Kategori: Bønn

Kjære Far i Jesu navn, jeg lovpriser og takker deg for at jeg får komme til deg i full forvisning om at jeg er ønsket, elsket og unik. Jeg er fullt ut akseptert, trygg og betydningsfull. Fordi ditt ord sier det, vil jeg ta på meg GUDS FULLE RUSTNING under lovprisning, bekjennelse, takksigelser og bønn…

Priser og lover deg for min styrke og beskyttelse har jeg i deg – i din veldige kraft! Opphøyer deg for den du er, din natur, karakter og egenskaper. Du er SANNHETENS BELTE, RETTFERDIGHETENS BRYNJE, FREDENS EVANGELIUM, TROENS SKJOLD, FRELSENS HJELM OG ÅNDENS SVERD.

Takk for at rustningen alltid er tilgjengelig – i Kristus Jesus. Takk Herre; DU er min rustning, den absolutte Sannhet, min Rettferdighet, Fredens evangelium som har født meg på nytt, forenet og forankret meg i deg! Takk for at du er Troens Opphavsmann og Fullender, Frelseren og Ordet som fornyer og beskytter mitt sinn. Dessuten er du Åndens sverd hvormed jeg avskjærer og avskrekker demonisk aktivitet og angrep. 

Ber om hjelp til å forstå med hjertet hvor viktig Guds fulle rustning er. Ikke periodevis, av og på – men at jeg alltid er på alerten, og med overbevisning tar rustningen på i erkjennelse av at jeg ikke klarer meg uten! For du, Herre, er den absolutte SANNHETEN som avslører og helbreder skader etter fiendens løgner og bedrag. Halleluja, lovet være Herren; jeg er fri all fordømmelse og anklager – fordi Ordet erklærer at, Jesus Kristus – er min RETTFERDIGHET. Selv om det skulle storme rundt meg står jeg støtt i din FRED og du er min beskyttelse. Jeg vil under lovprisning og bønn holde troens SKJOLD høyt opp, lovprise og takke deg for alle den ondes brennende piler preller av! Du er min HJELM, som befrir meg fra og beskytter meg mot negative tanker og feil innstilling. Du er SVERDET som mørkets krefter ikke kan forsvare seg mot! Lovet være ditt navn – nå og til evig tid. Amen!

Vil du se Menigheten blomstre i sitt fulle potensial? Ganske sikkert. Det fordrer en rekke tiltak og et mangfold av gaver, talenter, tjenester, egenskaper og ferdigheter. Bønn har en særstilling og forbønn viktigst. Jf. Apg 6:4; 1 Tim 2:1, Ef 6,19; Kol 4:3.

I en samling for unge predikanter på 80-tallet, var Sverre Larsson, (1928-2017) pinseleder i Sverige og Dagens tidligere adm.dir.,en av foredragsholderne. Jeg husker han blant annet sa: “Jeg ber daglig for min pastor.” Han var forøvrig en dyktig forretningsmann og som regel vet dehva som lønner seg.

Bibelen anfører mange eksempler på forbønnens betydning. Som for eksempel: Moses, Aron og Hurs forbønn for Josva og hans hær som kjempet mot amalekittene. Det gjorde utslaget (2 Mos 17:10). Og det var først etter at Moses ble en overgitt forbeder det virkelig tok av i tjenesten (2 Mos 18:19).

Altså, den viktigste investeringene i menigheten er å be for pastor og lederskap med deres familier. Etter en del år i tjenesten vet jeg noe om hva nettopp forbønn kan bety. I gode, så vel som i tøffe perioder. Min takknemlighetsgjeld til hver enkelt forbeder er større enn jeg evner å gjengjelde! Ingen ting har oppmuntret meg mer gjennom årene enn å vite at jeg ble bedt for! Jeg mener ikke timelange bønner, men at jeg på det jevne ble husket på innfor Nådens trone, hvor nettopp Gud svarer med favør og ”gir hjelp i rette tid” (Heb. 4:16). 

Gjør det til en vane å be for din pastor. Knytt vanen gjerne opp til rutiner, eller noe du gjør regelmessig. Som f eks tannpussen, til og fra jobb/skole eller måltider; frokost, lunsjen, middagen, ettermiddagskaffen eller kveldsmaten. Her kan man gjerne la fantasien og kreativiteten få utfolde seg. 

De fleste pastorer vil sannsynligvis satt pris på om de ble spurt om noe sånt som: – Hva vil du jeg skal be Gud om, for deg og tjenesten? Svarene vil rimeligvis bli forskjellige mellom pastorer og listen kan nok gjøres lang. Men generelt vil jeg tro en treffer ganske bra ved å be over følgende tre områder:

• Ordet og Åndens åpenbaring i liv og tjeneste (Ords 29:18; Sal 119:12; Ef 1:18-23; 1 Kor. 12:4flg.)
• Åndens kjærlighet, kraft og visdom i møte med folk, alle typer behov, fristelser, problemer, bekymringer og tester (2 Tim 1:7, Fil 1:9; Kol 1:9)
• Beskyttelse mot mørkets krefter, usunne relasjoner og mennesker med onde hensikter (Ef 6:10-18; 2 Tim 4:14; 2 Tess 3:2)

En oppmuntret, åndsfylt og Kristus-fokusert pastor vil komme alle “under hans vinger” til gode. Dessuten blir du selv velsignet når du velger å velsigne og be. Dét gjelder ikke minst forbedere som ber og velsigner sin pastor og lederskap!

– Men hva med de gode dagene?, spurte jeg forsiktig. Det ble en svært god og spennende samtale.

Bønn er relasjon, et gjensidig forhold hvor nettopp samtalen med Jesus beriker og forsterker forholdet.

Hvordan har relasjonene vært mennesker i mellom om en bare snakket med hverandre når livet ble tøft?

Det var etter noen fantastiske dager med en rekke innholdsrike opplevelser – og attpåtil i godt selskap – og i flotte omgivelser. Da jeg la meg for natta kom det snikende innover meg et mørke. Jeg sovnet og våknet nedstemt. Først etter et par døgn gikk det opp for meg hva som foregikk. Det ble en lekse… 

Det skjedde i et fellekristelig bønnemøte hvor møteleder oppfordret oss alle til å være helt stille og lytte til hva Ånden sier den enkelte. Omgitt av Guds nærvær kom det da et ”bilde” til syne. Jeg fornemmet Herren talte, og sa: “På en skala fra 0 til 10, hvor høyt verdsetter du min fulle rustning?” – “10”, tenkte jeg, mens jeg så på tall skalaen i bildet. Og jeg syntes Herren sa: “Om du virkelig mener dét, hvorfor bruker du den ikke mer?”

Det ble foranledningen til at jeg grunnet noen dager på betydningen av Guds fulle rustning og innstillingen Paulus anfører  (Ef 6:10-18).

I romersk fangenskap hadde Paulus rimeligvis god anledning til å observere, blant annet soldatenes utrustning. Hjelmen, skjoldet, sverdet osv. Paulus allegoriserte og gjorde bildet relevant for leserne.

Mens jeg leste, grunnet og studerte teksten, ble jeg også oppmerksom på holdningen hos soldaten i rustningen. Nemlig; uselviskhet, bevissthet og utholdenhet. 

Det er sørgelig når soldater faller i strid. Men verre når soldater gir opp. Gode soldater er overgitte. De viser lojalitet, lydighet, kjenner sin hensikt og vet hvem en er ansvarlig overfor. En god og trofast soldat levde ikke for seg selv, men for et større bilde. Uselvisk forsvarte og kjempet han for riket og folket. 

Uselviskhet er en av de ypperste dyder Bibelen anfører. Abraham var uselvisk da han lot Lot først velge landområde. Jonathan oppgav arvetronen til fordel for David. Uselvisk møtte Josef sine brødre med nåde og tilgivelse, fremfor å hevne seg. Og i fortellingen om den barmhjertige samaritan, lærer Jesus oss hva og hvor langt nettopp en uselvisk holdning kan strekke seg.

Hendelsen og leksa jeg fikk som jeg fortsatt øver på er: Ta daglig på Guds fulle rustning og velg soldatens uselviske; utholdende og bevisste innstilling. For det var jo rustningen og holdningen som gjorde soldaten fryktløs og farlig for fienden!