Hva er det som gjør at to mennesker kan møte den samme motgangen – men likevel komme ut av den helt forskjellig?
Den ene blir bitter. Den andre blir klokere.
Den ene mister motet. Den andre finner en dypere styrke.
Den ene ser bare tapet. Den andre begynner å se muligheten for ny læring.
Forskjellen ligger ikke alltid i hva som skjer med oss. Noen ganger ligger forskjellen i hvordan vi tolker det som skjer.
Jeg leste en morsom historie om en student som tok med seg kjæresten hjem for å møte moren sin. Det tok ikke lang tid før moren gjorde det klart at hun slett ikke likte kjæresten. Da studenten kom tilbake til skolen, gjorde han det slutt.
Senere begynte han å date en annen ung kvinne. Også henne tok han med hjem. Men moren mislikte henne også. Etter hvert begynte den unge mannen å lure på om det i det hele tatt var mulig å gjøre moren fornøyd. Derfor tok han med seg den ene kjæresten etter den andre hjem – bare for å se om noen kunne falle i smak.
Men nei. Ingen var gode nok.
Til slutt fant han en ung kvinne som var så lik moren i væremåte, stil, utseende og språk at han var helt sikker på at moren ikke kunne ha noen innvendinger.
Og det virket! Moren elsket henne. Faren, derimot, kunne ikke fordra henne.
Historien får oss til å trekke på smilebåndet. Men den sier også noe viktig: Det vi ser, handler ikke bare om det vi ser på. Det handler også om hvem som ser – og hvilket perspektiv vi ser fra.
Perspektivet kan avgjøre.
SUKSESS OG NEDERLAG ER IKKE ALLTID DET VI TROR
Hva er egentlig suksess? Er det å vinne? Er det å lykkes synlig? Er det å få applaus, resultater og gjennomslag?
Eller kan suksess også være noe dypere: å ikke gi opp det Gud har lagt ned i oss, selv når veien blir annerledes enn vi hadde sett for oss?
Bill Gates har sagt: «Suksess er en elendig lærer. Det forfører smarte folk til å tro at de ikke kan tape.»
Det er en god og bemerkelsesverdig observasjon. For suksess kan være mer besnærende enn vi tror. Ikke fordi suksess er galt, men fordi suksess lett kan gi oss et feil perspektiv.
Når alt lykkes, kan vi begynne å tro at vi alltid vurderer riktig. Når folk applauderer, kan vi begynne å tro at vi alltid leder klokt. Når resultatene kommer, kan vi begynne å tro at metoden vår alltid er sunn.
Men suksess forteller ikke alltid hele sannheten.
JOSEF ET STREKT EKSEMPEL PÅ DETTE
Når hadde han egentlig suksess? Var det først da han sto som leder i Egypt? Eller hadde han suksess lenge før det – da han holdt fast ved troen, bevarte integriteten og ikke ga opp, selv om han ble sviktet, solgt, fristet, glemt og satt i fengsel?
Kanskje Josefs suksess ikke først og fremst begynte i palasset. Kanskje den begynte i brønnen, i huset, i fristelsen og i fengselet – fordi han der ble bevart som menneske.
Han mistet mye.
Men han mistet ikke seg selv.
Han slapp ikke Gud.
Han sluttet ikke å tjene.
Han ga ikke opp fremtiden.
Det er også suksess.
Noen ganger skjuler ytre suksess indre svakheter. Andre ganger skjuler ytre nederlag en dyp indre modning.
Det utfordrer oss til å stoppe opp og spørre: Hvilket perspektiv vurderer vi livet, lederskapet og troen vår ut fra? Måler vi bare det som synes – eller evner vi også å se det Gud former i det skjulte?
Derfor trenger vi et perspektiv som er dypere enn resultatene. For det er ikke alltid seier ser ut som seier mens vi står midt i den. Og det er ikke alltid nederlag er nederlag når Gud får bruke det til å forme noe i oss av evig verdi.
NÅR FREMGANG BLIR EN FELLE
Det finnes en spesiell fare i medgang: Vi kan slutte å stille spørsmål. Vi spør ikke lenger:
Hva kan vi lære?
Hva ser vi ikke?
Hvem bør vi lytte til?
Hva er prisen for denne fremgangen?
Er dette bærekraftig over tid?
I stedet kan vi begynne å tenke:
Dette fungerer.
Vi lykkes.
Vi har rett.
Vi trenger ikke justere kursen.
Men nettopp der kan faren begynne.
For det som fungerer i én sesong, fungerer ikke nødvendigvis i neste. Det som skapte fremgang i går, kan bli begrensningen i morgen. Det som en gang var en gave, kan bli en blind flekk dersom vi ikke fortsetter å lære.
Derfor er ydmykhet ikke bare en vakker egenskap. Det er en overlevelsesstrategi for ledere, menigheter og mennesker som vil vare over tid.
NEDERLAG KAN BLI EN LÆREMESTER
På samme måte som suksess kan være en dårlig lærer, kan nederlag bli en god lærer – dersom vi lar det få tale sant til oss.
Nederlag er vondt.
Feil kan være smertefulle.
Motgang kan avsløre ting vi helst ville slippe å se.
Men nederlaget kan også gi oss noe fremgang sjelden gir: stoppunktet.
Et sted der vi må tenke på nytt.
Et sted der vi må lytte dypere.
Et sted der vi må spørre ærligere.
Et sted der vi ikke lenger kan skjule oss bak aktivitet, fasade eller tidligere resultater.
Det betyr ikke at nederlag automatisk gjør oss klokere. Noen blir harde av motgang. Noen blir kyniske. Noen blir låst fast i skuffelse. Men med rett innstilling og perspektiv kan motgang bli et verksted for modning.
BIBELEN VISER OSS PERSPEKTIVETS KRAFT
Bibelen er full av mennesker som måtte lære å se annerledes.
Josef kunne ha sett livet sitt som én lang rekke av svik: brødrenes svik, Potifars hus, fengselet, glemselen. Men senere sier han til brødrene sine: «Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode.» 1 Mos 50,20
Det betyr ikke at det onde var godt. Det betyr at Josef fikk et perspektiv som var større enn det onde han hadde opplevd.
David kunne ha sett Goliat som en umulig kjempe. Men han så ham i lys av Gud. Der andre så trusselen, så David muligheten for at Gud kunne vise sin kraft.
Paulus kunne ha sett fengselet som en full stopp. Men i Filipperbrevet beskriver han hvordan lenkene hans faktisk hadde ført til framgang for evangeliet.
Perspektivet forandret ikke alltid situasjonen med én gang. Men det forandret hvordan de håndterte situasjonen. Og noen ganger er det der vendepunktet begynner.
DET AVGJØRENDE SPØRSMÅLET
Kanskje vi trenger å stille oss selv ærlige spørsmål:
Ser jeg dette bare gjennom smerten – eller også gjennom læringen?
Ser jeg dette bare gjennom tapet – eller også gjennom muligheten?
Ser jeg dette bare gjennom det som gikk galt – eller også gjennom det Gud kan forme i meg?
For perspektiv handler ikke om å fornekte virkeligheten. Det handler ikke om å pynte på smerte, bagatellisere feil eller late som alt er bra.
Et sunt perspektiv begynner med SANNHET.
Men det stopper ikke ved sannheten om det vanskelige. Det søker også sannheten om hva Gud kan gjøre midt i det vanskelige.
NÅR PERSPEKTIVET BLIR FORSKJELLEN
Vi kan ikke alltid velge hva vi møter. Men vi kan velge hvordan vi møter det.
Vi kan ikke styre andres handlinger. Men vi kan arbeide med vår egen holdning.
Vi kan ikke endre historien. Men vi kan la Gud forme veien videre.
Derfor kan perspektivet avgjøre mer enn vi tror.
Det kan avgjøre om fremgangen gjør oss stolte eller takknemlige.
Om nederlag gjør oss bitre eller lærevillige.
Om motgang lukker oss eller modner oss.
Om vi ser mennesker som problemer – eller som personer Gud fortsatt arbeider med.
Om vi ser framtiden som truende – eller som et sted der Gud fremdeles er virksom.
Kort sagt
Suksess er ikke alltid et bevis på at alt er sunt.
Nederlag er heller ikke et bevis på at alt er tapt.
Suksess er ikke alltid å komme raskt fram.
Noen ganger er suksess å ikke gi opp på veien.
Begge deler trenger tolkning.
Begge deler trenger ydmykhet.
Begge deler trenger Guds lys og sannhet.
For det er ikke bare hva vi opplever som former oss.
Det er også hvordan vi forstår og håndterer det vi opplever.
Perspektivet kan avgjøre.
Til ettertanke
- Hva har suksess lært meg – og hva har den kanskje skjult for meg?
- Hva har nederlag lært meg – og hva kan det fortsatt lære meg?
- Hvor trenger jeg et nytt perspektiv akkurat nå?
- Ser jeg situasjonen bare ut fra det jeg har mistet – eller også ut fra det Gud kan forme?