppnåelse.
Jesus var tydelig på oppdraget, men han så menneskene. Han kalte, korrigerte, utrustet og sendte – men han reduserte aldri mennesker til funksjoner.
5. Å forvente at teamet kan lese tankene våre
Noen ledere tenker: «De burde forstå hva jeg mener.» Eller: «Vi har jobbet sammen så lenge at de bør vite hva jeg tenker.»
Men mennesker kan ikke lede godt ut fra gjetning.
Når ledere ikke uttrykker forventninger, retning og vurderinger tydelig, skaper det frustrasjon. Teamet må tolke signaler. Noen blir usikre. Andre blir passive. Noen fyller tomrommet med egne antakelser.
Tydelighet er ikke kontroll. Tydelighet er omsorg for oppdraget og respekt for menneskene.
Et sunt team trenger ikke tankelesning. Det trenger ærlig kommunikasjon, tydelige rammer og rom for spørsmål.
6. Å mikrostyre detaljene
Mikrostyring kan ofte se ansvarlig ut på overflaten. Lederen spør: «Er dette gjort?» «Har du fulgt opp?» «Kan jeg se over en gang til?» «La meg bare godkjenne dette først.»
Noen ganger er det nødvendig. Men dersom dette blir mønsteret, kan det skape flaskehalser, passivitet og frustrasjon.
Reiland nyanserer dette på en god måte. Mikrostyring springer ikke alltid ut av maktbehov. Ofte springer den ut av ansvarsfølelse, omsorg, frykt eller manglende tillit.
Det er lett å forveksle det å bry seg med det å kontrollere.
Veien ut begynner med selvinnsikt. Hva er det jeg egentlig er redd for? Hva skjer med mennesker når jeg holder for hardt? Hvem kan jeg begynne å gi større ansvar til – ett steg av gangen?
Ansvar uten tillit blir kontroll. Tillit uten ansvar blir naivitet. Sunt lederskap trenger begge deler.
7. Å leve uten margin
Richard Swenson beskriver margin som rommet mellom belastningen vår og grensene våre. Når dette rommet forsvinner, lever vi hele tiden nær bristepunktet.
Reiland peker på at mangel på margin fører til stress, dårligere beslutninger, lavere kvalitet og svekkede relasjoner. Når kalenderen er full, hodet er fullt og hjertet er slitent, mister vi evnen til å være til stede.
Margin er ikke latskap. Margin er klokskap.
En leder uten margin mister etter hvert oversikten. En leder med margin kan be, tenke, lytte, leke, hvile og prioritere.
Reiland foreslår tre enkle former for margin: tid til bønn, tid til refleksjon og tid til å koble av. Det høres enkelt ut – men er krevende i praksis. For margin kommer sjelden av seg selv. Den må velges, vernes og prioriteres.
EN OPPRIKTIG LEDER BER OM SPEIL
Det kanskje viktigste med Reilands artikkel er ikke selve listen, men invitasjonen til ærlighet. Hvilke skjulte vaner har fått plass i mitt lederskap? Hva ser andre som jeg ikke ser selv? Hvilke mønstre svekker den lederen jeg egentlig ønsker å bli?
Bibelen minner oss om at visdom ofte kommer gjennom korrigering. «Den som elsker formaning, elsker kunnskap» står det i Ordspråkene 12,1. Det er et sterkt ord. Modne ledere tåler ikke bare bekreftelse. De søker også sannhet.
Derfor trenger vi mennesker som kan hjelpe oss å se. Ikke for å skamme oss, men for å forme oss. Ikke for å rive oss ned, men for å hjelpe oss videre.
Skjulte vaner mister makt når de kommer frem i lyset. Og lederskap vokser når vi våger å spørre:
Hva må jeg slutte med – for å bli den lederen Gud kaller meg til å være?
* https://danreiland.com/7-hidden-leadership-habits-to-stop-today/