Forfatter: Kjell Erichsen

Tillit

En av de beste komplimenter jeg får er når noen sier noe sånt som: ”Deg kan jeg stole på!” 

Vanligvis tenker vi ikke over hvor viktig nettopp troverdighet er, selv om vi bevisst eller ubevisst stiller spørsmålene: – Bryr du deg om meg? Kan du hjelpe meg? Kan jeg stole på deg?

Når det gjelder lederskap fordres det karakter, kompetanse og ferdigheter. Selv om kompetansen kan være høy og ferdighetene velutviklet, vil likevel fravær av tillit komplisere et forhold og muligheten til å lede an og influere.

Tillit kan man ikke ta lett på. Det opparbeides gjennom år, men kan lett rives ned. 

Tillit eller mangel på tillit må ikke forveksles med det å ”like” eller ”ikke like” noen. Selv om jeg er uenig med en person, eller har en annen personkjemi er selvsagt ikke det god nok grunn for ikke å ha tillit til vedkommende. Noe helt annet er karakterbrist som viser seg i uærlighet, skjulte agendaer som kommer for en dag, eller mangel på åpenhet.

– Det blåser på toppene! Lederskap kan i perioder være tøft og krevende. Ledere testes mer enn andre. Ikke minst i forhold og saker som setter integritet og verdier under press. 

Men hva svekker vanligvis tilliten mellom medarbeidere og en leder? Det kan være mange ulike forhold som spiller inn . Men la meg likevel anføre…

1. En opplevelse av at lederen ikke bryr seg. Altså, fra hjertet. Det gir en følelse av ikke å være elsket for sin egen skyld. Man opplever heller å være en brikke i et spill, eller en ressurs for et avgrenset prosjekt. Følelsen av at lederen kan hjelpe uteblir. Selv om lederen har kompetanse på mange områder, tærer det på tilliten hos medarbeidere hvis det er mangel på empati og støtte; ja, det å bli hørt, sett og verdsatt.

2. En følelse av at noe skjules. Kanskje ikke noe galt, i og for seg. Men i stedet for å vise sårbarhet, kompenseres blant annet usikkerhet med en eller annen kamuflerende manøver. Og det oppleves ikke redelig. Aller verst er et hemmelig liv og agendaer som ikke tåler dagens lys. Åpenhet kan være en stor styrke som gir andre trygghet og tillit i forskjellige situasjoner.Personer som er åpne om sine svakheter, fall og nederlag vinner alltid mitt hjerte og tillit bygges!

3. Løftebrudd. Det er trist når medarbeidere og andre ikke erfarer det lederen har lovt, skriftlig så vel som muntlig. De fleste forventer at ledere holder ord. Lover lederen å komme til et avtalt tidspunkt, forventes det at han/hun ankommer til tid. Lover lederen å levere et produkt, forventes det at løftet innfris innen ”deadline”. Har lederen gitt forsikring om taushetsplikt, forventes det at den er absolutt. Brudd på løfter, undergraving av elementære og rimelige forventninger ruinerer tilliten. 

Hvordan kan du som leder bygge tillit? Svaret er også her sammensatt og muligens mange, men likevel tror jeg at tre forhold utmerker seg:

1. Øv deg daglig i å elske mennesker. Prosjekter er sekundære, folk og medarbeidere er viktigere!

2. Vær transparent. Ikke hold noe skjult som angår liv og tjeneste. Vær åpen med medarbeiderne dine og inviter dem til å være åpen og direkte med deg. Det du eventuelt sliter med og som det ikke passer å dele med hvem som helst, bør du søke hjelp med hos en mentor, medvandrer, veileder, fortrolig venn, eller en sjelesørger som du har tillit til, og som også kan holde deg ansvarlig for dine tanker og handlinger.

3. Hold alltid ord. Om du av ulike grunner ikke kan innfri det du har lovt eller forespeilet, vær raskt ute med å be om unnskyldning!

Lykke til på alle måter i ditt lederskap!

– Kan man være kristen og drikke alkohol?

Fra tid til annen og av ulike grunner har jeg fått dette spørsmålet. «Ja» har jeg svart. Samtidig har jeg gitt uttrykk for mitt avholdstandpunkt. Vel og merke, uten å fordømme andre som har valgt en liberal holdning til spørsmålet. 

Når man vet hvilke familietragedier, samfunnsmessige skader og kostnader rus fører med seg skulle vel dét, uavhengig av livssyn, være en god nok grunn for å argumentere for avhold? En avholdende livsstil er mest effektiv i kampen mot rusavhengighet.

Ledere påvirker andre. Derfor er det ikke likegyldig hvilke valg ledere, foreldre, pastorer og andre forbilder gjør i forhold til alkohol og andre rusmidler.

Fortsatt håp

Hvor er det hjelp å få når omstendighetene butter i mot? Ressursene synes uttømt. Anledninger forspilt og alle forsøk på kreative løsninger føles bortkastet.

For en tid siden gjorde jeg en interessant oppdagelse under lesningen av Lukas evangeliet. Utrykket «ved/for Jesu føtter» eller lignende forekommer flere steder hos synoptikerne og Johannes. Men flest ganger hos Lukas og begrepet synes å peke på en spesiell holdning som berører Gud. 

I fem tilfeller anføres uttrykket i tilknytning til historier der mennesker møtte problemer større enn de selv evnet å takle. 

1. Peters fiskefangst (5:1-11). Å arbeide hele natten uten resultater kan ta motet av noen og enhver. Peter gjorde sikkert sitt beste, men det hjalp så lite når fisken var alle andre steder enn der han var. 

Det som reddet Peter ut av knipa var hans respons på Jesu ord og veileding. «Hvis vi venter på et under, må vi ta Jesus på ordet når han ber oss om å prøve det umulige» (William Barclay). Nettopp detgjorde Peter og det resulterte i en overveldende fangst. 

Peter fulgte opp underet med å kaste «seg ned for Jesu føtter og sa: Gå fra meg, Herre, for jeg er en syndig mann» (v.8). Her ble Peter oppmuntret, oppgradert og bemyndiget: «Vær ikke redd! Fra nå av skal du fange mennesker» (v.10)

Oppsummering: «…for Jesu føtter» erkjente Peter sin hjelpeløshet og fikk langt ut over hva han trolig forventet seg, mandat fra Herren!

2. I fariseeren Simons hus (Kap 7:36-50). Jesus ble invitert på måltid hos fariseerne i hjemmet hos fariseeren Simon. Nyheten spredde seg og det dukket opp ei kvinne som levde et ”syndefullt liv”: «Hun stilte seg bak Jesus, nede ved føttene, og gråt. Så begynte hun å fukte føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og smurte dem med salven» (v.38). 

Fariseerens nedlatende holdning overfor Jesus og kvinnen synes åpenbar: «Var denne mannen en profet, ville han vite hva slags kvinne det er som rører ved ham, at hun fører et syndefullt liv» (v. 39). 

Takk og pris, kvinnen hadde kommet rett. Ved Jesu føtter er det trygt! Fariseeren fikk en lekse for livet og hun ble fri syndebyrden: «Syndene dine er tilgitt» (v.48).

Oppsummering: I motsetning til fariseerens nedlatende holdning søkte kvinnen ydmykt Jesu føtter og her ble hun tilgitt alle sine synder!

3. Oppsiktsvekkende forvandling. På en av sine vandringer kom Jesus til området sørøst for Genesaretsjøen, Gerasener-landet. Her kom en naken mann i mot ham. Hans tilholdssted var i gravhulene som en del trodde var demonenes hjem. Mannen var besatt, voldsom og farlig. Selv om han ble lagt i jernlenker, slet han seg løs. De demoniske kreftene herjet uhemmet med han. Men det skremte naturligvis ikke Jesus! Mesteren er alltid i kontroll. Rolig og behersket spør han mannen om navnet: ”Legion”, svarte han. Altså, svært mange! Det var betegnelsen på den største romersk hær på mellom 4200 – 6000 soldater. Jesus kommanderer demonene ut av mannen og gir de tillatelse til å fly inn i en svineflokk som gikk og beitet i området. Samtlige styrtet ned fra klippene i sjøen og druknet. 

Folk strømmet til for å se hva som hadde skjedd: ”Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde åndene hadde forlatt. Han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling…”(Kap 8:35). Hvilken forvandling. Fra besettelse og fangenskap til frihet og glede! 

At mannen ville bli med Jesus videre er forståelig. Men Jesus tenkte strategisk: «Gå hjem igjen og fortell om alt det Gud har gjort for deg. Han gikk av sted og gjorde kjent i hele byen alt det Jesus hadde gjort for ham. Da Jesus vendte tilbake, sto folkemengden og tok imot ham, for alle hadde ventet på ham” (39-40).

Oppsummering: «… ved Jesu føtter» fant den ”håpløse” menneskeverdet, identitet frihet og hensikten med livet, nemlig å gjøre det Herren ba han om å gjøre fremfor egne agendaer.

4. Når troen testes (8:40-42; 49-56). Få prøvelser er så tøffe som når de rammer en selv eller en av ens nærmeste, slik som her. Synagogeforstanderens datter lå for døden og døde, etter hvert. Men han visste hvor og hvordan han kunne få hjelp: ”Nå kastet han seg ned for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg» (41). 

Jesus responderte og lovet å komme hjem til han. Men det var mye nød og mange søkte hjelp. Det gikk ikke så raskt som synagogeforstanderen kanskje håpet og mens Jesus helbredet syke og talte til folket kom det en fra synagogeforstanderens hus med dårlige nyheter: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger» (v.49). Hva faren tenkte sier teksten lite om. Men ut i fra hva Jesus sa: ”Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet” (v.50), og på den andre siden, dødsbudskapet og appellen om ikke å bry mesteren lenger – kan man kanskje ane en troskamp eller et dilemma?

Endelig kom mesteren hjem hvor datteren lå død. Familien og andre var fortvilt. Sorgen var stor etter tap av ei 12 års gammel jente. Men Jesus beseiret døden! 

Oppsummering: Synagogeforstanderens kom rett da han i sin fortvilelse kastet seg ned ”for Jesu føtter og bønnfalt ham om å komme hjem til seg”. Han foretrakk Jesu ord fremfor hva andre mente han burde gjøre. Han stod kampen ut og Jesus bønnhørte han: ”…han tok henne i hånden og ropte: Barnet mitt, stå opp! Da vendte livspusten hennes tilbake, og med en gang reiste hun seg…” (55-56).

5. Ære være Gud! På veien opp mot Jerusalem ved en landsby i grenselandet mellom Samaria og Galilea kom ti spedalske menn i mot Jesus. Fra lang avstand ropte de: – Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss! Han så dem og sa: – Gå og vis dere for prestene! Og mens de var på vei dit, ble de rene. Men én av dem kom tilbake da han merket at han var blitt frisk. Han lovpriste Gud med høy røst, kastet seg ned for Jesu føtter med ansiktet mot jorden og takket ham. Denne mannen var en samaritan. Jesus sa: – Ble ikke alle ti rene? Hvor er da de ni? Var det ingen andre enn denne fremmede som vendte tilbake for å gi Gud æren? Og han sa til ham: – Reis deg og gå! Din tro har frelst deg” (Kap 17:11-19).

Oppsummering: Det er først ved Jesu føtter at takken og lovprisningen finner sin egentlige adresse og genuine mening.

Fortellingene hos Lukas viser at det er fortsatt håp – også når alt virker håpløst! 

En praktisk tillempning…

Kjære Far i Jesu navn, jeg lovpriser og takker deg for at jeg får komme til deg i full forvisning om at jeg er ønsket, elsket og unik. Jeg er fullt ut akseptert, trygg og betydningsfull. Fordi ditt ord sier det, vil jeg ta på meg GUDS FULLE RUSTNING under lovprisning, bekjennelse, takksigelser og bønn…

Priser og lover deg for min styrke og beskyttelse har jeg i deg – i din veldige kraft! Opphøyer deg for den du er, din natur, karakter og egenskaper. Du er SANNHETENS BELTE, RETTFERDIGHETENS BRYNJE, FREDENS EVANGELIUM, TROENS SKJOLD, FRELSENS HJELM OG ÅNDENS SVERD.

Takk for at rustningen alltid er tilgjengelig – i Kristus Jesus. Takk Herre; DU er min rustning, den absolutte Sannhet, min Rettferdighet, Fredens evangelium som har født meg på nytt, forenet og forankret meg i deg! Takk for at du er Troens Opphavsmann og Fullender, Frelseren og Ordet som fornyer og beskytter mitt sinn. Dessuten er du Åndens sverd hvormed jeg avskjærer og avskrekker demonisk aktivitet og angrep. 

Ber om hjelp til å forstå med hjertet hvor viktig Guds fulle rustning er. Ikke periodevis, av og på – men at jeg alltid er på alerten, og med overbevisning tar rustningen på i erkjennelse av at jeg ikke klarer meg uten! For du, Herre, er den absolutte SANNHETEN som avslører og helbreder skader etter fiendens løgner og bedrag. Halleluja, lovet være Herren; jeg er fri all fordømmelse og anklager – fordi Ordet erklærer at, Jesus Kristus – er min RETTFERDIGHET. Selv om det skulle storme rundt meg står jeg støtt i din FRED og du er min beskyttelse. Jeg vil under lovprisning og bønn holde troens SKJOLD høyt opp, lovprise og takke deg for alle den ondes brennende piler preller av! Du er min HJELM, som befrir meg fra og beskytter meg mot negative tanker og feil innstilling. Du er SVERDET som mørkets krefter ikke kan forsvare seg mot! Lovet være ditt navn – nå og til evig tid. Amen!

Øve

Når man øver og utfordrer komfortsoner bommer en gjerne på et eller annet. Om en da ikke gir opp og heller lærer av feilene – kan dét komme andre til gode og kanskje unngår en selv de samme tabbene.