Fra den dagen vi ble født til den dagen vi dør, er det én ting som er absolutt sikkert: Vi må alle forholde oss til endringer. Men hva avgjør om vi kommer styrket eller svekket ut av dem? At vi ber om hjelp til å skille vesentlig fra uvesentlig, og til å forstå og håndtere endringene.
Når jeg ser meg i speilet, ser jeg samme person som første gang, men for en forandring! Utseende, kropp, emosjonell bevissthet og åndelig tilstand har stadig endret seg. Mange av disse endringene har skjedd naturlig, uten min innsats. For eksempel; håret mitt har blitt grått og vokser, som neglene mine, uten bevisst handling fra min side.
Jeg kan, om jeg vil, bevisst påvirke prosessen med å spise sunt eller sørge for at kroppen får tilførsel av vitaminer og mineraler. Men uansett hvor mye jeg tilstreber sunnhet, kan jeg ikke helt kontrollere alle de naturlige endringene som skjer i kroppen min.
Hvilke endringer kan jeg kontrollere?
Det er imidlertid forandringer jeg har kontroll over; som relasjoner, hva jeg brenner for, mitt arbeid og tjeneste. Når det gjelder disse områdene, kan vi velge mellom to typer endringer:
Forandring for forandringens skyld
En ny forandring er iøynefallende, og den kan bringe med seg fornyet optimisme. Den kan skape forventninger og begeistring. Men denne typen forandring er ikke alltid nødvendig. Faktisk skjer den noen ganger kun for forandringens skyld. For eksempel kan mobiltelefonen plutselig bli «utdatert» når en ny modell kommer på markedet, selv om det bare har gått ett år siden du kjøpte den. Forskjellene mellom den gamle og den nye modellen er ofte små. Det er gjerne en «uvesentlig» forskjell, men likevel forlokkende.
Nødvendig forandring
Viktige endringer blir ofte sett på med skepsis. Nødvendig forandring oppfattes gjerne som et problem i seg selv, i stedet for å fokusere på det egentlige problemet, nemlig vegring mot endring, og de mulighetene som denne kan skape.
Nødvendig forandring er ikke alltid spennende eller lystbetont. Min erfaring fra eget liv og menighetslivet er at forandring ikke skaper umiddelbar entusiasme og energi, men heller, som nevnt; vegring og motstand. Kanskje fordi nødvendig forandring har en prislapp som føles ukomfortabel?
Tenk på Abraham, som ble kalt av Gud til å forlate sitt land og sitt folk for å gå til et land Gud ville vise ham (1. Mos 12:1-2). Denne nødvendige forandringen krevde tro og lydighet, og selv om resultatene ikke var umiddelbart synlige, ble Abrahams mot og tro belønnet på lang sikt.
Gevinsten
Umiddelbart er gevinsten av nødvendig forandring skjult for de fleste, og det virker lite spennende og attraktivt. Men det er kun ved å gjøre nødvendige forandringer over tid at vi kan se effekten av dem. Det er ikke skippertakene som gir de langsiktige endringene, men overgivelsen til å gjennomføre planen.
Tenk på det når det gjelder å holde seg i form. Du går ikke til sengs uten å ha tatt en eneste spasertur, og våkner neste morgen vital med økt utholdenhet og sterkere muskler – eller? Nei! Du må være bevisst på å gå turer regelmessig for å holde deg i god form, trosse dårlig vær og variabel dagsform. Du må konsekvent gjøre de nødvendige forandringene – som å ta daglige turer, planlegge aktivitetene dine og utøve personlig disiplin – det fordrer innsats, for å hente ut helsegevinsten.
Apostelen Paulus minner oss om at vi må «ikke bli trett av å gjøre det gode, for når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp» (Gal 6:9). Det er ved å gjøre de nødvendige endringene over tid at vi ser fruktene av vårt arbeid.
Hvordan kan vi forstå og navigere gjennom de utallige endringene som former våre liv og relasjoner, og utfordrer vår tro?
Jeg har erfart at UTVIKLING kan staves som i akronymet E N D R I N G:
E – Engasjement og Empati: Aktiv deltakelse i forandringsprosesser med ansvar og initiativ for forbedring, men med medfølelse og forståelse i samarbeid og konflikthåndtering.
N – Nødvendig forandring: Grunnleggende og gjennomgripende forandringer som gir de beste resultatene over tid, både på det personlige plan, i lederskapet, teamene, menighetskulturen og strukturen. Slike forandringer fordrer ofte mot, utholdenhet og villighet til å møte og håndtere motstand.
Tenk deg fortellingen om Nehemja* og gjenoppbyggingen av Jerusalems murer (Neh.1-6). Da Nehemja fikk vite at murene rundt Jerusalem lå i ruiner, ble han dypt bekymret. Han ba og fastet før han tok mot til seg og ba kong Artaxerxes om tillatelse til å dra tilbake til Jerusalem for å gjenoppbygge murene. Til tross for motstand fra fiender som Samballat og Tobia, samt interne utfordringer blant folket, holdt Nehemja fast ved sin plan. Han organiserte folket, fordelte arbeidet, og til slutt ble murene gjenreist på bare 52 dager.
I våre egne liv kan nødvendig forandring være vel så utfordrende. Det kan bety å ta vanskelige avgjørelser, som å forlate en komfortabel jobb for å adlyde kallet, eller å konfrontere og håndtere konflikter. Selv om resultatene av disse forandringene ikke er umiddelbart synlige, kan de føre til betydelig vekst og forbedring over tid.
D – Disippelskap: Å vokse i etterfølgelsen av Jesus gjennom innvielse og bønn, bibelstudier og fellesskap. Dette legger grunnlaget for utvikling og åpenhet for læring, endring og utvikling. Dette inkluderer også å søke mentorskap og være en mentor for andre.
R – Relasjoner: Bygge støttende, meningsfulle og disippelgjørende fellesskap. Lytte og lære. Vise respekt for andres perspektiver, meninger og erfaringer.
I – Integritet: Leve oppriktig og åpen.
N – Nytenkning og Nysgjerrighet: Åpenhet for nye ideer og tilnærminger, med en kontinuerlig læringslyst.
G – Guds ledelse: Søke veiledning og styrke hos Gud, Den hellige Ånd, og stole på Hans visdom og støtte i alle aspekter av livet.
«Stol på Herren av hele ditt hjerte, støtt deg ikke til din egen innsikt! Tenk på ham hvor du enn ferdes, så gjør han stiene dine jevne» (Ordsp 3,5-6).
Oppsummering
Jo mer du gjennomfører nødvendige forandringer, desto flere muligheter åpner seg i relasjoner, arbeid og tjeneste. Mens andre kanskje motstår forandring og må betale prisen for stillstand, vil de som omfavner nødvendig forandring, ydmykt og ofte ber om hjelp, fortsette å bevege seg fremover, skritt for skritt. Resultatene ser du kanskje ikke umiddelbart, men de vil komme.
Refleksjon og ettertanke
Hvordan kan du omfavne nødvendige endringer i ditt liv for å oppleve sunn og god vekst, og samtidig inspirere andre?
* Nehemja ba både Gud og mennesker om hjelp:
Dypdykk i boken etter Nehemja som viser hvordan han ber Gud og mennesker om hjelp
I. Ber Gud om hjelp
1. Nehemja 1:4-11:
Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i flere dager. Jeg fastet og ba til himmelens Gud. Jeg sa: Å, Herre, himmelens Gud, du store og skremmende Gud, som holder pakten og viser kjærlighet mot alle som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre lytte og øynene dine være åpne så du hører din tjeners bønn som jeg ber til deg nå, både dag og natt, for israelittene, dine tjenere. Jeg bekjenner syndene som vi israelitter har gjort mot deg. Også jeg og mitt farshus har syndet. Vi har handlet ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du ga din tjener Moses. Husk det du påla din tjener Moses: «Hvis dere er troløse, vil jeg spre dere blant folkene. Men hvis dere vender om til meg og holder budene mine og lever etter dem, om dere så er drevet bort til himmelens grense, skal jeg samle dere derfra og bringe dere til det stedet som jeg har valgt til bolig for mitt navn.» De er tjenerne dine og folket ditt, som du har fridd ut ved din store kraft og sterke hånd. Å, Herre, la øret ditt lytte til bønnene fra tjeneren din og tjenerne dine, de som gjerne vil frykte ditt navn. La tjeneren din lykkes i dag, la ham finne barmhjertighet hos denne mannen! Jeg var kongens munnskjenk da dette hendte.
2. Nehemja 2:4:
Kongen sa til meg: «Hva ønsker du?» Jeg ba til himmelens Gud.
3. Nehemja 4:4-5:
«Hør, vår Gud, hvordan vi blir hånt! La spotten vende tilbake over deres egne hoder. La dem bli plyndret og ført som fanger til et fremmed land! Dekk ikke over deres skyld, og la ikke synden bli visket ut for ditt ansikt. De har krenket bygningsmennene.»
4. Nehemja 5:19:
Min Gud, regn meg til det gode alt det jeg har gjort for dette folket!
5. Nehemja 6:9:
For alle ville skremme oss. De sa: «De kommer til å miste motet, og arbeidet vil ikke bli gjort.» — Og nå, styrk hendene mine!
6. Nehemja 6:14:
Min Gud, husk Tobia og Sanballat for det de har gjort, og profetkvinnen Noadja og de andre profetene som ville skremme meg.
7. Nehemja 13:14:
Husk meg, min Gud, for dette! Stryk ikke ut det gode jeg har gjort for min Guds hus og for tjenesten der.
8. Nehemja 13:22:
Siden sa jeg at levittene skulle rense seg og komme og holde vakt ved portene, så sabbatsdagen kunne holdes hellig. Husk meg også for dette, min Gud, og forbarm deg over meg i din store godhet!
9. Nehemja 13:29:
Husk dem, min Gud, for de har sølt til presteskapet og preste- og levittpakten.
10. Nehemja 13:31:
Jeg sa også når de skulle komme med vedoffer og med førstegrøden, alt til fastsatte tider. Husk meg, min Gud, og regn meg dette til gode!
II. Ber mennesker om hjelp
1. Nehemja 2:5:
Så sa jeg til kongen: «Om kongen finner det for godt og han synes godt om sin tjener, så send meg til Juda, til byen der fedrene mine er gravlagt, så jeg kan bygge den opp igjen.»
2. Nehemja 2:7:
Jeg sa til ham: «Om kongen finner det for godt, så send med meg brev til stattholderne i provinsen Bortenfor Eufrat, så de lar meg dra gjennom til jeg kommer til Juda,
3. Nehemja 2:8:
… og også et brev til Asaf, vokteren for kongens parker, slik at han gir meg tømmer til bjelker i portene i tempelborgen, til bymuren og til huset jeg skal bo i.» Kongen gjorde dette, for min Gud holdt sin gode hånd over meg.
4. Nehemja 4:13-14:
Så lot jeg folket stille seg opp på de laveste stedene bak muren, på de åpne plassene. Jeg lot dem stille seg opp slekt for slekt med sverd, spyd og buer. Da jeg hadde sett på dette, reiste jeg meg og sa til de fremste, stormennene og resten av folket: «Vær ikke redde for dem! Tenk på Herren, den store og skremmende, og kjemp for brødre, sønner og døtre, kvinner og hjem!»
5. Nehemja 5:7-12:
Neh 5,7-12 Men hjertet mitt ga meg råd, og jeg irettesatte de fremste og stormennene og sa til dem: «Krever dere inn noe dere har lånt ut til deres egne brødre?» Så innkalte jeg til et folkemøte om dette. Jeg sa til dem: «Vi har, så langt vi kunne, kjøpt ut våre judeiske brødre som var solgt til andre folk. Men dere selger deres egne brødre, så vi må kjøpe dem fri igjen.» De ble stumme og fant ikke ord. Så sa jeg: «Det er ikke rett, det dere gjør. Burde dere ikke heller leve i frykt for vår Gud, så de andre folkene, våre fiender, ikke skal spotte oss? Jeg, brødrene og tjenestefolkene mine har også lånt dem penger og korn. La oss slette disse lånene! La dem i dag få tilbake åkrene, vinmarkene, olivenlundene og husene sine, og ettergi det de skylder i penger, korn, ny vin og fin olje som dere har lånt dem.» De svarte: «Vi skal gi tilbake og ikke kreve noe fra dem. Vi skal gjøre som du sier.» Jeg kalte på prestene og ba dem sverge på dette.
6. Nehemja 7:5:
Min Gud la meg på hjertet å samle lederne, stormennene og hele folket for å registrere dem. Og jeg fant slektsregistrene til dem som hadde dratt opp tidligere, og der sto det skrevet:
Nehemja viser både en sterk tillit til Gud gjennom sine mange bønner og en praktisk tilnærming til lederskap ved å be om hjelp fra mennesker når det er nødvendig.